Redigerer
Pearl index
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Pearl index''' er et mål på hvor effektiv en [[prevensjon]]smetode er. Pearl index oppgis i prosent, og noe forenklet kan Pearl index fremstilles slik: Dersom 100 kvinner bruker samme prevensjonsmetode i et år, tilsvarer Pearl index antallet kvinner som blir gravide, til tross for bruk av prevensjonsmetoden. ==Beregning== I kliniske studier er det to måter å beregne Pearl index på: *Antall svangerskap i studien dividert på antall måneder eksponert multiplisert med 1200 *Antall svangerskap i studien dividert på antall [[menstruasjonssyklus]]er i studien multiplisert med 1300 (gjennomsnittlig 13 sykluser per år) Vanligvis oppgis to Pearl indexer for hver prevensjonsmetode: *'''Faktisk bruk''' Pearl index: Inkluderer alle svangerskap i studien og eksponerte måneder (eller sykluser) *'''Perfekt bruk''' Pearl index: Inkluderer bare svangerskap som er oppstått ved korrekt og konsistent bruk av metoden, og bare måneder eller sykluser hvor metoden ble brukt riktig. ==Eksempler på Pearl index== {| class="wikitable" ! Methode ! Pearl-Index (Tallet forteller hvor mange kvinner pr. 100 kvinner som blir gravide i løpet av et år med den aktuelle prevensjonsmetoden. Høy verdi = mer usikker) |- | Ingen prevensjon || ca. 85 |- | Sikre perioder || 15–35<ref name="DGGG">Arbeitsgemeinschaft der Wissenschaftlichen Medizinischen Fachgesellschaften (AWMF): ''Leitlinien der Deutschen Gesellschaft für Gynäkologie und Geburtshilfe'' (DGGG), siehe [http://www.uni-duesseldorf.de/WWW/AWMF/ll/015-015.htm Online] {{Wayback|url=http://www.uni-duesseldorf.de/WWW/AWMF/ll/015-015.htm |date=20061231104718 }}</ref> |- | Avbrutt samleie || ca. 10–38 |- | Kjemiske prevensjonsmetoder || 5–21 |- | [[Kondom]] || 2–12<ref name="DGG">Leitlinien der Deutschen Gesellschaft für Gynäkologie und Geburtshilfe, [http://www.uni-duesseldorf.de/WWW/AWMF/ll/015-015.htm siehe hier] {{Wayback|url=http://www.uni-duesseldorf.de/WWW/AWMF/ll/015-015.htm |date=20061231104718 }}</ref> 7–14<ref name="Pfleidere">Pfleidere/Breckwoldt/Martius, ''Gynäkologie und Geburtshilfe'', 3. Aufl. 2001</ref> ifølge nyere kilder. En grunn til dårligere resultater er endret sammensetning av kondombrukere etter aids-epidemien. |- | [[Pessar]] || ca. 6-12,1 |- | Temperaturmetode || ca. 2 |- | [[Minipille]] || 0,5–3<ref name="pro familia"/> |- | [[P-pille]] (Monofasisk) || 0,1–7,6<ref name="pro familia">pro familia: [http://www.profamilia.de/article/show/9106.html ''Pearl Index''] {{Wayback|url=http://www.profamilia.de/article/show/9106.html |date=20061104121053 }}</ref> |- | P-pille, sekvenspreparat || 0,2–0,7 |- | [[P-plaster]] || 0,88<ref name="pro familia"/> |- | [[P-sprøyte]] || 0,2–0,5<ref name="pro familia"/> |- | [[P-ring]] || 0,4–1,7 |- | [[Kobberspiral]] || 0,05–3<ref name="pro familia"/> |- | Progestinimplantat (Overarm) || 0,1<ref name="pro familia"/> |- | [[Sterilisering]] || nesten 0 |} ==Kritikk== Pearl index beregnes som regel ut fra bruk i kontrollerte studier med veldefinerte populasjoner. Den er derfor ikke direkte overførbar til den virkelige verden, hvor brukerne har langt større variasjon i [[demografi]]ske og kulturelle forhold som kan påvirke bruken av en prevensjonsmetode. Pearl index forutsetter at feilraten til prevensjonsmetoden er konstant, men i virkeligheten vil den være høyest i starten fordi de mest fertile vil feile tidligst. Kliniske utprøvninger av lang varighet vil dermed resultere i lavere Pearl index enn korte studier. Et annet moment er at at Pearl index bare sier noe om frekvensen tilfeldig uønsket graviditet, mens andre relevante faktorer ikke inngår i bregningen. Eksempler er misfornøydhet med metoden, forsøk på å bli gravid, bivirkninger og frafall i studiene. Det er en vanlig misforståelse at den teoretisk høyeste Pearl index er 100%. Dersom alle kvinnene i en studie ble gravide i løpet av den første måneden, vil Pearl index bli 1200 eller 1300. Pearl index er bare nøyaktig som statistisk estimat av årlig risiko for å bli gravid dersom svangerskapsraten i studien er lav. ==Referanser== <references/> {{helsenotis}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Prevensjon]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon