Redigerer Peipus

{{Infoboks innsjø
| navn = Peipussjøen
| undertekst = Peipsi-Pihkva järv<br />Чудско-Псковское озеро
| bilde = Narva basin map.svg
| bildetekst = Nedslagsfeltet strekker seg sørover og såvidt inn i [[Belarus]]
| land2 = {{Flagg|Estland|lenke}}<br />{{Flagg|Russland|lenke}}
| vassdrag = 
| areal = 3 555
| areal_ref = <ref name="UNWWDR">{{Cite book|title=The United Nations World Water Development Report |last=World Water Assessment Programme |first= |authorlink= |coauthors=Kofi A. (FRW) Annan |year=2003 |publisher=Berghahn Books|location= |isbn=9781571816276 |pages=404 |url=http://books.google.com/books?id=_CGeiiNE-K4C&pg=PA404&dq }}</ref>
| høyde = 30
| høyde_ref = 
| lengde = 
| bredde = 
| dybde = 7,1
| dybde_ref = 
| nedbørfelt = 47 800
| nedbørfelt_ref = 
| volum = 25
| volum_ref = 
| tilløp = [[Emajõgi]], [[Velikaja]]
| utløp = [[Narva (elv)|Narva]] 
| koord utm = 
| posisjonskart = Estland
| breddegrad = 58.682649
| lengdegrad = 27.487793
| koordinatregion = 
}}
'''Peipus''' ([[estisk]]: ''Peipsi-Pihkva järv'', [[russisk]]: ''Чудско-Псковское озеро'') er en stor [[innsjø]] på grensa mellom [[Estland]] og [[Russland]]. Med et areal på {{Nowrap|3 555 [[km²]]}} er den [[Europa]]s fjerde største ferskvannssjø,<ref name="UNWWDR" /> etter [[Ladoga]], [[Onega (innsjø)|Onega]] og [[Vänern]]. Av det samlede arealet er {{Nowrap|1 570 km²}} (44 %) estisk territorium, mens resten tilhører Russland. Innsjøen er det som er igjen av en større sjø som lå i dette området i [[istid]]en.
== Geografi ==
Peipussjøen består av tre deler:

* Den store sjø – estisk ''Peipsi järv'' eller ''Suurjärv'', [[russisk]] ''Tsjudskoje ozero'' (Чудское озеро) – på {{Nowrap|2 610 km²}} i nord, og i noen kartverk fremstilles den som den egentlige Peipussjøen,
* Den varme sjø – estisk ''Lämmijärv'', russisk ''Tjoploje ozero'' (Тёплое озеро) – på 235&nbsp;km² i midten,
* Pskovsjøen – estisk ''Pihkva järv'', russisk ''Pskovskoe ozero'' (Псковское озеро) – på 710&nbsp;km² i sør, og ligger i sin helhet i Russland. Før [[Freden i Tartu|fredsavtalen i Tartu]] av [[1920]] var imidlertid hele vestbredden en del av Estland (da del av Russland).

[[File:1997 - Estland 18( Peipsi järv - Peipus sjøen).jpg|thumb|left|Strand på estisk side av innsjøen. {{Byline|Jan-Erik Løken}}]]
Peipus er en grunn innsjø, med største dybde på 15 meter og gjennomsnittsdybde på 7 meter. Hovedtilløpene er elva [[Velikaja]], som munner ut lengst sør i sjøen, like nordvest for [[Pskov]] og [[Emajõgi]], som renner inn i Peipus fra [[Võrtsjärv]] i vest. Sjøen har også tilløp fra rundt 30 mindre elver, hvorav de viktigste er [[Võhandu]] og [[Piusa]] (Pimzja) som renner inn fra sørvest, og [[Zjetsja]] som kommer fra øst. Peipus har utløp mot nord gjennom elva [[Narva (elv)|Narva]], som munner ut i [[Finskebukta]]. Øyene i innsjøen er ganske små, de viktigste er [[Piirissaar]], [[Kolpin]] og [[Kamenka (øy)|Kamenka]].

Ettersom sjøen er såpass grunn kan den oppvarmes til temperaturer til rundt 22&nbsp;°C om sommeren. Peipussjøen er derfor svært populær som badesjø. Badeturismen er for det meste i nord, der strendene har brede sanddyner bak vakre skogsbelter – ikke minst mellom de estiske småstedene [[Kauksi]] og [[Vasknarva]]. Her er det en del enkelt utrustede campingplasser. Men utenfor den lett tilgjengelige nordbredden utnyttes sjøen svært lite i turismeøyemed.

Om vinteren fryser innsjøen vanligvis over. Den maksimale istykkelsen er som regel i mars, på 50 til 60&nbsp;cm.

Snøsmeltingen om våren kan heve vannspeilet med innpå én meter, noe som innebærer en forbigående arealutvidelse på 780&nbsp;km² med oversvømmelser av den for det meste tynt befolkede strandsonen.

Fisket i sjøen er rikt. De viktigste fiskeslagene er [[abbor]], [[brasme]], [[gjørs]], [[mort]] og [[sik]]. Fiskeriet på sjøen oppbringer gjennomsnittlig pr år en fangst på 10&nbsp;000 tonn fisk. Men sjøen er forurenset etter utslipp av miljøgifter, særlig fra landbruket i [[Sovjetunionen|Sovjet]]-tiden.

== Byer og kommunikasjoner ==
De største byene ved sjøen er [[Mustvee]] og [[Kallaste]] vest på estisk side av Den store sjø, og [[Gdov]] i sør, på russisk side. Den sistnevnte ligger imidlertid ikke helt nede ved sjøen, men ved elva [[Gdovka]] to kilometer før dens utløp i innsjøen. Like sør for Mustvee ligger landsbyen [[Tiheda]], som er Europas lengste rekkelandsby. Den strekker seg 7&nbsp;km langs en hovedvei helt nede langs sjøen – mellom Mustvee og Kasepää. Tiheda ble grunnlagt av russiske [[Gamle troende]], på flukt fra tsarens forfølgelse av denne arkaisk-ortodokse sekten, på slutten av [[1600-tallet]].

Langs vestkysten går Estlands riksvei 3.

== Slaget på isen ==
Historisk er innsjøen best kjent for [[slaget på isen]]. Ute på den tilfrosne innsjøen beseiret den [[5. april]] [[1242]] en russisk hær under [[Novgorod]]s fyrst [[Aleksander Nevskij]] de tyske og danske korsriddere fra [[Den tyske orden]] og [[Sverdbroderordenen]] og deres estiske allierte.

Korsridderne hadde gjort et ferskt fremstøt mot Russland, men den ca. 2&nbsp;000 mann store styrken ble slått tilbake av ca. 6&nbsp;000 russerne. Slaget sto øst på ''Den store sjø''.

Slaget har senere inngått i russisk og [[Sovjetunionen|sovjetisk]] patriotisk propaganda ettersom det var den siste gang på århundrer at tyskere hadde gått til angrep på Russland. Slaget skildres i [[Sergej Eisenstein]]s storfilm ''[[Aleksandr Nevskij (film)|Aleksandr Nevskij]]'' fra [[1938]], men i filmen ender slaget feilaktig med at isen brast under korsfarerne. De tyske ridderne bærer i filmen hjelmer som minner om [[Stahlhelm|datidens tyske militærhjelmer]], og var også dekorert med [[hakekors]].

Ettersom filmen var ferdig postprodusert rett før [[Molotov-Ribbentrop-traktaten]] ble inngått i august [[1939]], ble den ikke vist med det samme – ikke før i [[1941]], etter [[Operasjon Barbarossa|det tyske angrepet på Sovjetunionen]].''

== Peipus i kunsten ==
En rekke russiske og estiske kunstmalere har arbeidet ved Peipussjøen. Blant de mer kjente er estiske [[Johannes Uiga]] (1918–1998), [[Luulik Kokamägi]], [[Roman Nyman]] (1881–1951), [[Alfred Kongo]] (1906–1990), [[Varmo Pirk]] (1913-1980), [[Jaan Vahtra]] (1882–1947) og [[Lembit Saarts]] (1924–).<ref>Kokk, Aavo og Eilart, Andres: ''Brushstroke Estonia'', forlaget Regio. Tallinn, 2011.</ref> De viktigste temaene har, foruten det rene landskapsmaleri, vært de gammelmodige, russiske fiskersamfunnene langs vestkysten av Peipus, opprinnelig etablert av [[gammeltroende]] fra siste tiår av [[1600-tallet]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051214141639/http://www.livinglakes.org/vpeipsi/ livinglakes.com om Peipus og Võrtsjärv]
* [http://www.peipsi.ee/ Peipsi Infokeskus] Den estlandske turistinformasjons nettside

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Estland]]
[[Kategori:Innsjøer i Pskov oblast]]
[[Kategori:Internasjonale innsjøer]]
[[Kategori:Narvas vassdragsområde]]
[[Kategori:Russlands grenser]]