Redigerer Persisk litteratur

[[Image:Kelileh va Demneh.jpg|thumb|right|''Kalila og Demne'', Persisk manuskript (1429), [[Herat]].]]
Den persiske klassiske diktning er enestående i [[verdenslitteraturen]]. Diktene i denne litteraturen kan ikke leses isolert, men inngår som deler i en stor bygning som hver enkelt dikter har vært med på å bygge, så å si ett stort Gesamtkunstwerk som kulminerer i [[Hafez]]. Også i Vesten har den persiske diktningen satt spor etter seg, med [[Goethe]]s ''West-östlicher Divan'' i [[Tyskland]], [[Edward Fitzgerald]]s ''Rubaiyat'' i [[Storbritannia]], Seippels Sjønna på Elbursfjell i [[Norge]], [[Per Daniel Amadeus Atterbom|Atterbom]]s ''Lycksalighetens ö'' i [[Sverige]] og Coleman Barks [[Rumi]] i [[USA]].

== Den antikke periode ==

'''Profan litteratur'''
[[Image:The tomb of Darius I.jpg|thumb|[[Dareios den store]]s grav i Naqsh-e Rustam, [[Iran]]]]
Av de gammeliranske språkene er gammelpersisk rikt representert med [[Akamenide-dynastiet|akamenidekongernes]] kileinnskrifter, særskilt [[Dareios den store]] [[Bisutun]]innskrift, som beskriver hvordan han i løpet av et år bragte orden i det kaotiske imperium. Dareios den stores innskrifter kjennes også fra steder i det gamle [[Iran]] som [[Persepolis]], [[Susa]] og [[Hamadan]].

[[Dareios den store]]s etterfølger fulgte hans praksis: [[Artaxerxes I]], [[Dareios II]], [[Artaxerxes II ]] og [[Artaxerxes III]] samt [[Xerxes I]] særskilt med Daivainnskriften fra [[Persepolis]] mot de falske guder, daivaerne; takken for hjelp og velsignelse rettes til den gode gud [[Ahura Mazda]], «som skapte mennesket, som skapte lykken for mennesket».

Det eksisterer idag ingen litteratur på [[Partia|parternes]] språk, kun noen innskrifter og flere [[manikeisme|mani]]keiske tekster, særskilt noen viktige hymnesamlinger, men alt fra [[Sasanide-dynastiet|sasanidisk]] tid. Dog var [[Partia|partertiden]] ingenlunde uten poesi. Det skyldes den tids kulturbærer av rang var den vandrende poet, ''gosan''. Den muntlige tradisjon var i høysetet, fordi den ble betraktet som langt mere sikker enn den skriftlige. Dog ble noe fra parthertiden bevart, men kun fordi det senere ble skrevet ned. Det gjelder det erotisk dristige, atypiske ''Vis og Ramin'' om dronning Vis' forhold til Ramin, kongens broder; det ble bevart og nedskrevet av den persiske dikter Gorgani i midten av 1000-tallet. Det samme gjelder rangstridsdiktet ''Det babyloniske tre'' (Drakht asurik), som kun er kjent i en [[Sasanide-dynastiet|sasanidisk]] redaksjon; det gjengir ordstriden mellom en daddelpalme og en buk, som søker å overgå hverandre i godord.

Under [[Sasanide-dynastiet|sasaniderne]] derimot ble det skrevet på middelpersisk, men denne litteratur er nesten rent religiøs, særskilt [[zoroastrisk]]. Unntak er ''Boken om Papaksønnen Ardashirs bedrifter'' (Karnamag-i Ardashir-i papagan), hvor sasanidedynastiets gründer og hans eventyrlige liv som «lykkemand» skildres, ''Sjakkboken'' om [[sjakk]]- og nardspillets opprinnelse og betydning, ''Iranrikets byer'' og en rekke andre. Det skrevs også profan poesi. Trubaduren Barbad som virket ved kongen Khosrau Parviz hoff var en av det [[Sasanide-dynastiet|sassanidiske]] tidens fremste poeter.

[[Image:Bodleian J2 fol 175 Y 28 1.jpg|thumb|250px|[[Jasna]] 28.1 fra ''[[Avesta (skriftsamling)|Avesta]]'' (Bodleian MS J2)]]
'''Religiøs litteratur'''<br />
Den persiske litteraturen har antikke tradisjoner. Røttene til iransk mytologi, med konger og helter, finner man i den zoroastriske religionens hellige skrift, ''[[Avesta (skriftsamling)|Avesta]]'', skrevet på vers for ca {{formatnum:3000}} år sedan. ''Avesta'' har samme stilling i iransk litteratur som [[Veda]]-skriftene i den [[indisk]]e litteraturen. På [[Sasanide-dynastiet|sasanidisk]] tid ble restene av den opprinnelige Avesta samlet og oversatt til middelpersisk. Til Avestas viktigste del hører [[Gatha]]hymnene som tilskrives [[Zarathustra]] selv.  

Den religiøse litteratur var helt dominerende på [[Sasanide-dynastiet|sassanidisk]] tid, først og fremst ''Troens verk'' (Denkart) med bl.a. en liste over hele tekstsamlingen ''Avesta''s innhold, ''Bundahishn'', en kosmogoni og kosmologi, ''Visdommens avgjørelser'' (Menok-i Khrat) samt en rekke apokalyptiske tekster, bønner, bots- og lovprisningstekster.

Av helt avgjørende betydning var imidlertid at den originale Avesta ble skriftlig standardisert etter århundrers muntlig overlevering. I denne forbindelse ble avestaskriften (med 46 bokstaver) skapt, men kun deler av den opprinnelige Avesta på 21 avsnitt («nasker») er bevart. Dog foreligger middelpersiske oversettelser av ''Gatha'', ''[[Jasna]]'', ''[[Videvdad]]'' og ''Nirangistan''. På sasanidetiden ble videre en omfattende samling av manikeiske tekster til.

== Den klassiske periode ==
'''Profan litteratur'''

Etter den arabiske erobringen av [[Persia]] 636–651 var [[arabisk]] gjennom flere hundre år administrasjons- og skriftspråk i Iran, men etter den gradvise svekkelsen av kalifenes makt og fremveksten av uavhengige persiske fyrstedømmer begynte persene fra slutten av 800-tallet på ny å skrive på morsmålet sitt. Med [[Firdausi]]s ''Kongeboken'', som ble avsluttet 1010, ble det innledet en 500-års litterær blomstringsperiode med få sidestykker i verdenslitteraturen. Etter hvert spredte denne litterære høykulturen seg til hele det [[muslimsk]]e Østen, og persisk ble dannelses- og litteraturspråket i en iransk kulturkrets som strakte seg fra [[Balkan]] til [[Bengal]]. Flere av de største persiske dikterne levde og virket utenfor [[Iran]]: [[Rumi]] i [[Tyrkia]], Nezami i [[Kaukasus]], Amir Khosrau og Iqbal i [[India]]. Denne litterære tradisjonen er fortsatt levende i Iran, [[Tadsjikistan]] og [[Afghanistan]].
[[Fil:Conference of the birds.jpg|thumb|right|Illustrasjon til [[Farid ud din Attar]]s ''[[Fuglenes forsamling]]''.]]

Karakteristisk for perioden [[900]]–[[1200]] er [[sekulær]]t innhold og en relativt enkel stil. Det første store navn er [[Rudaki]] (død 940), som er blitt kåret til [[Tadsjikistan]]s nasjonalpoet. Han går for å være «den [[persisk]]e diktnings far», men den som virkelig fortjener denne betegnelsen, er [[Firdausi]] som i sitt epos ''Kongeboken'' (Shahname) gjennom {{formatnum:60000}} vers med rytme og klingende rim forteller [[Iran]]s historie fra Verdens skapelse til den siste Sasanide]keisers død i [[751]]. Med dette verket skapte han ikke bare verdenslitteratur, men reddet samtidig Irans antikke myte- og historietradisjon fra å bli glemt og gjengav iranerne sin nasjonale identitet. [[Firdausi]]s ''Kongeboken'' er (i originalversjonen) fortsatt populær lesning i dagens [[Iran]].{{tr}} Middelpersisk kulturtradisjon ligger også til grunn for Fakhr al-din Gorganis romantiske epos "Vis og Ramin" fra ca. 1050. Sannsynligvis stammer de europeiske fortellingene om ''Tristan og Isolde'' i siste instans fra samme middelpersiske kilde.{{tr}} ''Qasida''-formen, lange dikt i monorim med en lyrisk innledning  etterfulgt av panegyrisk lovprisning av dikterens mesen, ble utviklet av [[Rudaki]], Farrokhi, Manuchehri og Auhad al-din Anvari. Fra denne perioden stammer også de ekte delene av [[Omar Khayyam]]s ''Rubaiyat''.

;Sufisk litteratur
Hva som preger perioden etter [[1200-tallet]] er fremkomsten av en rik litteratur knyttet til [[sufisme]]n, samt utviklingen av ''ghazal''-formen, det korte lyriske dikt med tvetydig, mystisk-erotisk innhold. Den første store sufidikter var den meget produktive [[Farid ud din Attar]], som skrev flere ''masnavi''-dikt, deriblant ''[[Fuglenes forsamling]]'' (Manteq al-teir), den berømte allegorien om fuglene som drar ut for å finne sin konge.

Den største av alle sufidikterne var Jalal al-din Rumi, hvis store ''Det åndelige mathnavi'' (Masnavi-ye ma'navi) er kjent som «sufienes bibel». Sheikh [[Sa'di]] kan kalles den persiske litteraturens [[Cicero]]. Han anses å ha skrevet det fornemste [[persisk]], og hans ''Rosehagen'' (Golestan), livskloke prosafortellinger med innflettede vers, er gjennom århundrer blitt brukt som skolebok. Både [[Rumi]] og [[Sa'di]] dyrket ''ghazal''-formen, men ''ghazalens'' ubestridte mester er [[Hafez]], hvis dikt allerede i hans levetid ble berømt over hele den iranske kulturkretsen. Den siste store representant for den klassiske stilen er den allsidige Abd al-Rahman Jami.

== Den moderne periode ==

Den moderne periode karakteriseres først og fremst ved at [[prosa]]litteraturen er blitt viktigere enn [[poesi]]en. Frem til 1900-tallets begynnelse hadde prosalitteraturen stått i skyggen av poesien. I de første århundrer foretrakk man dessuten å benytte arabisk til prosalitteratur, selv om mektig persisk prosa finnes allerede i [[Ghaznavid|ghaznavidekrøniken]] til Abolfazl Beihaqi. Fra omkring 1200 begynte det likevel å vokse frem en betydelig [[prosa]]litteratur på [[persisk]], som etter hvert mer eller mindre fortrengte [[arabisk]] i de fleste litterære sjangere (unntatt teologien). Særlig ble historieskrivningen dyrket, men vi møter også skjønnlitterære verker (fabler, eventyrsamlinger, ridderromaner), visdomsbøker, fyrstespeil, memoarer, biografier og vitenskapelig og filosofisk-religiøs litteratur.

[[Iran]]s første boktrykkeri ble etablert så sent som i [[1812]], og det varte nesten hundre år før moderne romaner og noveller av litterær verdi begynte å se dagens lys. Novellesamlingen ''Det var engang'' (Yek-i bud, yek-i nabud) av Mohammad Ali Jamalzade markerer det moderne gjennombrudd i [[persisk]] [[litteratur]]. Den best kjente 1900-tallsforfatter er Sadeq Hedayat, kalt «Irans [[Kafka]]»,{{tr}} hvis hovedverk ''Den blinde ugle'' (''Buf-e kur'', 1937) også er oversatt til [[norsk]]. Fremtredende skjønnlitterære [[prosa]]ister er Bozorg Alavi, Samad Behrangi, Sadeq Chubak, [[Simin Daneshvar]], [[Mahmoud Dowlatabadi]], og [[Shahrnush Parsipur]]. Poeten [[Forugh Farrokhzad]] er oversatt til en lang rekke språk.

[[Den iranske revolusjonen]] i [[1979]] har ikke ført [[Iran]] til litterær stagnasjon. Undertiden trives litteratur best under trykk, og siden revolusjonen har det trass i sensur og undertrykkelse vært en omfattende litterær aktivitet og utvikling i landet.

== Litteratur ==
* Edward Granville Browne, ''Literary History of Persia'', 1998. ISBN 0-7007-0406-X
* Jan Rypka, ''History of Iranian Literature''. Reidel Publishing Company, 1968. ISBN 90-277-0143-1
* [[Ehsan Yarshater]], ''History of Persian Literature'', New York, 2008- (17 vol.).
* [[Ehsan Yarshater]], Persian Literature, New York, 1988. ISBN10: 0-88706-263-6
* Abd al-Husayn Zarrinkub, ''Do qarn-e sokut: sarguzasht-e havadis va ouza-e tarikhi dar do qarn-e avval-e eslam'' (Two Centuries of Silence) ISBN 964-5983-33-6
* Benjamin Walker, ''Persian Pageant: A Cultural History of Iran'', Calcutta: Arya Press, 1950.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.iranchamber.com/literature/literature.php Iran Chamber Society] Persian Literature
* [http://www.columbia.edu/cu/lweb/indiv/mideast/cuvlm/persian_lit.html Columbia University] Persian Literature
* [http://www.denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Litteratur/Persisk_litteratur/Iran_(Litteratur) Den Store Danske] Persisk litteratur 
* [https://web.archive.org/web/20130725192608/http://ashkdahlen.com/index.php?id=5 Ashk Dahlén] Artikler om persisk litteratur
* [http://retrogarde.org/?p=448 Tidskrift Retrogarde.org] "Diktare och mecenater i medeltidens Persien" Artikkel av Ashk Dahlén
* [https://web.archive.org/web/20100904103031/http://www.nordient.se/persisk_litteratur/ Nordorient / Namdar Nasser] Modern persisk litteratur

{{Persisk litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Persisk litteratur| ]]