Redigerer Perihelium

[[Fil:Perihelium och aphelium.gif|thumb|Jordens bane rundt solen.]]
{{Perihelium-aphelium}}
'''Perihelium''' eller '''perihel''' er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest [[solen]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=perihelium|url=https://snl.no/perihelium|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-03-12|språk=no}}</ref> 

Jorden passerer perihelium omkring 3. januar. Solsystemets himmellegemer går i en i elliptisk bane og når sitt perihelium én gang per runde i sitt omløp rundt solen. Kometer med ''parabolsk'' eller ''hyperbolsk'' bane har sitt perihelium ved ett eneste tilfelle og kommer aldri mer i nærheten av solen. Ved perihelium når himmellegemet sin største hastighet rundt solen. Den motsatte betydningen dvs. når den er lengst vekk fra solen kalles [[aphelium]].<ref name="tad" />

[[Perigeum]] er det punkt i en bane som befinner seg nærmest [[jorden]] (på gresk geos). Den motsatte betydningen heter ''apogeum''. Disse begrepene benyttes først og fremst om månen og kunstige satellitter.

Perihelielengde er [[vinkel]]avstanden fra en [[planet]]- eller [[komet]]banes perihelium til [[baneplanknute]]n.

== Jordas perihelium ==
Dato og tid for når Jorda er på det nærmeste til Sola i sin bane, finner du i tabellen til høyre. Avstanden til Sola er da 147,1 millioner km, mot 152,1 millioner km på apheldagen i juli. Tid for periheldagen vingler 1–3 døgn frem og tilbake på grunn av påvirkninger fra andre himmellegemer enn sola. Perihelium var ved vintersolverv i 1246, men kommer ett døgn seinere omtrent hvert 57. år og vil være ved vårjevndøgn om 4000 år.<ref name="tad" />

Så på denne årstida får Jorda kollektivt (summert over begge halvkuler) mye lys og mye varme. Fra den datoen fjerner vi oss fra Sola, og vi på den nordlige halvkule får nok nå mer sol og varme, men totalt for jordkloden blir det mindre. Avstanden til Sola varierer fordi jorda går i en elliptisk bane rundt sola, men det varierer også – hvert {{formatnum:100000}} år er det nesten en sirkel, og så ut igjen.<ref name="tad" />

== Døgnets lengde ==
Døgnets lengde kan bestemmes på mange måter, vi med våre svært nøyaktige tekniske klokker foretrekker nå mest en gjennomsnittstid for døgnet, regnet ut for et gjennomsnitt av flere år. Men dette døgnet må vi med års mellomrom i blant øke med ett sekund fordi farten på jordas snurring rundt seg selv stadig avtar, mest på grunn av månens påvirkning på tidevannet.<ref name="jv" />

En annen, riktigere og eldste måte å bestemme døgnets lengde på er å bruke '''soldøgnet''', tiden til neste gang solen er for eksempel rett i sør, for oss her nord. Soldøgnets lengde varierer flere minutter i løpet av et år, og jordas perihelium er altså årets lengste soldøgn. Fordi et soldøgns lengde er tida det tar for jorda å snurre 360° rundt seg selv (kalles [[Siderisk tid]]) + litt til for å se sola mot sør fordi vi har også gått et lite vinkelstykke (omtrent 1°, som tar 4 minutter) i banen jorda har rundt sola. Og den vinkelen er størst når vi er nærmest sola, da raser vi fortest rundt.

== Referanser ==
<references>
<ref name="tad">{{Cite web
  |url=https://www.timeanddate.com/astronomy/perihelion-aphelion-solstice.html
  |title= Perihelion and Aphelion
  |publisher= Time and Date AS
  |date=2022-01-03
  |accessdate=2022-01-03
 }}</ref>
<ref name="jv">{{Cite web
  |url=https://www.justervesenet.no/maleteknikk/tid-og-frekvens/skuddsekund/
  |title= Skuddsekund
  |publisher= Justervesenet
  |date=2022-01-03
  |accessdate=2022-01-03
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Astronomilenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Himmelmekanikk]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]