Redigerer
Pedagogisk filosofi
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Pedagogisk filosofi''' studerer grunnleggende problemstillinger relatert til [[pedagogikk]]ens teori og praksis. Aktuelle emner er [[Verdi]], [[kunnskap]], [[vitenskapsfilosofi]], [[bevissthetsfilosofi]], [[metafysikk]], [[menneskesyn]], [[dannelse]]sideal og [[politisk filosofi]]. Den pedagogiske filosofien undersøker i tillegg [[pedagogikk]] som [[vitenskap]] og tar for eksempel for seg pedagogikkens kjennetegn, mulighetsbetingelser, legitimitet og grenser. Pedagogisk filosofi behandler også problemstillinger relatert til forholdet mellom pedagogisk teori og praksis. Den pedagogisk filosofien undersøker oppdragelsen, dannelsens og utdannelsens grunnlag, mulighetsbetingelser, hensikt, prosesser, legitimitet og idealer. Studiet av menneskelig [[erkjennelse]] og [[erfaring]] står sentralt. I tillegg behandles tema som [[moral]] og [[etikk]], ofte relatert til sosiale prosesser og institusjoner. [[Platon]]s pedagogikk tok utgangspunkt i at kunnskap og [[moral]] er absolutt og objektiv. Menneskets natur består ifølge Platon av [[intellekt]], [[vilje]] og [[begjær]], som utvikler [[dyd]]ene vishet, mot og besinnelse. Staten består av tre tilsvarende samfunnsklasser: De styrende, vekterne og næringslivet. Platon beskrev et utdanningssystem med gode ledere og klare klasseskiller. I [[opplysningstiden]] ble den pedagogiske [[realism]]en gjeldende, der blant annet [[John Locke]] vektla praktiske erfaringer framfor indre mentale betraktninger. På [[1700-tallet]] kom den frie utviklingens pedagogikk med blant andre [[Rousseau]], som tok utgangspunkt i barnet. Ren innlæring ble erstattet med personlighetens dannelse. Samtidig ble fremdeles den autoritære pedagogikken praktisert med vekt på disiplin, straff og absolutt sannhet. I Vesten oppsto på [[1900-tallet]] en rekke pedagogiske teorier: [[Analytisk filosofi]], [[marxisme]], [[nytomisme]], [[eksistensialisme]], [[hermeneutikk]] og [[kritisk teori]]. Analytisk pedagogikk fikk størst gjennomslag i [[England]], [[USA]] og [[Skandinavia]]. Den er influert av [[Pestalozzi]], [[Rousseau]] og [[John Dewey]]. Den analytiska pedagogiken kan utledes fra [[empirisme]] og [[positivisme]]. Eksistensiell pedagogikk var representert ved [[Søren Kierkegaard]], [[Heidegger]], [[Karl Jaspers]] og [[Sartre]]. Denne pedagogikken fikk størst utbredelse i [[Tyskland]] og [[Frankrike]] med et fritt menneskesyn. Mennesket må ta [[ansvar]] for sitt liv. Gruppearbeid og egenstudier var idealer som skulle bevirke likeverdighet. [[Katolsk]]e skoler baseres på nytomistisk pedagogikk, som bygger på [[Thomas av Aquino]]s filosofi og er utviklet av [[Jacques Maritain]]. Fornuft gir ifølge nytomistene innsikt om Guds nærvær. Mennesket er fritt og ansvarlig for sine handlinger på bakgrunn av personlighetsutvikling og kunnskap. Hermeneutikk og kritisk pedagogikk sto sterkt innen alle skoler i annen halvdel av 1900-tallet. Hermeneutikk er tolkning, der det var skolens oppgave å føre sammen to horisonter av forståelse gjennom kontekstuelle forklaringer. Spesielt [[Gadamer]] var talsmann for bruk av åpne spørsmål i undervisningen. Kritisk pedagogikk har felles [[hegel]]iansk utgangspunkt med marxismen. Den kritiserer atomistisk, mekanisk og [[teknologi]]sk faginndelning og positivisme (se også [[instrumentalisme]]), mens den i stedet har tro på [[tverrvitenskap]]. Kritisk og hermeneutisk pedagogikk fremhever betydningen av forståelse, tolkning og opplevelse framfor mekanisk innlæring. ==Litteratur== *Ebbe Vestergaard, Jan-Ingvar Löfstedt, Per-Johan Ödman: ''Perspektiv på pedagogiken. Introduktion i pedagogisk filosofi från Platon till Habermas''. Stockholm 1977. *Nel Noddings: ''Pedagogisk filosofi''. Oslo 1997. ISBN 8241708319 *Kjetil Steinsholt og Lars Løvlie (red.): ''Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogisk idéhistorie fra antikken til det postmoderne''. Oslo 2004. ISBN 8215003443 ==Eksterne lenker== * [http://plato.stanford.edu/entries/education-philosophy/ "Philosophy of Education". In ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''] * [https://web.archive.org/web/20080328233359/http://www.nfpf.net/network/philosophy-of-education/ The Nordic Society for Philosophy of Education] * [http://www.ucm.es/info/inpe/ International Network of Philosophers of Education] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Pedagogikk]] [[Kategori:Filosofi etter disiplin]] [[Kategori:Samfunnsvitenskapelig filosofi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon