Redigerer Per Pedersen Tjøstland

{{Infoboks biografi|beskjeftigelse = Journalist}}
'''Per Asbjørn Pedersen Tjøstland''' (født [[27. februar]] [[1918]] på gården Tjøstheim på [[Fister]] i [[Rogaland]], død [[14. desember]] [[2004]] i [[Stavanger]]), født '''Per Asbjørn Pedersen''', var en norsk [[frontkjemper]], [[journalist]] og [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[redaktør]]. Tjøstland hørte til de mest ideologisk aktive blant frontkjemperne. Som redaktør var han aktivt i [[Germanske-SS Norge]] og representerte den radikale, [[pangermanisme|pangermanistiske]] og [[kapitalisme|antikapitalistisk]]e fløyen innen nasjonalsosialismen som var kritisk til [[Nasjonal Samling]]s mer moderate og Norgesorienterte linje. I [[SS]] hadde han graden SS-[[Rottenführer]]. Han tok navnet Tjøstland i 1943. Etter krigen ble han dømt til fem års [[tvangsarbeid]] for [[landssvik]].

== Karriere i SS ==
=== Tjeneste ved Østfronten ===
Per Pedersen var en av de første nordmennene som meldte seg frivillig til tjeneste for [[SS]] under [[andre verdenskrig]]. Han tjenestegjorde i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] i [[Regiment Nordland]] fra 1941 til 1943, der han fikk graden [[Rottenführer]] («lagfører»), og var med på [[Operasjon Barbarossa]]. Han mottok [[Jernkorset]] av 2. klasse i 1942. Han skrev føljetongen ''På Wikingtokt: Fra Lublin til Kaukasus'' om felttoget i avisen ''[[Germaneren]]'' fra 1944. Føljetongen var ment å munne ut i en bok som skulle publiseres i 1946, men boken ble aldri fullført. Pedersen beskriver i ''Germaneren'' blant annet lakonisk hvordan han deltok i massakrer på jøder («så rensket vi et jødehull»). Pedersen skrev i ''Germaneren'' i 1944 at frontkjemperne forsto nødvendigheten av represalier mot jødene da de så Stalins forbrytelser mot [[ukrainere|ukrainske]] nasjonalister og mente, med henvisning til at jøder var sterkt representert blant [[NKVD]]-offiserer og andre sovjetiske tjenestemenn, at jødene hadde et kollektivt ansvar for kommunismens forbrytelser.<ref>[http://www.ta.no/pulsen/article1325921.ece Telemarkinger deltok i drapsbataljon], ta.no</ref>

=== Nasjonalsosialistisk redaktør ===
Pedersen ble 1. oktober 1943 ansatt som redaksjonssekretær for [[Germanske-SS Norge]]s avis ''Germaneren'' og overtok høsten 1944 etter [[Egil Holst Torkildsen]] som bladets siste [[redaktør]].<ref>Tom B. Jensen: ''Nasjonal samlings periodiske skrifter 1933–1945'', s. 35</ref><ref>Sølvi og Per Kaastrup: ''Universitetsbiblioteket i Oslo: Norske aviser 1763–1969'', s. 195</ref> Ifølge historikeren [[Øystein Sørensen]] var ''Germaneren'' «det mest kritiske, opposisjonelle og frittalende organet i NS-sammenheng under okkupasjonen», preget av kritikk av den nasjonale linje, korrupsjon i NS og det som ble sett på som en [[kapitalisme|kapitalistisk]] tendens i NS. Som redaktør i ''Germaneren'' videreførte Pedersen avisens aggressive, radikal-nasjonalsosialistiske og NS-kritiske stil.<ref>Olav Christoffer Bogen (2008). ''[http://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23732/Fremstxixfylkingen.pdf?sequence=1 Fremst i fylkingen; Germanske SS Norge. Organisasjonens historie, skoleringsvirksomhet og ideologi]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}'', masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, s. 40–41</ref> I en artikkel i 1944 kritiserer Pedersen det han kaller falske nasjonalsosialister og mener at det er mange som helt bevisst «erklærte seg å være nasjonalsosialister for å knekke nasjonalsosialismen. De var fiender av de nye tanker og de er fiender av den nye stat». Pedersen ønsket en «total [[revolusjon]]» og stod for en radikal [[rasisme|raseideologi]].

Bakgrunnen for at Pedersen tok over som redaktør for ''Germaneren'' var en konflikt mellom det radikale miljøet knyttet til ''Germaneren'' og den mer moderate, norskorienterte fløyen i NS, som så det som partiets viktigste mål å arbeide for norske interesser og som stilte seg avvisende til pangermanistiske tanker og en for sterk underordning under tyske politiske mål. NS' Quisling-lojale generalsekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]] var den kanskje fremste representanten for den norske linjen og var spesielt forhatt i det radikale pangermanistiske nazistmiljøet som Pedersen tilhørte. Konflikten førte til at Egil Holst Torkildsen ble avsatt som redaktør for ''Germaneren'' og til at flere andre fra det radikale pangermanistiske miljøet ble sendt ut av landet. Tjøstland forsøkte i sin tid som redaktør å holde den radikale pangermanistiske fanen høyt og utfordret NS-ledelsen åpent gjennom å føre opp Torkildsen som «redaktør, p.t. Waffen SS». Først etter en irettesettelse fra Fuglesang 22. mars 1945 fjernet han dette.<ref>[[Øystein Sørensen]], ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121108054#273 Hitler eller Quisling? Ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940–1945]'', Cappelen, 1989, s. 272ff.</ref>

== Fengselsdom ==
Per Pedersen Tjøstland ble arrestert i 1945 og ble i 1946 dømt av [[Oslo byrett]] for landssvik, dvs. for å ha gått i fremmed militærtjeneste, for å ha vært medlem av [[Nasjonal Samling]] og for sin virksomhet som journalist og redaktør i ''Germaneren'', til fem års [[tvangsarbeid]]<ref>«Dømte landssvikere», ''[[Verdens Gang]]'', 10. mai 1946 s. 5</ref> og tap av statsborgerlige rettigheter i ti år.<ref>Jackson, side 224</ref> Han sonte det meste av straffen i en arbeidsleir ved [[Jessheim]] og ble løslatt fra soning i 1949, da det var et halvt år igjen av straffen.<ref name="jackson228">{{Kilde bok|forfatter=[[Ida Jackson]]|tittel=Morfar, Hitler og jeg|utgivelsesår=2014|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-03-29274-3|side=228}}</ref> I benådningssøknaden hevdet han at «straffen hadde tjent sin hensikt»,<ref name="jackson228" /> men hadde også ved løslatelsen blødende [[magesår]].<ref>Jackson, side 230</ref>

== Senere liv ==
Etter løslatelsen fra fengselet flyttet han i 1950 sammen med familien til Nattvig i [[Høvåg]], der familien leide et småbruk.<ref>Jackson, side 229</ref> I den første tiden arbeidet han på fiskebåt og drev småbruk. Foruten noe dyrehold levde han av strøjobber som fisker og snekker. Han fikk etterhvert fast arbeid hos en båtbygger. Mens han arbeidet i båtbyggeriet tok han [[examen artium]] og deretter utdannelse som [[ingeniør]]. I tillegg hadde ektefellen Gerd også pleiepasienter boende i huset, blant dem den kjente tidligere NS-politikeren [[Herman Harris Aall]].<ref>Jackson, side 232</ref>

Sammen med ektefellen Gerd Tjøstland var han illustratør i den lokalhistoriske kokeboken ''Vi vandrer kjøkkenveien gjennom [[Høvåg]]'', redigert av Ingjerd Modal og utgitt av Høvåg bygdekvinnelag (1988).<ref>Sølvi Kaastrup, ''Lokalhistorisk-topografisk bibliografi for Aust- og Vest-Agder; med en avdeling AGDER for fellesstoff om de to fylkene; bøker, småtrykk, årbok- og tidsskriftartikler, hovedoppgaver 1979 (1980)–1990'', Kristiansand, Agder historielag, 1997, s. 113</ref>

== Familie og ettermæle ==
Per Pedersen vokste opp som sønn av syersken Ruth Pedersen (født 1899). Moren oppdro ham og hans to søstre som alenemor i fattige kår etter at barnas far hadde forlatt familien.

Han var gift med Gerd Ingebjørg Essén, datter av [[Sverige|svenskfødte]] skredder Johan Oscar Essén. De tok familienavnet Tjøstland da de giftet seg i 1943. Per Pedersen Tjøstland og ektefellen hadde begge bakgrunn fra et kristenfundamentalistisk og [[lavkirkelig]] miljø og var sterkt kristenkonservative hele sitt voksne liv. Gerd Ingebjørg Essén sympatiserte i likhet med mannen med nazismen. Ekteparet hadde seks barn.

Barnebarnet [[Ida Jackson]] (født 1987 som Ida Tjøstland Søland) utga i 2014 boka ''Morfar, Hitler og jeg'' om Per Pedersen Tjøstland.<ref>Minerva ''[http://www.minervanett.no/hvordan-kunne-morfar/ Hvordan kunne morfar?] {{Wayback|url=http://www.minervanett.no/hvordan-kunne-morfar/ |date=20141217162928 }}'' boka ''Morfar, Hitler og jeg'' anmeldt av Bård Larsen 26.09.2014</ref> I boka forteller Jackson hvordan hun oppdaget at morfaren var nazist gjennom den biografiske omtalen i [[Wikipedia på bokmål og riksmål]]. På bakgrunn av morfarens beskrivelser av massakrer han deltok i betegner hun ham som krigsforbryter. Tjøstland ble aldri dømt for krigsforbrytelser (det vil si brudd på [[krigens folkerett]]) som frontkjemper på østfronten, kun for brudd på sine statsborgerlige plikter overfor Norge.<ref>{{Kilde bok|tittel = Morfar, Hitler og jeg|etternavn = Jackson|fornavn = Ida|utgiver = Aschehoug|år = 2014|isbn = 9788203292743|utgivelsessted = |sider = |kapittel = 1}}</ref>

== Nazistiske utmerkelser ==
* [[Jernkorset]] 2. klasse (1942)
* [[Østfrontmedaljen]]
* [[Såretmerket]] i sort

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Tjøstland, Per Pedersen}}
[[Kategori:Personer fra Hjelmeland kommune]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske frontkjempere]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]