Redigerer Permafrost

{{Referanseløs}}

:''For den finske filmen Permafrost, se [[Frozen Land]].''
[[Fil:Frozenground.gif|thumb|Fordeling av permafrost, [[tele]] og [[snø]] på den nordlige halvkula. '''Lilla:''' Område med permafrost. '''Blått:''' Område med tele mer enn 15 dager per år. '''Rosa:''' Område med tele, men bare i mindre enn 15 dager per år. '''Tjukk linje:''' Grense for område med snø.]]
'''Permafrost''' er definert som område der MAGT, ''gjennomsnittlig årlig bakketemperatur <small>(mean annual ground temperature)</small>'' ligger under [[trykksmeltepunktet]] i minst to år på rad. Dette tilsvarer som oftest områder der MAAT, ''gjennomsnittlig årlig lufttemperatur <small>(mean annual air temperature)</small>'', er &minus;2&nbsp;°C eller kaldere.

I [[Norge]] er det typisk permafrost i høyfjellet og på [[Svalbard]]. Årsmiddeltemperatur på -5&nbsp;°C eller lavere antas å være en forutsetning for dannelse av kontinuerlig permafrost. Diskontinuerlig permafrost forekommer med lufttemperatur omkring -5&nbsp;°C til -1&nbsp;°C, mens sporadisk permafrost dannes i områder opp til 0&nbsp;°C. I tillegg til lufttemperaturen har andre klimabetingelser (utstråling, sol og vind) og jordbunnens egenskaper (blant annet varmeledningsevne og [[varmekapasitet]]) betydning for dannelse og opprettholdelse av permafrost.<ref name="Vorren" />

==Utbredelse==
På den nordlige halvkule består omkring 25&nbsp;% – {{formatnum:23000000}}&nbsp;km² av landområdene av permafrost. På den sørlige halvkule er det derimot kun {{formatnum:174000}}&nbsp;km². Vi finnes også permafrost på større fjell i hele verden, som for eksempel [[Mount Kenya]], [[Kilimanjaro]], [[Ruwenzori]] og på [[høyslette]]ne i [[Tibet]]. Videre er mesteparten av det nordlige [[Alaska]], [[Sibir]] og [[Canada]] dekket av permafrost.

==Inndeling==
Det finnes tre hovedtyper permafrost, egentlig bare definert etter hvor mye permafrost det er i et område:

===Sporadisk permafrost===
Sporadisk permafrost finnes i områder som egentlig er for varme for å ha permafrost. Disse telelagene er ofte mindre enn 30 meter tykke og er den vanligste typen permafrost på Norges fastland.<ref name="Vorren" /> Men lokale forhold gjør at det likevel er isolerte flekker med permafrost. Typisk er dette i [[myr]]områder, som [[pals]]myrer. Dette finner vi mange steder i [[Norge]], f.eks. på [[Dovre]] eller i [[Jotunheimen]], rundt 300 til 400 meter lavere enn der vi finner diskontinuerlig permafrost. Massene hvor vi finner den sporadiske permafrosten har en temperatur fra &minus;2 til 0&nbsp;°C.

===Diskontinuerlig permafrost===
Diskontinuerlig permafrost finner vi i Jotunheimen, på Dovre, i Sølen og andre steder i Sør- og Nord-Norge. Dette er områder med mye permafrost, men som ofte vil være avbrutt av områder uten. Områdene med diskontinuerlig permafrost har en typisk massetemperatur mellom &minus;2 og &minus;6&nbsp;°C.

===Kontinuerlig permafrost===
Kontinuerlig permafrost finnes særlig Svalbard.<ref name="Vorren">{{ Kilde bok | forfatter = Vorren, Karl-Dag  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Evig tele i Norge | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111506048 | side = }}</ref> Dette er steder der permafrosten er over alt bortsett fra enkelte steder. På Svalbard f.eks. er det bare under de store isbreene det ikke er permafrost. Her er permafrosten 100 meter tykk ved kysten mens den er 400 til 500 meter tykk i fjellområdene. De tykkeste lagene med permafrost finner vi i Sibir, hvor frosten går ned mot 1,5&nbsp;km. Årsaken til at ikke permafrosten går dypere er den geotermiske oppvarmingen, kjent som [[geotermi]]. Varme fra jordas indre gjør at permafrosten tiner når den kommer dypt nok.

==Aktivt lag==
Hver sommer smelter det øverste laget i permafrosten. Dette kalles ''det aktive laget'' og vil ha forskjellig tykkelse avhengig av hvordan det lokale [[klima]]et er. Tykkelsen kan variere kraftig. Under det aktive laget går grensen hvor jorden ikke påvirkes av overflate temperaturen. Denne dybden kalles gjerne den kritiske dybden.

==Landformer==
[[Fil:Permafrost - polygon.jpg|thumb|Eksempel på iskilepolygon]]
Permafrosten gir opphav til en mengde landformer. De kan være:
*[[Steinbreer]]
*[[Pingo]]er (åpen og lukket type)
*[[Iskiler]]
*[[Blokkmark]]
*[[Strukturmark]]
*[[Solifluksjon]]
*[[Pals]]er
*[[Orienterte innsjøer]]

==Infrastruktur i permafrostområder==
Bygging i permafrostområde kan være ei utfordring, f.eks. må alt av kabler og [[vann]]rør gå over bakkenivå for ikke å bli pressa opp av permafrosten og alle oppvarma bygg må plasseres på peler over bakkenivå så varmestråling ikke smelter permafrosten i løsmassene under. Og pelene må være lengre ned i grunnen enn det aktive laget er tykt. På [[Grønland]] løser de problemet på en annen måte, ved å sette opp bygg på berggrunn.
== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*[https://web.archive.org/web/20050406225103/http://met.no/met/klima_2050/forskning/permafrost_norge.html Meteorologisk institutt]
*Ole G. Karlsen (red.), Terra Nostra, 1. opplag – 2008

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yr.no/nyheter/1.6618656 «Limet» i bakken forsvinner – nyhet den 21. mai 2009] {{Wayback|url=http://www.yr.no/nyheter/1.6618656 |date=20090525105346 }} ved [[yr.no]] ([[Bokmål]], set den 23. juni 2009)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologi]]