Redigerer Per Olov Enquist

{{Infoboks forfatter}}
[[Fil:Per Olov Enquist sv.webm|miniatyr|Enquist 2012]]
'''Per Olov Enquist''' (født [[23. september]] [[1934]] ved [[Skellefteå]] i [[Västerbotten]], død [[25. april]] [[2020]]<ref>{{kilde www
| url=https://politiken.dk/kultur/art7762544/Han-var-klar-og-gådefuld.-P.O.-Enquist-er-død
| tittel=Han var klar og gådefuld. P.O. Enquist er død
| forfatter=Thomas Bredsdorff
| dato=2020-04-26
| besøksdato=2020-04-26
| språk=da
| utgiver=[[Politiken]]
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200426135207/https://politiken.dk/kultur/art7762544/Han-var-klar-og-g%C3%A5defuld.-P.O.-Enquist-er-d%C3%B8d
| arkivdato=2020-04-26
| url-status=live
}}</ref> i [[Vaxholm]]) var en [[Sverige|svensk]] forfatter.<ref>Espen Haavardsholm: ''En stor nordisk dikter er borte'' - Klassekampen 28. april 2020</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/4qwo7R/alt-per-olov-enquist-roerte-ved-vitner-om-en-mesters-haand-gabi-gleichmann? Gabi Gleichmann: ''Alt Per Olov Enquist rørte ved, vitner om en mesters hånd''] - Aftenposten 29. april 2020</ref><ref>Janneken Øverland: ''MInneord. P.O. Enquist (1934-2020)'' - Bokmagasinet/Klassekampen 2. mai 2020</ref>

For å hedre ham på hans 70-årsdag innstiftet hans forlegger litteraturprisen [[PO Enquists pris]], som siden har blitt utdelt hvert år til en yngre, europeisk forfatter «på vei ut i Europa».

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Per Olov Enquist ble født og vokste opp i Hjoggböle sogn i [[Västerbotten]] nord i Sverige. Hans mor, Maja Lindgren (1903–1992), var lærer på folkeskolen og sterkt engasjert i [[Evangeliska fosterlandsstiftelsen]]. Faren, Elof Enqvist (1903–1935) døde før P.O. Enquist var fylt ett år.<ref>[http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/19/origin/170/ Dansk Kvindebiografiskt leksikon, Lone Bastholm]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.hjoggbole.nu/historik/061228/anor/0001/2410.htm |tittel=Ansedel, hjoggbole.nu |besøksdato=2018-10-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071009033625/http://www.hjoggbole.nu/historik/061228/anor/0001/2410.htm |arkivdato=2007-10-09 |url-status=død }}</ref> Om sin barndom skrev Enquist i 2007: ''«Är man född djupt inne i en skog är träd och mark trygghet. Jag hade inga lekkamrater, men en stor skog helt för mig själv, det skapade min starka och obrottsliga karaktär. Jag var inte ensam. Jag hade tallarna»"''.<ref>Gästkrönikan, ''Allt om trädgård'' 2007:9, s. 72</ref>

Han studerte litteraturhistorie ved [[Universitetet i Uppsala]] fra 1955 til 1964.

I midten av 1950-årene drev Enquist med friidrett. Han var en av de beste i Sverige i høydehopp, med personlig rekord på 1,98 meter.{{tr}} Etter studiene ved Uppsala universitet arbeidet Enquist som kritiker i kutlurredaksjonene i avisene ''[[Svenska Dagbladet]]'' og ''[[Expressen]]''.

===Forfatterskap===
I løpet av studietiden debuterte han som forfatter med romanen ''Kristallögat'' (1961), og fikk sitt gjennombrudd med ''Magnetisörens femte vinter'' (1964).

Etter studiene arbeidet han blant annet som avisspaltist og TV-programleder i perioden fra 1965 til 1976. På grunn av dette arbeidet ble han en innflytelsesrik stemme i det svenske litterære miljøet.

I 1969 ble Enquist tildelt [[Nordisk råds litteraturpris]] for ''Legionärerna''.

Enquist var stadig på reise, bodde i [[København]] i 14 år med sin danske hustru [[Lone Bastholm]], og i [[Vest-Berlin]] (1970–71) og kom i 1973 til [[Los Angeles]] som professor/gjesteforeleser ved [[University of California, Los Angeles]]. I lange perioder var Enquist bosatt i København og i Tyskland.

Enquists bøker kjennetegnes ved et gjennomgående pessimistisk verdenssyn. De beskriver ofte begrensningene den [[pietisme|pietistiske]] levemåten påfører mennesker, særlig i ''Musikanternas uttåg'' (1978) og ''Lewis resa'' (2001).

Per Olov Enquist var medlem av [[Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung]].<ref>[http://www.deutscheakademie.de/akademie_mitglieder_aktuell.html Hjemmesiden til ''Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung''] {{Wayback|url=http://www.deutscheakademie.de/akademie_mitglieder_aktuell.html |date=20130212202513 }}</ref>

== Pristildelinger (utvalg) ==
{| class="wikitable"
|- bgcolor="#CCCCCC"
! Årstall !! Pris !! Boktittel
{{STY}}
|align=center|{{Litteraturåret|2013}} || [[Hedenvind-plaketten]] ||
|-
|align=center|{{Litteraturåret|2010}} || [[Svenska Akademiens nordiske pris]] ||
{{STY}}
|align=center rowspan =2|{{Litteraturåret|2009}} || [[Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur]] ||
{{STY}}
|[[Iris Ljudbokspris]] || ''Et annet liv''
|-
|align=center|{{Litteraturåret|2008}} || [[Augustprisen]] || ''Et annet liv'' 
{{STY}}
|align=center|{{Litteraturåret|2005}} || Tyske litteraturprisen [[Corine]] (deles ut av avisen ''Die Zeit'') || ''Boken om Blanche och Marie''
|-
|align=center rowspan=2|{{Litteraturåret|2003}} || [[Independent Foreign Fiction Prize]] || ''[[Livlegens besøk]]''
|-
|[[Nelly Sachs Pris]] ||
{{STY}}
|align=center|{{Litteraturåret|2002}} || [[Gerard Bonniers pris]] ||
|-
|align=center rowspan=2|{{Litteraturåret|1999}} || [[BMF-plaketten]] ||rowspan=2| ''[[Livlegens besøk]]''  
|-
|[[Augustprisen]]  
{{STY}}
|align=center|{{Litteraturåret|1997}} || [[Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris]] ||
|- 
|align=center|{{Litteraturåret|1995}} || [[Ivar Lo-Johanssons personliga pris]] ||
{{STY}}
|align=center|{{Litteraturåret|1994}} || [[De Nios stora pris]] ||
|-
|align=center|{{Litteraturåret|1993}} || [[Eyvind Johnsonprisen]] ||
{{STY}}
|align=center rowspan=3|{{Litteraturåret|1992}} || [[ABF:s litteraturpris]] ||
{{STY}}
|[[Publicistprisen]] ||
{{STY}}
|[[Dansk Forfatterforenings H.C. Andersen Legat]] ||
|-
|align=center|{{Litteraturåret|1991}} || [[Gun och Olof Engqvists stipendium]] ||
{{STY}}
|align=center|{{Litteraturåret|1988}} || [[Litteraturfrämjandets stora pris]] || 
|-
|align=center|{{Litteraturåret|1976}} || [[Aniara-prisen]] ||
{{STY}}
|align=center|{{Litteraturåret|1971}} || [[BMF-plaketten]] ||
|-
|align=center rowspan=2|{{Litteraturåret|1969}} || [[Litteraturfrämjandets stora romanpris]] ||
|-
|[[Nordisk råds litteraturpris]] || ''Legionärerna''
{{STY}}
|align=center|{{Litteraturåret|1966}} || [[Svenska Dagbladets litteraturpris]] ||
|-
|align=center|[[Filmåret 1966|1966]] || [[Guldbagge]] for beste filmmanus ||
|}

== Bibliografi ==
=== Romaner === 
* 1961 – ''Kristallögat''
* 1963 – ''Färdvägen''
* 1964 – ''Magnetisörens femte vinter''
*1964 – ''Bröderna Casey'' (sammen med [[Leif Nylén]] og [[Torsten Ekbom]] under pseudonymet Peter Husberg)
*1966 – ''Hess''
*1968 – ''Legionärerna''
*1971 – ''Sekonden''
*1978 – ''Musikanternas uttåg''
*1982 – ''Doktor Mabuses nya testamente'' (sammen med [[Anders Ehnmark]])
*1985 – ''[[Nedstörtad ängel]]'' (norsk utgave: ''Styrtet engel'')
*1987 – ''Protagoras sats. På spaning efter det politiska förnuftet'' (sammen med Anders Ehnmark)
*1991 – ''Kapten Nemos bibliotek''
*1999 – ''[[Livlegens besøk|Livläkarens besök]]'' (norsk utgave: ''Livlegens besøk'')
*[[Litteraturåret 2001|2001]] – ''[[Lewis resa]]''
* [[Litteraturåret 2004|2004]] – ''[[Boken om Blanche och Marie]]''
* [[Litteraturåret 2011|2011]] – ''[[Den tredje grottans hemlighet]]''
* [[Litteraturåret 2013|2013]] – ''[[Liknelseboken]]''

=== Noveller ===
* 1974 – ''Berättelser från de inställda upprorens tid''

=== Skuespill ===
* 1975 – ''Tribadernas natt''
*1976 – ''Chez Nous'' (sammen med Anders Ehnmark)
*1979 – ''Mannen på trottoaren'' (sammen med Anders Ehnmark)
*1980 – ''Till Fedra''
*1981 – ''Från regnormarnas tid ''
*1988 – ''I lodjurets timma'', (norsk utgave: ''[[Den 25. timen (skuespill)|Den 25. timen]]'')
*1993 – ''Tupilak''
* 1998 – ''Bildmakarna''

=== Barnebøker ===
* 2003 – ''De tre grottornas berg''

=== Sakprosa ===
* 1966 – ''Sextiotalskritik''
*1972 – ''Katedralen i München'' (reportasje)
*1984 – ''Strindberg. Ett liv''
*1986 – ''Två reportage om idrott''
*1992 – ''Kartritarna'' (essay)
* 2008 – ''Ett annat liv'' (selvbiografi)

=== Filmmanus ===

* 1970 – ''[[Ballutnämningen (film)|Ballutnämningen]]''
* 1985 – ''[[August Strindberg: Ett liv|August Strindberg ett liv]]'' (biografisk TV-serie i tre deler)
* 1987 – ''[[Pelle Erobreren (film)|Pelle Erobreren]]''
* 1991 – ''[[Il Capitano – Trippelmorderen|Il Capitano]]''
* 1996 – ''[[Hamsun (film)|Hamsun]]''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20050207184739/http://www.kirjasto.sci.fi/enquist.htm Biografi om Per Olov Enquist]
* {{språkikon|sv}} [http://www.youtube.com/watch?v=TVHHklh3QmM Intervju med Per Olov Enquist, Det Kongelige Bibliotek, youtube]
* {{språkikon|no}} [http://snl.no/Per_Olov_Enquist Per Olov Enquist] - Store norske leksikon
* {{språkikon|no}} [https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/4qwo7R/alt-per-olov-enquist-roerte-ved-vitner-om-en-mesters-haand-gabi-gleichmann? Gabi Gleichmann: Alt Per Olov Enquist rørte ved, vitner om en mesters hånd] - Aftenposten 29. april 2020

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Per Olof Sundman]]|Pris=[[Litteraturfrämjandets stora romanpris]]|År={{LÅ|1969}}|Neste=[[Sven Delblanc]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Per Olof Sundman]]|Pris=[[Nordisk råds litteraturpris|Vinner av Nordisk råds litteraturpris]]|År={{LÅ|1969}}|Neste=[[Klaus Rifbjerg]]}}
{{Sluttboks}}

{{Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur}}
{{Guldbaggen}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Enquist, Per Olov}}
[[Kategori:Svenske forfattere]]
[[Kategori:Svenske dramatikere]]
[[Kategori:Svenske oversettere]]
[[Kategori:Vinnere av Nordisk råds litteraturpris]]
[[Kategori:Personer fra Skellefteå kommun]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Akademie der Künste]]
[[Kategori:Guldbaggen for beste manuskript]]