Redigerer Pergament

[[Fil:Permennter-1568.png|thumb|Tysk illustrasjon fra 1568 som viser pergamentmaker]]
'''Pergament''' ([[latin]] etter byen [[Pergamon]] i [[Anatolia]]) viser til skriftstykke skrevet på holdbart og elastisk, ugarvet skinn av esel, svin eller kalv.<ref> [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=pergament&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «pergament»], ''Bokmål''</ref> Pergament er et materiale som ble brukt til [[bok|bøker]] og [[diplom]]er. Det ble laget av fint kalve-, geite- eller saueskinn. [[Vellum]] refererer spesifikt til kalveskinnspergament, som er den beste typen. Materialet ble ifølge [[Plinius den eldre]] først brukt i [[Pergamon]] under [[Eumenes I av Pergamon|Eumenes I]] ([[263 f.Kr.|263]]&ndash;[[241 f.Kr.]]) eller [[Eumenes II av Pergamon|Eumenes II]] ([[197 f.Kr.|197]]&ndash;[[160 f.Kr.]]), og har sitt navn derfra. 

Skinnet ble skrapt slik at det ble tynt nok til å kunne bindes inn i en bok. Pergament er et holdbart materiale, men det er sårbart for mugg og andre bakterier, samt for skadedyr. Riktig oppbevaring er derfor av stor betydning. Svært mange gamle bøker har således blitt ødelagt i biblioteker som har hatt fuktig luft eller ikke god nok kontroll med gnagere.

Ettersom disse hudene kommer fra dyr inneholder de [[DNA]] som forskere fra og med [[2000-tallet]] har begynt å undersøke for å finne detaljer om middelalderens liv og i tillegg gi antydninger om hvordan manuskripter av dyrehud bedre kan bli bevart for framtiden. Ved å undersøke dyrehudenes DNA kan man også bedre tidsbestemme og stedsbestemme manuskriptene og deres skrivestuer. DNA avslører også hvilke dyr som ble benyttet for de enkelte manuskript. I tillegg kan enkelte religiøse manuskripter inneholde høyere andel menneskelig DNA ved at de ble berørt og ofte kysset.<ref> Baraniuk, Chris (5. august 2017): [https://www.newscientist.com/article/mg23531372-500-dna-of-longdead-cows-read-from-pages-of-medieval-books/ «Parchment DNA is window on medieval past»], ''New Scientist'' '''3137'''; bioRxiv, [http://www.biorxiv.org/content/biorxiv/early/2017/07/24/146324.full.pdf doi.org/b93r] (PDF)</ref>

Selv om pergament ble tatt i bruk i [[antikken]], var det i [[middelalderen]] materialet hadde sin gullalder. Det ble etter hvert erstattet av [[papir]], som ble produsert i Europa fra [[1000-tallet]] etter at [[maurerne]] hadde introdusert det i [[Andalucía]]. Det skulle enda gå en del tid før det gikk ut av bruk, spesielt til produksjon av praktverker. Med boktrykkerkunsten forsvant pergament nesten helt ut av bruk. Siden slutten av det [[20. århundre]] tid har materialet igjen blitt tatt i bruk av en del kunstnere. 

En spesiell type pergament er [[palimpsest]], som er brukt pergament hvor skriften er skrapt bort slik at den kan brukes igjen. Ved hjelp av moderne hjelpemidler, som [[røntgen]] og [[infrarødt lys]], har man kunnet lese den opprinnelige skriften, noe som har ført til at verker man trodde var tapt har blitt gjenfunnet.

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Materialer]]
[[Kategori:Papir]]