Redigerer Pekingkonvensjonen

''' Pekingkonvensjonen''' av [[18. oktober]] [[1860]] var en tilleggsavtale til  [[Tianjintraktaten]], der fremmedmaktene etter [[andre opiumskrig]] påla [[Kina]] ytterligere forpliktelser. 

Kina måtte åpne også [[Tianjin]]s havn for oversjøisk handel, og tillate utenlandske flåteenheter fri fart på sine elver, og tillate sine egne borgere å emigrere på britiske skip. 

Dessuten måtte Kina betale krigsskadeerstatninger på ytterligere 16 millioner [[Tael|liang]] og dessuten innrømme generell tolfrihet for [[tekstil]]<nowiki></nowiki>importen. Kina måtte også avstå halvøya [[Kowloon]] til den britiske kronkolonien [[Hongkong]].

Deler av [[Ytre Mandsjuria]] ble overført til [[Russland|Det russiske rike]]. Russerne fikk [[Ussuri kraj]], en del av det moderne [[Primorskij kraj|Primorje]], et område som tilsvarer den gamle [[mandsjuer|mandsjuiske]] provins [[Øst-Tartaria]]. 

== Litteratur ==
* [[Jonathan D. Spence]]: ''Chinas Weg in die Moderne.'' München 2001.  ISBN 3-423-30795-1
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Qing-dynastiets historie]]
[[Kategori:Hongkong]]
[[Kategori:Tianjin]]
[[Kategori:De ulikeverdige traktater]]
[[Kategori:Tianjins historie]]
[[Kategori:Heilongjiangs historie]]
[[Kategori:Traktater av 1860]]
[[Kategori:1860-årene i Kina]]