Redigerer Per Hagbø

{{Infoboks biografi}} 
'''Per Hagbø''', også kalt Peder Pedersen Hagbøen (født 14. april 1819 <ref>Møre og Romsdal fylke, Nesset, Ministerialbok nr. 551A03 (1818-1831), Fødte og døpte 1819, s. 4–5.</ref>, død 29. januar 1842) var en bondesønn og dømt drapsmann fra [[Nesset]]. Han var den siste som ble henrettet i [[Møre og Romsdal]].<ref>Sørnes, Torgrim: Ondskap – De henrettede i Norge 1815–1876. Schibsted. Oslo, 2009.</ref> Hendelsen ble senere utgangspunkt for fortellingen ''Et stygt Barndomsminde'' av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] – som selv var til stede ved henrettelsen, ni år gammel.<ref>Bjørnson, Bjørnstjerne: [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/litteratur/oratxtprod.cgi?tabell=bjoernson&id=1bbbind6737&frames=Nei&offset=46&lengde=13#sted ''Et stygt Barndomsminde''] (Dokpro)</ref>

Hagbø ble i august 1840 tiltalt for drapet på Brit Knutsdatter, en tjenestepike på gården Ytre Hagbø som han skal ha gjort gravid. Ifølge tiltalen skulle han ha slått henne i hodet med en øks, før han kastet henne utfor en skrent mot fjorden ved Buggestranda. Hun ble funnet i live, men døde av skadene senere på dagen. Hagbø ble i mars 1841 dømt til døden i Trondhjems Stiftsoverrett, og halshogd i [[Eidsvåg (Nesset)|Eidsvåg]] sentrum den 29. januar 1842. Han ble lagt i en umerket grav like under retterstedet.

I Bjørnsons fortelling, som først sto på trykk i [[Dagbladet]] i 1889, antydes det kraftig at Hagbø var mer eller mindre uskyldig, at hans mor skal ha vært pådriver for ugjerningen eller og muligens den som fullbyrdet selve drapet. Denne fremstillingen ble lenge oppfattet som historisk korrekt.<ref>Bakkevig, Kaare. ''Gards- og ættesoge for Nesset''. Nesset bygdeboknemnd. Eidsvåg, 1985. B. V, s. 171.</ref>

I hvilken grad Hagbø var alene om drapet, er fremdeles et ubesvart spørsmål. Jurist Tor Moursund gikk i 1957 gjennom de gamle sakspapirene, hvor han ikke fant holdepunkter for Bjørnsons fremstilling av skyldspørsmålet.<ref>Moursund, Tor: «Omkring "Et stygt Barndomsminde"». I: ''Bjørnsons tid i Romsdal''. Romsdal Sogelag. Molde, 1957. Ss. 42–57. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804046 Bokhylla.no])</ref> Bjørnson var en sterk motstander av dødsstraff, nettopp på grunn av denne barndomsopplevelsen, og Moursund hevder at Bjørnson har hatt både dramaturgiske og ideologiske årsaker for å fremstille hendelsen som et justismord.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hagbø, Per}}
[[Kategori:Henrettede nordmenn (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Personer fra Nesset kommune]]
[[Kategori:Nordmenn dømt for drap (før 1900-tallet)]]