Redigerer Peder Hersleb

{{infoboks biografi}} 
''' Peder Hersleb''' (født [[25. mars]] [[1689]] på [[Stod]] prestegård nær [[Steinkjær]], død [[4. april]] [[1757]] i [[København]]) var [[biskop]] i [[Akershus]] stift i [[Norge]] fra [[1730]] –  [[1737]] og [[biskop]] over [[Sjælland]] fra [[1737]] til sin død.

== Oppvekst og utdanning ==
Herslebs slekt kan føres tilbake til [[reformasjonen|reformasjonstiden]], da en korsbror Jens i [[Viborg]] gikk over til den [[Martin Luther|lutherske]] lære, [[ekteskap|giftet]] seg med en tidligere [[nonne]] og ble deretter [[prest]] i Herslev og Viuf ved [[Kolding]]

Prestekallet gikk i arv gjennom flere år i slekten uten at man knyttet til seg stedsnavnet. Det skjedde først på midten av 1600-tallet,da noen flyttet til [[Norge]]. De tok navnet Hersleb, til minne om sitt tidligere hjemsted Herslev.

Til denne slektslinjen hører Peder Hersleb, sønn av presten Christopher Hersleb og Sophie Borch, en prestedatter fra [[Stod]].

Han gikk først på [[skole]] hjemme og fikk en sterk religiøs påvirkning fra sin mor. Seinere kom han til Trondheim, ble [[student]] i [[1703]] og tok [[bachelor]] grad i [[1704]]. Han deltok i en rekke disputaser og ble av [[domkapittel|konsistoriet]] valgt til den første elev i det nylig opprettede [[Elers' Kollegium]].<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0493.html (IV, 491) Runeberg]</ref>

I [[1707]] tok han [[teologisk eksamen]] og reiste deretter hjem for å undervise sine yngre søsken. Samtidig øvde han seg på å [[preken|holde prekener]] og [[katekisasjon|katekisere]], men følte seg ikke trygg på å satse på en prestegjerning. Likevel lovte han sin far at han ikke skulle ta et yrkesvalg før han fylte 30 år, som kunne hindre ham i å bli prest.

Hersleb tenkte først på å utdanne seg innen [[juss]] og reiste sammen med sin bror til [[København]] i [[1713]]. Her deltok han i en [[disputas]] på en slik måte at han av [[domkapittel|konsistoriet]] fikk [[magister]]grad.

Etter forslag fra kongefamiliens prest, Peder Jespersen, ble han i [[1714]] utnevnt til [[feltprest]]. Han fulgte deretter [[kronprins]]ens [[regiment]] til [[Holsten]] og lå senere med forskjellige troppeavdelinger i [[Tyskland|nordtyskland]], hvor han overvar [[Stralsund]]s erobring.

Mens han tjente som feltprest fikk han god trening i å snakke tysk, og det betydde mye for ham seinere i livet. Han måtte ofte holde prekener for [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]], som den gang oppholdt seg ved hæren.

[[Fil:Schloss Frederiksborg.jpg|thumb|Frederiksborg slott]][[Fil:Schloss Fredensborg.jpg|thumb|Fredensborg slott]][[Fil:hirschholm.jpg|thumb|Hirschholm slott]]
I [[1718]] ble han kalt til prest i Gunslev på [[Falster]], men allerede samme år ble han utnevnt til slottsprest på [[Frederiksborg slott|Frederiksborg]] og [[prest|sogneprest]] i [[Hillerød]] og [[Herlev]], selv om stillingen ikke var ledig. Den forrige presten måtte derfor flyttes til et annet sted og Hersleb tiltrådte først embedet i [[1719]]. Det samme året giftet han seg med Bolette Hjort (død [[1767]]), en slektning og pleiedatter til kongefamiliens prest, Peder Jespersen (Rickerts) (1647 Helgeland-1714), kgl  konfess. nr. 28 hos [https://wiberg-net.dk/603-Kgl.Confess.htm Wiberg]

I de sju årene han virket i denne stillingen måtte han ofte preke for det kongelige herskap på Frederiksborg slott, [[Fredensborg slott]] og [[Hirschholm slott]], oftest på tysk.

== Møte med den tyske pietismen ==
Men i [[1725]] ble han flyttet til [[København]] som dansk hoffpredikant, og han ble i [[1727]] medlem av misjonskollegiet og meddirektør for [[Det Kongelige Vajsenhus|Waisenhuset]], som han innviet våren [[1728]].

Kort etter fulgte han kronprins Christian og kronprinsesse Sophie Magdalene på en badereise til [[Karlovy Vary|Carlsbad]]. På tilbakereisen kom de i forbindelse med flere av de såkalte «fromme Grevefamilier», også med [[Brødremenigheten|grev Zinzendorf]]. Under noen dagers opphold i [[Halle]] besøkte de de store [[pietisme|pietistiske]] stiftelsene ''Waisenhuset'' og ''Pedagogiet''.

For Herslebs religiøse utvikling skal denne reisen hatt stor betydning. Han fikk mulighet til å se den tyske pietismen på nært hold, men følte seg ikke knyttet til den.

== Biskop i Christiania fra 1730 og biskop over Sjælland fra 1737 ==
[[Fil:Tredje samling.JPG|thumb|left|Herslebs offentlige taler, bind 3 (1746)]]Da Frederik IV i [[1730]] lå dødssyk i [[Odense]], ble Hersleb kalt til ham og tjente ham på hans dødsleie. Dagen etter kongens død, da [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] besteg tronen, var en av hans første regjeringshandlinger å avskjedige biskop [[Bartholomæus Deichman]] i [[Oslo|Christiania]]<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0234.html (IV, 237) Runeberg]</ref> og utnevne Hersleb til hans etterfølger. Hersleb ønsket ikke denne stillingen, men lot seg overtale av kongen. Han ble likevel en tid i [[Danmark]], til han som [[Norge]]s øverste biskop skulle delta i kroningen [[6. juni]] [[1731]].

Hans virksomhet i det nye embete ble av stor betydning for [[Den norske kirke]] og skapte en åndelig vekkelse som virket lenge etter hans levetid. På høsten [[1737]] ble han kalt tilbake til [[Danmark]], hvor han [[27. oktober]] ble utnevnt til Sjællands biskop.

I [[1738]] innviet han [[Vor Frue kirke (København)|Vår Frue kirke]] i [[København]] etter brannen. Samme år ble han opptatt i [[generalkirkeinspektionskollegiet]], ble medlem av generaldireksjonen for de fattige, og ble utsending for de fransk-tyske [[reformert]]e [[menighet]]ene. 

Han ble også medlem av komiteen for De lærde Skoler og hadde stor påvirkning av den nye skoleordningen av  [[1739]].

Den [[4. september]] [[1747]] salvet han Frederik IV og dronning Louise. Men på grunn av sykdom og svakhet fikk han i [[1748]] utnevnt sin svigersønn biskop [[Ludvig Harboe]] i [[Trondheim]] til sin medhjelper og etterfølger.

Hersleb døde [[4. april]] [[1757]] og ble begravd i [[Holmens kirke]]s [[kapell]] i [[København]].

== Bibliografi ==
* «Livets Ord udi Dødens Stund» ([[1729]])
* «Prædikener over adskillige Søndags- og andre Texter» ([[1741]])
* «Offentlige Taler ved Kirke-, Bispe- og Præstevielser» («I ere Jordens Salt») ([[1740]]–[[1756]])
* En samling av hans oppbyggelige taler ble utgitt på tysk i 12 bind ([[1743]]–[[1757]])
* «Guds Børns daglige Adgang til Naadestolen» ([[1748]])

== Referanser == 
<references/>
== Litteratur ==
* Lindhardt, P. G. (1939). ''Peder Hersleb: studier over dansk-norsk kirke- og kulture i første halvdel af det 18. århundrede''. Disputats. 1: 1689-1737 (eneste udkomne). Forlag: Gad. DK5=99.4 Hersleb, Peder

== Eksterne lenker ==
* Denne artikkelen bygger på S. M. Gjellerups [https://runeberg.org/dbl/7/0397.html biografi] i 1. utgave av ''[[Dansk biografisk leksikon]], tillige omfattende Norge for tidsrummet 1537-1814'', utgitt av C. F. Bricka, 19 bd, Gyldendal, 1887-1905
* Om Peder Hersleb hos: [http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/bisper/Sjaellands_Stift/Hersleb/Hersleb.htm Roskildehistorie.dk]

{{start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Bartholomæus Deichmann]]|Hva=[[Oslo bispedømme|Luthersk biskop i Akershus Stift]]|Startår=[[1730]]|Sluttår=[[1737]]|Etterfølger=[[Niels Dorph]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Christen Worm]]|Hva=[[Sjællands stift|Biskop i Sjælland]]|Startår=[[1737]]|Sluttår=[[1757]]|Etterfølger=[[Ludvig Harboe]]}}
{{sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Hersleb, Peder}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Danske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Sjællands stift]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]