Redigerer Pels

[[Fil:Opossum fur.jpg|thumb|150px|right|[[Pungrotte]]pels]]
[[Fil:Apodemus_sylvaticus_bosmuis.jpg|thumb|right|150px|[[Musefamilien|Mus]]]]
[[Fil:Cavia Revivim 1.jpg|thumb|right|150px|[[Marsvin]]]]
[[Fil:Flat-Coated Retriever large.jpg|thumb|right|150px|[[Hund]]]]
[[Fil:Mangalarga Marchador.jpg|thumb|right|150px|[[Hest]]]]
[[Fil:Giraffe standing.jpg|thumb|right|150px|[[Sjiraff]]]]
[[Fil:Wiki_Blaufuchs_rot2.jpg|thumb|150px|blårev]]
[[Fil:Alberta 1890s fur trader.jpg|thumb|Pelshandler i [[Alberta]] i [[Canada]] på [[1890-tallet]].]]
Med '''pels''' eller '''pelshår''' mener man kroppsbehåringen hos [[pattedyr]], bortsett fra mennesker, særlig dyreskinn med langt eller tett hår. Pels kan også bety ytterplagg som [[frakk]] eller [[kåpe]] laget av pels eller [[pelsverk]]. Bruk av [[pels]] til å lage plagg har lange tradisjoner både her og i en rekke andre [[Stat|land]], fordi pels gir god beskyttelse mot vårt kalde [[klima]]. Fra [[1200-tallet]] hører vi blant annet om [[Harald Gråfell]], som var [[Liste over Norges monarker|konge i Norge]] i perioden [[959]]–[[970]]. Tilnavnet «gråfell» fikk han etter en hærferd til [[Kvitsjøen|Kvitsjøområdet]] omkring år [[965]], der han skal ha sikret seg pelsverk for store verdier. [[Same]]ne betalte ofte skatten sin i form av pelsverk.

== Hårdannelse ==
Pelshår dannes fra hårløkene nede i [[Hundens hud|huden]]. Hårene vokser opp gjennom hudoverflaten, der de viser seg som hårstrå. Etterhvert tilbakedannes hårløken, og hårstrået blir liggende i [[hårsekk]]en. Deretter begynner dannelsen av en ny hårløk i bunnen av hårsekken. Hårstrået er nå helt løst, og befinner seg i den såkalte ''hvilefasen'', og kan falle av (røyte) når som helst. Denne prosessen foregår kontinuerlig, men påvirkes av mange faktorer som lys, varme, kulde, stress, kosthold, [[hormon]]er, [[allergi]] og ulike [[sykdom]]mer.

== Hårlag ==
Pelsen hos pattedyr består av ulike typer hår, ofte fordelt i to ulike hårlag, bygget opp som hårstrå av [[molekyl]]er som består av [[keratin]]. Keratin er det samme stoff som [[Horn (anatomi)|horn]], [[hov (zoologi)|hover]], [[hår]], [[klov]]er og [[nebb]] dannes av. Hår er dødt materiale.

=== Underull ===
Et bunnlag med grunnhår, ofte kalt ''underpels'' eller ''underull'', består av korte ulne hårstrå. Hårlaget i underpelsen består ofte av krøllete, tett behåring som er kortere enn vernehårene i dekkpelsen. Underpelsens primæroppgave er å spare [[energi]] gjennom [[Varmeisolasjon|isolasjon]]. Nyfødte og ungdyr mangler gjerne underull, noe de først utvikler på et senere stadium i livet.

=== Dekkhår ===
Det øvre laget med vernehår er ofte kalt ''dekkhår'' eller ''dekkpels''. Hårene er lengre enn hårlaget i underpelsen, og som oftest slettere, glattere og grovere. Dekkhårene vokser ut gjennom underpelsen og legger seg som et beskyttende, ofte vann- og smussavstøtende lag over den. Dekkpelsen er normalt den mest synlige og er ofte sterkere [[pigment]]ert enn underpelsen. Enkelte arter kan få så stive dekkhår at behåringen kalles stikker eller pinner, eksempelvis [[piggsvin]].

=== Hårtetthet ===
Ofte er behåringen hos dyr arrangert i grupper, som består av sentrale dekkhår omgitt med av tynnere og kortere underull. Hålagets tetthet er avhengig av [[art]], [[underart]], [[rase]], [[varietet]] og dyrets generelle kondisjon og [[årstid]]. Antallet [[hårsekk]]er bestemmes imidlertid alt ved fødselen. Som et eksempel kan nevnes at [[schäferhund]] gjerne har en hårtetthet på ca. 100-300 hårsekkgrupper/[[cm²]], mens en hund med myk pels kan ha en tetthet på 400-600 hårsekkgrupper/cm².

=== Røyting ===
Mange arter har også såkalt ''vinterpels'' og ''sommerpels'', og bytter derfor pelsstruktur to ganger årlig ([[vår]] og [[høst]]). Fordi den isolerende egenskapen underullen har ikke alltid trengs eller er ønskelig, enten som følge av det permanente [[klima]]et eller klimaendringer som følger årstidene, mister eller mangler noen dyr dette hårlaget hele eller deler av tiden. I den tiden dyra mister underpelsen sier vi at de ''røyter''.

=== Hårløshet ===
Ikke alle pattedyr har pels. Dyr uten pels refereres ofte til som ''nakne'', selv om de ofte kan ha spredt behåring. Et eksempel på slike dyr er [[nakenhunder]]. Årsaken til den manglende behåringen skyldes trolig en [[mutasjon]], der ett eller flere [[gen]] inneholder [[arv (biologi)|arveanlegg]], som enten kan være [[dominant]]e eller [[recessiv]]e, for hårløshet.

=== [[Fenotype]]r hos hund ===
Under følger et eksempel på kombinasjoner av [[allel]]er for fem gener som koder for distinkte forskjeller i pelsen hos [[tamhund|hunden]]. Genet ''FGF5'' kontroller for eksempel mye av fenotypen for pelslengden. Genet ''RSPO2'' kontrollerer vekstmønster og struktur. Genet ''KRT71'' bidrar til krøller, mens genene ''FOXI3'' og ''SGK3'' kontrollerer kombinasjoner av total nakenhet og nakenhet med hårtufser.<ref name="Parker ''et al.'' (2016)"/>

{| class="wikitable"
|-
! Fenotype !! ''FGF5'' !! ''RSPO2'' !! ''KRT71'' !! ''FOXI3'' !! ''SGK3'' !! Eksempel
|-
| Korthår || – || – || – || – || – || [[Fil:Basset Hound 600.jpg|80px|venstre]]
|-
| Strihår || – || + || – || – || – || [[Fil:ScottishTerrier.jpg|80px|venstre]]
|-
| Krøllstrihår || – || + || + || – || – || [[Fil:Airedale Terrier.jpg|80px|venstre]]
|-
| Langhår || + || – || – || – || – || [[Fil:Golden retriever (lato).jpg|80px|venstre]]
|-
| Mønstret langhår|| + || + || – || – || – || [[Fil:Bearded Collie.jpg|80px|venstre]]
|-
| Krøllet || + || – || + || – || – || [[Fil:Irlandzki spaniel wodny 676.jpg|80px|venstre]]
|-
| Strukturert krøllet || + || + || + || – || – || [[Fil:Bichon Frise 600.jpg|80px|venstre]]
|-
| Naken med langhårstufser|| + || + || +/– || +/– || – || [[Fil:IndyStands.jpg|80px|venstre]]
|-
| Naken med korthårstufser || – || – || – || +/–  || – || [[Fil:Nagi meksykańczyk średni 657.jpg|80px|venstre]]
|-
| Naken || – || – || – || – || + || [[Fil:TagnonPond9-6-03.jpg|80px|venstre]]
|}

=== Pelsfarge ===
Pelsfarge bestemmes genetisk og er arvelig, gjennom at visse farger dominerer over andre. Dette forklarer bredden av hårfarger hos dyr, både mellom og innad i artene. Ville dyr har imidlertid nærmest alltid en farge som gir god kamuflasje i dyrets naturlige [[habitat]]. Ofte er pelshårene agouti (flerfarget) – hvert pelshår består av bånd av brunt (eumelanin) og gult (phaeomelanin) [[pigment]]. Dyr som har en farge om sommeren og blir hvite om vinteren, skifter farge basert på daglengden, en funksjon av [[døgnrytme]]n.

For [[domestisering|domestiserte]] dyr gir ikke fargen alltid kamuflasje, siden menneskelig avl er en selektiv utvelgelse.

=== Aggresjon og pelsfarger ===
Fordi mange studier med pelsfarger har vist at det kan være en sammenheng mellom utfarging og atferd hos dyr, ble det igangsatt en studie med sort, brun og gul [[labrador retriever]], for å avdekke om pelsfargen kunne påvirke [[aggresjon]]smønsteret. Hundene som inngikk i studien var alle pasienter ved [[The Veterinary Medical Teaching Hospital of Cornell University]] i USA. Resultatene ble sammenlignet med resultater fra [[Animal Behavior Clinic for aggression]].

Studien viste at brune labrador retrievere var underrepresenterte i aggresjonsproblematikk, sammenlignet med det man kunne forvente i forhold til antallet dyr ved klinikken. Sorte individer var i balanse, mens gule individer var overrepresentert.

Podberscek og Serpell (1996) avdekket at ensfarga [[cocker spaniel]] oftere var aggressive enn partyfarga. Blant ensfarga var røde oftere aggressive enn sorte individer.<ref name="Podberscek & Serpell (1996)"/>

== Pelspleie ==
Ville dyr steller pelsen sin selv, selv om sosiale ville dyr ofte kan hjelpe hverandre med pelsstellet. Som oftest skjer pelsstellet gjennom slikking av de kroppsdeler som trenger stell, eventuelt en kombinasjon av det å slikke direkte der dyret kommer til med tungen, eller gjennom å slikke seg våt på den ene labben og bruke denne til rense de deler av kroppen dyret ikke rekker med tungen. Noen ville dyr liker også å bade i vann eller sand for å holde seg rene.

Tamme [[kjæledyr]] har den fordel at de kan få hjelp av mennesket til å holde seg rene. Pelsdyr har imidlertid et beskyttende fettlag som dekker hårstråene og er med på å isolere mot kulde og regn, så det er ingen fordel å bade et pelsdyr med såpe og vann for ofte. Om en bruker såpe bør man bruke en som er tilpasset pelsdyr.

== Pelsklær ==
Pels har siden tidenes morgen vært en viktig kilde til bekledning for folk, spesielt i kalde strøk av verden. Uttrykket pels brukes også som begrep om kostbare pelskåper, som i mange [[kultur]]er regnes som en luksusgjenstand. Særlig verdifullt [[pelsverk]] er for eksempel [[hermelin (pels)|hermelin]]

== Andre dyr med behåring ==
Også de for lengst utdødde flygeøglene mistenkes å ha hatt pels, eller i det minste vært hårkledte. Benevnelsen pels brukes også om den tette hårkledningen til en del [[leddyr]], som den behårede kroppen til [[humler]], [[nattsvermere]] og noen arter med [[edderkopper]]. Disse hårene er imidlertid laget av [[kitin]], ikke keratin.

== Se også ==
* [[Hår]]
* [[Skinn]]
* [[Pelsverk]]
* [[Buntmaker]]
* [[Pelsdyr]]
* [[Pelsdyroppdrett]]
* [[Pelsdyrallergi]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Parker ''et al.'' (2016)">Heidi G. Parker, Alexander Harris, Dayna L. Dreger, Brian W. Davis, Elaine A. Ostrander (2016) [https://doi.org/10.1098/rstb.2015.0488 The bald and the beautiful: hairlessness in domestic dog breeds]. ''Phil. Trans. R. Soc. B'' 2017 372 20150488; DOI: 10.1098/rstb.2015.0488. Published 19 December 2016</ref>

<ref name="Podberscek & Serpell (1996)">Podberscek, A.L. and Serpell, J.A. (1996) ''The English Cocker spaniel: preliminary findings on aggressive behaviour''. Applied Animal Behaviour Science 47, 75–89.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyreanatomi]]
[[Kategori:Pels| ]]