Redigerer Pausanias (geograf)

:''Flere historiske personer har hatt navnet Pausanias. En oversikt finnes her: [[Pausanias]]''
{{Infoboks forfatter
| navn = Pausanias
| bilde = Pausanias Description of Greece.jpg
| bildestørrelse = 200px
| bildetekst = Manuskriptet til Pausanias' ''Hellados Periegesis'' (1485), ''Beskrivelse av Hellas'', ved [[Biblioteca Medicea Laurenziana]] i [[Firenze]]
| pseudonym = 
| født = ca 110
| fsted = Lydia?
| død = ca 180 (ca 70 år)
| dsted = 
| beskjeftigelse = Reisende, forfatter
| nasjonalitet = [[Antikkens Hellas|Gresk]]
| språk = [[Gresk]]
| periode = 
| genre = Reiselitteratur, oldtidsforskning
| emne = 
| bevegelse = 
| debutarbeid = 
| påvirkninger = 
| signatur = 
| url = 
| fotnoter = 
}}
'''Pausanias''' ([[gresk]]: Παυσανίας, ''Pausanías''; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en [[Antikkens Hellas|gresk]] reisende og [[geograf]] på [[100-tallet]] e.Kr. Han levde på samme tid som keiserne [[Hadrian]], [[Antoninus Pius]] og [[Marcus Aurelius]]. Han er kjent for sitt bok ''Beskrivelse av Hellas'' (Ἑλλάδος περιήγησις, ''Hellados Periegesis''),<ref>Også kjent på latin som ''Graecæ descriptio''; se Pereira, Maria Helena Rocha, red. (1829): ''Graecæ descriptio'', B. G. Teubner.</ref> et omfattende verk som beskriver [[antikkens Hellas]] og store deler av den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] verden fra hans egne observasjoner. Verket er en avgjørende forbindelse mellom [[klassisk tid|klassisk]] litteratur og moderne [[arkeologi]], og er en av de viktigste samtidige kilder om antikkens monumenter i Hellas. Forskeren Andrew Stewart har bedømt ham som følgende:

:«En forsiktig, gående skribent, han er ikke bare interessert i det storslåtte eller fortreffelige, men i uvanlige severdigheter og dunkle ritualer. Han er tidvis skjødesløs, eller benytter seg av uberettigete slutninger, og hans guider eller selv hans egne notater har tidvis villedet ham; dog er hans ærlighet ubestridelige, og hans verdi uten sidestykke.»<ref>Stewart, Andrew: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0008 ''One Hundred Greek Sculptors: Their Careers and Extant Works''], introduction. ''Pegasus Project''</ref>

== Liv og virke ==
=== Reisende ===
Pausanias var mest sannsynlig innfødt fra [[Lydia]]; han var bestemt svært godt kjent med vestkysten av [[Anatolia]], men hans reiser strakte seg langt hinsides [[Jonia]]. Før han besøkte det greske fastlandet, hadde han vært i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], [[Jaffa]] og [[Jerusalem]], og ved breddene av elven [[Jordan (elv)|Jordan]]. I [[Oldtidens Egypt|Egypt]] hadde han sett [[Pyramidene i Egypt|pyramidene]] og mens han var ved tempelet til [[Amon]], ble han vist [[hymne]]n som i sin tid var blitt sendt til helligdommen av [[Pindar]]os. I [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] synes det som om han hadde sett den påståtte graven til [[Orfeus]] i Libethra i nærheten av fjellet [[Olympos]].<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'': [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+9.30.9-11 Boeotia, 9.30.7]: «Going from [[Dion (Hellas)|Dium]] along the road to the mountain, and advancing twenty stades, you come to a pillar on the right surmounted by a stone urn, which according to the natives contains the bones of Orpheus.»</ref> Da han krysset over til [[Italia]] hadde han sett en del av byene i [[Campania]] og sett underverkene i [[Roma]]. Han var en av de første som skrev om [[Ruiner|ruinene]] av [[Troja]], [[Alexandria Troas]], og [[Mykene]].

Som greker som skrev under [[Romerriket]]s overherredømme, befant han seg i et besværlig kulturelt rom, han sto midt mellom den ærerike greske fortiden han var så ivrig etter å beskrive, og virkeligheten til det [[Hellas]] som var underlagt Roma som en dominerende keiserlig makt. Hans verk bærer spor av hans forsøk på å navigere i dette rommet og etablere en identitet for en greker innenfor Romerriket.

=== Forfatterskap ===
Pausanias' bok, ''Beskrivelse av Hellas'', er i ti bøker (bokruller), hver av dem dedikert en særskilt del av Hellas. Han begynte sin reise i [[Attika]] hvor byen [[Athen]] og dens omgivelser dominerer omtalen. De påfølgende bøkene beskriver [[Korint]] (bok 2), [[Lakonia]] (bok 3), [[Messenia]] (bok 4), [[Elis]] (bok 5 og 6), [[Akhaia]] (bok 7), [[Arkadia]] (bok 8), [[Boiotia]] (bok 9), [[Fokis]] og osoliske (vestlige) [[Lokis]] (bok 10). Han utelot betydelige deler av Hellas (eller den gresktalende verden) som eksempelvis [[Kreta]]. Hans prosjekt er mer enn en [[topografi]]sk beskrivelse, det er en [[kultur]]ell [[geografi]]. Pausanias har interessante digresjoner som beskrivelser av arkitektoniske og kunstneriske objekter for å omtale de [[mytologi]]ske og [[Historie|historiske]] rammeverkene i det samfunnet som frambrakte dem.

Han er på ingen måte en naturalist, skjønt fra tid til annen kommenterer han det greske landskapet. Han merker seg [[furu]]trærne langs den sandfylte strendene av [[Elis]], [[dåhjort]] og [[villsvin]] i [[Eikeslekten|eikeskongene]] i [[Seliana|Felloe]], og [[kråke]]ne midt blant de store eiketrærne i Alalkomenai. Det er hovedsakelig den siste seksjonen som Pausanias nevner den greske naturen, som villjordbær langs [[Helikon]]fjellet, [[daddelpalme]]ne i [[Aulis]], og [[olivenolje]] som ble produsert i [[Tithorea (Hellas)|Tithorea]] i [[Fthiotis]], foruten også [[skilpadde]]ne i [[Arkadia]], og de hvite «svarttrostene» i [[Kyllini]]fjellet.

Pausanias er mest hjemmevant i beskrivelsen av religiøs kunst og arkitektur i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] og i [[Delfi]]. Dog selv i mest avsidesliggende regionene av det greske fastlandet er han fascinert av alle former for beskrivelser av guder, hellige relikvier, og mange andre hellige og mystiske objekter. Ved [[Theben (Hellas)|Theben]] beskuer han [[skjold (beskyttelse)|skjold]]ene til de som døde i [[slaget ved Leuktra]], ruinene av huset til [[Pindar]]os, og statuene av dikterne [[Hesiod]], [[Arion]] og [[Orfeus]] i lundene til [[musene]] på Helikonfjellet, foruten også portrettene av [[Korinna]] ved [[Tanagra]] og av historikeren [[Polybios]] i byene i Arkadia.

Pausanias har instinktene til en oldtidsforsker. Som hans redaktør Christian Habicht har sagt:

:«Generelt foretrekker han det gamle for det nye, det hellige for det profane; det er langt mer om den klassiske enn om den samtidige greske kunsten, mer om templer, altre, og billedframstillinger av gudene, enn om offentlige bygninger og statuer om politikere. En del framstående og dominerende strukturer, slik som [[stoa til Attalos]] i [[athen]]ske [[Athens agora|agora]] (ombygget av Homer Thompson) eller exedra til Herodes Atticus ved [[Olympia (Hellas)|Olympia]] er ikke en gang nevnt.»<ref name="Habicht">Habicht, Christian (juni 1985): «An Ancient Baedeker and His Critics: Pausanias' 'Guide to Greece'» i: ''Proceedings of the American Philosophical Society'' '''129'''.2 (s. 220–224), s. 220.</ref>

== Ettermæle ==
[[Fil:Pausaniastp.jpg|thumb|En tidlig fransk utgivelse fra 1731]]
Pausanias' ''Beskrivelse av Hellas'', i motsetningen til en moderne greske reisehåndbok, stopper for en kortfattet digresjon om et punkt i et gammel ritual eller for å fortelle om en [[myte]] i forbifarten som er knyttet til et særskilt sted. Han skrev i en [[Sjanger|sjangre]] som ikke ble populær igjen før tidlig på [[1800-tallet]]. I den topografiske delen av hans verk, er Pausanias også begeistret over digresjoner om naturens underverker, tegn som viser ankomsten av et [[jordskjelv]], fenomenet med [[tidevann]]et, de isbelagte innsjøene i nord, og solen midt på dagen ved [[solverv]] som ikke kaster skygger ved Syene ([[Aswan]]) i [[Egypt]]. Samtidig som han aldri tviler på eksistensen av [[Gresk mytologi|de greske gudene og heroene]], kritiserer han samtidig [[myte]]ne og [[legende]]ne som er knyttet til dem. Hans beskrivelser av betydningen av kunst er likefram og ikke utsmykket. De bærer inntrykket av virkelighet og deres nøyaktighet er bekreftet av bevarte levninger. Han er helt direkte og likefram når han innrømmer det han ikke vet, og når han siterer en bok via en annen gjør han oppmerksom på det.

I motsetning til betydningen av hans verk i ettertiden, etterlot det få og svake spor i den samtidige og umiddelbare greske litteraturen. Det ble ikke lest, «det er ikke nevnt som forfatter, ikke et eneste sitat, ikke et ymt før [[Stefan fra Bysants]] på 500-tallet, og kun to eller tre referanser til det gjennom hele middelalderen.»<ref name="Habicht"/> Ettertiden kom svært nær å tape hele teksten, faktisk er de eneste manuskriptene med Pausanias' tekst bevart i tre kopier fra [[1400-tallet]], alle preget av feil og ''lacunæ'' (hull i teksten). Alle disse tre er avskrifter fra et enkeltstående [[manuskript]] som varte lenge nok til at det ble kopiert. [[Den italienske renessanse]]humanisten [[Niccolò Niccoli]] hadde denne arketypen i [[Firenze]] i [[1418]] og ved hans død i [[1437]] ble det gitt til San Marco-biblioteket i Firenze. Derfra forsvant det en gang etter [[1500]].<ref>Diller, Aubrey (1957): «The Manuscripts of Pausanias The Manuscripts of Pausanias» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' '''88''', s. 169–188.</ref>

Fram til [[1900-tallet]] har [[arkeolog]]er kunne slå fast at Pausanias var en pålitelig veileder til de steder som de utgravde.<ref>I dette var [[Heinrich Schliemann]] en foregangsmann: en nærlesning av Pausanias ledet ham til kongegravene i [[Mykene]].</ref> Derimot var Pausanias i stor grad oppgitt og avvist av klassisister på 1800- og tidlig på 1900-tallet av rent litterære årsaker og som fulgte den autoritære [[Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff]] i å diskreditere ham som en simpel leverandør av annenhånds sitatlitteratur, og, mente Wilamowitz, heller aldri hadde faktisk besøkt de fleste av de stedene som han beskrev. Christian Habicht<ref name="Habicht"/> tilskrev Pausanias' dårlige omdømme på 1800-tallet til Wilamowitz' livslange antipati og mistillit. Habicht har beskrevet en episode hvor Wilamowitz i [[1873]] ledet en gruppe reisende på villspor etter at han ble forledet ved en feillesning av Pausanias. Arkeologer i det påfølgende århundre har siden helt og holdent gitt Pausanias oppreisning.

== Referanser ==
<references/>

== Bibliografi ==
* [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3atext%3a1999.01.0159 Ἑλλάδος περιήγησις, Hellados Periegesis] på gresk og [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3atext%3a1999.01.0160 i engelsk oversettelse] hos ''Perseus Project''
* [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=paus.+1.1.1 ''Description of Greece''], oversatt til engelsk av W.H.S. Jones og H.A. Ormerod (1918)
* [http://www.theoi.com/Text/Pausanias1A.html ''Description of Greece''], Jones' oversettelse ved ''Theoi Project''
* [https://archive.org/details/pausaniassdescri01pausuoft ''Description of Greece''], oversettelse med kommentarer av [[James George Frazer|J.G. Frazer]] (1898), bind 1 
* [https://web.archive.org/web/20061126015642/http://bsa.biblio.univ-lille3.fr/pausanias.htm Bibliografi] hos Bibliothèque des Sciences de l'Antiquité, Université Lille 3

== Litteratur ==
* Akujärvi, Johanna (2005): ''Researcher, Traveller, Narrator: Studies in Pausanias' Periegesis'', Stockholm. ISBN 91-22-02134-5.
* Alcock, S.E., J.F. Cherry, & J. Elsner (2001): ''Pausanias: Travel and Memory in Roman Greece'', Oxford. ISBN 0-19-517132-2.
* Arafat, Karim W. (1996): ''Pausanias' Greece: Ancient Artists and Roman Rulers'', Cambridge. ISBN 0-521-60418-4.
* Frateantonio, Christa (2007): ''Religion und Städtekonkurrenz: zum politischen und kulturellen Kontext von Pausanias' Periegese'', Berlin; New York: Walter de Gruyter, Millennium-Studien, 23.
* Habicht, Christian (1985): [http://books.google.com/books?id=mzfz8SCCgc0C&printsec=frontcover ''Pausanias' Guide to Ancient Greece''], Berkeley. ISBN 0-520-06170-5.
* Hutton, William (2005): ''Describing Greece: Landscape and Literature in the Periegesis of Pausanias'', Cambridge. ISBN 0-521-84720-6.
* Levi, Peter, overs. (1984a, 1984b): ''Pausanias: Guide to Greece'', 2 bind. Penguin. Bind 1: ''Central Greece'' ISBN 0-14-044225-1; bind 2: ''Southern Greece'', ISBN 0-14-044226-X.
* Pirenne-Delforge, Vincia (2008): ''Retour à la source. Pausanias et la religion grecque'', Liège: Centre international d’Étude de la religion Grecque Ancienne, ''Kernos Suppléments'', 20.
* Pretzler, Maria (2004): «Turning Travel into Text: Pausanias at work» i: ''Greece & Rome'', Vol. 51, Issue 2, s. 199–216.
* Pretzler, Maria (2007): ''Pausanias. Travel Writing in Ancient Greece'', London. ISBN 978-0-7156-3496-7.

==Eksterne lenker==
{{Wikisource-språk|el|Παυσανίας|Pausanias}}
* [https://en.wikiquote.org/wiki/Special:Search/Pausanias_(geographer) Sitater knyttet til Pausanias] hos ''Wikiquote''
* Hutton, William: [http://www.oxfordbibliographies.com/view/document/obo-9780195389661/obo-9780195389661-0108.xml «Pausanias»] hos ''Oxford Bibliographies''
* Stewart, Andrew: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0008 ''One Hundred Greek Sculptors, Their Careers and Extant Works''], ''Perseus Project''

{{Portal|Arkeologi|Antikkens Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske geografer fra oldtiden]]
[[Kategori:Forfattere av reiseskildringer]]