Redigerer Persepsjon

'''Persepsjon''' innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av [[sanser|sanse]][[informasjon]] innen [[psykologi]] og [[kognitiv vitenskap]]. Metodene som brukes i studiet av persepsjon varierer fra grunnleggende [[biologi]]ske eller [[fysiologi]]ske tilnærmelsesmåter, via [[psykologi]]ske innfallsvinkler til de ofte abstrakte «[[tankeeksperiment]]ene» i [[åndsfilosofi]].

Det finnes to hovedteorier om hvordan den perseptuelle utviklingen foregår hos mennesker, og begge teoriene tar utgangspunkt hovedsakelig i visuell persepsjon<ref>{{Kilde bok|tittel=Utviklingspsykologi|etternavn=Tetzchner|fornavn=Stephen von|utgiver=Gyldendal Akademisk|år=2018|isbn=978-82-05-39078-2|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. De to teoriene har et motstridende syn på persepsjonell utvikling. Piagets kontruvistiske teori sier at menneskers handlinger er primære i forhold til persepsjon, mens i Gibsons økologiske teori er persepsjonen primær i forhold til handling.

== Historisk oversikt over studiet av persepsjon ==
Persepsjon er ett av de eldste feltene innen vitenskapelig psykologi, og det finnes tilsvarende mange teorier om de bakenforliggende prosesser. Den eldste kvantitative lov i psykologi er  [[Weber-Fechners lov]] som kvantifiserer relasjonen mellom fysiske stimulis intensitet og deres perseptuelle virkninger. Det var studiet av persepsjon som ga opphav til [[gestaltpsykologi]]en med dens vektlegging av [[holisme|holistiske]] tilnærmelsesmåter.

== Persepsjon og virkelighet ==  

Mange [[kognitiv psykologi|kognitive psykologer]] mener at vi skaper en [[modell (vitenskap)|modell]] av hvordan verden fungerer mens vi beveger oss i den. Det vil si at mens vi objektivt sanser verden danner sinnet vårt [[representasjon (psykologi)|representasjoner]], og disse representasjonene er provisoriske (jf. i den [[vitenskapelig metode|vitenskapelige metode]]).
Etter hvert som vi samler informasjon forskyver våre representasjoner seg. [[Abraham Pais]] refererer i sin biografi til imaginasjonens «esemplastiske» natur. I visuell persepsjon kan enkelte mennesker bokstavelig talt se at persepsjonene endrer seg i mentale [[sinnbilde]]r. Andre som ikke har denne evnen til [[mental visualisering]] legger ikke nødvendigvis merke til denne «hamskiftingen» i det deres verden endrer seg. Den «esemplastiske» natur har blitt demonstrert eksperimentelt ved at et [[flertydig bilde]] har mer enn en tolkning på det perseptuelle nivået.

På samme måte som et objekt kan gi opphav til multiple persepsjoner, kan et objekt unnlate å gi opphav til representasjoner over hode: dersom representasjonen ikke har noen basis i personens erfaringer er det mulig at personen bokstavelig talt ikke persiperer det.

Denne forvirrende [[flertydighet]]en ved persepsjon utnyttes i menneskelige teknologier som [[kamuflasje]], og også i biologisk [[likhetsvern]], for eksempel hos [[påfugløyesommerfugl]]er som har vinger med tegninger av øyne som fugler reagerer på som om de var øynene til et farlig [[Predator|rovdyr]].

[[Kognisjon|Kognitive]] teorier om persepsjon antar at det eksisterer [[stimulusfattigdom]]. Dette (med referanse til persepsjon) utgjør argumentet for at [[sanseinntrykk]] i seg selv ikke er i stand til å gi en entydig beskrivelse av verden. Sanseinntrykk fordrer «anrikning», som er den funksjon den mentale [[modell (abstrakt)|modellen]] fyller. En annen type teori er [[perseptuell økologi]]-innfallsvinkelen til [[J. J. Gibson|James J. Gibson]]. Gibson avviste antakelsen om [[stimulusfattigdom]] gjennom å avvise idéen om at persepsjon grunner seg på [[sansene|sanseinntrykk]]. I stedet utforsket han hvilken informasjon som faktisk blir formidlet til persepsjonssystemene. Han (og de psykologene som arbeider innen hans [[paradigme]]) ga en beskrivelse av hvordan verden kunne bli spesifisert for en mobil, utforskende organisme via den lovformelige projiseringen av informasjon vedrørende verden inn i energimatriser. Denne spesifiseringen er en 1:1 kartoppføring av enkelte aspekter av verden i en perseptuell matrise. Gitt et slikt kart vil det ikke være behov for noen «anrikning» og persepsjonen er [[direkte persepsjon|direkte]].

== Se også ==
* [[Pareidoli]]
* [[Apofeni]]
* [[Autopoiese]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*[https://steffen.re/tag/persepsjon/ Steffen.re - Persepsjon] {{Wayback|url=https://steffen.re/tag/persepsjon/ |date=20181210202619 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Kognitiv vitenskap]]
[[Kategori:Mentale prosesser]]