Redigerer Perfektum

'''Perfektum''',{{efn|fra [[latin]] ''(tempus) perfectum'', «fullendt eller tilbakelagt (tid)»<ref>[https://www.naob.no/ordbok/perfektum Det norske akademis ordbok]</ref>}} også kalt '''presens perfektum''', er en [[grammatisk tid]] og bøyingsform for [[verb]].  Formen brukes for å uttrykke handlinger som startet i fortiden, men som fortsetter eller har virkning i nåtiden. Presens perfektum kan også brukes for å uttrykke en hendelse i fremtiden som må fullføres før en annen hendelse kan skje ([[futurum exactum]]).

Presens perfektum er en sammensatt konstruksjon. Den lages ved å sette [[hjelpeverb]]et ''har'' (i [[presens]]) sammen med [[perfektum partisipp]] av hovedverbet. Hvis hovedverbet er et [[Intransitive verb|intransitivt]] overgangsverb, brukes hjelpeverbet ''er'' i stedet for ''har''. [[Dialekt]]ene på Vestlandet og i Nord-Norge følger denne regelen, mens [[Østnorsk (dialektgruppe)|østnorsk]]e dialekter stort sett bruker ''har'' overalt. Påvirkning fra østnorsk gjør at ''har'' er blitt vanligere, og det regnes ikke lenger som en feil å bruke ordet ved intransitive overgangsverb i skriftlig norsk.

Perfektum passiv dannes ved å sette «er» sammen med «blitt» og perfektum partisipp av hovedverbet. Det er vanlig å utelate «blitt», hvis setningen likevel blir forståelig.

Eksempler på presens perfektum:

*''Jeg har spilt fotball i ti år og håper å fortsette.'' (I motsetning til [[preteritum]]: ''Jeg spilte fotball i fem år, men måtte gi meg på grunn av kneet.'')
*''Grunneieren har hugd ned treet.'' (Transitivt verb, altså må ''har'' brukes)
*''De er reist til [[Syden]].'' (Intransitivt verb som beskriver en overgang, ''er'' passer best)
*''De har reist mye.'' (Samme intransitive verb, men nå om en gjentatt handling, ''har'' må brukes)
*''Om seks måneder har du tatt eksamen, og kan begynne å arbeide.'' (Futurum exactum)
*''Graset er (blitt) slått av Per.'' (Perfektum passiv, i motsetning til aktiv: ''Per har slått graset.'')

I de andre [[germanske språk]]ene blir perfektum dannet og brukt omtrent som på norsk. I de sørtyske dialektene ([[alemannisk]] og [[bairisk]]) har de fleste verbene mistet preteritum, slik at perfektum brukes om alle hendelser i fortiden («Oberdeutscher Präteritumsschwund»). Også i [[afrikaans]] og [[jiddisch]] er preteritum stort sett erstattet av perfektum.

Navnet perfektum viser til at tiden på [[latin]] brukes om handlinger som er avsluttet («perfekte») i fortiden, mens [[imperfektum]] blir brukt om handlinger i fortiden som ikke er fullført, eller handlinger som gjentok seg.

De moderne [[romanske språk]]ene danner presens perfektum på en tilsvarende måte som de germanske språkene. Avledede former av de latinske verbene ''habere'' og ''esse'' brukes sammen med perfektum partisipp. Selv om ordene ''habere'' og [[tysk]] ''haben'' er svært like, er de ikke [[Kognat (lingvistikk)|kognater]]. I tillegg er [[Syntetisk språk|syntetisk]] perfektum fra latin beholdt, men den regnes i muntlig [[fransk]] og [[italiensk]] som gammeldags, og den sammensatte tiden («passé composé», «passato prossimo») brukes mest.

[[Norsk språkråd]] tilrår at en i skoleverket bruker «presens perfektum» om den verbformen som tidligere gjerne ble omtalt som «perfektum».

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grammatikk]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]

[[it:Passato prossimo]]