Redigerer Paul Riege

{{Infoboks biografi}}
'''Hans Paul Eduard Harry Riege''' (1888–1980)<ref>Sterberegister des Standesmtes Buxtehude Nr. 277/1980.</ref> var en tysk [[politigeneral]] og [[Schutzstaffel|SS]]-gruppenfører under [[andre verdenskrig]]. Han var Befehlshaber der [[Ordnungspolizei]] (BdO), blant annet i det [[Norge under andre verdenskrig|okkuperte Norge]], [[Polen under andre verdenskrig|Polen]] og [[Tsjekkoslovakia]]. Han skrev en veiledning for politifolk samt populærvitenskapelige avhandlinger om politihistorie, som både under [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialismen]] og i [[Forbundsrepublikken]] ble trykt i mange opplag.

== Liv ==
Paul Riege deltok i [[første verdenskrig]] fra 1914, og han ble blant annet tildelt Jernkorset I. klasse. I det prøyssiske politiet i Berlin oppnådde han graden [[major]].<ref>Eric A. Johnson: ''Urbanization and crime: Germany 1871–1914''. Cambridge University Press, Cambridge 1995, S. 21 und Fußnote 19. ISBN 0-521-47017-X.</ref> Etter «[[Machtergreifung|maktovertakelsen]]» meldte han seg inn i [[NSDAP]] (medlemsnummer 2.658.727), senere også i [[Schutzstaffel|SS]] (SS-medlemsnummer 323.872).

Riege var fra april 1940 – rett etter [[okkupasjonen av Norge]] – BdO i [[Oslo]]. I oktober 1940 ble han der avløst av generalmajor i politiet [[August Meyszner]]. Hans direkte overordnede var HSSPF Nord/Norge, [[SS-Obergruppenführer]] [[Fritz Weitzel]], som i juni 1940 ble avløst av HSSPF [[SS-Obergruppenführer]] [[Wilhelm Redieß]], som hadde denne stillingen til krigens slutt.
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_121-0266,_Polen,_Krakau,_Polizeiparade.jpg|miniatyr|Riege (2. v.&nbsp;R.) på en politiparade I Krakow (1939)]]
Fra oktober 1940 avløste Riege som BdO Ost/[[Generalguvernementet|Generalgouvernement]] med stasjonering i Krakow generalmajor i politiet [[Herbert Becker]].<ref>Stefan Klemp: ''„Nicht ermittelt“. Polizeibataillone und die Nachkriegsjustiz''. 2. Auflage, Klartext Verlag, Essen 2011, ISBN 978-3-8375-0663-1, S. 60.</ref> Hans overordnede HSSPF var [[SS-Obergruppenführer]] [[Friedrich-Wilhelm Krüger]]. I august 1941 ble Riege som BdO forflyttet til HSSPF [[Böhmen-Mähren]], SS-Obergruppenführer [[Karl Hermann Frank]], i [[Praha]], hans etterfølger som BdO i Krakow var oberst [[Rudolf Mueller-Boenigk]].

Rieges forgjenger i Praha var generalmajor i politiet Otto von Oelhafen. Rieges tjenestetid i Praha var etter attentatet mot [[Reinhard Heydrich|Heydrich]] preget av interne friksjoner mellom Frank og [[Kurt Daluege|Daluege]], sistnevnte var blitt utnevnt til Heydrichs etterfølger. Etter Franks vurdering var Riege «riktignok en god politioffiser, men en svært dårlig politiker og et politisk barn».<ref name="potthast">Jan Björn Potthast: ''Das jüdische Zentralmuseum der SS in Prag - Gegnerforschung und Völkermord im Nationalsozialismus''. Campus-Verlag, Frankfurt am Main 2002, S. 248 und Fußnote 204. ISBN 3-593-37060-3.</ref> Riege støttet massakren i [[Lidice]] som fulgte etter Heydrichs død ved å sende over 200 mann fra [[Ordnungspolizei]]. I september 1943 ble Riege avsatt fra sin stilling etter uoverensstemmelser med Frank og ble avløst av generalløytnant i politiet [[Ernst Hitzegrad]].<ref name="potthast" />

Etter krigens slutt ble Riege flere ganger avhørt i forbindelse med [[Nürnbergprosessene]] i 1947.[5] Han bodde i Nord-[[Niedersachsen]]. I 1948, i den nyetablerte Bund der verdrängten Beamten im Deutschen Beamtenbund (Verbaost), en forening av embetsmenn som hadde mistet sine stillinger på grunn av flukt og fordrivelse eller i forbindelse med [[Avnazifisering|denazifisering]], var Riege formann for fagutvalget «[[Polizeigeschichte]]» i faggruppen politi. Dannelsen av dette fagutvalget ble trolig initiert av den tidligere SS-gruppenføreren og generalløytnant i Ordnungspolizei Adolf von Bomhard.<ref>Stefan Noethen: ''Alte Kameraden und neue Kollegen: Polizei in Nordrhein-westfalen 1945–1953''. Klartext-Verlag, Essen 2003, S. 488. ISBN 3-89861-110-8.</ref> Spesielt med sin "Kleine Polizei-Geschichte", som ble utgitt i minst tre opplag mellom 1954 og 1966<ref>Paul Riege: ''Kleine Polizei-Geschichte''. Verlag für Polizeiliches Fachschrifttum, Lübeck 1954. (Erneute und erweiterte Auflagen 1959 und 1966.)</ref>, forsøkte Riege å tegne et bilde av den «rene Schutzpolizei».<ref>Dieter Schenk: ''Auf dem rechten Auge blind: die braunen Wurzeln des BKA''. Kiepenheuer und Witsch, Köln 2001, S. 296. ISBN 3-462-03034-5.</ref>

Rieges skrift "Polizei: Schutz, Ordnung, Sicherheit; Dienstliche Winke für den Straßenpolizeibeamten" (Kameradschaft, Berlin 1942), som han skrev sammen med Karl Lautenschläger, ble etter krigen satt på listen over utestengt litteratur i [[den sovjetiske okkupasjonssonen]].<ref>http://www.polunbi.de/bibliothek/1948-nslit-q.html</ref>

== Nettlenker ==

* {{DNB-Portal|1027028535}}
* [https://invenio.bundesarchiv.de/invenio/direktlink/c13a7b82-6be2-439e-bb27-0e99ae7c554b/ Nachlass Bundesarchiv N 1563]{{Død lenke}}

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Riege, Paul}}
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
[[Kategori:Fødsler i 1888]]
[[Kategori:Tyskere]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP]]