Redigerer Perle

[[Fil:Pearls 2.jpg|miniatyr|Perler]]
[[Fil:Crown Queens Bavaria Schatzkammer Residenz Munich.jpg|miniatyr|Dronningkronen til dronningen av [[Kongeriket Bayern|Bayern]] er tungt bestykket med perler]]
[[Fil:Diadème de limpératrice Eugénie (musée du Louvre) (7166066743).jpg|miniatyr|[[Diadem|Perlediadem]] etter keiserinne [[Eugénie de Montijo]], gift med [[Napoleon III av Frankrike]] fra 1853. Diademet består blant annet av 212 perler og {{nowrap|1 998}} [[diamant]]er]]
'''Perle''' er en [[kalk]]dannelse som oppstår hos [[muslinger]] når et [[sand]]korn eller lignende fremmedlegeme trenger inn mellom skalldelene. Selve perlen består av det samme materialet som dannes på [[muslingskall]]ets innside - [[perlemor]], som er en mikroskropisk struktur som består av tynne lag som er «limt» sammen av vekselvis [[conchiolin]] og ørsmå sekskantede [[kalk]]krystaller av [[aragonitt]], som er en kilde til [[kalsiumkarbonat]].

Perler betraktes og håndteres som [[edelstener]] og [[edelmetaller]], men de er altså dannet av et [[organisk materiale]]. Tilnærmet perfekte perler er runde og har en [[irisering|iriserende]] glans, og menneskeheten har gjennom [[årtusen]]er latt seg tiltrekke av denne spesielle glansen som perler har. Den moderne benevnelsen ''perle'' kan imidlertid både vise til ei ekte naturperle eller kulturperle, samt til ei uekte syntetisk perle eller ei perleformet kule av et helt annet materiale. Så kvaliteten og verdien varierer mye.

Ekte perler dannes gjennom at muslingen utskiller en perlesubstans for å innkapsle fremmedlegemet, fordi det skaper irritasjonen. Det legges lag på lag av perlesubstans over fremmedlegemet, og jo lenger tid dette pågår, jo større blir perlen. For at perlen skal få en brukbar størrelse, må den ligge lenge i muslingen. Perfekte naturperler er svært sjeldne og meget kostbare.<ref name="Støp-Bowitz (2012)"/>

Verdens største perfekte perle, kanskje synonym med «[[Pearl of Kuwait]]» (64,5 [[karat (masseenhet)|karat]] (12,9 gram)), ble funnet i [[Persiagolfen]] på [[1600-tallet]], og måler cirka {{nowrap|7,5 x 5 cm}}. Den har form som en dråpe, og noen mener den er synonym med den dråpeformede perlen [[Maria I av England]] bærer på noen av sine portretter. En kinesisk forretning skal ha gjort en [[krone (hodebekledning)|krone]] av perlen, som trolig oppbevares i en [[bankboks]] i [[London]], med ukjent eier. Verdens trolig største perle, «[[Pearl of Puerto]]», ble funnet av en lokal fisker på øya [[Palawan]] i [[Filippinene]] omkring 2006. Den veide cirka {{nowrap|34 kg}} og ble i 2016 anslått å ha en verdi på cirka {{nowrap|US$ 100 millioner}}.<ref name="Eisenträger (2016)"/>

Erfaringer fra [[Bayern]] i [[Tyskland]] på [[1800-tallet]] tilsa at man måtte åpne {{nowrap|2 701}} ferskvannsskjell for å finne ei god perle, {{nowrap|2 215}} for å finne ei middels god perle, og 103 ferskvannsmuslinger for i det hele tatt å finne ei perle.<ref name="Larsen (1997)"/> Brander (1957) hevdet at man trolig måtte åpne {{nowrap|10 000}} skjell for å finne ei verdifull perle.<ref name="Brander (1957)"/> Ziuganov ''et al.'' (1994) hevder at utbyttet etter å ha åpnet {{nowrap|1 000}} skjell større enn {{nowrap|7 cm}} normalt vil være {{nowrap|4–5}} perler, hvorav {{nowrap|1–2}} vil kunne ha noen verdi.<ref name="Ziuganov ''et al.'' (1994)"/> I dag regner man imidlertid med at bare hvert tusende ferskvannsskjell inneholder ei perle, og at bare hver tusende perle holder god nok kvalitet til å ha noen verdi som et smykke.<ref name="Hansen (2016)"/>

I [[Japan]] lyktes man i [[1890-åra]] med å stimulere [[havperlemuslinger|perleøsters]] til å danne perler, gjennom å sette inn et [[implantat]] i en østers. Implantatet var en liten kule av perlemor. Dette ga opphav til såkalte ''kulturperler'', som altså er en perle som dannes naturlig over et implantat. Senere har man også lykkes med å stimulere ferskvannsmuslinger til å danne kulturperler. I dag er så godt som alle ekte perler kultiverte.

== Klassifisering av perler ==
Kun ekte perler klassifiseres, men det eksisterer ingen [[industristandard]] for å bedømme perler. Dette betyr at det er opp til hvert enkelt perleselskap å klassifisere sine perler, og de fleste bruker enten Akoya-modellen (A–AAA) eller Tahiti-modellen (A–D) som utgangspunkt. Begge har i utgangspunktet fire grader. Mange aktører legger imidlertid til grunn egne kriterier og ekstra grader, noe som gjør det svært vanskelig for forbrukere å orientere seg. På grunn av disse variasjonene i graderingen bør man alltid forhøre seg om hva beste kvalitet er og hvor mange grader man regner med, og så ta sine forholdsregler om man tenker å kjøpe.<ref name="Pearl Guide (2017)"/>

Perler bedømmes etter størrelse (dimensjoner og vekt), form (rund, semirund, dråpe, oval, knapp, sirkel, halvbarokk og barokk), glans (ypperlig, megt god, god og dårlig) og orient ([[irisering|iriserende]] effekt). Perler måles gjerne i vekt som karat enkeltvis (1 karat = 200&nbsp;mg) eller som [[momme]] (1 momme = 3,75 g) i større kvanta. Symmetriske perler med slett overflate og ypperlig glans er mest verd, avhengig av størrelsen, men absolutt perfekte perler finnes ikke. Profesjonelt kategoriseres gjerne perler som A, AA, AA+, og AAA (Akoya-modellen), der sistnevnte har høyest kvalitet. Av og til benyttes også klassifiseringsgraden AAA+, AAAA eller edelstenkvalitet (også kalt ''hanadama'') som beste kvalitet, men disse tilsvarer AAA og gir på ingen måte noen garanti om at perlen er av en høyere kvalitet enn AAA eller av absolutt beste kvalitet, siden graderingen i mangel av en industristandard må bli [[subjektivitet|subjektiv]]. Mange bruker også mellomgraderinger (som A+, AA+ AAA+ osv.) for klassifisere perler som faller inn i kvalitet mellom to av gradene. Når slik høyere eller lavere klassifisering benyttes (som A+, AAA+, AAAA og edelstenkvalitet) kan imidlertid lavere klassifiaseringer bli forvirrende, fordi den faller i gradering i forhold til normalen. Et eksempel er sydhavsmodellen, som benytter edelstenkvalitet som beste kvalitet, men har en AAA-gradering som tilsvarer AA+ i Akoya-modellen. Noen bytter dessuten ut standardgraderingen med gradene A, B, C og D, etter den såkalte Tahiti-modellen, men selv denne kan variere.

Perlemorlagets tykkelse, jevnhet og evne til å absorbere, bryte og reflektere lyset (glansen) har stor betydning for kvaliteten og verdien på perlen. Denne glansen og den iriserende effekten kalles perlens ''orient'', og er opphav til beskrivelsen ''orientalperle'' eller ''orientalsk perle''. Glansen er det mest betydningsfulle for verdien. Perfekte perler er symmertriske og har tilnærmet lytefri overflate. Usymmertriske perler kalles ''barokke'' eller ''halvbarokke'' og har mindre verdi.

=== Graderingstabell for klassifisering ===
Tabellen under bygger på den grunnleggende Akoya-modellen og gjelder egentlig bare for saltvannsperler, men den brukes også i noen grad til å bestemme kvaliteten på ferskvannsperler. Vær oppmerksom på at aktørene ofte fører opp sine egne tilleggsgraderinger, jamnfør forklaringen ovenfor. Det eksisterer i øyeblikket ingen internasjonelt anerkjente metoder for gradering og klassifisering av ferskvannsperler.

{{Kollaps topp|Graderingstabell for klassifisering av perler (etter Akoya-modellen)}}
{| class="wikitable"
|-
! Gradering<br />A – AAA !! Beskrivelse
|-
| '''AAA'''<br />(lik A) || Perler med 95% lytefri overflate eller bedre. Ansikter skal kunne gjenkjennes med detaljer. Meget skarp speileffekt og ypperlig glans. Reflekterte lyskilder er skarpe og detaljerte, uten uskarpheter langs kantene. Saltvannsperler skal være perfekt runde, mens friskvannsperler skal være runde eller svært nær runde. Cirka 1–3% av kulturperlene tilfredsstiller normalt denne klassifiseringsgraden.
|-
| '''AA+'''<br />(lik B) || Perler med 90% lytefri overflate, eller med inntil 10% lyter i overflaten. Noen ansiktsdetaljer skal kunne gjenkjennes. Middels til skarp glans. Reflekterte lyskilder er ganskwe skarpe og klare, med noen uskarpheter langs kantene. Saltvannsperler skal være perfekt runde, mens friskvannsperler kan være svakt urunde. Cirka 3–10% av kulturperlene tilfredsstiller normalt denne klassifiseringsgraden.
|-
| '''AA'''<br />(lik C) || Perler med 80% lytefri overflate, eller med inntil 20% lyter i overflaten. Ingen ansiktsdetaljer kan gjenkjennes. Middels til lav glans. Reflekterte lyskilder er myke og uskarpe i kantene og gir perlen et [[sateng]]ligende preg. Saltvannsperler skal være perfekt runde, mens friskvannsperler kan være noe mer urunde (ruglete) eller [[potet]]lignende (halvbarokke og barokke). Cirka 20% av kulturperlene faller normalt inn i denne klassifiseringsgraden.
|-
| '''A'''<br />(lik D) || Perler med 70% lytefri overflate, eller med inntil 30% lyter i overflaten. Ingen ansiktsdetaljer kan gjenkjennes. Svært lav glans. Reflekterte lyskilder er myke og svært uskarpe, nærmest udefinerte. Saltvannsperler skal være runde eller tilnærmet runde, mens friskvannsperler er [[potet]]lignende (barokke). Cirka 50% av kulturperlene faller normalt inn i denne klassifiseringsgraden.
|}
{{Kollaps bunn}}

== Perletyper ==
[[Fil:Zinaida Yusupova by Flameng (1894, Hermitage).jpg|miniatyr|«[[La Pelegrina]]» (133,16 [[nürenberggran]] (8,26&nbsp;gram)) er en av verdens mest berømte perler. Her blir den båret av [[Zinaida Yusupova]] (1861–1939), en russisk [[aristokrati|aristokrat]] som var [[arving]] til en av de største [[formue]]ne i [[Russland]] på den tiden]]
Perler deles inn i ''ekte perler'' og ''uekte perler''. Sistnevnte har sjelden særlig stor økonomisk verdi, men de kan ha stor kulturell verdi. Ekte perler består videre av de to typene ''naturperler'' og ''kulturperler''. Naturperler er naturlig nok mer kostbare enn kulturperler (gitt samme kvalitet og størrelse), men begge er ekte perler som klassifiseres etter den samme normen. Uekte perler deles videre inn i ''syntetiske perler'' og ''andre uekte perler''. Blant de sitnevnte kan visse typer ha både stor økonimisk verdi, for eksempel [[gull]]perler og [[jade]]perler, og stor [[kulturhistorie|kulturhistorisk]] verdi, for eksempel [[glass]]perler fra gravfunn og lignende. For mange har dessuten perler hatt en [[religiøs]] betydning, ikke minst i kraft av ulike [[bedekrans]]er.

=== Ekte perler ===
==== Naturperler ====
Når det gjelder ekte naturperler, skilles det mellom orientalperler og ferskvannsperler. Disse perlene dannes i en naturlig prosess og helt uten menneskelig bistand, ved at et lite fremmedlegme (ofte et sandkorn) trenger inn mellom skallene på muslingen. Fremmedlegmeet kapsles lagvis inn i perlemor og danner en perle, og jo tykkere perlemorslaget blir, dessto dypere blir glansen. Naturperler har normalt et tykkere lag av perlemor enn kulturperler. De blir sjelden perfekte, men de som blir det blir desto mer verdifulle.

* ''Orientalperle'' er en perle som dannes naturlig i saltvannsmuslinger, som for eksempel [[havperlemuslinger]].
* ''Ferskvannsperle'' er en perle som dannes naturlig i ferskvannsmuslinger, som for eksempel [[elvemusling]]. Ferskvannsperler skiller seg fra orientalske perler gjennom sin mattere glans.

==== Kulturperler ====
[[Fil:Cultured pearl oyster.jpg|miniatyr|Ferskvannskulturperler i ''[[Hyriopsis cumingii]]'', en ferskvannsmusling som finnes i [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[Vietnam]]. Kina er verdens største eksportør av ferskvannskulturperler]]
Kulturperler er også ekte perler, men de dannes med mennesklig bistand. Fordelen er at det kan dyrkes flere perler samtidig i samme musling. Japan har vært ledende i produksjonen av kulturperler, men det dyrkes også kulturperler mange andre steder. Ferkvannskulturperler blir for det meste dyrket i Kina. Det var japaneren [[Kokichi Mikimoto]] som i [[1893]] etter mange års forsøk endelig klarte å dyrke fram runde perler.<ref name="Joyce ''et al.'' (1993"/> Regulært oppdrett ble igangsatt fra 1917. Dette ble gjort og gjøres fremdeles &ndash; ved at et perlemorfragment implanteres i en musling, som blir irritert og avsondrer perlesubstans, som vokser i lag rundt fragmentet. Etter at perlemorskulen er implantert, senkes muslingen i havet i store kurver og pleies omhyggelig. Kvinnelige dykkere rengjør hver musling fra alger, tang og tare hver sjette uke, og det tar tre til seks år før en perle er ferdig. Jo lenger perlen ligger i muslingen, jo tykkere blir perlesubstansen. Bare hver tiende perle er så fin at den kan anvendes til smykker.

===== Ferskvannskulturperler =====
* ''Biwaperle'' er trolig den mest kjente ferskvannskulturperlen. Betegnelsen stammer fra [[Biwasjøen]] utenfor [[Kyoto]] i [[Japan]], der de begynte å dyrke ferskvannsmuslinger for perlenes del. Biwaperlen har ingen kjerne, slik andre kulturperler har. Et vevstykke uten perlemorskjerne blir operert inn i muslingens bløtdel. Perlene blir derfor ofte meget uregelmessige (barokke), men de kan ha en svært vakker glans. Ikke alle biwaperler er imidlertid ''ekte biwaperler'', fordi mange har en tendens til å kalle alle former for kultiverte ferskvannsperler for biwaperler.
* ''Ferskvannskulturperle'' er ei kulturperle som dyrkes under en rekke navn, som oftest navngitt etter lokale innsjøer og elver. De fleste dyrkes i Kina. Disse perlene har typisk vært små og uregelmessige fram til nå, ofte også med dårlig glans, men kvaliteten har i senere år tatt seg betydelig opp. Perfekte ferskvannskulturperler kan være svært kostbare, men er sjeldne. Det tar gjerne 2–7 år å dyrke fram en ferskvannsperle.

<gallery>
Brosch med briljanter och pärla - Hallwylska museet - 110040.tif|Svensk [[brosje]] med en naturlig ''ferskvannsperle'' og [[diamant]]er. Perlen stammer fra [[Voxna älv]] og ble funnet i 1921. Den er gjort av juvelerfirmaet Gustaf Möllenborg.
Various pearls.jpg|Både naturperler og kulturperler kommer i mange former og nyanser. De mest perfekte perlene er tilnærmet helt runde, men også tilnærmet perfekte dråpeformede perler kan ha svært høy verdi.
Freshwater pearl texturedloose.jpg|Ferskvannsperler har en mattere glans enn orientalperler, men tilnærmet perfekte ferskvannsperler er svært kostbare, om en usedvanlig sjeldne.
</gallery>

===== Saltvannskulturperler =====
* ''Akoyaperle'' er en orientalsk klassisk kulturperle som opprinnelig stammer fra det sentrale og sørlige Japan. Den dannes av [[akoyaøsters]] (''Pinctada fucata martensii'') og regnes som den mest vanlige av kulturperlene. Akoyaperler dyrkes som oftest med en diameter på {{nowrap|2–11 mm}}, men perler over {{nowrap|9 mm}} er sjeldne. Perlemorlaget er i snitt {{nowrap|0,35–0,7 mm}} tykt. Beste kvalitet kalles ''hanadama'', men siden klassifiseringen er subjektiv kan den variere ganske mye.
* ''Burmaperle'' eller ''myanmarperle'' er ei stor kulturperle (typisk {{nowrap|10 mm}} eller mer) som dyrkes utenfor kysten av [[Myanmar]]. Burmaperlene har gjerne en varmere fargetone enn sydhavsperlene, men kan regnes som en variant og dyrkes i østers av samme art.
* ''Cortezperle'' er ei kulturperle som dyrkes i sjøen utenfor [[California]] og [[Mexico|Nord-Mexico]]. Både [[panamasvartleppeøsters]] (''Pinctada mazatlanica'') og [[regnbueleppeøsters]] (''Pteria sterna'') brukes som produsenter. Perlene er typisk barokke og ofte svært iriserende. Perler av regnbueleppeøsters måler normalt {{nowrap|8–14 mm}}, men perler større enn {{nowrap|10 mm}} sjeldne (cirka 5%). Perlemorlaget er i snitt {{nowrap|0,8–2,3 mm}} tykt etter 24 måneder. Kun cirka 3% av perlene er runde eller nær runde, 25% er halvbarokke, og 71% er barokke.
* ''Sydhavsperle'' er ei kulturperle som dannes av den store perleøstersen ''[[Pinctada maxima]]''. De dyrkes for det meste i farvannet mellom [[Australia]] og Kina og har ofte en sølvfarget glan. Sydhavsperler finnes i størrelser på omkring 9–20&nbsp;mm og regnes blant de største kulturperlene i verden. Sydhavsperler har et tykkere lag av perlemor enn andre kulturperler, vanligvis {{nowrap|2–6 mm}} tykt, og er som oftest hvite. De regnes som de mest verdifulle kulturperlene i verden og koster fra cirka {{nowrap|US$ 350–1 500}} per stykk (per 2017), for ei ubehandlet rund gullfarget perle i størrelsen {{nowrap|9–10 mm}} til {{nowrap|14–15 mm}} i AAA-kvalitet (kilde: Pure Pearls).
* ''Tahitiperle'' er ei kulturperle som dannes av den store [[svartleppeøsters]]en (''Pinctada margaritifera''). Perlene er ofte større enn akoyaperlene. Navnet kommer av at perlene hovedsakelig har blitt dyrket på øyene rundt [[Fransk Polynesia]] og [[Tahiti]]. De kommer i flere nyanser, ofte med et skjær av grønt i seg. Kun ekte tahitiperler kan bli sorte, men de finnes i flere farger. Mest populær er mørk grønn. 
** ''Fijiperle'' regnes som en variant av tahitiperle og dyrkes som navnet antyder rundt [[Fiji]]. Der bruker man underarten ''Pinctada margaritifera cumingii''. Fordi vanngjennomstrømingen, vannteperaturen og næringstilgangen differensierer fra Fransk Polynesia og Tahiti gjør også perlene det. Fijiperler er gjerne {{nowrap|10–11,5 mm}} og varierer gjerne i farge fra gulgrønne til brune og sorte.

<gallery>
Strand-of-akoya-pearls.jpg|''Akoyaperler'' er orientalske klassiske kulturperler som opprinnelig stammer fra det sentrale og sørlige [[Japan]].
Bi quyet lua chon ngoc trai 4.jpg|''Sydhavsperler'' har ofte en gullfarget nyanse og regnes vanligvis som de mest verdifulle kulturperlene i verden.
Perles de Tahiti (1).JPG|''Tahitiperler'' kommer i flere nyanser, men har som oftest et skjær av grønt. Kun ekte tahitiperler kan bli sorte.
Perles de Tahiti (2).JPG|Tykkelsen av [[perlemor]]et kan variere, som for disse sorte ''tahitiperlene''
</gallery>

===== Andre kulturperler =====
* ''Blisterperle'' eller ''mabeperle'', også kalt ''mabeblister'', ''halvperle'' og ''Japan-perle'', er halvperle som dyrkes ved å sette inn en liten form på innsiden av [[muslingskall]]et (men ikke inn i bløtdelene). Blisterperler kan også dannes naturlig og av andre [[bløtdyr]] med skall, som for eksempel [[øresnegler]] (Haliotidae). Naturlig dannede blisterperler kan i noen tilfeller være svært kostbare. Kulturperlen dannes i en form plassert direkte på skallets perlemordekte innside. Formen kan være formet som en halvperle, halvdråpe, hjerte, kors eller lignende, som så dekkes lagvis av perlemor. Blisterperler er ikke spesielt verdifulle, med unntak av blisterperler som dannes i sjeldne arter som ''Pteria sterna'', som blant annet kultiveres utenfor Mexico. Disse kan ha intentse farger og glans under [[ultrafiolett lys]].
* ''Keshiperle'' er ei kulturperle som dannes når muslingen «spytter ut» implantatet før dyrkingen er fullført. Dette er perler uten kjerne, og i mangel av kjerne blir perlen gjerne flattrykt og kantet i formen. Keshiperler kan dannes av både salt- og ferkvannsmuslinger.
* ''Hyderabadperle'' er ei perle som har blitt importert til [[Hyderabad]] i [[India]], der den gjennomgår en spesiell prosess med lange tradisjoner. Perlene kokes i fire dager, for å bleke bort misfarginger. Etter koking plasseres de på glass i en blanding av [[vann]], [[hydrogenperoksid]] og [[eter (kjemi)|eter]]. Deretter utsettes for sollys i fire–fem dager, i en boks med en base av [[speilglass]]. Så blir perlene vasket og sortert i henhold til farge, form og størrelse. Stort sett er mer enn 90 % av perlene kulturperler, men det importeres også naturperler fra Japan. Kulturperlene importeres for det meste fra Kina, men noen kommer også fra Japan og [[Hongkong]]. Hvite perler er sjeldne og har tradisjonelt vært mest populære og kostbare, men også rosa og sorte perler kan være verdifulle. Kulturperler er god standard betales med opptil {{nowrap|1 000 [[indisk rupi|rupi]]}} stykket (cirka {{nowrap|NOK 125 00}}), mens ei tilsvarende naturperle kan koste fem ganger så mye. Innen perlene når forbrukermarkedet er imidlertid prisen gjerne mangedoblet.

<gallery>
Abalone free form pearls.jpg|''Blisterperler'' har mange navn, men de er halvperler som formes direkte på skallets [[perlemor]]. Her fra [[øresnegler]].
Mabé.jpg|''Mabeblister'' er halvperle som dyrkes ved å sette inn en liten form på innsiden av [[muslingskall]]et (men ikke inn i bløtdelene).
Keshi pearl strands.jpg|''Keshiperler'' er kulturperler som dannes når [[musling]]en «spytter ut» implantatet før dyrkingen er fullført.
Pearls from Hyderabad 4002.JPG|''Hyderabadperler'' er for det meste kulturperler som importeres for det fra [[Folkerepublikken Kina|Kina]], men noen kommer også fra [[Japan]] og [[Hongkong]].
</gallery>

=== Uekte perler ===
==== Syntetiske perler ====
[[Fil:Mallorca-Perle 2008 03.JPG|miniatyr|Mallorcaperler er uekte perler som dannes av kunstig framstilt [[perlemor]], men smykkearbeidene er ofte godt utført.]]
''Syntetiske perler'' er et perleimitat som blir laget rundt en syntetisk kjerne, som dekkes av en blandingsmasse bestående av blant annet fint knust [[Glass (materiale)|glass]], [[fiskeskjell]], perlemor, «lim» og kjemikalier. Imiterte perler har liten verdi, og lar seg lett skille fra ekte perler. Hvis man skulle være i tvil, kan man ta perlen og føre den over kanten av tennene. Uekte perler har glatt overflate, mens ekte perler er ru, nesten som [[sandpapir]].

* ''Mallorcaperle'' er ei kunstig dannet perle som bygges opp rundt en høytrykksherdet kunstig perlemorkjerne. Kjernen dyppes gjentatte (opp til 30) ganger i en menneskegjort marin masse (kunstig framstilt perlemor), som blant annet består av fargede [[mineraler]], [[fiskeskjell]] og [[skjellsand]] fra havet. Lagene herdes manuelt på store rullerende ruller, oppvarmet av gassbrennere, mellom hvert dypp, slik at [[molekyl]]ene i blandingen «smelter» sammen i en [[polymerisering|polymerisasjonsprosess]]. Når alle lagene er påført, blir den perlen forsiktig slipt. Mallorcaperlen ble skapt av Eduard Hugo Heusc. Navnet skyldes at produksjonen av perleimitatet ble flyttet til [[Manacor]] på øya [[Mallorca]] i 1902, der de fortsatt framstilles. Da patentet til Heusch-familien gikk ut på dato i 1948, startet også andre med å produsere disse perlene. Ingrediensene i perlene er imidlertid forskjellige fra produsent til produsent, og gjerne en godt bevart hemmelighet.
* ''Rødehavsperle'' og ''lagunaperle'' er to andre (merkevarer) kunstig dannede perler av typen perleimitat. De er imitasjoner som simulerer naturlige perler og har liten verdi.

==== Andre uekte perler ====
Av andre uekte perler kan nevnes glassperler, treperler, ravperler, steinperler, keramikkperler, edelmetallperler, metallperler og plastperler. Edelmetallperler kan ha stor økonomisk verdi. De fleste andre har liten eller ingen økonomisk verdi i seg selv, men de kan ha kulturell verdi. Noen slike perler blir dessuten hånddekorerte og kan utgjøre små kunstverk, men en hviss verdi. Det er funnet glassperler i mange gravfunn, og disse har naturlig nok både en viss egenverdi og stor kulturell verdi. I så måte ble det funnet både glass- og ravperler, samt ei sølvperle i det såkalte [[Sætrangfunnet]] ([[Ringerike]] kommune, [[Buskerud]]),<ref name="Skafjeld & Johannessen (2016)"/> som er datert til [[romertid]] (cirka år 375 [[e.Kr.]]). Dette er en nasjonal kulturskatt som i dag normalt oppbevares ved [[Kulturhistorisk museum]] i [[Oslo]]. Funnet viser at perler har vært viktige i [[Norge]] lenger enn hva folk flest tenker seg.

<gallery>
Insects in baltic amber.jpg|[[Rav]]perler
Wooden beads.JPG|Treperler
Aboriginal Iban beads (29516703910).jpg|Hånddekorerte [[keramikk]]perler ([[ibanfolket]] på [[Borneo]])
Cloisonnebeads.jpg|Hånddekorerte keramikkperler
Fimo Supremo.jpg|Hånddekorerte keramikkperler
String of Melon-seed Beads MET 11.215.637.jpg|[[Fajanse]]perler (glassert keramikk)
Jade beads from China.jpg|[[Jade]]perler kan ha stor økonomisk verdi
Beads MET sf40-55-1s1.jpeg|Steinperler av [[agat]] og [[kvarts]]
Plastic beads1.jpg|Plastperler regnes som simpleste form av perle
African bags and jewelry aburi gardens 23.jpg|Afrikanske plastperler ([[Ghana]])
Metal beads.JPG|Dekorerte metallperler
Anglican prayer beads-2006 04 08.jpg|[[Den anglikanske kirke|Anglikansk]] [[bedekrans]]
Japa mala (prayer beads) of Tulasi wood with 108 beads - 20040101-02.jpg|[[Hinduisme|Hinduistisk]] [[mala (bedekrans)|mala]]
Bodhi seed mala.jpg|[[Buddhistisk]] mala
Beads MET sf40-55-1s1.jpeg|[[Islam]]sk bedekrans
Rosario completo.jpg|[[Den katolske kirke|Romersk-katolske]] [[rosenkrans]]
</gallery>

== Perler i kulturhistorien ==
[[Fil:Michiel J. van Miereveld - George Villiers, Duke of Buckingham - Google Art Project.jpg|miniatyr|[[George Villiers, 1. hertug av Buckingham]], portrettert i 1625/1626]]
Perler har vært ettertraktet i land som [[Persia]], [[Mexico]] og [[Peru]] i mer enn {{nowrap|5 000 år}}.<ref name="Larsen (1997)"/> [[De gamle grekerne]] anså at perler hadde magisk kraft.<ref name="Larsen (1997)"/> Det var imidlertid orientalske perler som ble bragt til Persia og senere videre til [[antikkens Hellas]], fra hvor kunnskapen og begjæret senere spredde seg videre til resten av [[Europa]].<ref name="Larsen (1997)"/> Akkurat når det ble oppdaget at [[elvemusling]]en (''Margaritifera margaritifera'') var perlebærer er ikke kjent, men [[romere|romerske]] historieskrivere forteller at [[Julius Cæsar]] var svært opptatt av perlene som fantes i denne arten, og at forekomsten av muslinger i de [[Storbritannia|britiske]] elvene var en av årsakene til at romerne invaderte [[de britiske øyer]] omkring {{nowrap|år [[55 f.Kr.|55]]}} og {{nowrap|[[54 f.Kr.]]}}<ref name="Larsen (1997)"/> De eldste bevisene man har for perler etter elvemusling i [[Norden]] stammer fra [[Sverige|svenske]] gravfunn, som dateres til [[900-tallet|900]] og [[1000-tallet]].<ref name="Larsen (1997)"/>

For lenge siden trodde man at perler var engletårer som hadde falt ned i havet. Perlens glans har i århundrer vært [[symbol]] for [[skjønnhet]] og renhet. De gamle indere oppfattet perlens form som et symbol for gudenes fullkommenhet. Perlen har vært meget kostbar og ble lenge betraktet som statussymbol. [[Keiser Nero]] lot veggene i sin [[bærestol]] kle med perler, og rike romerinner bar perlebesatte [[sandaler]] og tre rader perler om halsen.

<gallery>
Johannes Flintoe - Arvefyrstekronen - The Crown Prince's Coronet.jpg|Den norske [[arvefyrstekronen]] fra 1846 har 32 ferkvannsperler, hvorav de åtte største er plassert ytterst på taggene
1903 ball - Princess Olga K. Orlova (nee princess Beloselsky-Belozwersky).jpg|Fyrstinne [[Olga Konstantinovna Orlova]] (1903) med en gigantisk halvmåneformet [[kokosjnik]] utstyrt med over ett tusen ferskvannsperler
Alonso Sánchez Coello 001.jpg|[[Isabella Clara Eugenia av Spania]], avbildet i 1579 som 13-åring
Marie-Antoinette, 1775 - Musée Antoine Lécuyer.jpg|[[Marie Antoinette av Frankrike]], portrettert i 1775
Bronzino - Eleonora di Toledo col figlio Giovanni - Google Art Project.jpg|[[Eleonora di Toledo]], [[hertuginne]] av [[Firenze]] fra 1539 og portrettert i 1544/1545
</gallery>

== Stell av perler ==
[[Fil:Ama2.jpg|miniatyr|En perledykker]]
Ekte perler (natur- og kulturperler) er gjort av et [[organisk]] materiale som trenger å bli håndtert med forsiktighet. Både parfyme og ulike sprayer kan ha negativ virkning på ekte perler, spesielt på glansen. Perler bør tørkes rene med en myk bomullsklut når de har vært i bruk. Perler må ikke renses med kjemiske hjelpemidler. Et kjerringsråd er at «skitne perler blir rene og gjenvinner glansen når de legges i kald [[melk]] tilsatt litt [[grønnsåpe]]» over natten. Perler bør dessuten oppbevares i et mykt klede (fortrinnsvis av bomull eller silke), slik at de ikke gnisser mot hverandre eller mot noe annet.

== Se også ==
* [[Margaritifera|Elveperlemuslinger]]
* [[Havperlemuslinger]]
* [[Muslingskall]]
* [[Perlemor]]
* [[Bryllupsdager]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Brander (1957)">Brander, T. 1957. Aktuelles über die flussperlmuschel, ''Margaritana margaritifera'' (L.), in Finnland. - ''Acta Soc. Fauna Flora Fenn.'' '''74'''(2): 1-29</ref>
<ref name="Eisenträger (2016)">Stian Eisenträger (2016) [https://www.vg.no/nyheter/utenriks/utrolige-historier/fisker-fant-gigantisk-perle-gjemte-den-under-sengen-i-ti-aar/a/23774095/Fisker fant gigantisk perle - gjemte den under sengen i ti år]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. VG Nyheter, 23. august 2016. Besøkt 2017-11-06</ref>
<ref name="Hansen (2016)">Frid Kvalpskarmo Hansen (2016) [https://www.nrk.no/viten/xl/perleforbannelsen-1.13013560 Perleforbannelsen]. NRK Viten, 31.07.2016.</ref>
<ref name="Joyce ''et al.'' (1993">Joyce, Kristin and Addison, Shellei. Pearls: Ornament and Obsession. New York, NY: Simon & Schuster, 1993</ref>
<ref name="Larsen (1997)">Larsen, B.M. 1997. [http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/fagrapport/028.pdf Elvemusling (''Margaritifera margaritifera'' L.). Litteraturstudie med oppsummering av nasjonal og internasjonal kunnskapsstatus]. -''NINA''-Fagrapport '''28''': 1-51. ISBN 82-426-0817-2</ref>
<ref name="Pearl Guide (2017)">Pearl Guide (2017) [http://www.pearl-guide.com/forum/content.php?83-Grading-Pearls&s=35df03ce1363282cb595a391c3965ee3 Grading Pearls]{{Død lenke}}. Pearl-Guide.com Besøkt 2017-11-06</ref>
<ref name="Skafjeld & Johannessen (2016)">Anette Skafjeld og Tuva Strøm Johannessen (2016) [https://www.nrk.no/buskerud/perler-fra-oldtidens-rikinger-kommer-hjem-1.13176024 Perler fra oldtidens rikinger kommer hjem]. NRK Buskerud, 13. oktober 2016. Besøkt 2017-11-08</ref>
<ref name="Støp-Bowitz (2012)">Støp-Bowitz, Carl. (2012, 20. januar). Perle. I Store norske leksikon. Hentet 7. oktober 2017 fra https://snl.no/perle.</ref>
<ref name="Ziuganov ''et al.'' (1994)">Ziuganov, V., Zotin, A., Nezlin, L. & Tretiakov, V. 1994. ''The freshwater pearl mussels and their relationships with salmonid fish''. - VNIRO Publishing House, Moscow. 104 s</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Zoologi]]
[[Kategori:Smykker]]