Redigerer Paus

{{denne|embetsmannsslekten fra Oslo|den svenske musikkgruppen|Paus (musikkgruppe)}}
{{Infoboks slekt
| navn = Paus
| slektsvåpen = Paus arms (simplified).svg
| bildetekst = Våpen med oksehode og stjerne, tegnet etter [[Hallvard Trætteberg]] i boken ''Norske By- og Adelsvåben'' (1933) i en forenklet [[heraldisk stil|moderne stil]]
| andre navneformer = Pausius, de Paus
| opprinnelsessted = [[Oslo]]
| land = [[Norge]], [[Danmark]], [[Sverige]], [[Storbritannia]]
}}
[[File:Paus family mosaic 2.jpg|thumb|Familiemedlemmer fra 1600-tallet til 2000-tallet: presten [[Hans Povelsson Paus]]; Aase Povelsdatter Paus; skipsreder [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]]; visesanger [[Ole Paus]]; [[Helvig Paus (maleri)|Helvig Paus]]; greve og kunstsamler [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]]; amtmann [[Christian Cornelius Paus]]; advokat [[George Wegner Paus]]; advokat [[Henrik Johan Paus]] og [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]] ([[Henrik Ibsen|Ibsens]] mormor)]]
'''Paus''' ({{IPA2|ˈpæʉs}}) er en norsk slekt som først kjennes fra [[Oslo]] på [[1500-tallet]]. De to [[prest]]ebrødrene Hans (1587–1648) og [[Peder Povelsson Paus|Peder Povelsson Paus]] (1590–1653) som åpenbart hadde bakgrunn i eliten i [[Middelalderbyen Oslo|1500-tallets Oslo]] har i lang tid vært kjent som slektens eldste sikre stamfedre. [[S.H. Finne-Grønn]] førte i sin bok ''Slekten Paus'' slekten ytterligere to generasjoner tilbake, til [[kannik]] ved [[Mariakirken i Oslo]] [[Hans Olufsson]] (d. 1570), som var prest i [[den kongelige kapellgeistlighet]] i Norge både før og etter [[reformasjonen]]<ref name=Finne-Grønn1943a /><ref name=SNL /> og som hadde adelig rang i kraft av sin kirkelige stilling. Det åpenbart [[middelnedertysk]]e navnet Paus – trolig avledet av et tilnavn for en person kjent for sin gudfryktighet – er kjent i Oslo allerede på 13- og 1400-tallet med bl.a. [[lagmann]] i Oslo [[Nikolas Sigurdsson Paus|Nikolas Paus]] (nevnt 1329–1347) og bygården [[Pausen]] (nevnt 1324–1482), men en eventuell forbindelse mellom disse og den senere slekten er ikke klarlagt.

Den yngste av brødrene, sogneprest i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]] [[Peder Povelsson Paus]] (1590–1653), har en stor etterslekt frem til vår tid. Fra 1600-tallet til 1800-tallet var en lang rekke slektsmedlemmer [[Presteskap|prester]] og andre embedsmenn i Telemark, der preste- og dommerembeder gikk i arv i slekten i lang tid og der familien i to århundrer tilhørte «embetsaristokratiet» i [[Øvre Telemark]].{{Sfn|Nygaard|2013|s=74–77|loc=«Det sammenfiltrede embetsaristokratiet i Øvre Telemark»}} Slekten ble midt på 1600-tallet inngiftet i en slektskrets som da dominerte trelasthandelen i Telemark og som stammet fra [[Jørgen von Ansbach]]; senere hadde familien «nære bånd til familien [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] gjennom hele 1600- og 1700-tallet [og] gjennom flere århundrer delte de to slektene omtrent det som var av embeter i Øvre Telemark».<ref name=Museumsnytt  /> Fra slutten av 1700-tallet etablerte to slektsgrener seg som byborgere i [[Skien]] og [[Drammen]], og fra 1800-tallet har en rekke slektsmedlemmer vært [[skipsreder]]e, [[grosserer]]e og godseiere.<ref name=Paus2003 /><ref name=Høgvoll1996 /> I dag består slekten av to fjernt beslektede hovedgrener, kalt «Drammensgrenen» og «Skiensgrenen», som begge har vært virksomme innen skipsfart og industrivirksomhet. Tidligere eksisterte bl.a. flere familieeide rederier i Skien og Drammen, stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus/Pausco]] og industrikonsernet [[Paus & Paus]] i Norge. Slektsmedlemmer har også eid flere andre industribedrifter i Norge samt en rekke herregårder særlig i Sverige, herunder [[Herresta]], [[Näsbyholm]], [[Närsjö gård]], [[Trystorp]] og [[Kvesarums slott]]; Herresta-grenen er etterkommere etter [[Leo Tolstoj]]. En slektsgren er hovedaksjonærer i [[Wilh. Wilhelmsen]]. Pavelig [[kammerherre]], godseier og arving til trelastfirmaet [[Tostrup & Mathiesen]] [[Christopher Tostrup Paus]] (1862–1943) ble tildelt tittelen [[greve]] av pave [[Pius XI]] i 1923;<ref name=Gerber /> han er kjent for å ha bygget opp [[Christopher Tostrup Paus#Paus-samlingen|Paus-samlingen]], Nord-Europas største private samling av antikk skulptur som ble gitt til [[Nasjonalgalleriet]] fra 1918. Landsbyen [[Pauspur]] i India er oppkalt etter familien.

Slektsmedlemmer har ført flere [[segl]]merker og [[våpen (heraldikk)|våpen]]; sogneprest i Hjartdal [[Povel Pedersson Paus]] (1625–1682) førte i sitt segl, bl.a. på [[Enevoldsarveregjeringsakten]] fra 1661, en speilvendt [[vaktsom trane]]. Hans etterkommere førte våpen med en [[villmann]] og med en [[due (symbol)|due]] med olivenkvist på en [[slange]] på 16–1700-tallet. Siden utgangen av 1800-tallet har familien brukt et våpen med [[okse]]hode og stjerne. Slektsmedlemmer har giftet seg med medlemmer av blant andre familiene [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], [[Johan Andreas Altenburg|Altenburg]]/[[Ibsen (slekt fra Stege)|Ibsen]], [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]], [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]], [[Schou]], [[Wedel-Jarlsberg]], [[Løvenskiold]], [[Tolstoj]], [[von Munthe af Morgenstierne]], [[Collett]] og [[Wilhelmsen (slekt fra Tønsberg)|Wilhelmsen]].

Slektens mest kjente etterkommer er dramatikeren [[Henrik Ibsen]]; begge foreldrene tilhørte familien i biologisk eller sosial forstand og den var deres nærmeste slektninger.<ref name=Nygaard2013 /><ref name=Haave /><ref name=Østvedt /> Gjennom Pausfamilien var [[Knud Ibsen|Knud]] og [[Marichen Altenburg|Marichen Ibsen]] oppvokst som nære slektninger, noen ganger kalt «sosiale søsken».{{Efn|[[Knud Ibsen]] ble oppfostret av stefaren [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] og moren Johanne Paus født Plesner fra han var ett år gammel. Ole Paus var bror av [[Marichen Altenburg|Marichen]]s mor [[Hedevig Christine Paus]]. Søskenene Ole og Hedevig Paus var født i [[Lårdal]] i [[Øvre Telemark]] og flyttet i ung alder til Skien sammen med en tredje søster. Oles familie på [[Rising]] og Hedevigs familie i [[Altenburggården]] var spesielt tett sammenvevd. En av Oles sønner, [[Henrik Johan Paus]], som var oppkalt etter morens første ektefelle [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]] og som både var Knud Ibsens yngre halvbror og Marichens jevngamle fetter, vokste opp i Altenburggården med kusinen som hennes «sosiale bror», samtidig som han var del av broren Knuds «firkløver», dvs. nære kameratgjeng. Barna fra Paushjemmet på Rising og familien i Altenburggården har blitt omtalt som en utvidet søskenflokk som hadde nær kontakt i Knuds og Marichens barndom.}} Ibsen brukte flere slektsmedlemmer som forbilder for litterære figurer eller oppkalte dem etter slektsmedlemmer, og episoder og motiver i flere av Ibsens dramaer – særlig ''[[Peer Gynt]]'', ''[[Gengangere]]'', ''[[En folkefiende]]'', ''[[Vildanden]]'', ''[[Rosmersholm]]'' og ''[[Hedda Gabler]]'' – var inspirert av familietradisjoner i familiekretsen Paus–Altenburg–Ibsen og virkelige hendelser på [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]]' gård [[Rising]] og i [[Altenburggården]] tidlig på 1800-tallet. Familien Paus har fått en bred behandling i Ibsenforskningen, og [[Jon Nygaard]] har argumentert for at fremveksten av «den nye puritanske embetsmannsstaten [med] embetsmanns- og forvalterånden fra Øvre Telemark, familien Paus» er et hovedtema i Ibsens verk.<ref name=Nygaard2012 /> Kjente slektsmedlemmer i nyere tid er visesangeren [[Ole Paus]] og hans sønn, komponisten [[Marcus Paus]], som begge tilhører «stålgrosserergrenen». I tillegg til Norge har slektsmedlemmer i lengre tid vært bosatt i Danmark (fra 1700-tallet), Storbritannia (fra 1800-tallet) og Sverige (fra tidlig 1900-tall). Slektsmedlemmer bosatt i bl.a. Italia og Østerrike-Ungarn skrev slektsnavnet ''de Paus'' og ''von Paus'' fra 1890-årene.<ref name=SNL /><ref name=Gerber /> Det finnes en rekke familier med samme navn i Nederland, Belgia og det nordvestlige Tyskland, samt flere andre familier i Norge, uten tilknytning til den norske embetsmannsslekten.

==Navnet Paus i Oslo på 13–1400-tallet==
[[File:Middelalderparken fra Ekeberg.JPG|thumb|Området der [[middelalderbyen Oslo]] lå i dag; bygården [[Pausen]] lå trolig omtrent midt i bildet innerst i [[Bjørvika]]]]
Navnet Paus er kjent i [[middelalderbyen Oslo]] i skriftlige kilder fra 13- og 1400-tallet. Bygården [[Pausen]] (''Pausinn'') er nevnt fra 1324 til 1482 og må ha ligget ved Pausekroken, en vik som kan påvises lengst nord i den daværende byen omtrent der [[Klemetsallmenningen]] møtte [[Bjørvika|Bjørvikshavna]].<ref name=Bull /> Ifølge middelalderhistorikerne [[P.A. Munch]], [[Alexander Bugge]] og [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]] var Pausen og Pausekroken navngitt etter [[lagmann]] i Oslo [[Nikolas Sigurdsson Paus]] eller et annet medlem av hans familie.<ref name=Munch1943 /><ref name=Bugge /><ref name=Bull /> Nikolas Paus er nevnt i skriftlige kilder, alltid i Oslo, i perioden 1329–1347 og ble vanligvis kalt ved sitt cognomen Paus; han er nevnt som lagmann i Oslo i 1347, rett før [[svartedauden]].<ref name=DiplomatariumNorvegicum303 /> Flere innførsler i [[biskop Eysteins jordebok]] viser at både Nikolas Paus og andre personer med tilnavnet Paus på 13- og 1400-tallet eide jordegods i [[Nes (Akershus)|Nes]] på [[Romerike]]; der nevnes Þoralfr (Þorælfuer) paus,{{efn|Þoralfr omtales både med tilnavnet paus, paue og pafue}} Sigurðr (Sigurder) paus og Randi, oppgitt å være en søster av Sigurðr paus.<ref name=BEJ /> Skjoldtegninger basert på lagmannens to segl er gjengitt i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'' (utgitt 1782–1813) (se [[#Segl og våpen|nærmere nedenfor]]).<ref name=LexiconAdeligeFamilier /> P.A. Munch omtalte i ''[[Det norske Folks Historie]]'' (1862) Nikolas Paus og hans familie som en innflytelsesrik innvandrerslekt i senmiddelalderens Oslo som trolig stammet fra [[Nederlandene]] eller Nord-Tyskland,<ref name=Munch1862 /> et synspunkt som også ble støttet av Bugge og Bull.<ref name=Bugge /><ref name=Bull /> Navnet stammer åpenbart fra [[middelnedertysk]] – noe som ses gjennom variasjonen i skrivemåter i samsvar med dette – og har trolig sin opprinnelse i et tilnavn for en person kjent for sin gudfryktighet; dette navnet forekommer en rekke ganger i det nederlandske og nordtyske språkområdet (se [[#Om navnet|nærmere nedenfor]]).

[[S.H. Finne-Grønn]] antok i sin bok ''Slekten Paus'' at den senere slektens navn «har nok sin forbindelse med» lagmannen og hans slekt, og med bygården Pausen, men diskuterte ikke dette nærmere.<ref name=Finne-Grønn1943a /> [[Cornelius S. Schilbred]] kommenterte at «navnet Paus er et av de få norske navn som forekommer både i middelalder og nyere tid. På 1500-tallet forekommer det i det hele ikke, men dukker altså opp igjen hos stamfedrene for den nulevende Paus-slekt. Forbindelsen mellom den eldre og den yngre slekt av navnet er ikke klarlagt, men manglende forbindelse er heller ikke sannsynliggjort».<ref name=Schilbred /> Det som kan tale for et eventuelt slektskap eller annen form for forbindelse er mer generelle momenter som likheten i – et for norske forhold atypisk – tilnavn/slektsnavn, og på en tid der slektsnavn i det hele tatt var uvanlig, at de bodde i samme by på 13–1400-tallet og fra 1500-tallet og at de tilhørte samme fåtallige elite i denne byen.{{efn|Oslo ble hardt rammet av svartedauden og hadde en ganske liten befolkning både på 13- og 1500-tallet, trolig under tusen innbyggere i årene etter svartedauden og kanskje rundt 3000 innbyggere ved inngangen til 1500-tallet.}} Det er også tenkbart at familien kan ha fått navnet fra lagmannens slekt gjennom bygården Pausen uten at det var snakk om direkte avstamning; det går bare rundt hundre år fra siste gang Pausen nevnes i skriftlige kilder til prestebrødrene med navnet Paus blir født. Det er videre klart at navnet Paus i de to prestebrødrenes slekt under enhver omstendighet må være fra 1500-tallet eller tidligere og Finne-Grønn mener det ikke kan være deres patronym.<ref name=Finne-Grønn1943a />

==Slekten på 1500-tallet==
[[File:Oslo i 1567.png|thumb|Oslo i andre halvdel av 1500-tallet; [[Bjørvika]] til høyre]]
[[File:Oslo ca 1600.png|thumb|Kart over Oslo rundt 1600]]
I sin bok ''Slekten Paus'' førte [[S.H. Finne-Grønn]] slekten tilbake til [[Hans Olufsson]], som første gang nevnes i 1542 som [[kannik]] ved [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]], det kongelige kapellet i Oslo. Som prest hadde han sannsynligvis universitetsstudier i utlandet bak seg, og som kannik ved Mariakirken var han del av [[den kongelige kapellgeistlighet]]en; kannikene ved Mariakirken hadde [[ridder]]s rang, den høyeste adelsrangen i datidens Norge og i regelen forbeholdt personer med en rikspolitisk rolle.<ref name=DiplomatariumNorvegicum92 /><ref name=Bagge1975 /><ref name=Bagge1976 /> Mariakirken ble ledet av et kollegialt styringsorgan, [[domkapitel|domkapitlet]], bestående av prosten og de da seks kannikene, og stod utenfor jurisdiksjonen til Oslobiskopen. Kirken hadde sin fremste funksjon som statsadministrasjon, og Mariakirkens prost var også [[Norges rikes kansler]] og oppbevarer av [[rikssegl]]et med en av kannikene som visekansler; på Hans Olufssons tid var Mariakirken det eneste faste statsorganet i Norge, men dets rolle var i stor grad begrenset til overoppsyn med rettsvesenet, ettersom mye av den politiske makten lå i København. Herr Hans virket i en tid med store politiske forandringer; i 1530-årene ble reformasjonen gjennomført, det norske riksrådet avskaffet og Norge erklært som dansk provins. Han tjenestegjorde under prost og kansler [[Morten Krabbe]], som ble den siste kansleren i det selvstendige Norge. Krabbe døde i 1542, samme år ble kirkebygningen revet og i 1545 ble domkapitlet ved Mariakirken slått sammen med Oslo domkapitel, etter at prostestillingen ved Mariakirken hadde vært ubesatt i flere år. Herr Hans virket siden som prest ved [[Hallvardskatedralen|Domkirken]]. Hans Olufsson døde natten til 18. september 1570 og ble begravet i Domkirken 19. september. Han hadde i forlening [[prebende]]godset Dillevik som bestod av 43 gårder og gårdparter som samlet utgjorde 36 huder skyld på det sentrale Østlandet; etter hans død ble prebendet overtatt av den senere Oslo-biskop [[Jens Nilssøn]].<ref name=Finne-Grønn1943a />

Som dokumentert i rettsdokumenter fra 1602 var Hans Olufsson far til Povel Hansson (trolig f. ''ca.'' 1545–50), som var [[borger]] i Oslo og åpenbart virksom som handelsmann. Han nevnes i 1575 som eier av et fartøy som forliste, og hvor skipper og mannskap ble fritatt for ansvar av Oslo lagting det året, og i forbindelse med et injuriesøksmål året før hvor han ble frikjent for injurier mot Ingrid Willumsdatter. Povel nevnes siste gang i 1602 som vitne under en rettstvist mellom gårdene [[Manglerud]] og [[Ryen]]. Han uttalte da at «hans far, herr Hans Olufsson, var kannik til Maria kirke [og] hadde Ryen med flere gårder i Aker» og at «han hadde Ryen i forvar som en [[jorddrott]]». Povel døde trolig i løpet av de nærmeste år etter 1602, da han ikke forekommer i senere kilder.<ref name=Finne-Grønn1943a />

Povel Hansson var ifølge Finne-Grønn etter alt å dømme far til de to prestene som lenge har vært kjent som de eldste kjente sikre stamfedre til hver sin linje av slekten: Hans Povelsson Paus (1587–1648) og Peder Povelsson Paus (1590–1653). «Der kan ikke spores nogen annen av dette navn som overhodet kan komme i betraktning» som prestebrødrenes far, konkluderer Finne-Grønn.<ref name=Finne-Grønn1943a />

== Hans Povelsson Paus (1587–1648) og hans etterkommere==
Hans Povelsson Paus ble født i Oslo i 1587 og ble student ved [[Københavns Universitet]] rundt 1607–08 under navnet ''Johannes Paulli[nus] Asloensis''. Som hjemvendt hører ved [[Oslo katedralskole|Oslo domskole]] ble han 11. mai 1609 valgt til 1. sanger av biskop [[Niels Clausen Senning]]. I likhet med sin yngre bror sang han [[Alt (stemme)|alt]]. I 1616 tok han baccalaurgraden i København og ble øverste hører ved domskolen i Oslo. Han ble kort etter kapellan ved Oslo domkirke. Sent i året 1622 ble han valgt til sogneprest i Fredrikstad som etterfølger etter Anders Flor, og avla sin embedsed for biskopen 22. januar 1623. Hans Paus var gift to ganger; Finne-Grønn anførte i to artikler i ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'' i 1910 at hans første ektefelle «høyst sannsynlig» var datter av borgermester i Oslo Anders Nilssøn (bror av biskop [[Jens Nilssøn]]), men modifiserte dette i sin bok ''Slekten Paus''.<ref name=Finne-Grønn1943a /> Hans Paus var i andre ekteskap gift med Ingeborg [[Lemmich]] (død 1696), datter av [[tingskriver]] i [[Onsø len|Onsø]] og senere handelsmann i Fredrikstad Hans Henningsen Lemmich; Ingeborg hadde i sitt første ekteskap vært gift med den velstående handelsmann i Fredrikstad Oluf Holck og bragte med seg en større formue.<ref name=Finne-Grønn1943a />

Hans var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved [[Universitetet i Franeker]] ble [[magister]] ved [[Københavns Universitet]] i 1649 og i 1655 sogneprest til [[Lier]], [[Bragernes]] og [[Strømsø]], og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i [[Jevnaker]]. Povel Hansson Paus deltok bl.a. ved hyllingen av prins Christian i 1656<ref name=Aktstykker1969 /> og på [[stand|stender]]møtet i 1657 som representant for den geistlige standen i Oslo stift.<ref name=Aktstykker1974 /> Fra Anders Hansson Paus er det bl.a. bevart en akademisk orasjon trykket på gresk ved [[Universitetet i Franeker]] i 1644,<ref name=Paus1644 /> der han oppgir rikets kansler [[Jens Bjelke]], Bjelkes svigersønn [[Daniel Ottesen Bildt]] på [[Hafslund]], admiral [[Sten Willumsen Rosenvinge]] på Tose og biskop [[Oluf Boesen]] som velyndere av faren som bekostet hans utdannelse. Det er dedisert til disse fire samt til faren. «Skriftet slutter med et latinsk vers til talerens pris av den samtidige, ungarske studerende [[Nicolaus Szoboszlai]], som uttaler de stolte ord at Paus' ære vil gjenlyde så lenge verden står», skriver Finne-Grønn.<ref name=Finne-Grønn1943a /> Anders Hansson Paus var bl.a. farfar til trelasthandler og sagbrukseier på Ringerike Anders Hansen Paus (1691–1745), gift første gang med Annichen Larsdatter Thue (1695–1740), datter av kjøpmann i Christiania Lars Thue, og andre gang med Barbara Sophie [[Akeleye]]. Datteren fra første ekteskap Karen Paus (f. 1721) var gift med Andreas Jensen [[Stoltenberg (slekt)|Stoltenberg]] (1724–1751).

I ekteskapet med Ingeborg Lemmich var Hans Paus far til [[premierløytnant]] Cornelius Hansen Paus (f. ''ca.'' 1645, d. 1682 i Orkdalen), til Karen Hansdatter Paus (f. 1646), gift med kjøpmann i Moss Jørgen Jørgensen Ovenberg (d. 1716), og til Inger Hansdatter Paus (f. ''ca.'' 1647), gift med [[auditør]] Christen Nilsen Godaker (d. 1703). Cornelius Hansen Paus var gift med Riborg Steensdatter, datter av prost i Dalerne Steen Hansen (1608–1671), og de var foreldre til Dorthe Corneliusdatter Paus (f. ''ca.'' 1670), gift med proviantforvalter Jens Lassenius (d. 1717) og mor til [[kaptein (grad)|kaptein]] Lassenius Jensen von Rye (1707–1783), til Sophie Corneliusdatter Paus (f. ''ca.'' 1675, d. 1776), gift med [[gullsmed]] i Trondheim Jonas Sørensen Zelius, og til Ingeborg Corneliusdatter Paus (f. ''ca.'' 1680), gift med Arnt Brynning. Dorthe Paus har etterkommere med slektsnavn bl.a. Bernhoft, Tesdorpf, Tuxen, Castenschiold, Faye-Schjøll, Federspiel og Unsgaard, herunder den danske diplomaten [[Herman Anker Bernhoft]]. Etterslekten etter Hans Povelsson Paus er utdød i mannslinjen, men han har mange etterkommere gjennom kvinneledd.

== Peder Povelsson Paus (1590–1653) og hans etterkommere ==
[[File:Nova et accurata tabula episcopatuum Stavangriensis, bergensis…. - no-nb krt 00534.jpg|thumb|«[[Øvre Telemark|Tellemarck]]» er markert i hvitt i dette kartet fra 1636]]
[[File:Kvitseid old church (1200 A.D.).jpg|thumb|[[Kviteseid gamle kirke]], der [[Peder Povelsson Paus]] (1590–1653) virket som sogneprest og prost og der han er begravet under kirkegulvet øverst i [[kor (arkitektur)|koret]]]]
[[File:Kviteseid Gaard.jpg|thumb|[[Kviteseid gård]] sett fra [[Kviteseid gamle kirke]]. Den gamle hovedbygningen brant ned i 1764 og gården ble bygget opp på nytt i 1760-årene.]]
[[Peder Povelsson Paus]], som hele den nålevende slekten stammer fra, ble født i Oslo i 1590. Han var elev ved [[Oslo katedralskole|Oslo domskole]], hvor biskop [[Niels Clausen Senning]] i 1609 valgte ham ut som 3. sanger ([[Alt (stemme)|alt]]) ved domskolens kor. Han ble i 1611 student ved Københavns Universitet og er den første nordmannen som er innført i den eldste bevarte immatrikuleringsprotokollen, under navnet ''Petrus Paulli[nus] Asloensis''. Før 1617 var han blitt rektor ved [[Skien]]s latinskole og året etter [[kapellan]] i [[Vinje]], hvor han rundt 1621–22 ble sogneprest. Kallet i Vinje var imidlertid dårlig betalt. Midtvinters 1633 tok han permisjon fra embedet og reiste til Christiania, hvor han fikk stilling som tolvprest. Som tolvprest forestod han gudstjenesten i domkirken klokken 12 på søndager, der en del av [[katekisme]]n ble lest og forklart; denne gudstjenesten var særlig beregnet på unge mennesker. Samme år søkte og fikk han embedet som sogneprest i det rike prestegjeldet [[Kviteseid]]. Han ble deretter umiddelbart valgt av prestekollegiet til prost over Øvre Telemark, og ble sittende i embedet til sin død i 1653. I hans levetid var Øvre Telemark et av omkring 40 prostier som Norge var inndelt i, og blant de geografisk største. Han bodde på embedsgården [[Kviteseid gård]], i likhet med flere av sine etterkommere. Tradisjonen om Peders svære legemskrefter er overlevert i Kviteseid til våre dager. Peder ble begravet under [[Kor (arkitektur)|koret]] inne i [[Kviteseid gamle kirke]]. Sønnen [[Povel Pedersson Paus|Povel Paus]] skrev det latinske diktet ''[[Peder Povelsson Paus#In memoriam Domini Petri Pavli|In memoriam Domini Petri Pavli]]'' til minne om faren.<ref name=Finne-Grønn1943a /><ref name=JLQomPederPovelsen />

[[File:Ms.4 744 b Paus - håndskrift fra 1653 i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling, minnedikt på latin forfattet av sogneprest Povel Pedersson Paus til minne om faren Peder Povelsson Paus, prost i Øvre Telemark.jpg|thumb|left|Sogneprest [[Povel Pedersson Paus]]' (1625–1682) sørgedikt på latin over faren [[Peder Povelsson Paus]] (1590–1653) fra 1653. Diktet hang til 1800-tallet i [[Kviteseid gamle kirke]].]]
Peder Paus' utnevnelse til sogneprest i Vinje ble starten på en sterk tilknytning til [[Øvre Telemark]] de følgende 200 år, der flere embeder gikk i arv i familien i mye av 16- og 1700-tallet.<ref name=Finne-Grønn1943a /> [[Jon Nygaard]] skriver at «de viktigste norske patrisierfamiliene som besatte embets- og forvalterstillingene i Øvre Telemark, var [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], Paus og [[Ørn (slekt)|Ørn]]». Sammen utgjorde disse slektene og enkelte andre det Nygaard kaller et «sammenfiltret embetsaristokrati i Øvre Telemark» med stor grad av overlapp med bypatrisierklassen i Skien den første tiden. Utover på 1600-tallet ble disse gruppene likevel i større grad «to selvstendige aristokratier, bypatrisierne i Skien og embetsaristokratiet i Øvre Telemark», der den sistnevnte gruppen i mye større grad monopoliserte maktposisjonene og var lite åpen for nye medlemmer.<ref name=Nygaard2013 /> Selv om slekten opprinnelig kommer fra Oslo, har den fra 1600-tallet først og fremst blitt oppfattet som en Telemarksslekt; [[Hans Jacob Wille]] kalte den i 1786 «en ældgammel Familie her i Thelemarken».<ref name=Wille1776 />

Peder var gift med Johanne Madsdatter (d. 1667). Hennes herkomst kjennes ikke sikkert. «Nogen prestedatter fra Bratsberg len kan hun ikke ha vært, og i Skien synes hun ikke å ha hørt hjemme […] Måskje er det sannsynligst at hun har vært et bekjentskap hr. Peder har gjort i Oslo eller i Fredrikstad under besøk hos sin bror, presten hr. Hans Paus. Et av hr. Peders barn hadde det i samtiden overmåte sjeldne fornavn Helvig, som selvsagt er en opkallelse efter en nær beslektet person, og det peker en god del høiere op enn blandt det vanlige borgerskap», skriver Finne-Grønn.<ref name=Finne-Grønn1943a /><ref name=Finne-Grønn1910 /> I ''Kviteseid bygdesoge'' av Torjus Loupedalen oppgis Johannes slektsnavn som Bagge, men dette mangler dokumentasjon.

[[File:Aase Povelsdatter Paus.jpg|thumb|Aase Povelsdatter Paus (død 1713), datter av [[Povel Pedersson Paus]] og Ingrid født [[Cornelius Jansen Trinepol|Trinepol]], trolig malt ca. 1685]]
Peder Povelsson Paus var far til [[Povel Pedersson Paus]] (1625–1682). Han ble i 1645 student ved Københavns Universitet og allerede i 1649 var han blitt sogneprest i [[Hjartdal]], et embede han hadde til sin død. Han var en av de 87 representantene for den norske geistlige [[stand]]en som undertegnet Danmark-Norges nye forfatning, [[Suverenitetsakten]], i Christiania i 1661.<ref name=Finne-Grønn1943a /> Etter gammel tradisjon i Hjartdal var Povel en lærd og tenksom personlighet, og mer enn normalt god i latin som han underviste sine barn i; [[Magnus Brostrup Landstad]] kaller ham «en from og hæderværdig prest» som hadde for vane å ferdes på kirkegården etter at solen var gått ned. «Der gik han frem og tilbage, op og ned i dybe Tanker, eller stod stille med bøiet Hoved og Hænderne korslagte over Brystet. Naar man spurgte ham hvorfor han gjorde dette, svarede han, at han bad for alle de Afdøde Sjæle, som brændte i Skjærsilden. Da han ikke havde Lov til at læse [[Rekviemmesse|Sjælemesse]] for dem længere inde i Kirken, maatte han gjøre det udenfor, og det kunde ret høilig behøves, mente han». Et slikt katolsk trekk var utypisk i denne strengt lutherske tid.<ref name=Landstad />

Povel giftet seg omkring 1653 med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra [[Skien]]. Hun var datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier [[Cornelius Jansen Trinepol]] og 1. hustru Anne Iversdatter; Ingrid tilhørte på begge foreldrenes side en slektskrets som stammet fra [[Jørgen von Ansbach]] og som dominerte Skien og Grenlandsdistriktet på 15- og 1600-tallet, og inn i 1700-tallet, som trelasthandlere, bruks- og godseiere, borgermestre og rådmenn. Hennes mors foreldre var trelasthandler og rådmann i Skien [[Iver Christensen]] og Margrethe von Ansbach.<ref name=Finne-Grønn1910-2 /> Faren Cornelius Trinepol var sønn av borgermester i Skien Jan Trinepol (d. 1660) og var også etterkommer etter Jørgen von Ansbach. Blant Ingrids slektninger var onkelen [[Hans Iversen (1617–1668)|Hans Iversen]], Skiens rikeste mann i sin levetid, og videre bl.a. lagmannen [[Claus Andersen]] og [[Anne Clausdatter]].

Povel og Ingrid hadde ti barn; av dem ble sogneprest i Kviteseid [[Hans Povelsson Paus|Hans Paus]] (1656–1715) og [[Øvre Telemarken sorenskriveri|sorenskriver i Øvre Telemark]] [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius Paus]] (1662–1723) begge stamfedre for en stor etterslekt. [[Kaptein (grad)|Infanterikaptein]] Mathias Paus etterlot seg to døtre. Sønnen Johannes Paus var lensmann i Hjartdal fra 1697; han ble kalt «Hjartdalshøvdingen» allerede i sin levetid og det gikk mange sagn om ham i Hjartdal, som ble innsamlet av [[Magnus Brostrup Landstad]] og senere kritisk behandlet i [[Halvor Nordbø]]s doktorgradsavhandling.<ref name=Landstad /><ref name=Nordbø1928 />

===Hans Povelsson Paus (1656–1715) og hans etterkommere ===

[[File:Painting of Hans Povelsson Paus, 1685.jpg|thumb|Sogneprest i Kviteseid [[Hans Povelsson Paus]] (1656–1715); maleri på [[Ask gods]]{{byline|Fredrik Løvenskiold}}]]
Sogneprest i Kviteseid [[Hans Povelsson Paus]] (1656–1715) ble stamfar for en av slektens hovedgrener. Han studerte teologi ved Københavns Universitet fra 1674 og ble i 1683 kapellan hos sogneprest og senere prost [[Amund Hansson Morland]] i Kviteseid; samme år fikk han [[ekspektansebrev]] på embedet som sogneprest. Allerede som kapellan overtok han i realiteten nesten alle sogneprestens oppgaver og han omtales av Andreas Blom som «den virkelige sogneprest» i mange år før han formelt etterfulgte Morland i 1700.<ref name=Blom1904 /> I 1689 ble han gift på Lagmannsgården ved Skien med Morlands datter Susanne Morland (1670–1747); Susannes mor Åse Christensdatter var datter av sagbrukseier og godseier [[Christen Andersen]] og [[Anne Gundersdatter]], som eide [[Borgestad gård]], og Susanne var kusine til [[Anne Clausdatter]]. Svigerfaren Morland hadde i sin tid vært kapellan hos og deretter etterfulgt Hans' farfar som sogneprest i Kviteseid i 1655 og var gift med Hans' farmor, den betydelig eldre prostinnen Johanne Madsdatter som da var enke, i sitt første ekteskap som hadde karakter av fornuftsordning.<ref name=Finne-Grønn1943a /> Hans Paus har blitt beskrevet som meget energisk og var godt likt i Kviteseid. Typisk for embetsmenn på 1600-tallet kombinerte han embetsførselen med privat forretningsvirksomhet, og i samarbeid med svigerfaren Morland drev han en betydelig [[trelasthandel]] med utgangspunkt i prestegårdens skoger, særlig fra 1690-årene. I løpet av sitt liv ble Hans Paus eier av et relativt stort privat jordegods i Kviteseid ved siden av prestegården Kviteseid gård.<ref name=JLQomHansPovelsen /><ref name=Qvisling1893 /><ref name=Finne-Grønn1947 /> Han skrev visen ''[[Stolt Anne]]'' om ektefellens kusine; det var første gang [[telemål]] ble brukt i skrift og visen ble en populær folkevise. Det finnes malte portretter av Hans og Susanne Paus; originalene befinner seg på [[Ask gods]], som eies av familien Løvenskiold som er blant deres etterkommere.<ref>{{ Kilde bok | etternavn = Valebrokk|fornavn=Eva | utgivelsesår = 1997 | tittel = Norske slott, herregårder og gods |kapittel=Ask gods | isbn = 8276941257 | isbn = 8276940234 | forlag = Andresen & Butenschøn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804079 | side = }}</ref> Henrik Gravenor omtalte portrettet av Susanne som en av «de smukkeste, inderligste og personligste kvinneskikkelser vi eier i hele århundrets kunst».<ref name=Gravenor />

[[File:Painting of Susanne Paus.jpg|thumb|left|Susanne Paus (1670–1747), født Morland; maleri på [[Ask gods]]{{byline|Fredrik Løvenskiold}}]]
Hans og Susannes sønn [[Peder Hansson Paus|Peder Paus]] (1691–1759) etterfulgte onkelen [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius]] som [[Øvre Telemarken sorenskriveri|sorenskriver i Øvre Telemark]] i 1723 (med [[ekspektansebrev]] fra 1717), og skrev dessuten en kulturhistorisk beskrivelse av distriktet og en ordsamling over [[telemål]] i 1743.<ref name=Gjermundsen1980 /> Han ble i sin tur etterfulgt i embedet av sin sønn [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774), som tok juridisk embedseksamen (som ble innført i 1736) ved [[Københavns Universitet]] i 1745, ble fullmektig hos faren og deretter var sorenskriver fra 1751 til 1774. Både Peder og sønnen Hans har blitt beskrevet som pliktoppfyllende og rettskafne sorenskrivere som utmerket seg med gode og selvstendige juridiske vurderinger som la vekt på sunt skjønn og menneskeforstand.<ref name=Olsnes1987 /> Da Hans døde i 1774 hadde sorenskriverembedet vært sammenhengende i familiekretsen i 106 år.<ref name=Næss1991 /> 
[[File:Sorenskriver Hans Paus i Øvre Telemark.jpg|thumb|[[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774), [[Øvre Telemarken sorenskriveri|sorenskriver i Øvre Telemark]] 1751–1774, den femte og siste i rekken av et familiedynasti av sorenskrivere i Øvre Telemark]]

[[Peder Hansson Paus|Peder Paus]] var gift i 1. ekteskap med Cathrine Medea Maj Hermansdatter Arentsen (d. 1736), datter av sogneprest i [[Ølsted (Halsnæs kommune)|Ølsted]] på Sjælland Herman Arentsen (1647–98) og Gundel Sørensdatter Maj. Herman var sønn av den kjente topografen [[Arent Berntsen]],<ref name=Nielsen /> mens Gundel var datter av [[magister]], prost og sogneprest i [[Holbæk]] [[Søren Nielsen May]]<ref name=HolbækAmtstidende /> og Catharina [[Motzfeldt]], som igjen var datter av vinhandler og stadskaptein i København Peter Motzfeldt (1584–1650). Svigermoren Gundel Maj var bl.a. kusine til statsmannen [[Peder Griffenfeld]]. I 2. ekteskap var Peder Paus gift med kusinen Hedvig Coldevin Corneliusdatter Paus (1711–71), datter av sorenskriver [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius Paus]] og Valborg Rafn (jf. nedenfor). I første ekteskap var Peder Paus far til Anna Susanna Paus (1720–1798), gift med [[bergmester]] ved [[Kongsberg Sølvverk]] og overbergamtsassessor [[Adam Adamsen Ziener]] (f. 1709), og til sorenskriver i Øvre Telemark [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774). Hans Paus var gift med danskfødte Andrea Jaspara [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]] (f. 1725);<ref name=Brochmann1950 /> hennes far Nicolai (von) Nissen var i noen år stasjonert i Kviteseid som offiser og var sønn av krigskommissær i Jylland [[Nicolai Nissen (1664–1717)|Nicolai Nissen]], bror av guvernør på St. Croix [[Gregers Høeg Nissen]], fetter til guvernør i Trankebar [[Christian Ulrich von Nissen-Benzon]] samt oldebarn av krigshelten [[Jørgen Kaas]]. Hennes mor Christence Groll var datter av Johan Groll, som eide [[Hassel Jernværk]] til 1691.<ref name=Kolberg2007 />

Hans og Andrea var foreldre til bl.a. Nicolai Nissen Paus (1751–1841), som studerte jus i København til 1774, var lensmann i Kviteseid 1776–1807 og eide den tidligere sorenskrivergården Nordre Midsund som farfaren kjøpte rundt 1720. Faren og farfaren hadde vært ganske velstående, men helt mot slutten av livet synes det som Hans Paus ble rammet av sykdom og satte formuen over styr, og han etterlot seg bare en beskjeden arv og en rekke barn. Nicolai avbrøt jusstudiet da faren døde og reiste hjem til Kviteseid. Ifølge noen samtidige kilder var Nicolai Nissen Paus dårlig likt i Kviteseid, i motsetning til sine forfedre.<ref name=Olsnes1987-2 />

Peder Paus' yngre bror Christen Paus (1693–1746) dro i ung alder til sjøs og slo seg ned som kjøpmann i [[Risør]], der han ble gift med Helene Høllen, datter av sogneprest i Gjerstad og Risør [[Hans Høllen]] (d. 1708). De måtte flytte fra Risør etter at svigermorens bakerovn i 1716 forårsaket en bybrann i Risør og ledet til stor uvilje mot familien Høllen, og slo seg ned på gården Groven i [[Brunkeberg]]; Christen Paus var også lensmann i Kviteseid 1721–1746. Christen og Helene Paus var foreldre til sogneprest i [[Østermarie]] på [[Bornholm]] Hans Christensen Paus (1716–1765) og til Susanne Paus (1727–1813), gift med Jens Christophersen [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], med en lang rekke etterkommere med slektsnavn Blom og andre navn. Blant etterkommere etter Susanne Paus er bl.a. [[Carl Otto Løvenskiold (1898–1969)|Carl Otto Løvenskiold]]. Hans Christensen Paus var far til Anna Dorothea Paus (1749–1817), gift med [[kaptein (grad)|kaptein]] Alexander Jagenreuter [[Kofoed]], med etterkommere i Danmark.

Peder og Christen Paus' yngste bror Amandus Paus (1695–1761), oppkalt etter morfaren [[Amund Morland]], ble gift med Anne Aanonsdatter Falck, datter av den rike Arendalskjøpmannen [[Aanon Aanonsen]] og datterdatter av trelasthandler i Risør [[Abraham Falck]]. Amandus Paus arvet sammen med brødrene tre gårder i Kviteseid, hadde eiendom i Arendal og kjøpte i 1727 storgården Flom i [[Flåbygd]]. Tilknytningen til Arendal kan tyde på at han var til sjøs en periode før han giftet seg med datteren til en av Arendals ledende borgere og slo seg ned som gårdbruker. I samtidige kilder ble han og sønnene omtalt som ''monsieur'' eller ''seigneur''. Den eldste sønnen som vokste opp, [[Aanen Paus|Aanon (Aanen) Paus]] (1727–1805), ble skipsreder, trelasthandler og vinhandler i Fredrikstad og var morfar til maleren [[Thomas Fearnley]]; Amandus' yngre sønner, tvillingbrødrene Paul og Abraham, overtok Flom. Amandus Paus har etterkommere bl.a. i slekten Fearnley, herunder tippoldebarnet, skipsreder [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]], og i flere storbondeslekter fra Telemark.

====Grenen fra Drammen====
[[Fil:Paus & Paus sjøbod Tollbugata 73.png|thumb|Sjøbod i [[Tollbugata (Drammen)|Tollbugata]] i Drammen som tilhørte industrikonsernet [[Paus & Paus]]. Sjøboden fra 1840 ble gitt i gave til [[Drammens Museum]] i 1982 og er markert med [[blått skilt]].]]
Fra 1800-tallet var en rekke slektsmedlemmer skippere, skipsredere og industrieiere på [[Strømsø]] i Drammen. Slekten kom til Drammen med Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849) – vanligvis kalt Isaach Pauss – som var født i Kviteseid som sønn av lensmannen Nicolai Nissen Paus. I folketellingen i 1801 var Isaach Pauss [[styrmann]] og bosatt i [[Arendal]], og i 1809 fikk han borgerskap på Strømsø, der han var skipsfører og skipsreder. Han førte i flere år skip eid av [[Erik Andreas Børresen]] i fart mellom Norge, Storbritannia, Nederland og byer ved Østersjøen, bl.a. [[brigg]]en «Penelope» på 106 kommerselester, og eide parter i skip. Han var gift med Marthe Marie Beck, datter av skipsfører Lars Gundersen Bech på Strømsø. De var foreldre til Lotte Nicoline Pauss (1805–1843), gift med skipsfører og [[losoldermann]] i Drammen Andreas Jacob Lund, skipsfører på [[Tangen (Drammen)|Tangen]] Marcus Ziener Pauss (1807–1841), skipsfører og skipsreder på Tangen Nicolai Nissen Pauss (1811–1877), Gustava Hanna Andrea Pauss (f. 1815), gift med skipsreder [[Hartvig Eckersberg]] (f. 1813), skipsfører Isach Mathias Pauss (1820–1859) og Susanne Marie Pauss (f. 1825), gift med kjøpmann i Drammen John Jensen. Gustava Hanna Andrea Pauss var mormor til den amerikanske senatoren og guvernøren [[John Moses (politiker)|John Moses]].

Nicolai Nissen Pauss (1811–1877) var gift med Caroline Louise [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salvesen]] (1812–1887), datter av den kjente skips- og [[kaperfart|kaperkapteinen]] [[Bent Salvesen]] fra [[Grimstad]] og Goron Cathrine [[Fegth]] fra Strømsø. Bent Salvesen dro på langfart til [[Ostindia]] som offiser på et dansk skip i 1817, og døde i 1820 i Spania uten å ha vendt hjem; Caroline Louise vokste derfor opp som pleiebarn hos onkelen, proprietær og skipsreder [[Anders Juel]] på storgården Eik i [[Skoger]]. Hun var barnebarn av trelasthandler i Drammen [[Jacob Fegth]] (d. 1834), og var også etterkommer etter [[Henrik Jacobsen Friis]], lagmann i Skien [[Engel Jensen]] og borgermester [[Jørgen von Ansbach]]. Nicolai Nissen Pauss og Caroline Louise Salvesen var foreldre til skipsreder og skipshandler i Drammen Ismar Mathias Pauss (1835–1907), gift med Sina Mariane Høeg, Nicoline Louise Pauss (1842–1885), gift med skipsreder og seilprodusent [[Peter Hannibal Høeg]], og cand.theol. [[Bernhard Cathrinus Pauss]] (1839–1907), eier av [[Nissens Pikeskole]].

<gallery>
Nicolai Nissen Pauss (1811-1877), skipsfører og skipsreder på Tangen i Drammen (cropped).jpg|Nicolai Nissen Pauss (1811–1877), skipsreder i Drammen
Caroline Louise Pauss f. Salvesen (1812-1887) (cropped).jpg|Caroline Louise Pauss (1812–1887), datter av kaperkapteinen [[Bent Salvesen]]
Bernhard Cathrinus Paus.jpg|[[Bernhard Cathrinus Pauss]] (1839–1907), teolog og skolemann, eier av [[Nissens Pikeskole]]
Olav Eduard Pauss.jpg|[[Olav Eduard Pauss|Olav («Ole») Pauss]] (1863–1928), skipsreder, skipsmegler og generalkonsul i Sydney
Frøyas Gate 5.jpg|Drammensveien 102 (Pausvillaen) på Skarpsno, bygget for grosserer [[Alf Paus]] i 1916
Paus & Paus.svg|Logo for industrikonsernet [[Paus & Paus]]
</gallery>

[[File:Paus family portrait NFB-18645.jpg|thumb|[[Bernhard Cathrinus Paus]], [[Anna Henriette Paus|(Anna) Henriette Paus f. Wegner]] og deres barn: Bakerst f.v. [[Augustin Thoresen Paus]], [[Nikolai Nissen Paus]] og [[George Wegner Paus]], i midten Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus (foran){{byline|[[Gustav Borgen]], ca. 1900}}]]
Ismar Mathias Pauss (1835–1907) tok borgerskap som kjøpmann på Strømsø i 1860 og drev fra 1860-årene skipsrederi i nært samarbeid med svigerfaren Ole Alsing Høeg og svogeren [[Peter Hannibal Høeg]]. Blant skipene han eide var «Hermes» (fra 1867), «Normand» (1868), «Lydiana», «Theodora», «Najaden», «Renen» (1870), «Hermod», «Hans Egede», «Medborgeren» (1873), «Rifondo» (1877), «Rachel», «Mirjam» (1874), «Askur», «Fram», «Trygve», «Olga» og «Astrid».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, S. Arbo | utgivelsesår = 1940 | tittel = Familien Høeg fra Drammen | forlag = [S. Arbo Høeg] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021022207502 | side =104–105 }}</ref> I ekteskapet med Sina Mariane Høeg var han far til far til bl.a. skipsreder, skipsmegler og svensk-norsk generalkonsul i Sydney [[Olav Eduard Pauss|Olav («Ole») Pauss]] (1863–1928), grosserer og fabrikkeier [[Alf Paus]] (1869–1945) og grosserer og fabrikkeier [[Nicolay Nissen Paus]] (1885–1968). Alf Paus grunnla i 1899 trelastfirmaet Reich & Paus i London; i 1906 grunnla han industrikonsernet Helmer & Paus, kjent som [[Paus & Paus]] fra 1909 da broren Nicolay ble kompanjong. Firmaet ble en av Norges større grossister i celluloseindustrien, metallindustrien og kjemisk industri. Alf og Nicolay Paus var også hovedaksjonærer i Gulskogen Cellulosefabrik, De Forenede Kemikaliefabrikker og [[Den Norske Papirfiltfabrik]]. Olav Pauss var gift med Rachel Annie Scott og var far til Olga Marian Pauss (f. 1891), som var gift med den kjente geologen [[William Rowan Browne]], og til Claire Henriette Paus (f. 1896), gift med legen Alfred Alexander Heath. Alf Paus var far til administrerende direktør i Paus & Paus og generalkonsul for [[Senegal]] [[Olav Paus]] (1912–1973). Nicolay Nissen Paus var gift med slektningen Else Paus (datter av grosserer Ole Paus fra Skiens-grenen, jf. nedenfor), og de var foreldre til Lucie Paus, gift med godseier [[Axel Løvenskiold]], [[Ask gods]], og Fanny Paus, gift med ambassadør [[Henrik Andreas Broch]]. Lucie Paus var bl.a. mor til godseier Carl Axel Løvenskiold (1942–1991), Ask, og farmor til godseier [[Carl Axel Løvenskiold (1976)|Carl Axel Løvenskiold]] (f. 1976), [[Overud gård]] og godseier [[Fredrik Clarin Løvenskiold]] (f. 1978), Ask. Flere malte portretter fra Pausfamilien befinner seg på Ask.

Teologen [[Bernhard Cathrinus Pauss|Bernhard Pauss]] (1839–1907) var eier av [[Nissens Pikeskole]], lærebokforfatter (bl.a. ''[[Læsebog i Modersmaalet]]'') og formann for [[Den norske santalmisjon]], og fikk bl.a. landsbyen ''[[Pauspur]]'' (''Pausspur'') i [[India]] oppkalt etter seg. Han var gift første gang med Augusta Thoresen, datter av trelasthandler [[Hans Thoresen]]; andre gang var han gift med læreren og redaktøren [[Anna Henriette Paus|Anna Henriette Wegner]] (1841–1918) fra [[Frogner Hovedgård]]; hennes far [[Benjamin Wegner]] hadde store industriinteresser innen bergverk og trelasthandel i Norge og hennes mor [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] tilhørte bankierdynastiet [[Berenberg Bank|Berenberg]] i [[Hamburg]]. Blant hans fem barn i andre ekteskap var kirurg og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956), ingeniør og industrileder [[Augustin Paus]] (1881–1945) og [[advokat]] og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]] (1882–1923). Henriette Pauss var en av hovedeierne av [[Hafslund hovedgård]] med rundt 340&nbsp;000 dekar skog fra 1875 til 1894 da hun og medeierne solgte til konsortiet som ble starten på energiselskapet [[Hafslund (selskap)|Hafslund]].<ref name=Wegner />

<gallery>
Byste av Nikolai Nissen Paus.jpg|[[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956), kirurg, sykehusdirektør og president i [[Norges Røde Kors]]
Augustin Paus.jpg|[[Augustin Paus]] (1881–1945), ingeniør og industrileder
George Wegner Paus.png|[[George Wegner Paus]] (1882–1923), advokat og direktør i [[Norsk Arbeidsgiverforening]]
</gallery>

[[File:Bernhard Paus by Hiorth.jpg|thumb|[[Bernhard Paus|Bernhard Cathrinus Paus]] (1910–1999), kirurg, sykehusdirektør og [[stormester]] i Den Norske Frimurerorden{{byline|maler=Agnes Hiorth}}]]
Nikolai Nissen Paus var gift med Sofie Amalie Brandt Ødegaard, som var datter til oberst [[Vilhelm Christian Marius Ødegaard|Vilhelm Ødegaard]] og datterdatter til trelasthandler [[Frederik J. Holst]]. De var foreldre til kunsthistoriker, [[mag. art.]] Inger Helvig Paus (f. 1909), gift med [[advokat]] og direktør [[Jens Christian Rogstad]], til kirurg, oberstløytnant, [[dr.med.]] og [[stormester]] i [[Den Norske Frimurerorden]] [[Bernhard Paus]] (f. 1910) og til advokat, diplomat og senere administrerende direktør for Press Paper Ltd. i London [[Vilhelm Paus]] (f. 1915). Brødrene Bernhard Paus og Vilhelm Paus var gift med henholdsvis [[Brita Collett Paus|Brita Collett]] og Anne [[Collett]], som begge var døtre av brukseier [[Axel Collett]] og Lucie Trozelli [[Krefting]]. Brita Collett var konvertitt til katolisismen og er kjent for å ha startet [[Fransiskushjelpen]]. Bernhard Paus og Brita Collett hadde seks barn, bl.a. dr.med. [[Albert Collett Paus]], statssekretær [[Lucie Paus Falck]] og konsernsjef i [[NCC|NCC Eeg-Henriksen]] og investor [[Nikolai Bent Paus|Nikolai (Bent) Paus]]. Vilhelm Paus og Anne Collett hadde fem barn og har etterkommere med slektsnavn bl.a. Paus, [[Wessel]] og von [[Pirquet]]. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for [[Nora Industrier|Nora Fabrikker]] [[Bernhard Paus (1909–1970)|Bernhard Paus]] (1909–1970), tannlege i Drammen Povel Nicolay Paus (f. 1911) og sivilingeniør og direktør Kai Paus (f. 1914). Povel Nicolay Paus var gift med Bodil Hagerup Holm, datter av høyesterettsadvokat [[Gerhard Holm]], og de var foreldre til bl.a. dr.med. [[Povel Nicolay Paus]] og billedkunstneren [[Anne Paus]]. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (1909–1995).<ref name=Wegner />

Skipsfører i Drammen Isach Mathias Pauss (1820–1859) var i sitt ekteskap med Anne Cathrine Solum far til skipsfører i Drammen Ismar Mathias Pauss (1846–1879), som var far til ingeniør og administrerende direktør for Nylands Verksted [[Sigurd Pauss]] (1873–1952).

Isaach Pauss og hans etterkommere skrev slektsnavnet ''Pauss'' fra omkring 1800, men de fleste slektsmedlemmene tok tilbake den eldre skrivemåten ''Paus'' som ble brukt av de andre familiegrenene rundt 1900. I dag har hele slekten gått tilbake til skrivemåten Paus.

===Cornelius Povelsson Paus (1662–1723) og hans etterkommere===
[[Fil:Ole Paus3.jpg|thumb|Skipsreder og proprietær [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855)]]
[[Fil:Rising i Gjerpen.jpg|thumb|[[Rising søndre]], bygget for [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] 1799–1800. Her vokste også stesønnen [[Knud Ibsen]] opp.]]
[[Cornelius Povelsson Paus]] (1662–1723) var [[Øvre Telemarken sorenskriveri|sorenskriver i Øvre Telemark]] (i perioden 1696–1723) og ble stamfar for en av slektens hovedgrener. Han var gift med Valborg Rafn (1673–1726), datter av sorenskriver i Øvre Telemark Jørgen Hansen Rafn og Margrethe Fredriksdatter [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] (f. 1650). Svigerfaren Jørgen Rafn tiltrådte som sorenskriver i 1668 og avstod embedet til svigersønnen i 1696.<ref name=Næss1991 />

Sønnen [[Paul Corneliussen Paus|Paul Paus]] (1697–1768) var først [[dommerfullmektig|edsvoren fullmektig]] hos faren Cornelius, siden [[prokurator]] (advokat) og fra 1755 også lensmann i tinglagene Lårdal, Vinje og Fyresdal; i 1733 kjøpte han [[Lårdal kirke]] og [[Høydalsmo kirke]]. Han var gift med Martha [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal [[Christopher Fredriksen Blom|Christopher Blom]] (1651–1735) og Johanne Margrethe [[Ørn (slekt)|Ørn]] (1671–1745).<ref name=Blom1904 /> De var foreldre til Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i [[Raabyggelaget]] Johan Christopher [[von Koss]] (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] (1726–1799), og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med [[justisråd]] Anthon Jacob de Coucheron (1732–1802).
[[Fil:Christian C Paus2.jpg|thumb|Byfogd i [[Skien]], amtmann i [[Bratsberg]] og stortingsrepresentant [[Christian Cornelius Paus]] (1800–1879)]]

====Grenen fra Skien====
[[Fil:Henrik J Paus.jpg|thumb|left|Prokurator og fogd [[Henrik Johan Paus]] (1799–1893), som bl.a. eide storgården [[Østerhaug]] i Elverum]]

Skiensgrenen av slekten stammer fra skoginspektør i Øvre Telemark [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] (1726–1799). Han var gift med Christine Falck og deres tre barn Martha, [[Hedevig Christine Paus|Hedevig]] og [[Ole Paus (1766–1855)|Ole]] flyttet alle til Skien mot slutten av 1700-tallet. [[Hans Jacob Wille]] beskrev i 1786 Cornelius Paus som «en Mand af det største mechaniske Geni, som kan tænkes».<ref name=Wille1776 /> I 1788 solgte Cornelius Paus farsgården, den tidligere sorenskrivergården Håtveit i Lårdal, og i 1798 flyttet han selv til Skien der han døde hos datteren Hedevig og svigersønnen [[Johan Andreas Altenburg]] i [[Altenburggården]] i 1799.

Martha Paus (1761–1786) var gift med sin slektning på både Paus- og Blom-siden, skipsreder og trelasthandler [[Hans Jensen Blom (1757–1808)|Hans Jensen Blom]] (1757–1808), som var sønn av Jens Christophersen Blom og Susanne Paus (jf. ovenfor). Fra Martha Paus stammer bl.a. høyesterettsdommer [[Knut Blom]]. 

[[Hedevig Christine Paus]] (1763–1848) var gift med kjøpmann og skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]], og var mor til [[Marichen Altenburg]] og mormor til [[Henrik Ibsen]]. Blant hennes etterkommere er også statsminister [[Sigurd Ibsen]], filmregissør [[Tancred Ibsen]], forfatteren [[Irene Ibsen Bille]] og skuespilleren [[Beate Bille (skuespiller)|Beate Bille]].

[[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855) ble som barn i 1770-årene tatt opp i huset hos farens fetter, skipsfører og kjøpmann i Skien [[Christopher Blom (1739–1803)|Christopher Blom]]. Som 12-åring dro han til sjøs med Christopher Blom, som lærte ham opp i skipperyrket; han fikk borgerskap i Skien i 1788. I 1794 førte han [[brigg]]en «Haabets Anker», hovedsakelig mellom Skien og Storbritannia. I november 1798 ble han gift med [[Johanne Plesner|Johanne Ibsen]] (født Plesner), enke etter skipperen [[Henrich Ibsen]] som døde i skipsforlis i 1797 og datter av kjøpmann i Skien [[Knud Plesner]] og [[Maria Kall]]. Han ble dermed stefar til [[Knud Ibsen]] og også svoger til eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]].<ref name=Haave /> I begynnelsen av 1799 kjøpte Ole Paus gården [[Rising]] søndre i [[Gjerpen]] og fikk i det følgende året oppført en ny herskapelig hovedbygning. Ibsen-forskeren [[Jon Nygaard]] har påvist at Rising ble kjøpt for verdiene til Johannes første ektefelle, Henrich Ibsen: «Johanne overtok formelt formuen etter den avdøde ektemannen på vegne av de to barna. I virkeligheten ble hennes nye ektemann, Ole Paus, forvalter av denne formuen. Bare en måned senere, 5. februar 1799, viser offentlige registre i Skien og Gjerpen at Ole Paus på én og samme dag solgte Ibsen-huset i [[Løvestrædet]] i Skien og kjøpte gården Rising i Gjerpen.»<ref name= Nygaard2014 /> Ole Paus var forlover ved stesønnen Knud Ibsens bryllup med niesen Marichen Altenburg i 1825. Paus-slekten var da [[Henrik Ibsen]] vokste opp hans foreldres nærmeste slektninger.<ref name=Høgvoll1996 /> «Det er med en viss stolthet at Henrik Ibsen i et brev til [[Georg Brandes|Brandes]] regner opp de Skiens-familier hans foreldre var nær beslektet med og som hørte til byens mest ansette. Han omtaler foruten Paus-slekten, familiene [[Plesner]], [[von der Lippe|v.d. Lippe]], [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], altså omtrent 'alle de patricier-familjer som dengang dominered stedet og omegnen'», skriver [[Oskar Mosfjeld]].{{Sfn|Mosfjeld|1949|s=16}}<ref name=Ibsen />

Ole Paus og Johanne Plesner hadde ni felles barn, blant dem prokurator og fogd [[Henrik Johan Paus]] (f. 1799), byfogd i Skien, amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant [[Christian Cornelius Paus]] (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør [[Christopher Blom Paus]] (f. 1810).<ref name=Blom1904-2 /> En stor etterslekt stammer fra brødrene Henrik Johan Paus og Christopher Blom Paus. 

[[Fil:Christopher de Paus.JPG|thumb|Pavelig kammerherre og greve [[Christopher Tostrup Paus]]. Maleri på [[Herresta]] gods. Øverst til venstre slektsvåpenet med [[rangkrone]] for greve.]]
=====Etterkommere etter Henrik Johan Paus=====
[[Henrik Johan Paus]] (1799–1893) ble oppkalt etter morens første ektefelle [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]] og vokste opp i [[Altenburggården]] hos sin onkel og tante og sammen med kusinen [[Marichen Altenburg|Marichen]]; han ble [[prokurator]] (dvs. advokat) og siden [[fogd]] i [[Østerdalen fogderi]] og [[Øvre Romerike fogderi]], og eide i 25 år storgården [[Østerhaug]] i Elverum. Han var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus [[Christian Lintrup]] og Johanne Margrethe Hoelfeldt. Han var bl.a. far til [[distriktslege]] i [[Rendalen]] og [[Gloppen]] Ole Paus (1830–1897), [[major]] og [[krigskommissær]] i [[Molde]] [[Johan Altenborg Paus]] (1833–1894), Louise Johanne Margrethe Hoelfeldt Paus (1835–1908), grosserer i Manchester [[Christopher Paus (1843–1919)|Christopher Paus]] (1843–1919), [[kaptein (grad)|kaptein]] og jernbaneingeniør [[Tollef Lintrup Paus]] (f. 1843) og Minda Paus (f. 1848).
[[Fil:Trystorps slott Fjugesta 2021 - 02.jpg|thumb|left|Herregården [[Trystorp]], kjøpt 1914 av Christopher Tostrup Paus]]

Krigskommissær [[Johan Altenborg Paus]] var gift med tremenningen Agnes [[Tostrup]] (datter av trelasthandler og godseier [[Christopher Henrik Holfeldt Tostrup|Christopher Tostrup]] og Julie [[Andreas Schaft|Schaft]]), og de var foreldre til godseier, [[kammerherre]] og kunstsamler [[Christopher Tostrup Paus]] (1862–1943), som var en av arvingene til morfarens trelastfirma [[Tostrup & Mathiesen]]. Christopher Tostrup Paus ble utnevnt til pavelig [[kammerherre]] av pave [[Benedikt XV]] i 1921 og ble gjenutnevnt i embedet av pavene [[Pius XI]] i 1922 og [[Pius XII]] i 1939. Han eide først herregården Narverød ved Tønsberg og kjøpte senere de svenske herregårdene [[Trystorp]] og [[Herresta]], og den danske eiendommen [[Magleås]]. Christopher Tostrup Paus ble ved [[adelsbrev]] 25. mai 1923 utnevnt til [[greve]] (sml. [[italiensk adel]]) av pave Pius XI med navnet ''de Paus'', og var i Sverige også medlem av [[Ointroducerad adels förening]]. I andre ekteskap var Johan Altenborg Paus gift med Cathinka Charlotte [[Christensen (slekt fra Gjerpen)|Christensen]] (1845–1925), datter av grosserer i Christiania Arne Christensen, og hadde ti barn, bl.a. major, bankmann og intendant i [[Oslo Militære Samfund]] Alf Paus (1888–1955). Alf Paus var far til forretningsmann i California Johan Henrik Paus (1929–2013).

[[File:Christopher Lintrup Paus.jpg|thumb|Britisk konsul i Oslo [[Christopher Lintrup Paus]]]]
[[Christopher Paus (1843–1919)|Christopher Paus]] (1843) var grosserer i Manchester, hovedsakelig innen eksport av bomull og ulltekstiler fra Storbritannia til det europeiske kontinentet. Han var gift med Ellen Sophie Lord og var far til grossererne Rudolph Henrik Paus (1874–1935), Charles Johan Paus (1876–1959) og Oscar Lionel Paus (1880–1917), som falt som britisk løytnant i [[første verdenskrig]], til britisk konsul og handelsråd ved den britiske ambassade i Oslo [[Christopher Lintrup Paus]] (1881–1963), som var gift med Gunda [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]] (datter av skipsreder [[Jørgen Christian Knudsen]]), og til Ellen Sophie Paus, som var gift med Robert M. Platt og som var mor til den britiske diplomaten og statssekretæren i den palestinske mandatregjeringen [[Robert Paus Platt]], som ble drept i [[bombingen av King David Hotel]]. Charles Johan Paus var gift med Audrey Joan Lee og var far til Christopher Charles Paus (1909–1961) og til [[kaptein (grad)|kaptein]] i [[Royal Air Force]] Alexander Gemmell Paus (1911–1993).

[[Tollef Lintrup Paus]] var gift med Hedevig [[Holmsen]] og var far til jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878) og til direktør i Vegdirektoratet [[Hans Wangensten Paus]] (f. 1891). Olaf Paus var gift med Gudrun Kielland (f. 1886), datter av grosserer i Bergen Morten Henrik Kielland og Anne Margrethe Kahrs, og var far til [[ambassadør]] i Iran, Brasil og Mexico [[Thorleif Lintrup Paus]] (f. 1912) og direktør i [[Norsk Hydro]] Ulf Olafsøn Paus (f. 1923). Sistnevnte var far til industrileder Nicolay Paus (f. 1959), gift med Fanny [[Langaard]], datter av industrilederen [[Christian Langaard (1927)|Christian Langaard]] og oldebarn av [[Christian Langaard]]. Hans Wangensten Paus var gift med Gudrun Egeland og var far til sivilingeniør Kjeld (Fredrik Wangensten) Paus, [[Lidingö]] (1920–2006), som var sentral i svensk veibygging og direktør i flere entreprenørselskaper. Sistnevnte var far til den svenske geologen og næringslivslederen Ole Paus (f. 1952).

Av Henrik Johan Paus' døtre var både Sofie Henriette Paus (1832–1862) og Nina Paus (1839–1866) gift med skipsreder [[Hans Hoell]] på [[Søndre Brekke gård|Søndre Brekke]]. Louise Johanne Margrethe Hoelfeldt Paus (1835–1908) var gift med ordfører i Trondheim [[Christian Hulbert Hielm]], med etterkommere med slektsnavn bl.a. Hielm, [[Nils P. Høyer|Høyer]] og [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]]. Minda Paus (f. 1848) var gift med sogneprest i Lunde [[Karl Houen]], sønn av skipsreder og bankier [[Hans Houen]], og hun og ektefellen fikk bygget [[Frognerveien 53]] ved Christiania.

=====Etterkommere etter Christopher Blom Paus («stålgrosserergrenen»)=====
[[File:Christopher Blom Paus (1810-1898).jpeg|thumb|left|[[Christopher Blom Paus]] (1810–1898), kjøpmann, skipsreder og bankdirektør i Skien]]
[[Christopher Blom Paus]] (1810–1898) startet forretningskarrieren i broren [[Knud Ibsen]]s forretning da broren etablerte egen forretningsvirksomhet som detalj- og trelasthandler i Skien i 1825. I 1820-årene bodde han sammen med broren og kusinen [[Marichen Altenburg]] i [[Stockmanngården]]. Etter å ha arbeidet i ni år som assistent for slektningen [[Christopher Hansen Blom|Christopher Blom]] fikk Christopher Blom Paus borgerskap i Skien i 1836, og ble en velstående skipsreder og bankdirektør. Han var gift med Mine Ernst (f. 1817 i København), datter av sekretær i [[Det danske kancelli]] Carl Peter Ernst. De var foreldre til stålgrosserer og fabrikkeier [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (1846–1931), Caroline Amalie Paus (f. 1848), gift med konsul og skipsreder i Skien [[Christian Moltzau Winsnes]], fabrikkeier Christian Edvard Paus (1851–1916), og til ingeniør og fabrikkeier [[Karl L. Paus]] (1856–1953).

[[File:Pausvillaen Christian Benneches vei 6 Bygdøy Oslo.jpeg|thumb|[[Pausvillaen]] på [[Bygdøy]], bygget for stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] i 1907{{foto|Tor Inge Vormedal}}]]
[[File:Per Paus (cropped).jpg|thumb|Stålgrosserer, cand.jur. [[Per Paus]], gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg]]]]
[[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (f. 1846) etablerte i 1872 stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] (Pausco), i 1881 startet han sammen med sine brødre Christian og Karl [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] og i 1917 kjøpte han [[Christiania Stålverk]] med tre andre forretningsmenn; han hadde også en rekke andre verv i forretningslivet og var administrerende direktør i [[Den norske Creditbank]]. Han var gift med Birgitte Halvordine [[Schou]], en kusine av industrimagnaten [[Halvor Schou]]. De var foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], grosserer [[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] (1878–1959), generalkonsul i Wien, fabrikkeier, godseier mm. [[Thorleif Paus]] (1881–1976), Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør i [[Paus & Paus]] og grosserer [[Nicolay Nissen Paus]] (fra Drammens-grenen av slekten), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var foreldre til Lucie og Fanny Paus, gift henholdsvis [[Løvenskiold]] og Broch (jf. ovenfor).

[[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] (1878) var far til Else Birgitte Paus (1909–1986), gift med pavelig [[kammerherre]], advokat Gunnar [[Lille Svenstrup|Garth-Grüner]] (1903–93), Danmark, og til direktør [[Per Paus|Per Christian Cornelius Paus]] (1910–1986), gift med slektningen Hedevig [[komtesse]] [[Wedel-Jarlsberg]], datter av hoffsjef [[Peder Anker Wedel-Jarlsberg]] og Hermine f. [[Egeberg (slekt)|Egeberg]]. Per og Hedevig Paus overtok bl.a. lystgården [[Esviken]] fra hennes foreldre, og var foreldre til Cornelia Paus (f. 1939), skipsreder og investor [[Christopher Paus (1943)|Christopher Paus]] (f. 1943) og investor [[Peder Paus (1945)|Peder Paus]] (f. 1945).<ref name=Wedel-Jarlsberg /> Christopher Paus er gift med skipsreder [[Cecilie Paus|Cecilie Wilhelmsen]], som har vært en av hovedeierne av rederiet [[Wilh. Wilhelmsen]] siden 1978 og som er datter av skipsreder [[Tom Wilhelmsen]]. De flyttet til London i 1970-årene og deres døtre er designeren [[Pontine Paus]] og [[Olympia Paus]], medeiere i Wilh. Wilhelmsen. Olympia Paus er gift med [[Alexander Nix]].

[[File:Kvesarums slott april 2018 2.jpg|thumb|[[Kvesarums slott]] i Skåne, eid av konsul [[Thorleif Paus]] og sønnen general [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] frem til 1951]]
[[File:Helvig Paus by Eilif Peterssen.jpg|thumb|[[Helvig Paus (maleri)|Helvig Paus]], malt 1915 av [[Eilif Peterssen]]; hun var datter av konsul i Wien [[Thorleif Paus]]]]
[[Thorleif Paus]] var bosatt i Wien i perioden 1902–1918, og var først [[konsulatsekretær]] og handelsattaché ved det svensk-norske og deretter norske generalkonsulatet, senere norsk visekonsul og fungerende generalkonsul i Wien og drev i årene 1906–1918 egen agenturforretning som representerte [[Norsk Hydro]] i [[Østerrike-Ungarn]]. Han fortsatte fra 1918 forretningene i firmaet Thorleif Paus A/S i Oslo. I 1936 flyttet han til [[Skåne]], der han først eide [[Kvesarums slott]] og siden godset Ejratal. Han bosatte seg endelig i [[København]] i 1964. Han var gift tre ganger: I første ekteskap var han gift med Gabrielle (Ella) Stein,<ref>{{ Kilde bok | dato = 1908-03-26 | tittel = Morgenbladet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19080326_90_174_2 | side =2 |sitat=Bryllup feires i Wien den 8de April af Konsulatsekretær, Løitnant Thorleif Paus og Frøken Ella von Cicin-Stein, Wien.}}</ref> som tilhørte en borgerfamilie fra [[Wien]] som hadde konvertert fra jødedommen til katolisismen; i andre ekteskap var han gift med sangeren [[Dagny Schjelderup]]; i tredje ekteskap var han gift med enkegrevinne Ella [[Moltke]] f. Glückstadt, som var datter av grosserer [[Valdemar Glückstadt]] og som tilhørte Danmarks mest kjente jødiske forretningsdynasti. I første ekteskap var han far til [[Helvig Paus (maleri)|Helvig Paus]] (f. 1909) og til generalmajor [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (f. 1910), som begge vokste opp i Wien og flyttet til Norge i voksen alder. Ole Paus var knyttet til Forsvarets overkommando i London under andre verdenskrig, der han var en av grunnleggerne av [[Etterretningstjenesten]]; han ble senere general, sjef for [[Distriktskommando Trøndelag]] og landmilitær stedfortreder i [[NATOs nordkommando]], og dermed den nordmannen med høyest rang i [[NATO]]s kommandostruktur. Han var også en ivrig genealog og skrev en slektshistorie i elleve hefter. Ole Paus overtok Kvesarums slott fra faren i 1949 og solgte det to år senere.<ref name=Paus2003 />

Generalmajor Ole Paus var gift første gang med Else [[Corneliussen (slekt)|Corneliussen]] (datter av industrilederen Ragnar Corneliussen og Monna [[Munthe af Morgenstierne|Morgenstierne]] Roll, Oslo) og andre gang med Susanne Petri (datter av dr. Max Petri og Bodil Helweg, København). Han var i første ekteskap far til finansmannen Peter Paus (f. 1945) og visesangeren [[Ole Paus]] (1947-2023), og i andre ekteskap til [[kaptein (grad)|kaptein]] og adjutant for Forsvarssjefen, senere direktør i Accenture Thorleif Paus (f. 1957). Peter Paus er bosatt i [[Genève]] og er gift med Jeanette Bandelier; deres sønn, nevrokirurgen Christopher (Christophe) Paus (f. 1976), døde i [[Air France Flight 447]]. Visesangeren Ole Paus har vært samboer med skuespilleren [[Henny Moan]] og gift med bl.a. popstjernen [[Anne-Karine Strøm]] og professor i medisinsk genetikk [[Benedicte Paus]], og er far til bl.a. komponisten [[Marcus Paus]] (f. 1979).

Ingeniør og fabrikkeier [[Karl L. Paus]] (1856–1953) var gift med Elise Schaft Gjør (f. 1868), datter av legen [[Herman Frederik Amberg Gjør|Herman Gjør]] og Valborg [[Tostrup]], en datter av trelasthandler [[Christopher Henrik Holfeldt Tostrup|Christopher Tostrup]]. Fra svigerfaren overtok han i 1907 løkken [[Fredensborg (Bygdøy)|Fredensborg]] på Bygdøy. Skogen på eiendommen ble kalt [[Pauseskogen]] etter familien, men ble senere bygget ut.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Historien om Bygdøy | isbn = 9788282651653 | forlag = Dreyers forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020081707183 | side = 142 }}</ref> Karl L. Paus var far til bl.a. godseier [[Herman Paus]] (1897–1983), [[Herresta]], fabrikkeier Eyvind Paus (f. 1900) og godseier Karl Paus (f. 1902), [[Närsjö gård]].

======Grenene fra Herresta, Näsbyholm og Närsjö======
[[File:Herresta herrgård 2016.jpg|thumb|left|Herregården [[Herresta]], opprinnelig kjøpt av [[Christopher Tostrup Paus]] i 1923 og solgt til slektningen [[Herman Paus]] i 1938. Herman Paus var gift med grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana Tolstoy]], barnebarn av [[Leo Tolstoj]]. Etterkommerne eier fortsatt godset.]]
To svenske familiegrener stammer fra brødrene [[Herman Paus|Herman]] (1897) og Karl Paus (1902), som begge hadde agronomutdannelse og ble godseiere i [[Södermanland]].

[[File:Närsjö Manor.jpg|thumb|Herregården Närsjö gård, eid av Karl Paus fra 1928]]
[[File:Näsbyholm 1930-tal.jpg|thumb|Herregården Näsbyholm, eid av Greger Paus]]
Herman Paus var landskjent som skiløper i Norge i sin ungdom og flyttet tidlig i 1920-årene til Sverige, der han ble ansatt som bestyrer for slektningen Christopher Tostrup Paus' gods [[Herresta]]. I 1938 solgte sistnevnte godset til Herman Paus. Herman Paus ble i 1940 gift med grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana Tolstoy]] (f. 1914 på [[Jasnaja Poljana]], d. 2007), som var datter av den russiskfødte forfatteren og billedhuggeren grev [[Lev Tolstoj (1869–1945)|Leo Tolstoj d.y.]] og hans svenske ektefelle Dora Westerlund, og barnebarn av forfatteren [[Leo Tolstoj]].

Herman Paus og Tatiana f. Tolstoy var foreldre til godseier Christopher Paus (f. 1941), Herresta, godseier Greger Paus (f. 1943), [[Näsbyholm]], Tatiana Paus (f. 1945), gift med direktør Magnus Uvnäs og kjent i Sverige som en av kongeparets personlige venner, og ingeniør Peder Paus. Alle disse har etterkommere. Christopher Paus er far til blant andre godseier Fredric Paus, Herresta.<ref name=Puzin />

I Christopher Tostrup Paus' tid kom en større samling portretter av slektsmedlemmer til gården. Blant disse var også en silhuett med medlemmer av familiene Altenburg og Paus (bl.a. hans egen farfar [[Henrik Johan Paus]] og kusinen [[Marichen Altenburg]]) fra tiden like etter Napoleonskrigene, som er den eneste avbildningen som eksisterer av noen av Henrik Ibsens foreldre. Samlingen omfattet også flere portretter fra slutten av 1600-tallet, portrettet av Henrik Ibsens søster Hedvig og flere andre portretter med tilknytning til Ibsen.

Greger Paus' herregård [[Näsbyholm]] ligger drøyt 20 kilometer fra Herresta.

Karl Paus (f. 1902) kjøpte i 1928 herregården [[Närsjö gård]] i Södermanland. Han var gift med Helga [[Omsted]] (f. 1901) og var far til godseier Karl Otto Christopher Paus (f. 1931) og Helvig Paus (f. 1935). Karl Paus har etterkommere i Sverige og Storbritannia. Karl Paus väg ved Närsjö er oppkalt etter ham.

==Oversikt==

Slektstreet viser bare et lite utvalg personer i systematisk form, med vekt på personer som er omtalt i Wikipedia.

{{Kollaps topp|Slektstre (utvalgte personer)}}
{{treliste}}
*Hans Povelsson Paus (1587–1648), [[sogneprest]] i [[Fredrikstad]], muligens gift første gang med en datter av borgermester i Oslo [[Anders Nilssøn]] og andre gang med Ingeborg Lemmich (–1696)
**Povel Hansson Paus (1620–1658), [[magister]] og [[sogneprest]] i [[Lier]], [[Bragernes]] og [[Strømsø]]
**Anders Hansson Paus (1622–1689), [[sogneprest]] i [[Jevnaker]]
***Hans Andersen Paus (1659–1727)
****Else Sophie Paus (1689–1729), gift med sogneprest i Norderhov Hans Hansen [[Rosing (slekt)|Rosing]]
****Anders Hansen Paus (1690–1745), trelasthandler og sagbrukseier på Ringerike
*****Karen Paus (1721–), gift med Andreas Jensen [[Stoltenberg (slekt)|Stoltenberg]]
**Cornelius Hansen Paus (ca. 1645–1682), [[premierløytnant]], gift med Riborg Steensdatter
**Karen Hansdatter Paus (f. 1646), gift med kjøpmann i Moss Jørgen Jørgensen Ovenberg
**Inger Hansdatter Paus (f. ca. 1647), gift med [[auditør]] Christen Nilsen Godaker
*[[Peder Povelsson Paus]] (1590–1653), [[sogneprest]] i [[Kviteseid]] og [[prost]] i [[Øvre Telemark]], gift med Johanne Madsdatter (–1667)
**[[Povel Pedersson Paus]] (1625–1682), [[sogneprest]] i [[Hjartdal]], gift med Ingrid Corneliusdatter [[Cornelius Jansen Trinepol|Trinepol]] (1632–1694) fra [[Skien]]
***[[Hans Povelsson Paus]] (1656–1715), [[sogneprest]] i [[Kviteseid]], gift med Susanne Amundsdatter [[Amund Morland|Morland]] (1670–1747)
****[[Peder Hansson Paus]] (1691–1759), [[sorenskriver]] i [[Øvre Telemark]], gift første gang med Cathrine Medea Maj Hermansdatter Arentsen (–1736) fra [[Sjælland]] og andre gang med kusinen Hedvig Coldevin Corneliusdatter Paus (1711–1771) (jf. under)
*****Anna Susanna Paus (1720–1798), gift med [[bergmester]] ved [[Kongsberg Sølvverk]] og overbergamtsassessor [[Adam Adamsen Ziener]]
*****[[Hans Pedersson Paus]] (1721–1774), [[sorenskriver]] i [[Øvre Telemark]], gift med Andrea Jaspara [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]] (1725–1772) fra [[Jylland]]
******Nicolai Nissen Paus (1751–1841), [[lensmann]] i [[Kviteseid]], gift med Marte Isaksdatter (ca. 1744–1820)
*******Hans Nicolai Paus (1778–1815), løytnant i marinen og [[skipsfører]] i [[Bamble]] (borgerskap 1804)
*******Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849), [[skipsfører]] og [[skipsreder]] på [[Tangen (Drammen)|Tangen]] (borgerskap 1809 på [[Strømsø]]), gift med Marthe Marie Beck (1785–1846) fra Drammen
********Lotte Nicoline Pauss (1805–1843), gift med skipsfører og [[losoldermann]] i Drammen Andreas Jacob Lund
********Marcus Ziener Pauss (1807–1841), skipsfører på [[Tangen (Drammen)|Tangen]]
********Nicolai Nissen Pauss (1811–1877), [[skipsfører]] og [[skipsreder]] på [[Tangen (Drammen)|Tangen]], gift med Caroline Louise [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salvesen]] (1812–1887) fra Drammen
*********Ismar Mathias Pauss (1835–1907), [[skipsreder]] og skipshandler i [[Drammen]], gift med Sina Mariane [[Høeg (slekt fra Drammen)|Høeg]] (1840) fra Drammen
**********[[Olav Eduard Pauss|Olav E. («Ole») Pauss]] (1863–1928), [[skipsreder]], skipsmegler og svensk-norsk generalkonsul i [[Sydney]], gift med Rachel Annie Scott
***********Olga Marian Pauss (1891), gift med geologen [[William Rowan Browne]]
***********Claire Henriette Pauss (1896), gift med legen Alfred Alexander Heath
**********[[Alf Paus]] (1869–1945), grosserer og fabrikkeier
***********[[Olav Paus]] (1912–1973), grosserer og generalkonsul for Senegal
************Cecilie Fredrikke Paus (1947), forretningskvinne
************Alf Paus (1948), forretningsmann
**********[[Nicolay Nissen Paus]] (1885–1968), grosserer og fabrikkeier, gift med Else Margrethe Paus (1885) (jf. under)
***********Fanny Paus (1911–1999), gift med ambassadør [[Henrik Andreas Broch]]
***********Lucie Paus (1917–2006), gift med godseier [[Axel Løvenskiold]]
*********Andrea Jacobine Charlotte Nicoline Pauss (1837–1904)
*********[[Bernhard Cathrinus Pauss]] (1839–1907), [[cand.theol.]] og skolemann, gift først med Augusta [[Hans Thoresen|Thoresen]] og deretter med [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]]
**********[[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956), kirurg og Røde Kors-president, gift med Sofie Amalie Brandt [[Vilhelm Ødegaard|Ødegaard]]
***********Inger Helvig Paus (1909–1994), [[mag.art.]], gift med advokat og direktør [[Jens Christian Rogstad]]
***********[[Bernhard Paus|Bernhard Cathrinus Paus]] (1910–1999), kirurg, humanitærarbeider og stormester i Den Norske Frimurerorden, gift med [[Brita Collett Paus|Brita Lucie Collett]]
************[[Lucie Paus Falck|Lucie Paus]] (1938), [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]]
************[[Nikolai Bent Paus]] (1944), konsernsjef
************[[Albert Collett Paus]] (1946), kirurg
***********[[Vilhelm Paus]] (1915–1995), advokat og industrileder, gift med Anne [[Collett]]
**********Henriette Wegner Paus (1879–1942), gift med privatskoleeier [[Theodor Haagaas]]
**********[[Augustin Thoresen Paus]] (1881–1945), industrileder
***********[[Bernhard Paus (1909–1970)|Bernhard Paus]] (1909–1970), industrileder
***********Povel Nicolay Paus (1911), tannlege
************[[Povel Nicolay Paus]] (1939), forskningsdirektør, dr.med., gift med professor [[Elisabeth Paus|Elisabeth Kielland]]
*************[[Didrik Paus]] (1973), immunolog
************[[Anne Paus]] (1942), billedkunstner
**********[[George Wegner Paus]] (1882–1923), advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening
***********Eva Henriette Paus (1909–1995), barnelege
**********Karoline Louise Paus (1884–1967), gift med høyesterettsadvokat [[Thorleif Ellestad]]
*********Nicoline Louise Pauss (1842–1885), gift med skipsreder [[Peter Hannibal Høeg]]
********Gustava Hanna Andrea Pauss (1815), gift med skipsreder i Drammen [[Hartvig Eckersberg]] (1813–1893)
********Isach Mathias Pauss (1820–1859), [[skipsfører]] i [[Drammen]]
*********Ismar Mathias Pauss (1846–1879), skipsfører i Drammen
**********[[Sigurd Pauss]] (1873–1952), industrileder
********Susanne Marie Pauss (1825), gift med kjøpmann i Drammen John Jensen
****Christen Paus (1693–1746), kjøpmann i [[Risør]] og senere lensmann i Kviteseid
*****Hans Christensen Paus (1716–1765), [[sogneprest]] i [[Østermarie]] i [[Danmark]]
*****Susanne Paus (1727–1813), gift med Jens Christophersen [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]]
******Mange etterkommere med navn Blom og andre navn, bl.a. [[Carl Otto Løvenskiold (1898–1969)|Carl Otto Løvenskiold]]
****Amandus Paus (1693–1746), proprietær på Flom (titulert monsieur), gift med Karen Aanonsdatter Falck, datter av kjøpmann i Arendal [[Aanon Aanonsen]]
*****[[Aanen Paus|Aanon (Aanen) Paus]] (1727–1805), skipsreder, trelasthandler og vinhandler i Fredrikstad
******Maren Sophie Paus (1782–1838), gift med kjøpmann i Frederikshald Thomas Fearnley
*******[[Thomas Fearnley]] (1802–1842), maler
*****Paul Paus (1736–), proprietær på Flom
*****Abraham Paus (1736–), proprietær på Flom
***Mathias («Mads») Paus (1658), [[kaptein (grad)|kaptein]] og kompanisjef i vesterlenske regiment, gift med Kristine [[Flood]], og andre gang med Helena Erboe
****Anne Paus (1704–1744)
****Inger Paus (1706–)
***[[Cornelius Povelsson Paus]] (1662–1723), [[sorenskriver]] i [[Øvre Telemark]], gift med Valborg Jørgensdatter Rafn (1673–1726)
****[[Paul Corneliussen Paus|Paul Corneliusson Paus]] (1697–1768), [[prokurator]] og konstituert [[sorenskriver]] i [[Øvre Telemark]], gift med Martha Christophersdatter [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]]
*****Johanne Paus (1723–1807), gift med [[prost]] i [[Raabyggelaget]] Johan Christopher [[von Koss]] (1725–1778)
*****[[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] (1726–1799), skoginspektør i [[Øvre Telemark]], gift med Christine Olsdatter Falck (1732–1798)
******Martha Paus (1761–1786), gift med skipsreder og trelasthandler [[Hans Jensen Blom (1757–1808)|Hans Jensen Blom]] (1757–1808), sønn av ovennevnte Susanne Paus og Jens Blom
*******Mange etterkommere med navn Blom, bl.a. høyesterettsdommer [[Knut Blom]]
******[[Hedevig Christine Paus]] (1763–1848), gift med skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]]
*******[[Marichen Altenburg]] (1799–1869), gift med kjøpmann i Skien [[Knud Ibsen|Knud Plesner Ibsen]] (jf. under)
********[[Henrik Ibsen]] (1828–1906), dramatiker
*********[[Sigurd Ibsen]] (1859–1930), statsminister
******[[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855), skipsfører, skipsreder og proprietær i [[Skien]], gift med [[Johanne Plesner|Johanne Ibsen f. Plesner]] (1770–1847)
*******''Stesønn og halvbror til egne barn: [[Knud Ibsen|Knud Plesner Ibsen]] (1797–1877), kjøpmann i [[Skien]], gift med [[Marichen Altenburg]] (jf. over)''
********''[[Henrik Ibsen]] (1828–1906), dramatiker''
*******[[Henrik Johan Paus]] (1799–1893), [[prokurator]], [[fogd]] og [[proprietær]], gift med Sophie [[Christian Lintrup|Lintrup]]
********Ole Paus (1830–1897), distriktslege
********Sofie Henriette Paus (1832–1862), gift med skipsreder [[Hans Hoell]], [[Søndre Brekke gård|Søndre Brekke]]
********[[Johan Altenborg Paus]] (1833–1894), [[major]] og [[krigskommissær]], gift med Agnes [[Tostrup (slekt fra Lister)|Tostrup]] og Cathinka Charlotte [[Christensen (slekt fra Gjerpen)|Christensen]]
*********[[Christopher Tostrup Paus]] (1862–1943), godseier, kammerherre, greve
*********Alf Paus (1888–1955), [[major]] og intendant i Oslo Militære Samfund
********Nina Paus (1832–1862), gift med skipsreder [[Hans Hoell]], [[Søndre Brekke gård|Søndre Brekke]]
********[[Christopher Paus (1843–1919)|Christopher Paus]] (1843–1919), grosserer i Manchester, gift med Ellen Sophie Lord
*********Rudolph Henrik Paus (1874–1935), grosserer i Manchester
*********Charles Johan Paus (1876–1959), grosserer i Manchester, gift med Audrey Joan Lee
**********Christopher Charles Paus (1909–1961), revisor
**********Alexander Gemmell Paus (1911–1993), [[kaptein (grad)|kaptein]] i [[Royal Air Force]]
*********Ellen Sophie Paus (1878), gift med Robert M. Platt
**********[[Robert Paus Platt]] (1905–1946), britisk diplomat
*********Oscar Lionel Paus (1880–1917), grosserer i Manchester
*********[[Christopher Lintrup Paus]] (1881–1963), britisk handelsråd og konsul i Oslo, gift med Gunda Resch [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]]
********[[Tollef Lintrup Paus]] (1843–1915), [[kaptein (grad)|kaptein]] og jernbaneingeniør, gift med Hedevig [[Holmsen]]
*********Olaf Paus (1878–1954), jernbaneingeniør
**********[[Thorleif Lintrup Paus]] (1912–2006), [[ambassadør]] i Iran, Afghanistan, Brasil og Mexico
**********Ulf Olafsøn Paus (1923), direktør i [[Norsk Hydro]]
***********Nicolay Paus (f. 1959), industrileder, gift med Fanny [[Langaard]]
*********[[Hans Wangensten Paus]] (1891–1975), sivilingeniør og direktør i Vegdirektoratet, gift med Gudrun Egeland
**********Kjeld (Fredrik Wangensten) Paus (1920–2006), sivilingeniør og administrerende direktør, Sverige
***********Hans Ole Wangensten Paus (f. 1952), næringslivsleder, Sverige
********Minda Paus (f. 1848), gift med [[Karl Houen]]
*******[[Christian Cornelius Paus]] (1800–1879), [[byfogd]] i [[Skien]], [[amtmann]] i [[Bratsberg]] og [[stortingsrepresentant]], gift med Edvarda Margrethe [[Irgens]] f. Qvale (1807–1880)
********Edvarda Margrethe Paus (1847–1903), gift med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914)
*******Maria Marthine Paus (1802)
*******Christine Pauline Paus (1803), gift van Deurs
*******Nicolai Kall Paus (1804)
*******Jacob [[von der Lippe]] Paus (1806–1826)
*******[[Mariane Paus|Mariane Nicoline Elisabeth Paus]] (1808), gudmor og tante til Henrik Ibsen, og inspirasjon for figuren «Juliane Tesman» (først kalt «Mariane Rising») i ''[[Hedda Gabler]]''
*******[[Christopher Blom Paus]] (1810–1898), skipsreder og bankdirektør i [[Skien]], gift med Erasmine Ernst (1817–1914) fra København
********[[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (1846–1931), stålgrosserer, fabrikkeier og bankdirektør, gift med Birgitte Halvordine [[Schou]] (1848–1923)
*********Martha Marie Paus (1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]] (1871–1945)
*********[[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] (1878–1959), stålgrosserer
**********Else Birgitte Paus (1909–1986), gift med pavelig [[kammerherre]], advokat Gunnar [[Lille Svenstrup|Garth-Grüner]] (1903–1993), Danmark
**********[[Per Christian Cornelius Paus]] (1910–1986), stålgrosserer, cand.jur., gift med komtesse Hedevig [[Wedel-Jarlsberg]]
***********Cecilie Birgitte Cornelia Paus (1939), gift med arkitekt Petter Christian Vogt
***********[[Christopher Paus (1943)|Christopher Paus]] (1943), skipsreder og oljeinvestor, gift med skipsreder [[Cecilie Paus|Cecilie Wilhelmsen]], medeier i [[Wilh. Wilhelmsen]]
************[[Pontine Paus|Cecilie Alexandra Pontine Paus]] (1973), designer og forretningskvinne, medeier i [[Wilh. Wilhelmsen]]
************[[Olympia Paus|Caroline Victoria Olympia Paus]] (1976), forretningskvinne, medeier i [[Wilh. Wilhelmsen]], gift med [[Alexander Nix]]
***********[[Peder Paus (1945)|Peder Nicolas Paus]] (1945), bankmann og investor, gift med [[marki]]se Nine Olrich de Olaso
*********[[Thorleif Paus]] (1881–1976), fabrikkeier, godseier og generalkonsul i Wien, gift med Gabrielle («Ella») Stein (1883–1971) fra [[Wien]], andre gang med [[Dagny Schjelderup]] (1890–1959) og tredje gang med grevinne Ella [[Moltke]] f. [[Valdemar Glückstadt|Glückstadt]] (1899–1986) fra [[København]]
**********[[Helvig Paus (maleri)|Helvig Paus]] (1909–1976)
**********[[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (1910–2003), generalmajor, gift med Else [[Corneliussen (slekt)|Corneliussen]] (1916–1951) og Susanne Petri (1931) fra [[København]]
***********Hans Peter Cornelius Paus (1945), finansmann, Genève, gift med Jeanette Bandelier (1945–)
************Erik Christian Peter Paus (1972–), Genève
************Christopher (Christophe) Peter Carlo Paus (1976–2009), Genève, nevrokirurg
***********[[Ole Paus]] (1947–2023), visesanger, gift bl.a. med sangerinnen [[Anne-Karine Strøm]] og professor [[Benedicte Paus|Benedicte Christensen]]
************[[Marcus Paus]] (1979), komponist, gift med [[Tirill Mohn]] (1975)
************Else Emilie Albertine Alexandra Paus (Emilie Paus)
************Helvig Benedicte Beatrice Helene Paus (Helvig Paus)
***********Thorleif Fredrik Mikael Paus (1957), [[kaptein (grad)|kaptein]] og adjutant for Forsvarssjefen, direktør
*********Else Margrethe Paus (1885), gift med grosserer og fabrikkeier [[Nicolay Nissen Paus]] (jf. over)
********Caroline Amalie Paus (1848), gift med konsul og skipsreder i Skien [[Christian Moltzau Winsnes]]
********Christian Edvard Paus (1851–1916), fabrikkeier, gift med Anna Størmer
********[[Karl L. Paus]] (1856–1953), ingeniør og fabrikkeier, gift med Elise Schaft [[Herman Frederik Amberg Gjør|Gjør]]
*********[[Herman Paus|Herman Christopher Paus]] (1897–1983), godseier, [[Herresta]], gift med grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana Tolstoy]] (1914–2007)
**********Christopher Hermansson Paus (1941), godseier, Herresta
***********Fredric Christopherson Paus (1971), godseier, Herresta
************Maria Alexandra Fredricsdotter Paus (Alexandra Paus)
************André Herman Fredricsson Paus
***********Carl Christopherson Paus
**********Greger Paus (1943), godseier, [[Näsbyholm]]
***********Daria Maria Paus
**********Tatiana Paus (1945), gift med direktør Magnus Uvnäs
**********Peder Hermansson Paus (1950), ingeniør
***********Richard Christopher Paus
***********Alexander Peder Paus
*********Eyvind Paus (1900), fabrikkeier
*********Karl Paus (1902), godseier, [[Närsjö gård]], gift med Helga [[Omsted]] (1901)
**********Karl Otto Christopher Paus (1931), godseier, Närsjö gård
**********Helvig Paus (1935)
*********Walborg Elise Paus (1907), gift med ingeniør Carl Borgen
*******Johanne Caroline Paus (1813)
*****Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med [[justisråd]] Anthon Jacob de Coucheron (1732–1802)
****Jørgen Corneliussen Paus (1700–1763), kveghandler og lensmann i Sannidal fra 1741
****Hedvig Coldevin Corneliusdatter Paus (1711–1771), gift med fetteren og farens etterfølger som sorenskriver, [[Peder Hansson Paus]] (1691–1759) (jf. over)
***Johannes Paus (1666–1746), lensmann i Hjartdal fra 1697; etterkommerne kalte seg ikke Paus
**Inger Pedersdotter Paus (1627), gift med Claus Clausen Køster (sønn av lagmann i [[Skien]] og brukseier Claus Køster og dattersønn av [[Engel Jensen]] og Karen [[Jørgen von Ansbach|von Ansbach]]) og andre gang med kjøpmann Oluf Tostensen (Inger har etterlatt seg slektsopptegnelser)
**Helvig Pedersdotter Paus (1633–1693), gift 2. gang med François Cudrioux og 3. gang med kjøpmann i Skien Daniel Torstensen (Helvig har etterlatt seg slektsopptegnelser)
**Kristine Pedersdotter Paus (ca. 1636), gift med fenrik Jens Madsen
{{Kollaps bunn}}

==Familien Paus i Ibsens drama og i Ibsenforskningen==
[[File:Altenburg2.png|thumb|Familien i [[Altenburggården]] rundt 1820. Ibsens mor [[Marichen Altenburg]] helt til høyre; besteforeldrene [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]] og [[Johan Andreas Altenburg|J.A. Altenburg]] i midten; Knuds Ibsens bror og Marichens fetter [[Henrik Johan Paus]] nr. 2 f.v. Silhuetten ble eid av Henrik Johans sønnesønn [[Christopher Tostrup Paus]] og var tidligere på [[Herresta]]. Det er den eneste avbildningen av noen av Ibsens foreldre som eksisterer.]]

[[Henrik Ibsen]] bekreftet selv at han ofte brukte sine slektninger, barndomsmiljø og familietradisjoner som modeller for personer, miljøer og hendelser i sine skuespill. Begge Ibsens foreldre tilhørte familien Paus i biologisk eller sosial forstand, og familien var deres nærmeste slektninger; selv om ingen av dem selv hadde navnet Paus var [[Knud Ibsen]] vokst opp i familien på gården [[Rising]] og [[Marichen Altenburg|Marichen]] var først og fremst knyttet til moren [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]]' familie i Henriks barndom; familiene var også så tett sammenvevd at Ibsens onkel [[Henrik Johan Paus]] vokste opp med Marichen i [[Altenburggården]]. Flere Ibsenforskere har behandlet forholdet mellom Henrik Ibsen, familien og oppvekstmiljøet, og vist at motiver, figurer og hendelser i skuespill som ''[[Peer Gynt]]'', ''[[Gengangere]]'', ''[[En folkefiende]]'', ''[[Vildanden]]'', ''[[Rosmersholm]]'' og ''[[Hedda Gabler]]'' var inspirert av familiemedlemmer og familietradisjoner innen familiekretsen Paus/Altenburg/Ibsen, og av virkelige hendelser blant annet på [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]]' gård [[Rising]] og i [[Altenburggården]] tidlig på 1800-tallet.<ref name=Mosfjeld1949 /><ref name=Nygaard2012 />

En rekke Ibsenforskere har argumentert for at Ibsen i stor grad skriver om sin egen barndom, familie og oppvekstmiljøet i Telemark, og de samfunnsendringene han opplevde som barn; utover enkelthendelser, karaktertrekk og lån av enkelte navn representerer familien Paus i Ibsens verk først og først ''embetsmannsslekten''; Ibsenforsker [[Jon Nygaard]] skriver at fremveksten av «den nye puritanske embetsmannsstaten [med] embetsmanns- og forvalterånden fra Øvre Telemark, familien Paus» er et hovedtema i Ibsens verk.<ref name=Nygaard2012 /> Nygaard skriver at «det spesielle med giftermålene mellom Johanne Ibsen og Ole Paus og mellom Knud Ibsen og Marichen Altenburg, var at familielinjene Ibsen og Paus representerte to tydelige linjer i utviklingen av patrisierklassen i Skien og Telemark. På den ene siden den nordeuropeiske, urbane patrisierklassen og på den andre siden embetsmanns- og forvalterklassen fra Øvre Telemark (…) embetsmennene og forvalterne i Øvre Telemark hadde gjennom generasjoner lært seg å håndheve og følge lover og regler. De var puritanske og pietistiske prester, lensmenn og forvaltere, og svingte tuktens ris over sognebarn, syndere og arbeidere».<ref name=Nygaard2012 /> [[Johan Kielland Bergwitz]] mente i sin bok ''Henrik Ibsen i sin avstamning'' (1916) at «det er med Slekten Paus at Henrik Ibsen har de mest utprægede Gemytegenskaber fælles».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Johan Kielland Bergwitz|Bergwitz, Joh. K.]] | utgivelsesår = 1916 | tittel = Henrik Ibsen i sin avstamning | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207110 | side = 44 }}</ref>

Ibsens onkel, [[Christian Cornelius Paus|byfogd Paus]], er ansett som modell for byfogd Stockmann i ''[[En folkefiende]]'' (han var også etterkommer av den virkelige Stockmannfamilien);{{Sfn|Mosfjeld|1949|s=277}} i doktor Stockmanns «tilknappede bror, byfogden, som holder seg til tevann og maner til måtehold og respekt for samfunnets lover» blir parallellen til byfogd Paus overtydelig, skriver Nygaard.<ref name=Nygaard2012 /> Det samme motivet og hintene til embetsmannsfamilien Paus – karakterisert av [[Hedvig Ibsen]] som «en taus slekt» – gjenfinner Nygaard i verk som ''[[Rosmersholm]]'', der «de dødes og embetsaristokratiets ånd [hviler] over prestegården [og] det rosmerske livssyn adler – men det dreper lykken», og i ''[[Vildanden]]'', der den strenge idealisten Gregers Werle får representere ånden fra familien Paus og Øvre Telemark,<ref name=Nygaard2012 /> i et stykke som ellers utmerker seg med tung og mye kommentert symbolikk fra Ibsens nærmeste familie og oppvekstmiljø. Nygaard påpeker at Høydalsverket, der Werle levde isolert i årevis, er en åpenbar henvisning til Øvre Telemark og [[Høydalsmo]]; Ibsens forfar [[Paul Corneliussen Paus]] eide [[Høydalsmo kirke|Høydalsmo stavkirke]]. I ''Vildanden'' er også andre elementer og hendelser hentet fra familien Paus, og den sentrale figuren Hedvig har navnet fra Pausfamilien.

Ibsen skrev selv at han hadde brukt sine «barndomsforholde og erindringer som en slags model ved skildringen af livet i den rige Jon Gynts hus»; «tar vi dette bokstavelig, gir dette uttrykk for Marichen og Paus-familiens kritikk av Knuds ødselhet og storslagne fester» skriver Nygaard.<ref name=Nygaard2012 /> I et tidlig utkast til ''[[Hedda Gabler]]'' brukte Ibsen navnet «Mariane Rising», åpenbart etter tanten og gudmoren [[Mariane Paus]] fra gården Rising, men i den endelige versjonen heter hun «Juliane Tesman»; karakterskildringen er likevel basert på tanten.{{Sfn|Mosfjeld|1949|s=236}}

Av ulike grunner fikk Ibsen som voksen mann et distansert forhold til foreldrene og søskenene og møtte aldri foreldrene igjen etter 1850, mens han bare skal ha møtt Hedvig én gang i 1891 og hatt et kort ubehagelig møte med broren Ole i 1874. Ibsen var mer villig til å ha sosial kontakt med familiene til onklene Paus. Under Ibsens Norgesbesøk i 1874 møtte han en rekke medlemmer av familien Paus, men ville ikke møte faren eller besøke Skien. Da Henrik Ibsen hørte om Knuds død i 1877 var det onkelen [[Christian Cornelius Paus]] han skrev til for å uttrykke sin deltagelse og takke familien. Da Ibsen bodde i Roma og skrev på ''[[Vildanden]]'' i 1884 fikk han et lengre besøk av fetterens sønn [[Christopher Tostrup Paus]], som selv ble boende i Roma i årtier; «Henrik hadde ikke vært så tett på sin egen familie siden han forlot fødebyen over 30 år tidligere», skriver Haave.<ref name=Haave /> Under besøket spurte Ibsen den unge slektningen om nytt fra familien i Skien, og arrangerte supé for skandinavene i Roma, med [[Nina Grieg|Nina]] og [[Edvard Grieg]] blant gjestene. Etter at Ibsen flyttet til Christiania i 1891 møtte han større deler av familien Paus i gullbryllupet til onkelen [[Christopher Blom Paus]], som fant sted hjemme hos fetteren [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] i Pilestredet. Det var den siste større familiesammenkomsten Ibsen deltok i.

Familien Paus har vært et tema i den biografiske Ibsenforskningen siden 1800-tallet, og har fått betydelig oppmerksomhet i Ibsenforskningen etter årtusenskiftet, ikke minst i [[Jon Nygaard]]s bok ''«... af stort est du kommen»'',<ref name=Nygaard2013 /> som har et blikk som går utover Ibsens nærmeste oppvekstmiljø og beskriver familien og dens sosiale relasjoner og slektsbånd i Telemark siden 1500-tallet, og [[Jørgen Haave]]s bok ''[[Familien Ibsen]]''.<ref name=Haave />

== Paus-samlingen ==
{{Hoved|Christopher Tostrup Paus#Paus-samlingen}}
[[File:Trajan, ca. 103-17, National Gallery, Oslo (36069109740) (cropped).jpg|thumb|Byste av [[Trajan]] i [[Nasjonalmuseet]], som inngår i Paus-samlingen som ble donert til museet av pavelig kammerherre og greve [[Christopher Tostrup Paus]] fra 1918]]
Pavelig kammerherre og greve [[Christopher Tostrup Paus]] bygget opp den største private samlingen av gresk og romersk kunst i Nord-Europa, kjent som Paus-samlingen.<ref name=Eitrem1927>{{ Kilde bok | forfatter = [[Samson Eitrem]] | utgivelsesår = 1927 | tittel = Antikksamlingen | forlag = Nasjonalgalleriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112008153 | side = }}</ref> Samlingen ble hovedsakelig innkjøpt i Roma, og han benyttet ulike skandinaviske kunsthistorikere som konsulenter. Samlingen var delvis utstilt på [[Trystorp]]s slott da han bodde der, og ble gitt til [[Nasjonalmuseet|Nasjonalgalleriet]] i flere omganger mellom 1918 og 1929. I brev til Kirke- og undervisningsdepartementet i forbindelse med gaven i 1918 fremgikk det at samlingen skulle danne grunnlag for «et eventuelt antikvarium i Christiania».<ref name=Eitrem1927/> Samlet mottok Nasjonalgalleriet minst 60 gjenstander, herunder en rekke romerske portrettbyster, både flere keiserbyster og en rekke byster av romerske kvinner. Samlingen utgjør den største delen av Nasjonalgalleriets/Nasjonalmuseets antikksamling.<ref>«Hva Nasjonalgalleriet skylder kammerherre Paus», ''Aftenposten'', mandag aften, 13. september 1943, s. 3</ref><ref>Dag Solhjell (1995). ''Kunst-Norge : en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen''. Oslo: Universitetsforlaget</ref><ref>Haakon Shetelig (1944). ''Norske museers historie''. Oslo: Cappelen</ref> [[Ny Carlsberg Glyptotek|Glyptoteket i København]] ønsket å sikre seg samlingen, men Paus valgte å gi den til Nasjonalgalleriet i Christiania.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924-03-21 | kapittel=Vort Nationalgalleri staar færdigreist idag | tittel = Aftenposten | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240321_65_156_2?page=3 | side = 4 }}</ref> Fem av verkene fra Paus-samlingen er utstilt i rom 1 i samlingspresentasjonen i første etasje i det nye [[Nasjonalmuseet]].<ref>{{Kilde www |url =https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/utstillinger/2021/samlingsutstillingen/krediteringsliste/ |tittel =Givere og utlånere til samlingspresentasjonen |besøksdato = 2024-03-13 |utgiver = |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20240314014538/https://www.nasjonalmuseet.no/web/20240314014538/https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/utstillinger/2021/samlingsutstillingen/krediteringsliste/|arkivdato=2024-03-14}}</ref>

==Om navnet==

De første som det er kjent brukte navnet Paus var sønnene til begge de to prestebrødrene Hans (f. 1587) og Peder Paus (f. 1590). Hans' sønn, senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (f. 1622), brukte imidlertid navnet om faren i dennes levetid, i en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrich Balck ved [[Universitetet i Franeker]] i 1644 som er dedisert til faren og fire andre personer ([[Jens Bjelke]], [[Daniel Ottesen Bildt]], [[Sten Willumsen Rosenvinge]] og [[Oluf Boesen]]), i den latinske formen ''Johannes Paulinus Pausius''. Et eksemplar av skriftet finnes i [[Det Kongelige Bibliotek]].<ref name=Paus1644 /> Finne-Grønn mener på grunnlag av dette at navnet ikke er avledet av patronymet basert på prestebrødrenes far, og konkluderer med at «navnet Paus er således prestebrødrenes slektsnavn». Finne-Grønn presiserer at «på 1500-tallet og fremdeles ut i 1600-tallet var det ikke skikk at norske slektsnavn blev brukt til dagligdags».{{Sfn|Finne-Grønn|1943a|s=7–8 og s. 15}} I tråd med tidens skikk ble prestebrødrene Hans og Peder i samtidige kilder gjerne kalt ved patronymet og hjemstavnsnavnet [[Oslo]], ''Johannes'' og ''Petrus Paulli[nus] Asloensis'' i Københavns Universitets protokoller. Ved midten av 1600-tallet vekslet slektsmedlemmer mellom å kalle seg med navnet Paus og med patronym og hjemstavnsnavn; sogneprest Povel Hanssøn Paus kalte seg f.eks. Povel Hanssøn Paus (fornavnet skrives vekselvis Poffuell, Povell og Poul) ved bl.a. hyllingen av prins Christian i 1656 og stendermøtet i 1657;<ref name=Aktstykker1969 /><ref name=Aktstykker1974 /> fetteren, sogneprest Povel Pedersson Paus, kalte seg noen ganger Wind, Win eller Windius etter fødestedet og andre ganger Paus (Paüs).{{Sfn|Nordbø|1928|s=98}}

Finne-Grønn antok at slektens navn har sammenheng med personer som hadde navnet Paus i Oslo på 13- og 1400-tallet, og gården [[Pausen]] i Oslo (nevnt 1324–1482) som sannsynligvis var navngitt etter dem.{{Sfn|Finne-Grønn|1943a|s=7}} Middelalderhistorikerne [[P.A. Munch]], [[Alexander Bugge]] og [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]] forklarte dette navnet som avledet av det [[middelnedertysk]]e ''paus'' (med ulike skrivemåter), f.eks. som tilnavn på prest eller som økenavn;<ref name=Munch1862 /><ref name=Bugge /><ref name=Bull /> denne tittelen kunne i middelalderen brukes ikke bare om paven men også om andre høye geistlige. Også navneforskeren Ivar Utne har støttet denne teorien<ref name=Utne /> og [[Olav Veka]] i ''Norsk etternamnleksikon'' (2000) forklarte også betydningen av navnet som lavtysk form av tilnavnet «pave».<ref name=Veka /> Også ''Dictionary of American Family Names'' forklarer Paus som et «nederlandsk, nordtysk og skandinavisk navn, fra [[middelnedertysk]] paves, pawes ‘pave’, kanskje som tilnavn på en person kjent for sin gudfryktighet».<ref>Patrick Hanks, ''Dictionary of American Family Names'', 2003, 2006</ref> Den primære skrivemåten i omtalen av personene med dette tilnavnet i Osloområdet på 13–1400-tallet var Paus, noe som også ses av skrivemåten for bygården Pausen (''Pausinn'') og for Pausekroken i Oslo; i omtalen av en person med jordegods i Nes – Þoralfr (Þorælfuer) paus – veksler Biskop Eysteins jordebok imidlertid mellom paus, paue og pafue, noe som styrker teorien om at opphavet er det middelnedertyske ordet.<ref name=BEJ /> På middelnedertysk ble ordet skrevet ''paus'', ''paues'', ''pauwes'' eller lignende; ordet er i middelnedertysk overtatt fra [[gammelfransk]] ''papes'', selv fra [[middelalderlatin]] ''pāpa'' (betegnelse på biskop eller pave), fra [[gammelgresk]] πάπας (''pápas'', biskop), variant av πάππας (''páppas'', far), opprinnelig lydord fra barnespråk.

[[Halvdan Koht]] mente at «ætta kunne godt vera ekte norsk trass i det framandforma namnet» og foreslo at navnet kunne være et [[patronymikon]] av fornavnet [[Paul]] (Povl, Povel), men dette forslaget ble kun fremsatt i en bisetning i en litteraturhistorisk tekst uten nærmere resonnement.<ref name=Koht /> Hvis navnet er et patronymikon ville det måtte være avledet av faren til de to prestebrødrene Hans og Peder f. 1587/1590 eller en tidligere person. På den annen side kan det at den ene av disse prestebrødrene i 1644 omtales som ''Johannes Paulinus Pausius'', dvs. både med det egentlige patronymet avledet av Povel (Paulinus) og navnet Pausius, svekke denne hypotesen, og Finne-Grønn avviser derfor denne muligheten. Hvis man tar utgangspunkt i Finne-Grønns konklusjon om at navnet ikke kan være avledet av prestebrødrenes far fremstår patronymteorien som lite sannsynlig, da navngiveren i så fall mest sannsynlig må ha vært en person som levde på 1400-tallet eller tidlig på 1500-tallet; de eldste norske faste patronymnavnene er som regel yngre.

Fra slutten av 1800-tallet brukte flere slektsmedlemmer predikatet ''[[de]]'', særlig utenfor Norge. Dette gjaldt bl.a. pavelig kammerherre [[Christopher Tostrup Paus]], som også ble adlet av paven under dette navnet. Norsk generalkonsul i Wien [[Thorleif Paus]] kalte seg tidvis ''de Paus'' og tidvis ''[[von]] Paus'', og han og hans familie hadde ''von Paus'' som offisielt navn i Østerrike-Ungarn fra han ble knyttet til generalkonsulatet i 1902;<ref name=Adressbuch /> ''von'' var et [[privilegium]] i Østerrike og han kunne bruke det fordi det svensk–norske Utenriksdepartementet hadde registrert ham under dette navnet hos de østerriksk-ungarske myndighetene. På både middelnedertysk og moderne nederlandsk  ble navn med opphav i tilnavnet gjerne skrevet ''de Paus'', der ''de'' er et [[determinativ]] og kan forstås i betydningen «den gudfryktige» eller lignende; ''de Paus'' forekommer som slektsnavn med denne etymologien i både Nederland og Belgia.

[[File:Hedvig Ibsen.jpeg|thumb|[[Hedvig Ibsen]] var oppkalt etter mormoren [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]]. Maleriet ble gitt i gave av godseier Herman Paus til Ibsensamlingen 1930/31.]]
Flere navn har vært oppkalt i familien siden 16- og 1700-tallet. Blant disse er navneparet Cornelius/Cornelia, etter trelasthandler i Skien [[Cornelius Jansen Trinepol]] (1611–1678); også Ibsens mor [[Marichen Altenburg|Marichen Cornelia Martine Altenburg]] var oppkalt med fornavnet Cornelia fra moren Hedevig Paus' familie. Navnene Helvig og Hedvig er også oppkalt i familien siden 1600-tallet; Ibsens søster [[Hedvig Ibsen]] og Hedvig i dramaet ''[[Vildanden]]'' ble oppkalt med dette navnet fra Ibsen-barnas mormor Hedevig Paus. En rekke etterkommere og slektninger av skipsfører [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] er oppkalt med dette navnet, blant dem også Henrik Ibsens bror [[Ole Paus Ibsen]] og den senere visesangeren [[Ole Paus]].

== Segl og våpen ==

Slektsmedlemmer har gjennom historien ført flere [[segl]]merker og [[heraldisk våpen|våpen]].

Sogneprest i Hjartdal [[Povel Pedersson Paus]] (1625–1682) var blant de 87 norske geistlige som undertegnet [[Enevoldsarveregjeringsakten]] – Danmark-Norges nye forfatning – i 1661, og hans segl på Enevoldsarveregjeringsakten viser et ovalt midtfelt med en speilvendt (dvs. vendt mot [[Heraldisk høyre og venstre|sinister]]), stående [[trane]] med kule i løftet klo, en «[[vaktsom trane]]». Han har i seglet det latiniserte navnet ''Paulus Petri Windius'', dvs. med patronymet og en latinisering av fødestedet [[Vinje]].<ref name=Tønnesen /> Det samme seglet gjenfinnes også i manntallet fra 1664 til 1666.<ref name=Paus1662 /> Motivet er et velkjent heraldisk [[symbol]] på årvåkenhet. [[Plinius den eldre]] skrev ned [[sagn]]et om at traner som stod sovende i vannet ville utpeke en til å stå vakt, og tranen ville ha en sten i en løftet klo. Dersom denne vaktposten sovnet, ville stenen falle i vannet og vekke de andre tranene. 

<gallery>
Paus seal on the 1661 Sovereignty Act.svg|Sogneprest i Hjartdal [[Povel Pedersson Paus|Povel Paus]] (1625–1682) førte i sitt [[segl]], bl.a. på [[Enevoldsarveregjeringsakten]], en speilvendt [[vaktsom trane]]. Moderne stilisert tegning.
Segl Povel Pedersson Paus manntallet 1664-1666.jpg|Povel Paus' segl i manntallet fra 1664.
</gallery>

To våpen ført av slektsmedlemmer er tatt med av [[Hans Krag]] i det første bindet av ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730''. Det ene våpenet, en [[villmann]] med klubbe, ble ført av Povels sønn, [[sorenskriver]] i Øvre Telemark [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius Paus]] (1662–1723); det samme våpenet ble ført av Cornelius' bror, [[kaptein (grad)|kaptein]] Mathias (Mads) Paus (1658–).<ref name=Hirsch2014 /> Det andre våpenet, en [[Due (symbol)|due]] med en [[olivenkvist]] i nebbet sittende på en kveilet [[slange]], ble ført av Cornelius' nevø og etterfølger som sorenskriver [[Peder Hansson Paus|Peder Paus]] (1691–1759).<ref name=Krag /> Due med olivenkvist har siden [[tidlig kristendom]] vært et kristent symbol på fred.

<gallery>
Cornelius Paus COA by Hans Krag 1699.png|Våpen som ført av sorenskriver i Øvre Telemark [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius Paus]] (1662–1723). Tegning av [[Hans Krag]] i ''Norsk heraldisk mønstring''.
Peder Paus COA by Hans Krag 1728.png|Våpen som ført av sorenskriver i Øvre Telemark [[Peder Hansson Paus|Peder Paus]] (1691–1759). Tegning av [[Hans Krag]] i ''Norsk heraldisk mønstring''.
</gallery>

Det slektsvåpenet som familiemedlemmer har brukt i moderne tid, [[blasonering|blasonert]] av [[Hallvard Trætteberg]] som «rød bunn, sølv oksehode med hals øverst til høire gullstjerne»,<ref name=Trætteberg /> ble tatt i bruk sent på 1800-tallet etter initiativ fra godseier [[Christopher Tostrup Paus]] (1862–1943) (tipp-tipp-tipp-oldebarn av Cornelius Paus nevnt over). Motivet er en tolkning av det første av to segl fra hhv. 1330 og 1344 for lagmannen [[Nikolas Sigurdsson Paus|Nikolas Paus]] i Oslo, mens [[tinkturer|tinkturene]] er nyvalgte. Skjoldtegninger basert på lagmannens to segl er gjengitt i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'' (1782–1813). Der er det et skjold med et oksehode og et skjold med et [[griff]]hode.<ref name=LexiconAdeligeFamilier /> Finne-Grønn antok at den nåtidige slektens navn har en form for forbindelse med lagmannen og hans slekt, og bygården Pausen som antagelig var navngitt etter dem, men dette er ikke konkret påvist og bygger mer på generelle sannsynlighetsbetraktninger (jf. ovenfor).<ref name=Finne-Grønn1943a /> Det er nokså vanlig i heraldikken å ta våpen på grunnlag av navnelikhet (samme eller lignende navn), med og uten antatt slektskap. Våpenet som brukt av den moderne slekten ble senere nytegnet i [[heraldisk stil|moderne stil]] av [[Hallvard Trætteberg]] i boken ''Norske By- og Adelsvåben'' (1933).<ref name=Trætteberg /> Oksehodevåpenet ble også fastsatt ved det pavelige [[adelsbrev]]et (jf. ovenfor). I ''Sveriges Ointroducerade Adels Kalender'' (1924 og senere utgaver) av Tage von Gerber er våpenet blasonert på denne måten:<ref name=Gerber />

:''I rödt fält ett silfverne oxhofvud, växande ur vänstra sköldranden, samt i öfre högra hörnet en gyllene sexuddig stjärna; två hjälmer, på den högra två buffelhorn, växelvis delade i silfver och rödt, på den vänstra en vinge i silfver och svart; hjälmtäcken till höger i silfver och rödt, till vänster i silfver och svart.''

Våpenet er også gjengitt som bare skjold med [[rangkrone]] for greve med fem blader, eksempelvis på maleri. Videre er våpenet gjengitt i [[frimurer]]stil, som våpen for [[Nikolai Nissen Paus]] og hans sønner, [[stormester]] i Frimurerordenen [[Bernhard Paus]] og [[Vilhelm Paus]]. Bernhard Paus' våpen har kronede løver som skjoldholdere, [[ordenskjede]] og andre [[insignier]] som stormester, og er plassert over et logeskjold med [[Hermelin (pels)|hermelin]], i likhet med andre våpen for stormestre i ordenen. Våpenet henger i Den Norske Frimurerordens Stamhus i Oslo. Våpenet er også gjengitt i et portrett av Bernhard Paus av [[Agnes Hiorth]] som henger i Armigeralsalen i stamhuset. Bernhard Paus' riddernavn var «Eques (a) Juvenci et Stellae» (ridder av oksen og stjernen, etter familievåpenet).

Våpenet med oksehodet er gjengitt i forordet i [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]s bok ''Norske slektsvåpen'' (først utgitt i Oslo 1969) og omtalt med at figuren i de to seglene fra middelalderen også kan tolkes som å være et fuglehode, og at slektens medlemmer på 1600-tallet førte andre våpen.<ref name=Cappelen />

<gallery>
Seal-c-paus-1862.svg|Våpen med oksehode og stjerne som brukt av godseier [[Christopher Tostrup Paus]] (1862–1943), tegnet i eldre stil som [[ex libris]] formet som et [[segl]] med latinsk omskrift
File:Coat of arms of the Paus family of Norway.png|Medaljong med våpen
Paus COA (comital).svg|Skjold med grevelig [[rangkrone]] med fem blader som brukt av Christopher Paus etter utnevnelsen til greve, eksempelvis i maleriet ovenfor
Bernhard Paus våpen som stormester for Frimurerordenen.jpg|[[Bernhard Paus]]' våpen som [[stormester]] i [[Den Norske Frimurerorden]]. Det samme våpenmerket ble brukt av hans far, [[Nikolai Nissen Paus]], som [[Den_Norske_Frimurerorden#Ordenens_H.C3.B8ye_R.C3.A5d|stormesterens stattholder]] i Frimurerordenen. I denne utformingen er også Bernhard Paus' [[ordenskjede]] og andre [[insignier]] som stormester med.<ref name=Tallhaug />
Paus våpen med oksehode og stjerne og med griff i Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne.jpg|Skjoldtegninger med oksehode og stjerne og med griff i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'' (1782–1813).
</gallery>

I ''Heraldisk nøkkel'' av [[Herman L. Løvenskiold]] er navnet Paus ført opp med fire figurer, herunder duevåpenet, villmannvåpenet og oksehodevåpenet.<ref name=Løvenskiold1978 />

==Andre med navnet==

;Slekt fra Bergen
Det er uklart om en i dag utdød slekt med navnet Paus som stammer fra rådmann og borgermester i Bergen Christen Hansen Paus (død 1663) har noen forbindelse til prestebrødrene og deres etterslekt. Finne-Grønn anførte i ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'' i 1910 at Christen var sønn av Hans Povelsson Paus (1587–1648) omtalt over,<ref name=Finne-Grønn1910 /> men gikk i en artikkel i ''[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'' i 1944 tilbake på dette.<ref name=Finne-Grønn1943b /> Det er ikke belagt om Hans Povelsson Paus hadde en sønn kalt Christen, men han hadde to sønner med ukjent navn og plass i søskenflokken.<ref name=Finne-Grønn1943a /> Christen var gift med Elisabeth [[Munthe]], datter av biskop [[Ludvig Munthe (biskop)|Ludvig Munthe]]. De var foreldre til sogneprest i Vardø og prost over Finnmark Ludvig Christenssøn Paus (1652–1707), som var far til sogneprest i Vadsø Ludvig Christian Paus (1674–1745), som skrev om samisk mytologi, som igjen var far til juristen, rettshistorikeren og sorenskriver i Øst- og Vest-Finnmark [[Hans Paus (1710)|Hans Paus]] (1710–1770), som bl.a. utgav ''[[Samling af gamle Norske Love]]'' 1751–52. Denne familien var også i nær slekt med [[Ludvig Holberg]], i det Ludvig Paus f. 1652 var fetter til Holbergs mor Karen Lem. En av Ludvig Paus' sønner fikk mellomnavnet Holberg.

;En slekt fra Gjerpen
I [[Gjerpen]] kjenner man siden begynnelsen av 1700-tallet også en familie som stammer fra klokkeren Søren Christiansen Paus (1677–1734) fra Gjerpen. Han var far til sogneprest i [[Sauherad]] Christian Sørensen Paus (1710–1782). Denne var far til skipsfører og kjøpmann i Skien Søren Paus (1745–1797), som var gift med Kristine Bøyeson ([[Ording]]). De var foreldre til proprietær og stortingsrepresentant [[Christian Paus]] (1785–1869), Kjølnes, og hans to søstre Anne Zacharine (1786–1866) og [[Maren Fransisca Paus|Maren Fransisca]] (1793–1854), som var gift med hhv. Niels og [[Frederik Michael Frantz Wilhelm Løvenskiold|Fritz Løvenskiold]], brødre av stattholder [[Severin Løvenskiold]]. Maren er kjent for sin dagbok fra [[Borgestad gård]] på napoleonstiden. Blant Marens etterkommere er heraldikeren [[Herman Leopoldus Løvenskiold]]. Christian Paus var far til skipsreder, lege og proprietær Severin Paus (1824–1906), som bodde i Brevik og også eide Kjølnes. Han var far til distriktslege Christian Nikolai Paus (1864–1924), som var farfar til maleren [[Arne Paus]]. Denne familien har en rekke etterkommere. Det er ikke dokumentert at denne familien stammer fra Oslo-slekten. En mulighet er at familien kan ha fått navnet gjennom oppkalling. Klokkeren Søren Paus var gift med Margrethe Olsdatter Bestilt. En av Margrethes søstre hadde en sønn som ble oppkalt etter mosterens ektemann, Søren Paus(t) Christensen Bestilt. Han tok senere navnet Paust som slektsnavn, og ble stamfar for en slekt ''Paust''.

;Paus-Knudsen
En slekt med navnet ''Paus-Knudsen'' stammer fra skipperborger i Porsgrunn Carl Christian Knudsen (1819–1887) og Hanna Sofie Paus (f. 1827). Deres barn tok navnet Paus-Knudsen. Hanna Sofie Paus var datter av Hans Christian Paus, som var sønn av Christian Bülow Paus og sønnesønn av sorenskriver Hans Paus (d. 1774) nevnt over. Til denne familien hører kunsthandler Gunnar Paus-Knudsen (f. 1890).

;Forskjellige andre
I første del av 1900-tallet førte slektsmedlemmer rettssaker mot forskjellige personer utenfor familien som brukte navnet. Bl.a. anla åtte slektsmedlemmer med fabrikkeierne [[Karl L. Paus]] og [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] i spissen sak mot bokholderen Johan Karenius Paus fra Skien i 1913, og krevde at han ble fradømt retten til å bruke navnet. Retten gav dem medhold i at navnet var beskyttet og i utgangspunktet bare kunne brukes av etterkommerne av prestebrødrene fra Oslo, men bokholderen fikk likevel beholde navnet fordi han påstod at oldefaren hadde brukt navnet.<ref name= Siewers1916 /><ref name=Aftenposten1914 /> Bokholderens oldeforeldre var sjømannen Hans Jørgensen og Marthe Mathisdatter som hadde vært tjenestejente hos [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]]' nabo Dorothea Cappelen i [[Løvestrædet]]. Oldefaren het i folketellingen 1801 Hans Jørgensen, men kalte seg senere på 1800-tallet «Paust», og noen av etterkommerne, herunder den saksøktes far, hadde begynt å kalle seg Paus; andre i samme slekt kalte seg fortsatt Paust eller med andre navn på 1900-tallet. Familien har ingen avstamning hverken fra slektene Paus eller Paust, men Hans Jørgensens mor hadde vært gift i første ekteskap med Søren Sørensen, sønn av Søren Bestilt (jf. over). I dette tilfellet er navnet derfor oppkalling etter slekten Bestilt/Paust som fikk navnet ved oppkalling etter slekten Paus i Gjerpen, som muligvis selv fikk navnet ved oppkalling etter embetsmannsslekten fra Oslo. Familien Paus hadde større suksess i rettssaker mot en gartner og hans sønn som hadde kalt seg «Pauss», og disse ble fradømt navnet, senest i 1946.<ref>{{ Kilde artikkel | dato = 1946-11-27 | tittel = Fra advokat Anthon Busch | publikasjon = [[Dagens Næringsliv|Norges Handels og Sjøfartstidende]] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19461127_57_274_1 | side = 8 }}</ref> En familie i Fredrikstad med navnet har heller ingen tilknytning til embetsmannsslekten.

==Sitater==
*«Naar Paus'ene er daue, saa er de daue, men mit navn vil leve, det» ([[Knud Ibsen]])<ref name=Schneider1924 />
*«Vi hører til en taus slekt» (sagt av [[Hedvig Ibsen]] til Claudia Blom med henvisning til mormoren Hedevig Paus' familie){{Sfn|Mosfjeld|1949|s=17}}
*«[[Ole Paus|Ole]] står i en eller annen stavkirke og informeres om sine forfedre, de stolte Paus'ene, som ganske sikkert engang gikk omkring i de indre telemarksbygder med øks og plirte fiendtlig til alle kanter, på jakt etter noen de kunne slå ihjel» ([[Ketil Bjørnstad]])<ref name=Bjørnstad1998 />

== Noter ==
{{fotnoter}}

==Referanser==
<references>
<ref name=SNL>{{ Kilde bok | etternavn1 =Bratberg | fornavn1=Terje | forfatter-lenke= Terje Bratberg | utgivelsesår = 2005–2007 | tittel = Store norske leksikon | kapittel=Paus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092006011 | bind=11 | utgave=4 | side = |utgivelsessted=Oslo | forlag=Kunnskapsforlaget }}</ref>
<ref name=Gerber>{{ Kilde bok | etternavn1 =Gerber | fornavn1=Tage von | utgivelsesår = 1924 | tittel = Sveriges ointroducerade adels kalender 1925 | kapittel=de Paus  | side = 94 |utgivelsessted= Malmö | forlag= Sveriges Ointroducerade Adels Förening }}</ref>
<ref name=Finne-Grønn1943a>{{ Kilde bok  | ref = {{SfnRef|Finne-Grønn1943a}} | etternavn1 =Finne-Grønn | fornavn1=S.H. | forfatter-lenke= S. H. Finne-Grønn | utgivelsesår = 1943a | tittel = Slekten Paus: dens oprindelse og 4 første generasjoner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052905061 | side = |utgivelsessted=Oslo | forlag=Cammermeyer }}</ref>
<ref name=Østvedt>{{cite journal |last1=Østvedt |first1=Einar|author-link=Einar Østvedt|date=1969 |title=Henrik Ibsen og slekten Paus |url= |journal=[[Ibsen Studies|Ibsen-Årbok]] |volume=1968/1969 |issue= |pages=38–43 |doi= |access-date= }}</ref>
<ref name=Munch1943>{{ Kilde bok | etternavn1 =Munch | fornavn1=P.A. | forfatter-lenke= P.A. Munch | utgivelsesår =1943 | tittel = Det norske Folks Historie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500004 | bind=6 | side = |utgivelsessted=Oslo | forlag=Instituttet for historisk forskning }}</ref>
<ref name=Bugge>{{cite journal |last1= Bugge |first1= Alexander |author-link= Alexander Bugge |date= 1915 |title= Oslo i de første to–tre hundre aarene |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581002_001 |journal=[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]] |volume=1 |issue= |pages=7–23 (her s. 15) |doi= |access-date= }}</ref>
<ref name=Bull>{{ Kilde bok | etternavn1 =Bull | fornavn1=Edvard | forfatter-lenke= Edvard Bull d.e. | utgivelsesår = 1922 | tittel = Kristianias historie |serie=Oslos historie | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041506022 | bind=1 | side = 135, 180 og 245 |utgivelsessted=Oslo | forlag= Cappelen }}</ref>
<ref name=DiplomatariumNorvegicum303>{{ Kilde bok |redaktør1-etternavn= Lange | redaktør-fornavn1=Chr. C.A.|redaktør1-lenke=Christian C.A. Lange|redaktør2-etternavn=Unger | redaktør-fornavn2=Carl R. |redaktør2-lenke=Carl Richard Unger | utgivelsesår = 1847 | tittel = Diplomatarium Norvegicum |kapittel=12. januar 1347 (nr. 303) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101612003 | bind=1 | side = 240 |utgivelsessted=Christiania | forlag=P.T. Mallings Forlagshandel }}</ref>
<ref name=Munch1862>{{ Kilde bok | etternavn1 =Munch | fornavn1=P.A. | forfatter-lenke= P.A. Munch | utgivelsesår = 1862 | tittel = Det norske Folks Historie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012808068 | bind= Anden Hovedafdeling: Unionsperioden. Del 1 | side = 256 |utgivelsessted=Christiania | forlag=Chr. Tønsbergs Forlag | sitat=Der findes saaledes tydske Ætter, der temmelig tidligt kom i Anseelse i Norge og beklædte vigtige Embeder, som Familien Paus, der blomstrede i Oslo, hvor den havde sin egen Gaard, og hvis Medlem Nikolas Paus endog var Lagmand i Oslo ved 1347 [...] at Familien Paus er af Tydsk Herkomst, siges ikke udtrykkeligt nogensteds, men det ligger allerede noksom i Navnet; dette er nemlig den nedertydske Form «paus, pawes», istedetfor Pabst, Pfaff, ɔ: Pave, Prælat; formodentlig var Stamfaderen en Geistlig eller havde faaet dette Øgenavn. Nikolas Paus, der siden blev Lagmand i Oslo, nævnes allerede 1329, see Dipl. N. I. 203; som Lagmand forekommer han i et Brev af 12te Jan. 1347, smsteds. No. 303. Ættens Gaard i Oslo, kaldet Pausen, nævnes hyppigt i flere Breve, f. Ex. af 1359, Dipl. N. II. 352, og af 1482, Dipl. N. I. 934}}</ref>
<ref name=Schilbred>{{Kilde avis
|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19430922_84_438_2
|tittel= To nye slektsbøker: Slekten fra Grinder og Slekten Paus
|dato=1943-09-22
|etternavn1= Schilbred
|fornavn= Cornelius S.
 | forfatterlenke = Cornelius S. Schilbred
|avis=Aftenposten Aften
|side=2
}}</ref>
<ref name=DiplomatariumNorvegicum92>{{ Kilde bok |redaktør1-etternavn= Lange | redaktør-fornavn1=Chr. C.A.|redaktør1-lenke=Christian C.A. Lange|redaktør2-etternavn=Unger | redaktør-fornavn2=Carl R. |redaktør2-lenke=Carl Richard Unger | utgivelsesår = 1847 | tittel = Diplomatarium Norvegicum |kapittel=22. juni 1300 (nr. 92) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101612003 | bind=1 | side = 83–86 |utgivelsessted=Christiania | forlag=P.T. Mallings Forlagshandel }}</ref>
<ref name=Bagge1975>{{Kilde bok | etternavn1= Bagge | fornavn1= Sverre | forfatter-lenke= Sverre Bagge | redaktør1-etternavn= Birkeli | redaktør-fornavn1= Fridtjov | redaktør2-etternavn= Johnsen | redaktør-fornavn2= Arne Odd | redaktør3-etternavn= Molland | redaktør-fornavn3= Einar | utgivelsesår= 1975 | tittel= Oslo bispedømme 900 år | kapittel= Kanslerembedet og Mariakirken i Oslo | kapittel-url= https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/673/Kanslerembedet%20og%20Mariakirken%20i%20Oslo%201314%20-%201350.pdf;jsessionid=0C29B9C52A6CCE9B0F04438EF8E0D9BE.bora-uib_worker?sequence=1 | bind=  | side= 143–161 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Universitetsforlaget | besøksdato= 2012-11-12 | arkiv-dato= 2014-05-18 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20140518115727/https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/673/Kanslerembedet%20og%20Mariakirken%20i%20Oslo%201314%20-%201350.pdf;jsessionid=0C29B9C52A6CCE9B0F04438EF8E0D9BE.bora-uib_worker?sequence=1 | url-status=død }}</ref>
<ref name=Qvisling1893>{{ Kilde bok | etternavn1 =Qvisling | fornavn1=Jon Lauritz | forfatter-lenke=Jon Lauritz Qvisling | utgivelsesår = 1893 | tittel = Familierne Paus og Post i Telemarken : nogle Optegnelser  | side = 94 |utgivelsessted= Skien | forlag= }}</ref>
<ref name=Bagge1976>{{ Kilde bok | etternavn1 = Bagge | fornavn1= Sverre | forfatter-lenke= Sverre Bagge | utgivelsesår = 1976 | tittel = Den kongelige kapellgeistlighet 1150–1319 | side = 175 |utgivelsessted=Oslo | forlag= Universitetsforlaget }}</ref>
<ref name=Paus1644>{{ Kilde bok | etternavn1 = Paus | fornavn1= Anders | utgivelsesår = 1644 | tittel = Gymnasma akadēmikon peri tōn tēs apodēmias apotropōn, en tō tēs akadēmias phrision ierō demosios eiremēnon | url=https://rex.kb.dk/permalink/f/fic8lq/KGL01002096499 |utgivelsessted=Franeker | forlag= excudebat Uldericus Balck }}</ref>
<ref name=Utne>{{kilde www |etternavn=Utne|fornavn=Ivar |url=http://www.hf.uib.no/i/Nordisk/navn/Etternavnsforkl05.htm |tittel=Utenlandske etternavn i Norge, noen forklaringer |besøksdato=2013-03-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070914061341/http://www.hf.uib.no/i/Nordisk/navn/Etternavnsforkl05.htm |arkivdato=2007-09-14 }}</ref>
<ref name=Tønnesen>{{ Kilde bok |redaktør1-etternavn= Tønnesen | redaktør-fornavn1= Allan | utgivelsesår = 2013 | tittel = Magtens besegling: Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne | side = 372 |utgivelsessted= Odense | forlag= Syddansk Universitetsforlag |isbn=9788776746612}}</ref>
<ref name=Paus1662>{{ Kilde bok | etternavn1 = [Paus] | fornavn1= [Povel Pedersson] |utgivelsesår = 1662–1664 | tittel = Sogneprestenes manntall (1664–1666) |utgivelsessted= | forlag=|url= https://media.digitalarkivet.no/ft/contents/35508}}</ref>
<ref name=Krag>{{ Kilde bok | etternavn1 = Krag | fornavn1= Hans |forfatter-lenke=Hans Krag |utgivelsesår = 1955 | tittel = Norsk heraldisk mønstring 1699–1730  |bind=1|side=54|utgivelsessted= | forlag=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016111748536}}</ref>
<ref name=LexiconAdeligeFamilier>{{ Kilde bok  |utgivelsesår = 1782–1813 | tittel = Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne  |side= II B. Tab. XII. Nr. 17–18|utgivelsessted=København | forlag= Det Kgl. Danske genealogiske og heraldiske Selskab |url=https://archive.org/details/bub_gb_McNUAAAAcAAJ/page/n289}}</ref>
<ref name=Løvenskiold1978>{{ Kilde bok | etternavn1 = Løvenskiold | fornavn1= Herman L. |forfatter-lenke= Herman L. Løvenskiold |utgivelsesår = 1978 | tittel = Heraldisk nøkkel |utgivelsessted= | forlag= Universitetsforlaget |isbn=82-00-01697-8}}</ref>
<ref name=Finne-Grønn1943b>{{cite journal |last1= Finne-Grønn |first1=S.H.|author-link=S. H. Finne-Grønn|date=1943b |title= Litt om slekten Paus' herkomst |url= |journal=[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]] |volume=9 |issue= |pages=40–43}}</ref>
<ref name=Finne-Grønn1910>{{cite journal |last1= Finne-Grønn |first1=S.H.|author-link=S. H. Finne-Grønn|date=1910 |title= Ætten Paus' stamfædre ved aar 1600 |url= |journal=[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]] |volume=1 |issue= |pages=68–80}}</ref>
<ref name=Siewers1916>{{ Kilde bok |redaktør1-etternavn= Siewers | redaktør-fornavn1=V.H. |utgivelsesår = 1916 | tittel = Domme og kjendelser ved Kristiania byret i borgerlige retstrætter: Femte samling 1911–1915 |side= 349 |utgivelsessted=Kristiania | forlag=Dybwad |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501002}}</ref>
<ref name=Aftenposten1914>{{Kilde avis
|tittel= Slegtsnavnet Paus
|dato=1914-02-26
|avis=Aftenposten
|side=4
}}</ref>
<ref name=Schneider1924>{{ Kilde bok | etternavn1 = Schneider | fornavn1= J.A. | utgivelsesår = 1924 | tittel = Fra det gamle Skien: skildringer og aktstykker til byens historie |kapittel= Henrik Ibsens slegt  |bind=3|side=229–265|utgivelsessted=Skien | forlag=Erik St. Nilssens Forlag |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724020}}</ref>
<ref name=Bjørnstad1998>{{ Kilde bok | etternavn1 = Paus | fornavn1= Ole | etternavn1 = Bjørnstad | fornavn1= Ketil | utgivelsesår = 1998 | tittel = Reisen til Gallia, eller Det er typisk norsk å være god |side= 403| forlag= Stenersens forlag |isbn=82-7201-244-8}}</ref>
<ref name=Finne-Grønn1910-2>{{cite journal |last1= Finne-Grønn |first1=S.H.|author-link=S. H. Finne-Grønn|date=1910 |title= Jørgen v. Ansbach, Engel Jensen og slegten Klouman |url= |journal=[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]] |volume=1 |issue= |pages=357}}</ref>
<ref name=Finne-Grønn1947>{{cite journal |last1= Finne-Grønn |first1=S.H.|author-link=S. H. Finne-Grønn|date=1947 |title= Nogen oplysninger om presteslekten Morland |url= |journal=[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]] |volume=11|issue= |pages=124–132}}</ref>
<ref name=Olsnes1987>{{ Kilde bok | etternavn1 = Olsnes | fornavn1= Aanund |utgivelsesår = 1987 | tittel = Kultursoga frå dei eldste tider til kring 1820 |serie= Kviteseid bygdesoge |bind=3|side= 675–676 |utgivelsessted=Kviteseid|forlag=Kviteseid kommune|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048069|isbn=8299159806}}</ref>
<ref name=Gjermundsen1980>{{ Kilde bok | etternavn1 = Gjermundsen | fornavn1= Arne Johan |forfatter-lenke= Arne Johan Gjermundsen |utgivelsesår = 1980 | tittel = Årbok for Telemark |kapittel=Ei ordsamling frå 1700-åra |side=}}</ref>
<ref name=HolbækAmtstidende>{{ Kilde bok  |utgivelsesår = 1926 | tittel = Søren May og Ludvig Stoud: To Holbæk-Præster i 1600'erne |serie=Særtrykk av ''Holbæk Amtstidende''}}</ref>
<ref name=Brochmann1950>{{cite journal |last1= Brochmann |first1= Johannes |date=1950 |orig-year=1772 |title= Gravtale over sorenskriver Hans Paus' hustru Andrea Jespara Nissen av sogneprest i Kviteseid Johannes Brochmann 1772 |url= |journal=[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]] |volume=12|issue= |pages= 273–276}}</ref>
<ref name=Kolberg2007>{{cite journal |last1= Kolberg |first1= Frank | author-link1=Frank Kolberg |date= 2007 |title= Christence Groll og hennes slekt |url= |journal= Genealogen |volume=2007|issue=1|pages= 18–19}}</ref>
<ref name=Høgvoll1996>{{ Kilde bok | etternavn1 = Høgvoll | fornavn1= Arvid  | etternavn2 = Bærland | fornavn2= Ruth |utgivelsesår = 1996 | tittel = Henrik Ibsen: herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer: brokker av en slektshistorie  | forlag=Nome antikvariat|url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102508029|isbn=8291739005}}</ref>
<ref name=Nygaard2013>{{ Kilde bok | ref = {{SfnRef|Nygaard2013}}| etternavn1 = Nygaard | fornavn1= Jon |forfatter-lenke=Jon Nygaard |utgivelsesår = 2013 | tittel = «...af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien | forlag= Senter for Ibsen-studier |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062607584 |isbn= 9788291540122}}</ref>
<ref name=Wille1776>{{ Kilde bok | etternavn1 = Wille | fornavn1= Hans Jacob |forfatter-lenke= Hans Jacob Wille | redaktør2-etternavn= Daae | redaktør-fornavn2= Ludvig |redaktør2-lenke= Ludvig Daae  |utgivelsesår =1881 | opprinnelsesår=1786| tittel = Utrykte Optegnelser om Thelemarken| utgivelsessted=Kristiania|forlag= A.W. Brøgger|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924031}}</ref>
<ref name=Aktstykker1969>{{ Kilde bok  |redaktør1-etternavn= Johnsen | redaktør-fornavn1= Oscar Albert |redaktør2-etternavn= Fladby | redaktør-fornavn2= Rolf | utgivelsesår = 1969 | tittel = Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661  |bind=2, hefte 2|side= 457 |utgivelsessted= | forlag=Kjeldeskriftfondet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073101027}}</ref>
<ref name=Aktstykker1974>{{ Kilde bok  |redaktør1-etternavn= Fladby | redaktør-fornavn1= Rolf | utgivelsesår = 1974 | tittel = Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661  |bind=3, hefte 1|side= 20 |utgivelsessted=| forlag=Kjeldeskriftfondet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070105015}}</ref>
<ref name=Trætteberg>{{ Kilde bok | etternavn1 = Trætteberg | fornavn1= Hallvard |forfatter-lenke= Hallvard Trætteberg |utgivelsesår = 1933 | tittel = Norske By- og Adelsvåben  |side=27|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kaffe Hag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016113048530}}</ref>
<ref name=Mosfjeld1949>{{ Kilde bok  | ref = {{SfnRef|Mosfjeld1949}}| etternavn1 = Mosfjeld | fornavn1= Oskar |forfatter-lenke= Oskar Mosfjeld |utgivelsesår = 1949 | tittel = Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur-psykologisk studie |utgivelsessted=Oslo | forlag=Gyldendal Norsk Forlag|url=}}</ref>
<ref name=Ibsen>{{ Kilde bok  | etternavn1 = Ibsen | fornavn1= Henrik |forfatter-lenke= Henrik Ibsen  | dato=1882-09-21 | tittel= Henrik Ibsens skrifter|kapittel= Brev til Georg Brandes |kapittel-url=https://www.ibsen.uio.no/BREV_1880-1889ht%7CB18820921GB.xhtml}}</ref>
<ref name=Olsnes1987-2>{{ Kilde bok | etternavn1 = Olsnes | fornavn1= Aanund |utgivelsesår = 1987 | tittel = Kultursoga frå dei eldste tider til kring 1820 |kapittel= Lensmann Nicolai Paus ille lika |serie= Kviteseid bygdesoge |bind=3|side= 694–696 |utgivelsessted=Kviteseid|forlag=Kviteseid kommune|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048069|isbn=8299159806}}</ref>
<ref name=Wegner>{{ Kilde bok | etternavn1 = Wegner | fornavn1= Rolf B. |forfatter-lenke=Rolf B. Wegner (1898–1986) |utgivelsesår = 1963 | tittel = Familien Wegner |utgivelsessted=Halden}}</ref>
<ref name=Tallhaug>{{ Kilde bok | etternavn1 = Tallhaug | fornavn1= Knut | etternavn2 = Olstad | fornavn2= Jan Henrik |forfatter-lenke2=Jan Henrik Olstad |utgivelsesår = 1995 | tittel = Mer lys : noen trekk fra frimureriets start, vekst og utbredelse i det indre østlandsområde | side=135 | utgivelsessted=Hamar}}</ref>
<ref name=Cappelen>{{ Kilde bok | etternavn1 = Cappelen | fornavn1= Hans A.K.T. |forfatter-lenke= Hans Cappelen (1945–) |utgivelsesår = 1969 | tittel = Norske slektsvåpen|utgivelsessted=Oslo | forlag= Den norske våpenring}}</ref>
<ref name=Koht>{{ Kilde bok | etternavn1 = Koht | fornavn1= Halvdan |forfatter-lenke= Halvdan Koht |utgivelsesår = 1964 | tittel = Nye innhogg og utsyn |side=72|utgivelsessted=Oslo | forlag= Aschehoug}}</ref>
<ref name=Paus2003>{{ Kilde bok | etternavn1 = Paus | fornavn1= Ole |forfatter-lenke= Ole Paus (1910–2003) |utgivelsesår = | tittel = Slekten Paus | kommentar=Manuskript}}</ref>
<ref name=Wedel-Jarlsberg>{{ Kilde bok | etternavn1 = Wedel-Jarlsberg | fornavn1= Peder Anker |forfatter-lenke= Peder Anker Wedel-Jarlsberg |utgivelsesår =1950 | tittel = Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt | forlag= Cammermeyer}}</ref>
<ref name=Blom1904>{{ Kilde bok | etternavn1 = Blom | fornavn1= Andreas | redaktør1-etternavn= Qvisling | redaktør-fornavn1= J.L. |redaktør1-lenke= Jon Lauritz Qvisling |utgivelsesår =1904 | tittel = Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid |utgivelsessted=Skien|side= 31–64 | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011072520001}}</ref>
<ref name=Blom1904-2>{{ Kilde bok | etternavn1 = Blom | fornavn1= Andreas | redaktør1-etternavn= Qvisling | redaktør-fornavn1= J.L. |redaktør1-lenke= Jon Lauritz Qvisling |utgivelsesår =1904 | tittel = Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid | kapittel= Familien Paus i Skien |utgivelsessted=Skien|side= 65–77 | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011072520001}}</ref>
<ref name=Haave>{{ Kilde bok | etternavn1 = Haave | fornavn1= Jørgen | forfatter-lenke=Jørgen Haave |utgivelsesår =2017 | tittel = Familien Ibsen |forlag=Museumsforlaget/Telemark Museum |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041448039 | isbn= 9788283050455}}</ref>
<ref name=Museumsnytt>{{Kilde avis
|tittel= Ny kunnskap om Ibsen
|dato=2017-02-06
|avis= Museumsnytt
}}</ref>
<ref name=BEJ>{{ Kilde bok  | redaktør1-etternavn= Huitfeldt | redaktør-fornavn1= H.J. |redaktør1-lenke= Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas | tittel = Biskop Eysteins Jordebog  |side= 240, 411 (jf. 782), 473 og 474 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020102007748 }}</ref>
<ref name=Gravenor>{{ Kilde bok | etternavn1 = Gravenor | fornavn1= Henrik  |utgivelsesår = 1928 | tittel = Norsk malerkunst: under renessanse og barokk 1550–1700  |side= 206–207 |utgivelsessted=Oslo|forlag= Steenske Forlag |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020802002|sitat=Betydelig rikere i malerisk virkning, staseligere i holdning og sikrere, mere omhyggelig i utførelsen er fem portretter fra samme år, der alle fremstiller medlemmer av familien Paus. Et par av kvinneportrettene må endog betegnes som helt fortreffelige, noen av de smukkeste, inderligste og personligste kvinneskikkelser vi eier i hele århundrets kunst. [...] [Portrettet av Susanne Morland] er [...] både som portrett og som maleri [...] aldeles nydelig. Det glattstrøkne, brune hår faller stramt fra to skilninger ned omkring det bleke, ovale ansikt, hvis bløte, uferdige trekk med det vennlige, halvt vemodige uttrykk eier en ungdom så forventningsfull og så myk at man ikke skulde tiltrodd denne profesjonelle representasjonsmaler å frembringe noe lignende. [...] Både den spinkle, fine skikkelse og det vakre, følsomme ansikt eier en charmerende uberørthet. Koloristisk sett er billedet, som næsten alle malerens kvinneportretter, rikt, med blått og rødt, grått og hvitt og brunt stemt sammen i en varm, fyldig tone. Drakten hun er fremstillet i med den smale kniplingskrave på blå bunn omkring hals og håndledd, finnes ikke bare på billedene av to slektninger han har malt samme år, men også på flere senere, langt ringere portretter fra begynnelsen av [16]90-årene. De tre nevnte arbeider eies av kammerherre Paus og finnes på Herrestad ved Stockholm. To kvinneportretter er i privateie i Oslo. Et av dem bærer årstallet 1685, og begge må antagelig stamme fra samme år.}}</ref>
<ref name=Puzin>{{ Kilde bok | etternavn1 = Puzin | fornavn1= Nikolai |utgivelsesår = 1998 | tittel = The Lev Tolstoy House-Museum In Yasnaya Polyana | kommentar= Med oversikt over Leo Tolstojs etterkommere}}</ref>
<ref name=Adressbuch>{{ Kilde bok  |utgivelsesår = 1913 | tittel = High-Life-Almanach: Adressbuch der Gesellschaft Wiens und der österreichischen Kronländer  |bind=9|side= 253 |utgivelsessted=Wien| forlag=Carl Konegen Verlag|url=}}</ref>
<ref name=Næss1991>{{ Kilde bok | etternavn1 = Næss | fornavn1= Hans Eyvind |utgivelsesår = 1991 | tittel = For rett og rettferdighet i 400 år: Sorenskriverne i Norge 1591–1991 | kapittel= Fra tingskriver til dommer | side= 40 |utgivelsessted=Oslo|forlag= Justis- og politidepartementet}}</ref>
<ref name=JLQomPederPovelsen>{{ Kilde bok | etternavn1 =Qvisling | fornavn1=J.L. | forfatter-lenke= Jon Lauritz Qvisling | utgivelsesår = 1906 | tittel = Øvre Telemarkens historie: i det 17de aarhundrede | kapittel=Peder Povelsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121208035 | side =11–16 |utgivelsessted=Skien | forlag=Erik St. Nilssens Boghandel }}</ref>
<ref name=JLQomHansPovelsen>{{ Kilde bok | etternavn1 =Qvisling | fornavn1=J.L. | forfatter-lenke= Jon Lauritz Qvisling | utgivelsesår = 1906 | tittel = Øvre Telemarkens historie: i det 17de aarhundrede | kapittel= Hans Povelsen Paus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121208035 | side = 22–33 |utgivelsessted=Skien | forlag=Erik St. Nilssens Boghandel }}</ref>
<ref name=Landstad>{{ Kilde bok | etternavn1 = Landstad | fornavn1= Magnus Brostrup |forfatter-lenke=Magnus Brostrup Landstad |utgivelsesår = 1880 | tittel = Gamle Sagn om Hjartdølerne |side= 37–54|utgivelsessted=Christiania| forlag=Dybwad|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061506026}}</ref>
<ref name=Nielsen>{{cite journal |last1=Nielsen |first1=O.|date=1887 |title=Arent Berntsen, Raadstueskriver og Raadmand i Kjøbenhavn |url=https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78867/113991 |journal=[[Personalhistorisk Tidsskrift]] |volume=8 |issue= |pages=258–280}}</ref>
<ref name=Nygaard2012>{{cite journal |last1= Nygaard |first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012 |title= Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!» |url= |journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]] |volume=24 |issue=1 |pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref>
<ref name=Nygaard2014>{{cite journal |last1=Nygaard |first1=Jon| author-link=Jon Nygaard|date= 2014 |title= The Wilder the Starting Point: Some Critical Remarks to Michael Meyer's ''Ibsen: A Biography'' |journal= Scandinavian Studies |volume= 86 |issue=1 |pages=72–97|doi=10.5406/scanstud.86.1.0072}}</ref>
<ref name=Nordbø1928>{{ Kilde bok  | ref = {{SfnRef|Nordbø1928}} | etternavn1 = Nordbø | fornavn1= Halvor | forfatter-lenke= Halvor Nordbø | utgivelsesår = 1928 | tittel = Ættesogor frå Telemark | kapittel=Soga um Johan Pålsson Skeie og Egdesoga | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092408000 | side = 87–274 |utgivelsessted=Oslo | forlag= Dybwad }}</ref>
<ref name=Hirsch2014>{{Kilde bok
  | forfatter=Hirsch, J.C.W.; Hirsch, K.
  | utgivelsesår=2014
  | tittel=Danske og norske officerer 1648–1814
  | utgivelsessted=
  | forlag=Slektshistorisk Forlag
  | side=
  | isbn=
  | url=
 }}</ref>
<ref name=Veka>{{ Kilde bok | etternavn1 = Veka | fornavn1= Olav |forfatter-lenke=Olav Veka |utgivelsesår = 2000 | tittel = Norsk etternamnleksikon: norske slektsnamn: utbreiing, tyding og opphav |side= 321|utgivelsessted=Oslo| forlag= Samlaget |url=}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]
[[Kategori:Italiensk adel]]<!--  refererer til C.T. Paus -->
[[Kategori:Svensk ikke-introdusert adel]]<!--  refererer til C.T. Paus -->