Redigerer Per Monsen

{{Infoboks biografi|beskjeftigelse = Journalist}}
'''Per Monsen''' (født [[4. mai]] [[1913]] i [[Hamar]], død [[26. august]] [[1985]] i [[Oslo]]) var en norsk pressemann som spilte en sentral rolle i norsk [[arbeiderbevegelsen|arbeiderbevegelse]] i et halvt århundre. Han var [[redaktør]] i ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]'' og sjef for [[Norsk Telegrambyrå|NTB]]. Av andre verv han innehadde var formann i [[Norsk Presseforbund]] fra [[1954]] til [[1958]] og direktør for [[Det Internasjonale Presseinstituttet]] (IPI) i [[Zürich]] fra [[1964]] til [[1968]].

== Familie ==
Per Monsen vokste opp på Hamar. Hans far [[Christian Fredrik Monsen|Fredrik Monsen]] (1874–1954) var lærer, redaktør og lokalpolitiker; senere ble han [[forsvarsminister]] og så [[stortingspresident]]. Per Monsens mor var læreren Aasta Ingerø Hansen (1884–1962). Han var bror av illustratøren og avistegeneren [[Randi Monsen]] og svoger av politikeren [[Halvard Lange]].

== Kronologi ==
* [[1932]]: examen artium
* [[1932]]&ndash;[[1937]]: journalist, ''[[Sørlandet (avis)|Sørlandet]]'', [[Kristiansand]]
* [[1937]]&ndash;[[1939]]: journalist, ''[[Bergensavisen|Bergens Arbeiderblad]]''
* [[1939]]&ndash;[[1940]]: journalist, ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]''
* [[1941]]: fengslet av tyskerne
* [[1941]]&ndash;[[1943]]: Den norske legasjons pressekontor, [[Stockholm]]
* [[1943]]&ndash;[[1945]]: Regjeringens Informasjonskontor, [[London]]
* [[1945]]&ndash;[[1952]]: journalist, ''Arbeiderbladet''
* [[1947]]: formann [[Arbeiderbevegelsens Presseforbund]]
* [[1947]]: nestformann [[Norsk Journalistlag]]
* [[1948]]&ndash;[[1949]]: presseattaché ved [[Militærmisjonen i Berlin|den norske militærmisjon i Berlin]]
* [[1952]]&ndash;[[1964]]: redaktør ''Arbeiderbladet''
* [[1954]]&ndash;[[1958]]: formann [[Norsk Presseforbund]]
* [[1964]] &ndash;[[1968]]: direktør [[Det Internasjonal Presseinstituttet]], [[Zürich]]
* [[1970]] &ndash;[[1980]]: adm.dir. og sjefredaktør i [[Norsk Telegrambyrå]]
* [[1975]] &ndash;[[1977]]: formann [[Oslo Redaktørforening]]

== Tidlig anti-kommunist ==
Han satset tidlig på aviskarriere, og allerede i [[1932]], rett etter avlagt examen artium begynte han å jobbe som [[journalist]] i avisen ''[[Sørlandet (avis)|Sørlandet]]'' i [[Kristiansand]] der [[Olav Scheflo]] var redaktør. I [[1937]] vakte han fra denne lokalavisa internasjonal oppmerksomhet etter et intervju med [[Lev Trotskij]] om [[Moskva-prosessene]]. Samme år reiste han som korrespondent til [[Spania]] for å dekke den pågående [[Den spanske borgerkrig|borgerkrigen]], og oppholdet der fratok ham for alltid de illusjoner han måtte ha hatt om [[kommunisme]]n: «Målet som ble holdt fram var befrielsen fra Franco og fascismen. Men i ly av dette opplevde man Stalin-tiden på sitt verste, akkurat slik som Trotskij hadde fortalt, med falske anklager og utrenskning av de frafalne.»

Monsen var i alle år siden en markant [[anti-kommunisme|anti-kommunist]] og tilhenger av den «harde linje» i [[den kalde krigen]]. Han var blant annet en av [[Haakon Lie]]s nærmeste allierte og en solid støttespiller for sin svoger, [[utenriksminister]] [[Halvard Lange]]. Fra [[1937]] til [[1939|39]] jobbet han som journalist i ''[[Bergens Arbeiderblad]]'' inntil han i ble ansatt i ''[[Arbeiderbladet]]''. Monsen ble kjent for sine klare meninger og tok sterke oppgjør med såvel det konservative [[Fedrelandslaget]] som norske [[nazisme|nazister]].

== Informasjonsarbeid under krigen ==
Per Monsen deltok i illegalt arbeid da krigen startet og satt en kort tid fengslet. Da han slapp ut i [[1941]] dro han til [[Sverige]] og ble med i arbeidet som Den norske legasjons pressekontor i [[Stockholm]] der utførte. Der skrev han også boka ''Detta är Gestapo'' under psevdonymet ''Bjarne Hagen''. I [[1943]] dro han til [[London]] og begynte å arbeide i Regjeringens Informasjonskontor der.

== Etterretningsarbeid for partiets e-tjeneste ==
I mai [[1945]] var Per Monsen blant de første nordmenn som kom tilbake fra London til Oslo, og han fortsatte nå i den stilling i ''[[Arbeiderbladet]]'' han hadde begynt i før krigen startet. I [[1948]] ventet et spesielt oppdrag på ham. [[Rolf Gerhardsen]] som hadde jobbet med oppbyggingen av arbeiderbevegelsens etterretningsvesen (den såkalte ''[[Den fjerde tjeneste|fjerde tjeneste]]'') trengte en person han kunne stole på i arbeidet med å spore opp den fryktede sabotøren [[Ernst Wollweber]] i Tyskland.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter= [[Lars Borgersrud]] 
| utgivelsesår= 2001 
| tittel= Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig 
| utgivelsessted=Oslo 
| forlag=Oktober 
| side= 
| isbn=82-495-0050-4 
| kommentar=}}</ref>, og med sin bror, statsminister [[Einar Gerhardsen]] i ryggen presenterte han Monsen for overvåkingssjef [[Asbjørn Bryhn]] som ny norsk [[Attaché|presseattaché]] ved den norske militærmisjonen i [[Berlin]] &ndash; en stilling han overtok etter [[Willy Brandt]].

I to år tok Per Monsen permisjon fra jobben i ''Arbeiderbladet'' for å utføre dette oppdraget. I tillegg til å fungere i dobbeltrollen som etterretningsagent for Gerhardsens uoffisielle partitilknyttede etterretningsnettverk i tillegg til den offisielle attachéjobben, nedla Monsen her også et stort arbeid i å føre sammen de alliertes representanter med demokratiske tyske politikere (særlig da Willy Brandt).

== Lederstillinger i norsk presse ==

I [[1949]] ble [[Olav Larssen]] sjefredaktør i ''Arbeiderbladet'' mens Rolf Gerhardsen ble redaksjonssekretær. Fra [[1952]] delte Larssen, Gerhardsen og Monsen posisjonen som redaktører for avisen. Monsen la i sitt arbeid som politisk utenriksredaktør stor vekt på utenriksnyheter, analyser og kommentarer etter mønster av internasjonale kvalitetsaviser samtidig som han sørget for å stanse tilløp til debatter om beslutninger som var tatt om norsk utenrikspolitikk.

Olav Larssen ønsket seg Monsen som sin etterfølger i stillingen som landsmøtevalgt sjefredaktør allerede i 1957, men på grunn av splid innad i partiet om hvem som skulle etterfølge Larssen fikk han sin avløsning først i [[1963]], og da ble det Arbeiderbladjournalisten [[Reidar Hirsti]] og ikke Monsen som fikk stillingen. Monsen søkte da permisjon fra sin jobb i ''Arbeiderbladet''. Det skal ha vært Einar Gerhardsens motstand mot at Monsen fikk denne stillingen som skal ha vært årsaken. Gerhardsen respekterte Monsen som en faglig dyktig journalist, men delte ikke Monsens uforsonlige linje overfor kommunistene og nære tilhørighet til partisekretær [[Haakon Lie]]s ideologiske plattform &ndash; han ga uttrykk for at Monsen var for vanskelig å samarbeide med og politisk kontroversiell.

I [[1964]] ble han direktør i [[Det Internasjonale Presseintituttet]] i [[Zürich]], en organisasjon som virket for økt [[pressefrihet]] i verden og for oppbygging av aviser i utviklingsland. Etter fire år i Zürich kom han i [[1968]] tilbake til [[redaktør]]jobben i ''Arbeiderbladet'' før han ble utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i [[Norsk Telegrambyrå]]. Han sa om sin tid i sjefstolen i NTB at det viktigste som hadde skjedd der i hans tid var overgangen fra mekaniske til elektroniske hjelpemidler, det han omtalte som en kommunikasjonsrevolusjon. Per Monsen var den siste som innehadde begge disse stillingene, og han ble ved sin avgang erstattet av to personer.

Per Monsen var blant grunnleggerne av organisasjonen Venner av Israel i Norsk Arbeiderbevegelse (VINA)..<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.https/
 |tittel= VINA 40 ÅR
 |utgiver= Venner av Israel i Norsk Arbeiderbevegelse
 |forfatter= 
 |dato= 
 |sitat= 
 |besøksdato= 2022-12-28
 |arkiv-dato= 2013-08-19
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20130819141428/http://https/
 |url-status= yes
 }}</ref>

Per Monsen døde i [[1985]], 72 år gammel, etter lang tids sykdom.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Kilde bok| utgivelsesår= 2003 | tittel= [[Norsk biografisk leksikon]] | bind=6 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Kunnskapsforlaget | isbn=82-573-1008-5}}
* ''Hvem er Hvem, 1984''


{{NTBs ledere}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Monsen, Per}}
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Journalister i Dagsavisen eller forløpere]]
[[Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig]]
[[Kategori:NTB]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]