Redigerer Peter Christen Asbjørnsen

{{Infoboks forfatter
| samboer        = [[Mathilde Caroline Andersson]]
| periode        = 1835-1884
| genre          = Biologi og folkloristikk
| debutarbeid    = Norske eventyr og sagn i ''NOR'' (1838 - postdatert)
| påvirkninger   = [[Brødrene Grimm]]
| påvirket       = [[Henrik Ibsen]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Moltke Moe]], m.fl.
}}
'''Peter Christen Asbjørnsen''' (1812–1885) var en norsk [[folkeminne]]samler, [[forstmann]] og naturviter. Gjennom sitt samarbeid med ungdomsvennen [[Jørgen Moe]] ble han den ene parten i forfatterparet [[Asbjørnsen og Moe]], som hovedsakelig er kjent for sin innsamling og nedtegning av norske folkeeventyr. Asbjørnsens litterære verk øvde innflytelse på samtidig norsk skjønnlitteratur.<ref>Edvardsen, Erik H.: Peter Christen Asbjørnsen - kva ville han med livet? Dag og Tid 29. juni 2012.</ref><ref>Bugge, Erle Mostue: Peter Chr. Asbjørnsen: Et eventyr i seg selv. ''[[Aftenposten]]'' 21. januar 1985</ref> Asbjørnsen var også opptatt av mange praktiske og naturvitenskapelige spørsmål.

Under [[Pseudonym|pseudonymet]] «Clemens Bonifacius» utga han i 1864 [[kokebok]]en ''Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog''. Pseudonymet er [[latin]] for «den milde velgjører».<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203-%202012%20-%20web.pdf|tittel=Fornuftig matstell|besøksdato=2017-12-22|forfattere=Lars Roede|dato=2015-07-12|forlag=Byminner nr. 3/2012 via Wayback Machine|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150712014258/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203-%202012%20-%20web.pdf|arkivdato=2015-07-12}}</ref> I andre utgave (1865) ble [[sopp]] for første gang i Norge omtalt som et bidrag til [[matauk]].<ref>[https://www.aftenposteninnsikt.no/1-januar-2012/eventyrlig-natur Arild Hagen: «Eventyrlig natur», ''Aftenposten innsikt'' januar 2012]</ref>

Asbjørnsen gjorde [[Charles Darwin]] kjent i Norge gjennom blant annet en bokanmeldelse i 1861 i bladet ''Budstikken''. Asbjørnsen dokumenterte problemer med grantørke og [[barkebiller]], et tema hans kollega [[Jacob Bøckmann Barth]] fulgte opp 20 år senere. Asbjørnsen og Barth ble æresmedlemmer i Den norske forstforening da denne ble stiftet i 1881.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skinnemoen, Knut | utgivelsesår = 1979 | tittel = Forstmester J.B. Barth | isbn = 8271040499 | utgivelsessted = | forlag = Norsk skogbruksmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042904128 | side = }}</ref>

== Biografi ==
[[Fil:K Bergslien Asbjornsen 1870.jpg|thumb|left|Oljeportrett laget av [[Knud Bergslien]], 1870.]]
[[Fil:Bergslien Asbjornsen 1885.jpg|thumb|left|Skulptur fra [[1885]], laget av [[Brynjulf Bergslien]].]]
Peter Christen Asbjørnsen var sønn av Anders Asbjørnsen og Thorine Elisabeth født Bruun. Faren var glassmester og instrumentmaker og virket dessuten som inspektør for Kristianias vannverk. Han var dessuten en av stifterne av [[Det Kgl. Selskap For Norges Vel|Det kgl. Selskab for Norges Vel]]. Videre var han den privatpersonen som donerte mest penger til å få etablert et universitet på norsk jord; [[Det Kongelige Frederiks Universitet|Det kongelige Frederiks Universitet]] ble innviet i 1811 som resultat av Anders Asbjørnsens og andre meseners gavmildhet.<ref name=":0" />

Anders Asbjørnsen eide en bygård på adressen [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 26, og der vokste Peter Christen Asbjørnsen opp.<ref name=":0" /> Imidlertid mistet Anders Asbjørnsen store deler av sin formue i finanskrisen som fulgte i kjølvannet av [[Napoleonskrigene]]. Han måtte selge gården i Dronningens gate, og starte på nytt på adressen [[Grønlandsleiret (Oslo)|Grønland]] 28, der stiftelsen «[[Asylet (Oslo)|Asylet]]» senere ble etablert.<ref name=":0" />

Ettersom Peter Christen tidlig interesserte seg for andre ting enn skolefagene, ble han tatt ut av borgerskolen og sendt på et privat artiumkurs på [[Norderhov]], hvor han traff Jørgen Moe. De to ble venner for livet og inngikk på [[norrønt]] vis en [[pakt]] som gjorde dem til «blodsbrødre». Asbjørnsens syn på [[darwinisme|Darwins lære]] og 40 års samboerskap med [[Mathilde Andersson]] satte vennskapet med teologen Moe på prøve.<ref>Edvardsen, Erik H.: Peter Christen Asbjørnsen - kva ville han med livet? Dag og Tid 29. juni 2012.</ref>

Etter [[artium]] var Asbjørnsen huslærer i [[Gjerdrum]] på [[Romerike]], og her var det han tok til å skrive opp [[sagn]] og [[eventyr]]. Han kom i kontakt med presten [[Andreas Faye]] som hadde utgitt en samling ''Norske Sagn'' i 1833. Mot slutten av året [[1837]] offentliggjorde Asbjørnsen en første prøve på eventyr og sagn i heftet ''Nor, En Billedbok for den norske Ungdom''. Men stilen ble ansett for å være unorsk og famlende, siden han prøvde noe nytt med å bruke norske former. Nå begynte han også samarbeidet med Moe om innsamling og bearbeiding av eventyr. 

Asbjørnsen var romantiker for så vidt som han var opptatt av folkeminner og mente at fortellingene var uttrykk for folkeånden. Hans fag var imidlertid [[zoologi]] og [[botanikk]], slik at hans sakkunnskap gav naturskildringene en nøktern tone. Rammefortellingene til «huldreeventyrene» - som ''En Aftenstund i et Proprietærkjøkken'' - gir livsnære folkelivsskildringer. Til forskjell fra sitt forbilde [[Steen Steensen Blicher]] tegnet han helst typer, og ikke sjelden [[karikatur]]er.

Asbjørnsen fortsatte med å publisere sagn og eventyr inntil kort tid før sin død. Men store deler av hans livsverk ligger på andre områder. Han var en av de første havforskerne, studerte [[skogbruk]] i [[Tharandt]] i [[Tyskland]], var en av Norges første forstmestere og en tid torvmester, og gjorde utredninger over skogsaken. Han ble sammen med [[Jacob Bøckmann Barth]], [[Thorvald Mejdell]], [[Jens Carl Hørbye]] og [[Johannes Museus Normann]] sendt av myndighetene for å studere skogbruk med sikte på å styrke forstkyndigheten i landet. Hans forfatterskap strekker seg fra  folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler, en reiseskildring fra [[Egypt]] og en [[kokebok]]. Kokeboka avfødte den såkalte «[[Den store grautstriden|grautstriden]]» med [[Eilert Sundt]], om hvorvidt norske bondekvinner hadde innsikt nok til å utnytte melet optimalt. Det var Asbjørnsen som introduserte [[Charles Darwin|Darwins]] utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel i ''Budstikken'' i [[1861]]. I 1853 fant Asbjørnsen en [[sjøstjerne]] på 400 meters dyp i [[Hardangerfjorden]]; ingen hadde til da trodd at det fantes liv på denne dybden.<ref>Edvardsen, Erik H.: «Peter Christen Asbjørnsen - kva ville han med livet?» ''[[Dag og Tid]]'' 29. juni 2012.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Kilde til kunnskap. Landsskogtakseringen 75 år. | isbn = 8274640616 | utgivelsessted = Ås | forlag = NIJOS|redaktør=Lars Strand | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080406060 | ref={{SfnRef|Strand1994}} }}</ref> 

Han gjorde bruk av et selvlaget redskap, og sjøstjernen kom opp i stumper og stykker, men lot seg sette sammen til en glinsende korallrød sjøstjerne med 11 armer, en ukjent art som minnet om [[fossil]]en ''Protaster'', og nærmest et [[levende fossil]].<ref>[https://www.aftenposteninnsikt.no/1-januar-2012/eventyrlig-natur Arild Hagen: «Eventyrlig natur», ''Aftenposten innsikt'' januar 2012]</ref> Han ga arten navnet ''Brisinga endecacnemos''; Brisinga etter [[Frøya (gudinne)|Frøyas]] halssmykke<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Sømme, Lauritz S.: «Brisinga» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 9. januar 2025 fra [https://snl.no/Brisinga]</ref> som [[Loke]] gjemte på [[havbunn]]en.

Sine nye utgaver av eventyr og sagn prøvde han stadig å gjøre norskere og mer muntlige i tonen, og det var hans ønske at de også i ettertiden skulle holde følge med språkutviklingen i landet. For senere diktning fikk hans naturskildringer og folkelivsbilder mye å si. Da studentene gikk for å hilse på ham ved 25-årsjubileet for førsteutgaven av huldreeventyrene, takket [[Bjørnstjerne Bjørnson]] ham med disse ord: «''Gud skal vite det var blitt lite av meg, hadde ikke du vært her.''»

== Æresbevisninger ==
Den danske litterat Carl Andersen ga i forbindelse med en biografisk skisse han skrev for danske ''[[Illustreret Tidende]]'' i 1865, følgende oversikt over Asbjørnsens mange utmerkelser: «''...videnskabelige Foreninger have kappedes om at optage ham i deres Midte. Han er saaledes Medlem af det kongelige norske Videnskabernes Selskab i [[Trondheim|Throndhjem]]; det finske Literaturselskab i [[Helsingfors]]; det naturvidenskabelige Selskab Isis i [[Dresden]]; den kongelig sachsiske Forening til Undersøgelse og Vedligeholdelse af fædrelandske Oldsager; Foeningen for tydsk Kulturhistorie i [[Weimar]]; den naturvidenskabelige Forening i [[Hamburg]]; den k. k. Rigsforstforening og den k. k. Forening for Zoologi og Botanik i [[Wien]], og han er Æresmedlem af Naturforskernes Selskab i [[Leipzig]]''.»<ref>Carl Andersen: «Peter Christian [sic] Asbjørnsen (''[[Illustreret Tidende]]'')». ''[[Christiania Intelligentssedler]]'' No. 305. Løverdag 30 Decbr. 1865, s. 3.</ref> Han ble også gjort til det første æresmedlem av [[Den Norske Turistforening]].<ref>[[Erik Henning Edvardsen]]: «Vandriger med [[Turistforeningen]]s første æresmedlem - Peter Christen Asbjørnsen» (s. 42-47). ''Museumsbulletinen'' nr 87 1&2/2018 https://dms-cf-05.dimu.org/file/0331uxoNWkba.</ref>

Peter Christen Asbjørnsen er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

== Asbjørnsenselskapet ==
[[Asbjørnsenselskapet]] er en forening som ble stiftet på Asbjørnsens fødselsdag, tirsdag 15. januar 2008. Selskapet har primært til formål å fremme kunnskaper om Asbjørnsens mangfoldige liv og virke, blant annet ved utgivelse av årsskriftet ''[[Juletræet (årsskrift)|Juletræet]]'', og gjennom ekskursjoner langs Asbjørnsens vandringsruter.

== Bibliografi ==
[[File:Norske Folke- og Huldre-Eventyr med Gudes nisse.jpg|thumb|''Norske Folke- og Huldre-Eventyr'' fra 1879 med [[Hans Fredrik Gude]]s nisse på bindet.]]
[[Fil:Norske folke og huldre-eventyr.jpg|thumb|[[Asbjørnsen og Moe]]s ''Norske folke og huldre-eventyr''. Annet [[Opplag (trykk)|opplag]] fra [[1896]] (første opplag kom i 1879). Gyldendalske Boghandels Forlag, Kjøbenhavn.]]
=== Folkeminner og litterære utgivelser ===
* ''Nor, en Billedbog for den norske Ungdom''. [[Carl August Guldberg]] og [[Adam Dzwonkowski]]. ([[Skilling-Magazin]]). Christiania 1838 (utgitt: 1837). (Nye utgaver i 1843 og 1865). 1694 Koran
* ''Norske Folkeeventyr [I-II]'', samlede ved Asbjørnsen og [[Jørgen Moe]]. [[Johan Fjeldsted Dahl|Johan Dahl]]s Forlagsboghandel. Christiania [[1842]]-43. (Ny utgave 1993).
* ''[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]]. Første Samling''. Christiania [[1845]].
* ''Hjemmet og Vandringen. En Aarbog for 1947''. Christiania 1847.
* ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Anden Samling''. Christiania [[1848]].
* ''Juletræet for 1850. En Samling af norske Folke- og Børne-Eventyr, fortalte af P. Chr. Asbjørnsen. Med Illustrationer af [[Johan Fredrik Eckersberg|Johan Eckersberg]]''. A. Dzwonkovski. Christiania [[1850]]. [Xylografier ved Kittendorff & Aagaard]. Grønt papiromslag.
* ''Ydale. Et Vinterskrift''. Christiania 1851.
* ''Juletræet for 1851, norske Eventyr – Folke-Sagn, fortalte af P. Chr. Asbjørnsen. Med Illustrationer af Johan Eckersberg''. A. Dzwonkovski. Christiania 1851. [Xylografier ved Kittendorff & Aagaard]. Rosa papiromslag.
* (sm.m. Jørgen Moe): ''Norske Folkeeventyr''. Anden forøgede Udgave. Christiania [[1852]].
* ''Jule-Træet for 1852. Nogle norske Folkesagn og Erindringer fra en Reise til Ægypten af P. Chr. Asbjørnsen''. A. Dzwonkovski. Christiania 1852. [Xylografiet av Kairo mot sjøen på side 49 er signert Harald Nissen, trolig etter forlegg av akvarellmaler [[Hans Johan Frederik Berg]].] Gult papiromslag.
* ''En Nytaarsbog''. Christiania 1854.
* (sm.m. Johann Georg Theodor Gräße): ''Nord und Süd. Ein Märchen-Strauß''. Druck und Verlag der Königl. Hofbuchdruckerei von C.C. Meinhold & Söhne. Dresden 1858. Omslag: Adolf Tidemand. Xylografisk gult papirbind av Wilhelm Werthmann, Dresden.
* ''Norske Huldreeventyr og Folkesagn. Første Samling''. Anden forøgede Udgave. P.F. Steensballes Forlag. Christiania [Juni] 1859. Brun shirting med gullpressing på forside og rygg. På baksiden blindtrykt ramme.
* ''Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog''. P.F. Steensballes Forlag. Christiania 1864. Utgitt under pseudonymet Clemens Bonifacius.
* (sm.m. Jørgen Moe): ''Norske Folke-Eventyr. Tredie Udgave''. I Kommission hos [[Jacob Dybwad]]. Christiania 1866 [dvs. 1865]. Fiolett shirting med gull på forside og rygg, samt presset bord på forside og bak.
* ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Anden Samling''. Anden forøgede Udgave. P.F. Steensballes Forlag. Christiania 1866. Blå eller brun shirting med gullpressing på forside og rygg. På baksiden blindtrykt ramme.
* (sm.m. Jørgen Moe): ''Norske Folke-Eventyr. Fjerde Udgave''. I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania 1868 (dvs. 1867). Omslag: Vincent Stoltenberg Lerche. Litografert papirbind.
* ''Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. (Med Bidrag fra Jørgen Moes Reiser og Optegnelser.)'' I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania [Oktober] [[1871]]. Typografisk rosa papirbind
* (sm.m. Jørgen Moe): ''Norske Folke-Eventyr. [Femte Udgave]''. I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania 1874 [dvs. desember 1873.] Omslag: [[Marcus Grønvold]] (1873). Litografert papirbind av Lith. Anst. v. Gebrüder Obpacher in München.
* ''Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. (Med Bidrag fra Jørgen Moes Reiser og Optegnelser.) Anden Udgave''. Gyldendalske Boghandel (F. Hegel.) Christiania 1876. Omslag: Marcus Grønvold (1874). Litografert papirbind av J: Reisinger ved Lith. Anst. v. Gebrüder Obpacher in München.
* ''Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg''. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Kjøbenhavn [[1879]]. Omslag: Shirting med platetrykk i gull, samt sort og rød klisjetrykk på forside og gullpressing på rygg. Blindtrykk på bakdekkel.
* (sm.m. Jørgen Moe): ''Eventyrbog for Børn I''. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1882. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av [[Christian Danielsen|Chr. Danielsen]]. Blindtrykk på bakdekkel.
* (sm.m. Jørgen Moe): ''Eventyrbog for Børn II''. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1884. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av Chr. Danielsen. Blindtrykk på bakdekkel.
* (sm.m. Jørgen Moe): ''Eventyrbog for Børn III''. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1887. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av Chr. Danielsen. Blindtrykk på bakdekkel.
[[Fil:Asbjornsen grav.jpg|thumb|Asbjørnsens grav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.]]
=== Vitenskapelige skrifter ===
* ''Naturhistorie for Ungdommen'', 6 bind 1838-1849
* ''Om Ulve- og Rævefangst'', 1840
* ''Kortfattet Naturlære til Brug for Almuen og ved Undervisning i Skolerne'', 1841
* ''Naturhistorie for Børn'', 1842
* ''Om Skovene og om et ordnet Skovbrug i Norge'', 1855
* ''Om Myrdyrkning'', 1856
* ''Fødemidlernes Opbevaring i Land og By, for Skibsproviantering og Reisebrug'', 1860
* (Clemens Bonifacius – pseudonym): ''Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog''. P.F. Steensballe. Christiania [[1864]]. (Ny utgave 1865, finnes også oversatt til dansk og svensk).
* ''Norsk Landmandsbog for 1868''
* ''Torv og Torvdrift'', 1868
* ''Norsk Landmandsbog for 1869''
* ''Norsk Landmandsbog for 1870''

== Gatenavn, frimerke og pengeseddel ==
* I Bergen er [[Asbjørnsens gate]] oppkalt etter Peter Christen Asbjørnsen.
* I Oslo er [[Asbjørnsens vei (Oslo)|Asbjørnsens vei]] på [[Kjelsås]] oppkalt etter Asbjørnsen.
* To gater i Oslo har tidligere båret navnet [[Asbjørnsens gate (Oslo)|Asbjørnsens gate]].
* På Hønefoss er [[Asbjørnsens gate (Ringerike)|Asbjørnsens gate]] oppkalt etter ham. 
* Asbjørnsen var avbildet på 50-kroneseddelen i Norges Banks serie VII; denne seddelen ble ugyldig i 2019.
* [[Posten Norge]] utgav et frimerke i anledning 200-årsjubileum for hans fødsel i 2012, hvor han er avbildet sammen med sinn venn Moe. NK 1830, flerfarget, valør 15,- kr, opplag: 500&nbsp;000.<ref>{{Kilde www|url=http://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2012/14.september-2012--171879|tittel=14. september 2012 - Personjubileer - posten.no|besøksdato=2016-08-11|etternavn=Posten|verk=www.posten.no|arkiv-dato=2016-09-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160916150327/http://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2012/14.september-2012--171879|url-status=yes}}</ref>

== Se også ==

*[[Slagskipene «Asbjørnsen» og «Moe»]]

== Referanser ==
<references />

=== Litteratur ===
* Bolo (pseud.): «Da eventyrene kom. 100 års-jubileet for det litterære verk som kanskje har betydd mest for norsk kultur». ''Aftenposten'' 24. februar 1940.
* [[Olav Bø|Bø, Olav]]: ''50 kroner. Peter Christen Asbjørnsen''. Norges Banks Seddeltrykkeri. Oslo 1996.
* Dons, Carl: «P. Chr. Asbjørnsen» (s. 27-41). ''Det kongelige norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger Bd. XIX''. Trondheim 1946.
* [[Erik Henning Edvardsen|Edvardsen, Erik Henning]]: ''Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folketro og sagn i [[Illustreret Nyhedsblad]] og [[Norsk Folkeblad]] ved Peter Christen Asbjørnsen, Paul Botten-Hansen, Johannes Flood og Henrik Ibsen''. Norsk Folkeminnelags skrifter 143. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1997. ISBN 82-03-17965-7.
* Edvardsen, Erik Henning: ''Kvitebjørn kong Valemon 2. Gerhard August Schneider – den illustrerte eventyrutgaven som aldri utkom''. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 157 / H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo [[2007]]. ISBN 978-82-03-19197-5.
* Erik Henning Edvardsen (red.): ''En dør til Asbjørnsen og hans verden''. [[Juletræet (årsskrift)|Juletræet]]. [[Asbjørnsenselskapet]]s årsskrift nr. 5, [[Norsk Folkeminnelags skrifter]] nr. 166 / [[Aschehoug|Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]], Oslo 2012. ISBN 978-82-03-35296-6.
* Edvardsen, Erik Henning: ''Huldreland - sunkne øyer daget opp av havet -. En studie i P. Chr. Asbjørnsens Skarvene fra Udrøst, et Eventyrsagn fra Nordlandene''. [[Juletræet (årsskrift)|Juletræet]]. [[Asbjørnsenselskapet]]s årsskrift nr. 8. Oslo 2015. ISBN 978-82-997953-6-4
* Edvardsen, Erik Henning og Jorunn Vandvik Johnsen: ''Det var en gang - Asbjørnsen i Christiania''. [[Juletræet (årsskrift)|Juletræet]]. [[Asbjørnsenselskapet]]s årsskrift nr. 9. Oslo 2016. ISBN 978-82-997953-7-1
* Edvardsen, Erik Henning: ''Peter Christen Asbjørnsen på samlerferd til Østerdalen i 1851. «... de egentlig dybe Skovbygder med tilstødende Sætermarker og Fjeldvidder i sit Skjød»''. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 10. Oslo 2017. ISBN 978-82-997953-8-8
* Edvardsen, Erik Henning: ''Sagnsamleren og hans ambassadør – [[Andreas Faye]] og Peter Christen Asbjørnsen – folkloristikkens pionerer i Norge'', Del 1. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 12. Oslo 2019. ISBN 978-82-93783-00-8.
* Edvardsen, Erik Henning: ''Sagnsamleren og hans ambassadør – [[Andreas Faye]] og Peter Christen Asbjørnsen – folkloristikkens pionerer i Norge'', Del 2. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 13. Oslo 2020. ISBN 978-82-93783-01-5.
* [[Truls Gjefsen|Gjefsen, Truls]]: ''Peter Christen Asbjørnsen – diger og folkesæl''. Andresen & Butenschøn. Oslo 2001.
* Haffner, H.J.: ''Asbjørnsen og Moe’s norske folkeeventyr. En bibliografisk undersøkelse''. Småskrifter for bokvenner nr. 16. N.W. Damm & Søn. Oslo 1942.
* [[Hans Hansen|Hansen, Hans]]: ''P. Chr. Asbjørnsen. Biografi og karakteristikk. Med supplerende oplysninger om hans samtidige''. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1932.
* Krogvig, Anders: ''Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre''. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Kristiania [[1915]].
* Johnsen, Nils Jørgen: ''Døler og Troll. Fra norsk illustrasjonskunsts historie''. Foreningen for norsk bokkunst. Oslo [[1935]].
* [[Knut Liestøl|Liestøl, Knut]]: ''P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket''. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947.
* Lindboe, Rudolf: «Jomfru Andersson på Gressæter gård» (s. 9-71). ''Sør i Aker. Søndre Aker Historielags årbok 1997''. Oslo 1997.
* ''Minner om Peter Christen Asbjørnsen – slik så samtiden ham''. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 3. Oslo 2010. ISBN 978-82-99-79-53-2-6
* Müller, Harald: ''Stimme und Feder – mündliche Tradition norwegischer Volksmärchen und ihre Verschriftlichung durch Asbjørnsen und Moe''. [Dr. avhandling]. Bochum 1997.
* Popp, Daniel: ''Asbjørnsen’s Linguistic Reform I. A Study of the Individual Writer’s Role in Written Developments. Orthography''. Oslo 1977.
* Ribsskog, Øyvin: ''Eventyrkongen og Romerike. Et tilskott til granskinga av P. Chr. Asbjørnsen og samtida hans''. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 95. Universitetsforlaget. Oslo [[1966]].
* [[Lars Roede|Roede, Lars]]: ''[https://web.archive.org/web/20150712014258/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203-%202012%20-%20web.pdf Fornuftig matstell].'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.3-2012, s. 2-11.
* [[Alfred Sinding-Larsen|Sinding-Larsen, Alfred]]: ''Peter Christen Asbjørnsen. En literær-biografisk Skitse. Med Tillæg af en bibliografisk Oversigt ved J.B. Halvorsen''. Christian Johnsens Bogtrykkeri. Christiania 1872.
* Sundland, Egil: ''Det var en gang … et menneske. Tolkninger av Asbjørnsen og Moes undereventyr som allegorier på menneskelig innsikt og erkjennelse''. LNUs skriftserie nr. 87. Oslo 1995. – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030400090 Les i fulltekst]
* [Wulfsberg, Niels]: «Oldsager. Folkesagn». ''Morgenbladet. En daglig Avis af alle Slags Indhold''. No. 288. Fredag 15de Octobr. 1819. Første Aargang. Christiania [[1819]].
* Østberg, Henning: «Etterord» (s. 1-40). ''Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe''. Damms antikvariat. Oslo 1993.
* Østberg, Henning: ''[[Asbjørnsen og Moe]]s eventyr og sagn. En bibliografi''. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 4. Oslo 2011. ISBN 978-82-997953-3-3
* Østberg, Henning (red.): ''[[Asbjørnsen og Moe|Moe og Asbjørnsen]] En vennebok til 200-års jubileet for Jørgen Moe 1813-2013''. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 6. Oslo 2013. ISBN 978-82-997953-4-0
* Øverland, Ole Andreas: ''Hvorledes P. Chr. Asbjørnsen begyndte som sagnfortæller''. Det norske Aktieforlag. Kristiania [[1902]].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1442680.html Peter Christen Asbjørnsen] i [[NRK|NRK Forfatter]]
* Interesseorganisasjon, litterære selskaper [http://www.asbjørnsenselskapet.no/ Asbjørnsenselskapet]
* Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo [http://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/folkeminnesamlere/pca/folkediktning/asbjornsen/ Peter Christen Asbjørnsens folkeminneopptegnelser] {{Wayback|url=http://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/folkeminnesamlere/pca/folkediktning/asbjornsen/ |date=20170202020616 }} [[Norsk Folkeminnesamling|NFS]].
* [http://www.nb.no/nbsok/nb/73090552b88065ea16eaef4cc18b3042?index=4 Nasjonalbibliotekets digitalisering av «den vitenskapelige» utgaven av ''Norske Folkeeventyr. Samlet og fortalt''. Christiania 1852.]
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/2/0205.html Oppslagsordet «Asbjørnsen, Peter Christian» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' (grundig biografi i dansk leksikon fra ca. 1915)]
* [https://runeberg.org/nfbb/0076.html Oppslagsordet «Asbjörnsen, Peter Kristen» i ''Nordisk familjebok'' (biografi i svensk leksikon fra 1904)]
* [http://www.bokselskap.no/forfattere/asbjornsen Peter Christen Asbjørnsen] i [http://www.bokselskap.no bokselskap.no]
* {{Nbsøk|Asbjørnsen|bøker av|bøker med|arkiv}}
* {{Wikikilden forfatter|Peter Christen Asbjørnsen}}
* [https://viewer.samla.no/viewer/personar/Asbjornsen/ Samlingen etter Asbjørnsen på SAMLA]



{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Asbjørnsen, Peter Christen}}
[[Kategori:Norsk folkedikting]]
[[Kategori:Norske folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Norske folklorister]]
[[Kategori:Norske forstmenn]]
[[Kategori:Norske forfattere av folkelivsskildringer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler]]