Redigerer Per Gynt

{{Omhandler|folketroens og sagnfortellingenes Per Gynt|For Ibsen-dramaet|Peer Gynt|andre betydninger|Peer Gynt (andre betydninger)}}
[[Fil:Arbo-Per Gynt.jpg|thumb|300px|[[Peter Nicolai Arbo]]s illustrasjon av storskytteren Per Gynt fra [[Peter Christen Asbjørnsen]]s [[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]], utgitt første gang i [[1845]]. Denne sagnfiguren inspirerte [[Henrik Ibsen]] til å skrive sitt dramatiske dikt [[Peer Gynt]] i [[1867]].]]
'''Per Gynt''' skal ha vært en [[sagn]]omsust reinjeger fra [[Sødorp]] i [[Gudbrandsdalen]]. Dersom han også var en historisk person, må han ha levd en gang på [[1600-tallet]].<ref>Lokalpatrioten Paal Kluften la imidlertid ned atskillig engasjement i å feste Per Gynt-stempelet ved bonden Per Olsson på Hågå, som levde på [[1700-tallet]]. Her bygde han på Asbjørnsens påstander om at reinjegeren Per Fuglskjelles bestemor kjente ham i ungdommen, men denne informanten fortalte i virkeligheten ikke Asbjørnsen noen slike sagn. Dette var tvert imot en teknikk som Asbjørnsen benyttet seg av i sine [[huldresagn]]. Her forsøkte han å personliggjøre og forynge historiene for å relatere til folketrosutsagn. Ibsen refererer også til Asbjørnsen i sitt brev til forlegger [[Frederik Hegel]] av 1867. Kluften fikk støtte fra forfatteren [[Jan Boyer]] og fra Ibsenforskeren [[Einar Østvedt]], mens samtlige forskere som ellers har beskjeftiget seg med emnet; [[Francis Bull]], [[Halvdan Koht]], [[Halvdan Sand-Bakken]], [[Knut Liestøl]], [[Olav Bø]], [[Erik Henning Edvardsen]], m.fl., alle har falt ned på en Per Larsson på Hågå, som døde i 1685.</ref>

Per Gynt-sagnene er ofte konsentrert om hvordan han evnet å tukte [[troll]], omgås [[hulder|huldrejenter]], og overdrive sine egne, personlige fortellinger fra ensomme jaktopplevelser i fjellheimen. [[Engebret Hougen]] fant også på, da han som femtenåring på Laurgård fortalte sagnene for [[Peter Christen Asbjørnsen]], å knytte Per Gynt til sagnet om ''[[Kjetta på Dovre]]'', et grep som eventyrsamleren straks avslørte, men likevel nyttiggjorde seg i gjenfortellingen. Dette ga ham også en karakteristikk av sagnfiguren, som alltid fortalte at han selv hadde opplevd slikt som folk visste hadde skjedd andre. Dette poenget ble også den avgjørende innfallsvinkelen for Ibsen da han skapte sin [[Peer Gynt]].

==Den historiske Per Gynt==
Det er flere personer som kan ha gitt opphav til sagnets Per Gynt, jamfør fenomenet med [[krystalliseringsfigur]]er. På rent slekthistoriske studier er to av dem, via [[Gerhard Schøning]]s reisebeskrivelse fra 1775, blitt knyttet til [[Nordgard Hågå]] i Sødorp i Gudbrandsdalen. Her har en funnet to aktuelle Per-er, nemlig ''Per Larsson'' (ca. 1600–85) og ''Per Olsson'' (1732–93?). Oversikt over skatteinnkreving antyder at en tysk slekt ved navn Günther kan ha eid og drevet gården på [[1500-tallet]]. Ifølge tinglysningsdokumenter skal nemlig en ''Jon Gynt'' ha bygslet Nordgard Hågå av kongen i 1557.

Asbjørnsen flettet historiene om Per Gynt inn i avsnittet «Rensdyrjakt ved [[Rondane]]». Henrik Ibsen foretok en reise gjennom Gudbrandsdalen sommeren 1862, men det fremgår ikke av dagboka at han den gang hørte folk fortelle om Per Gynt. Ibsen leste nok om ham i stilen Paul Botten-Hansen skrev som barn, og Asbjørnsen ga ham i 1860, mens han i 1866 lånte førsteutgaven av Asbjørnsens ''[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]]'' (1845–48) fra [[Skandinavisk Forening]] i Roma, da han fikk idéen til sitt neste lesedrama. Bygd på Asbjørnsens påstander skriver han til sin forlegger [[Frederik Hegel]] i 1867 idet dramaet er ferdig:

:''Om det kan interessere Dem at vide saa er Peer Gynt en virkelig Person der har Levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Sluttningen af forige eller Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endu godt kjendt blandt Almuen deroppe, men om hans Bedrifter vèd man nok ikke synderlig mer, end hvad der findes i Asbjørnsens Norske [[Hulder|huldre]]-eventyr. Der er således ikke meget, jeg har havt at bygge paa, men desto større Frihed har der altsaa ogsaa været levnet mig.''

==Se også==
*[[Peer Gynt]], litterær skikkelse og drama av Henrik Ibsen
*[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]]
*[[Bøyg]]en
*[[Kulturproduksjoner]] skapte i 2006 forestillingen "Inn i Peer Gynts rike!. Forestillingen bygget på sagnene om Peer Gynt, og hadde original musikk komponert av [[Martine Lund Hoel|Martine Kraft]].

== Fotnoter ==
<references/>

==Litteratur==
*[[Erik Henning Edvardsen]]: «[[Engebret Hougen]], Asbjørnsen og Per Gynt» (s. 145-155). I: ''Minner om [[Peter Christen Asbjørnsen]] – slik så samtiden ham''. [[Juletræet (årsskrift)|Juletræet]] 2010. [[Asbjørnsenselskapet]]s årsskrift nr. 3. ISBN 978-82-997953-2-6
*[[Sverre Mørkhagen]]: ''Peer Gynt – historie, sagn og «forbandet Digt»''. J.W. Cappelens forlag. Oslo 1997. ISBN 82-02-16417-6


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Personer fra Ibsens skuespill]]
[[Kategori:Sagn]]