Redigerer Peder Griffenfeld

{{Infoboks biografi}}
'''Peder Griffenfeld''' (1635–1699) (opprinnelig navn ''Peder Schumacher'') var en dansk [[lensgreve]] og statsmann, som var [[rikskansler]] fra 1673. Fra samme tidspunkt var han lensgreve av [[Griffenfeldt Grevskab]] i Norge. Under [[Christian V]] ble han kongens fremste rådgiver og langt på vei [[Danmark-Norge]]s faktiske makthaver. I 1676 falt han i unåde og ble fengslet. Han ble dømt til døden blant annet for landsforræderi, men dommen ble endret til livsvarig fengsel. Han satt 4 år som fange i Kastellet i [[København]] og deretter 18 år på [[Munkholmen]] utenfor [[Trondheim|Trondhjem]] før han fikk flytte inn til Trondhjem by, hvor han bodde under bevoktning sin siste tid, og døde året etter.<ref>Heiberg, Steffen; Eller, Povl: «Peder Schumacher Griffenfeld» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Schumacher_Griffenfeld]</ref> 

[[Victor Hugo]] utga i 1831 [[roman]]en ''Fangen på Munkholmen'' om Griffenfelds fangetid.<ref>[https://deichman.no/utgivelse/pc9e714c81da7ecdd890da9eb6689d389 Victor Hugo: ''Fangen på Munkholmen]</ref>

==Familie==
Griffenfeld var sønn av den tyskfødte vinhandleren Joachim Schumacher (1604–50) og Maria [[Motzfeldt]] (1613–93), datter av vinhandler og stadskaptein i København Peter Motzfeldt (1584–1650), som han var oppkalt etter.

Han ble gift 2. november 1670 med Cathrine (Karen) Nansen, barnebarn av [[Hans Nansen]], og hun brakte med seg en formue på en halv million riksdaler inn i ekteskapet. De hadde en datter, [[Charlotte Amalie Griffenfeld|Charlotte Amalie]] [[komtesse]] Griffenfeld (1672–1703), gift med baron og visestattholder i Norge [[Frederik Krag]]. 

Griffenfeld var av borgerlig herkomst på sin fars side, og derfor vakte hans politiske karriere oppsikt, og hans fall ble mye omtalt i hele Europa. En rekke høyadelige danske slekter er etterkommere etter Peder Schumacher Griffenfeld, blant annet med slektsnavn Krag-Juel-Vind-Frijs, [[Ahlefeldt]]-Laurvig, [[Bille (adelsslekt)|Bille]]-[[Brahe]](-Selby), Knuth-Christiansdal.

Peder Schumacher Griffenfelds bror var [[Albert Gyldensparre]].<ref name=":0" />

==Karriere==

Han var 12 år da han begynte å studere [[teologi]], [[medisin]], [[historie]] og [[statsvitenskap]] ved universitetet i København. En av hans veiledere i denne tiden var biskop [[Jesper Brochmand]], som var en av de mektigste mennene i Danmark-Norge.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/347e3e087e765258075870bbe04371ef?page=9&searchText=peder%20Griffenfeld|tittel=Peder Griffenfeld - 300 år etter : rapport frå eit seminar i Trondheim 16-17 april 1999|besøksdato=2018-06-28|forfattere=|dato=1999|språk=no|verk=www.nb.no|forlag=Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|sitat=}}</ref> Da den unge studenten var 19 år, dro han fra [[Danmark]] til utlandet på studiereise, en såkalt [[Dannelsesreisen|dannelsesreise]] som i samtiden også i Norden ble omtalt som ''Tour de l'Europe''. Han var ute i åtte år.<ref name=":0" /> I [[1663]], etter at han kom tilbake, ble han bibliotekar og arkivar hos [[Frederik III]], en stilling som ga han mulighet til å snakke med kongen daglig.<ref name=":0" /> Våren 1665 ble han kongelig kammersekretær<ref name=":0" />, en politisk stilling som blant annet innebar å utforme utkast til brev for kongen.{{tr}} Stillingen ga ham makt, og han utarbeidet eneveldets grunnlov, som senere ble kjent som [[Kongeloven]], eller «[[Lex Regia]]», etter oppdrag fra kongen.<ref name=":0" /> Året etter ble han sekretær i det [[Danske Kancelli]], og han ble kanselliråd i 1668.<ref name=":0" /> I 1669 ble han assessor (dommer) i Høyesterett.<ref name=":0" />
[[Fil:Peder Griffenfeld bibliotekshaven.JPG|thumb|250px|Rikskansler Peder Griffenfeld, av Carl-Martin Hansen, 1922, ved Rigsarkivet og Bibliotekshaven, København]]
Han arbeidet for å få til bedre orden i kanselliet, og han interesserte seg også for den store lovrevisjonen og for embetsansettelser.<ref name=":0" /> Da han ble arrestert og senere stilt for retten i 1676, ble han blant annet anklaget for å ha mottatt bestikkelser i forbindelse med embetsutnevnelser. Dette var det eneste punktet av anførslene mot ham som han ikke kategorisk avviste, men til hans forsvar kunne det anføres at det var vanlig blant medlemmene i kanselliet å ta i mot penger fra folk som ønsket seg et embete, og dessuten hadde det meste av dette foregått ganske åpenlyst.<ref name=":0" />

Tronskiftet i 1670 fremskyndet Griffenfelds karriere og økte hans makt. Han hadde allerede sikret seg den nye kongens ([[Christian V]]) gunst, og fikk raskt tittelen over- og geheimekammersekretær. I 1671 fikk han tittelen geheimeråd og han ble medlem av kanselliet.<ref name=":0" /> I juli samme år adlet kongen ham med navnet Griffenfeld.<ref name=":0" /> Den {{JULGREGDATO|6|12|1673|Dagsformat="sann"}} ble han utnevnt til rikskansler, greve og [[Elefantordenen|ridder av Elefantordenen]].<ref name=":0" /> Som greve av Griffenfeld fikk han forlenet det tidligere [[Tønsberg len]] som grevskap.<ref name=":0" /> Griffenfeld hadde selv tidligere arbeidet for å opprette en ny høyadel og rangordning for å svekke makten til den gamle adelen,<ref name=":0" /> men nå lot han seg villig oppta i herrestanden. Griffenfeld arbeidet også for å unngå krig med [[Sverige]]. Han mente Sverige da ville få [[Frankrike]] på sin side, noe som senere viste seg å være riktig. For å forebygge en ny konflikt med Sverige, søkte han i stedet å legge til rette for en tettere allianse mellom Danmark-Norge og Frankrike. Det var allerede en nær forbindelse mellom Sverige og Frankrike, og Griffenfeld ville svekke Sveriges posisjon i forhold til franskmennene, og på sikt oppnå å splitte svensker og franskmenn og dermed isolere Sverige. Dette var for så vidt en mål som han hadde felles med kongen av Danmark-Norge og hans generaler, men Griffenfeld ønsket å nå målet ved hjelp av diplomati istedenfor gjennom krigsmakt.<ref name=":0" />

Da han var på høyden av sin makt hjalp Griffenfeld mange av sine slektninger i Schumacher/Motzfeldt-familien å gjøre karriere.<ref>Jacob Worms skrifter, Volum 3, s. 6</ref>

==Anklage og arrestasjon==
Griffenfeld mislyktes i sitt arbeid for å hindre krig, og i 1675 kom Danmark-Norge i væpnet konflikt med Sverige, [[den skånske krig]]. Forskjellige forhandlinger rundt opptakten til krigen og hans franskvennlighet bidro til at han ble beskyldt for [[landsforræderi]] og [[Majestetsfornærmelse i Norge|majestetsfornærmelse]].<ref name=":0" /> 

I august 1675 skrev kong Christian advarende i brev til ham at han måtte respektere at generalene ikke sorterte under ham. Videre advarte kongen ham mot i [[samtale]]r «''å føre meg tvertimot mine tanker''». Dessuten bebreidet han Griffenfeld for å ta imot [[bestikkelse]]r. Griffenfeld hadde fått rike gaver for sine tjenester; for hans innsats i forhandlingene i januar 1674 skjenket [[kurfyrste]]n av [[Brandenburg]] ham en hel øy ([[Wolin]] i [[Polen]]); og da [[Hamburg]] kom i klemme, betalte byen ham 10&nbsp;000 [[rigsdaler]] for hans støtte. Men dette kunne vanskelig brukes mot Griffenfeld som hadde informert kong Christian om tilbudene, og fått hans samtykke.<ref>Heiberg, Steffen; Eller, Povl: «Peder Schumacher Griffenfeld» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Schumacher_Griffenfeld]</ref>
[[Fil:Munkholm griffenfeldt.jpg|thumb|Griffenfelds celle på [[Munkholmen]] (ombygd).]]
==Rettssak og domfellelse==
Også Griffenfelds tidligere mentor, [[storkansler]]en [[Frederik Ahlefeldt (1623–1686)|Ahlefeldt]], vendte seg fra ham; først da Griffenfeld ønsket å [[makeskifte]] [[Oldenburg]] og [[Delmenhorst]] i Tyskland i bytte mot de danske [[fylke]]ne [[Tønder]] og [[Åbenrå]]; deretter da Griffenfeld tidlig i 1676 inndro Ahlefeldts lønn som stattholder. Ikke minst mente Ahlefeldt at Griffenfelds utenrigspolitikk var et farlig dobbeltspill som gikk hardt ut over Danmarks troverdighet utenlands. I mars 1676 fikk kongen Griffenfeld fengslet. Under rettssaken var det et pinlig øyeblikk da [[almanakk]]en hans ble fremlagt, der han selv hadde notert ting som «''kongen svarte [[gesandt]]en som et barn''», som tydelig viste hans manglende respekt for monarken. Griffenfeld hadde også unnlatt å brenne kongens utkast til testamente, slik han hadde fått ordre om.<ref>Heiberg, Steffen; Eller, Povl: «Peder Schumacher Griffenfeld» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Schumacher_Griffenfeld]</ref> Dommen falt {{JULGREGDATO|5|6|1676|Kort="sann"|Dagsformat="sann"}}.

Av dommen fremgår det at aktoratet la ned påstand om fire forskjellige typer lovbrudd:<ref name=":0" />
* ''[[simoni|Crimen Simonæe]]'', å ha mottatt bestikkelser.
* ''Crimen Concussionis'', å ha mottatt bestikkelser for å unnlate å følge gjeldende rett.
* ''Crimen Perjurii'', det vil si løftebrudd og uredelighet.
* ''Crimen Læsæ Majestatis'', det vil si [[majestetsfornærmelse]] som var den alvorligste anklagen.

26. mai 1676 ble Griffenfeld dømt til tap av liv, ære og gods begrunnet med [[korrupsjon|bestikkelighet]], salg av embeter og forræderi. (Almanakk og testamente ble ikke nevnt, regnet som statshemmeligheter. Ti av de elleve domsmennene stemt for dommen; adelsmannen Christen Skeel (1623-88) tok [[dissens]] fordi han ikke fant bevis for forræderi. Kong Christian var imponert over denne rettsindigheten og sa: «''Gud gi at vi hadde mange Skeel'er, du er en ærlig mann.''»<ref>[https://www.historiefortaelleren.com/stamtraeet/christen-skeel-den-rige «Christen Skeel», ''historiefortælleren.com]</ref> Griffenfeld stod på [[skafott]]et da han ble [[benådning|benådet]] til livsvarig fengsel.<ref>Heiberg, Steffen; Eller, Povl: «Peder Schumacher Griffenfeld» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Schumacher_Griffenfeld]</ref> Hans respons skal ha vært: «''Denne nåde er hardere enn døden.''»<ref>Gorm Benzon: «De krænkede gravfreden og straffedes med døden», ''Vores gamle kirker og klostre'' (s. 114), forlaget Lademann, København 1973</ref>

Salmedikteren [[Thomas Kingo]] var venn av Griffenfeld og sjokkert over hans [[skjebne]], som gjenspeiles i flere av Kingos linjer.<ref>[https://salmebloggen.no/category/thomas-kingo/page/2/ «Thomas Kingo», ''salmebloggen.no]</ref> Av Griffenfelds krets ellers fikk dommen bare følger for hans elskerinne Magdalena Gersdorff (1643–85) som var gift med [[Jørgen Bjelke]]; hun ble forvist fra København, mens Griffenfelds svoger, høyesteretts[[assessor]] Jørgen Fogh (ca. 1631-85), ble landsforvist for [[underslag]] (senere endret til «forvisning til [[Århus]]»).<ref>Heiberg, Steffen; Eller, Povl: «Peder Schumacher Griffenfeld» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Schumacher_Griffenfeld]</ref>
[[Fil:Nordenskirker Vaer(28).jpg|thumb|[[Sarkofag]]er, fra venstre mot høyre, for Karen Griffenfeld, Peder Griffenfeld og [[Frederik Krag]]. Bakerst datteren Charlotte Amalies sarkofag. Griffenfelds initialer PG til venstre på gitterporten.]]

==Fengsel, død og gravsted ==
Etter 4 år i [[Kastellet (København)|Kastellet]] ble Griffenfeld (som nå formelt het Schumacher igjen) i mai 1680 flyttet til [[Munkholmen]] i [[Trondheimsfjorden]] der han ble sittende i 18 år og fordrev tiden med å lese, undervise barn og forfatte små skriv av religiøs karakter. I 1698 lot kongen ham flytte inn til Trondheim by, der han døde {{JULGREGDATO|22|3|1699}}. Uten noen kirkelig seremoni ble han bisatt i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]; men [[Charlotte Amalie Griffenfeld|datteren Charlotte Amalie]] (1672-1703) tryglet om å få ham hjem til Danmark. Da det ikke var mulig å få slik tillatelse, måtte den døde smugles ut av Norge. I all hemmelighet ankom kisten [[herregård]]en Stensballegård<ref>[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/stensballegaard «Stensballegård», ''danskeherregaarde.dk]</ref> i [[Jylland]] der datteren bodde, og ble gjemt under Vær kirke. Først mange år senere fikk den plass i tårnrommet [[Frederik Krag|Krags kapell]] i kirken.<ref>Gorm Benzon: «De krænkede gravfreden og straffedes med døden», ''Vores gamle kirker og klostre'' (s. 114), forlaget Lademann, København 1973</ref>

Griffenfelds [[sarkofag]] kan fortsatt besøkes i den vesle [[granitt]]kirken Vær kirke utenfor [[Horsens]].<ref>[http://danmarks-kirker.dk/aarhus/horsens/vaer_hor.htm «Vær kirke», ''danmarks-kirker.dk]</ref> I kapellet står også kistene med Griffenfelds kone Karen Nansen; deres datter Charlotte Amalie som døde bare 31 år gammel etter å ha fått tolv barn, hvorav fem vokste opp; og hennes mann, den gjerrige bondeplageren Frederik Krag.<ref>Gorm Benzon: «De krænkede gravfreden og straffedes med døden», ''Vores gamle kirker og klostre'' (s. 114)</ref>

Under gravkapellets gulv ligger seks af Griffenfelds barnebarn, altså barn fra ekteskapet mellom Charlotte Amalie og Frederik Krag: Peter Krag (1699-1700), Palle Krag (1700-02), Erik Krag (1693–1716), Børge Krag (1695–1751), Wibeche Cathrine Krag (1696–1755) og Charlotte Amalie Krag (1702–71).<ref>[https://web.archive.org/web/20130801001735/http://www.vaernebelsogn.dk/Historie/Vaer_kirke/vaer_kirke.html «Vær kirke», ''vaernebelsogn.dk'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>

Hans [[statue]] står i bibliotekshagen ved [[Rigsarkivet]] i København, bygningen der han første gang ble presentert for kongen, og tilbrakte sine siste dager i Danmark som fange før seilasen til Trondheim. I Rigsarkivets tredje etasje lå tidligere [[Kongens kunstkammer|kunstkammeret]], som inneholdt blant annet en [[blære]]stein, skåret ut av Griffenfeld, større enn et hønse[[fugleegg|egg]].<ref>[[R. Broby-Johansen]]: ''Det gamle København'' (s. 102), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7</ref> Da han skulle balsameres, fant man 21 gallestein i blæren. Graven hans tiltrakk en strøm av besøkende, så ille at graveren hver kveld måtte legge kistelokket tilbake på plass. Til og med biter av likskjorten ble stjålet. Til slutt ble kistelokket festet for godt.<ref>Gorm Benzon: «De krænkede gravfreden og straffedes med døden», ''Vores gamle kirker og klostre'' (s. 115)</ref>

== I fiksjon ==
Griffenfelds liv spiller en viss rolle i den norske [[science fiction]]-[[tv-serie]]n ''[[Ta den ring]]''. [[Manus]]forfattere  var [[Bing og Bringsværd]].

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://runeberg.org/dbl/15/0373.html Dansk Biografisk Leksikon]
* [http://nbl.snl.no/Peter_Griffenfeld Peter Griffenfeld] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [https://web.archive.org/web/20051025142649/http://www.ub.ntnu.no/formidl/utstillinger/gamle/griffenfeld.html Universitetsbiblioteket i Trondheim. Griffenfeldutstilling]
* Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab: ''[https://www.nb.no/items/347e3e087e765258075870bbe04371ef?page=9&searchText=peder&#x20;Griffenfeld Griffenfeld - 300 år etter : rapport frå eit seminar i Trondheim 16-17 april 1999]''; digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsider, besøkt 28. juni 2018


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Griffenfeldt, Peder}}
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Danske bibliotekarer]]
[[Kategori:Personer fra dansketiden]]
[[Kategori:Adelige dansker|Griffenfeldt, Peder]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Dødsfall under fengselsopphold]]