Redigerer Paul Pelliot

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Paul Pelliot examining manuscripts in Cave 17 at Mogao Caves in 1908.jpg|thumb|right|Paul Pelliot blant manuskripter]]
'''Paul Pelliot''' (født [[28. mai]] [[1878]] i [[Paris]], død [[26. oktober]] [[1945]] samme sted) var en [[Frankrike|fransk]] [[sinolog]], [[tibetolog]] og [[Sentral-Asia]]-forsker. Han var student under [[Sylvain Lévi]] og [[Édouard Chavannes]], og ledet en viktig [[arkeologi]]sk ekspedisjon til Sentral-Asia.

== Forsker i Orienten ==
Pelliot arbeidet ved [[École française d'Extrême-Orient]] i [[Hanoi]], hvorfra han i 1900 ble sendt til [[Beijing]] for å gå gjennom biblioteker der. I Beijing havnet han i [[bokseropprøret]] og var blant de utlendinger som ble beleiret av kinesiske keiserlige styrker i [[legasjonsområdet i Beijing|legasjonsområdet]]. Han utøvde tapperhet der og ble etterpå dekorert med [[Æreslegionen]]. I en alder av 22 år vendte Pelliot tilbake til Hanoi, der han ble professor i [[kinesisk språk]] ved École française d'Extrême-Orient.

== Ekspedisjonen til Sentral-Asia ==
Pelliots ekspedisjon på tre mann forlot Paris 17. juni 1906. De tre dro med tog til [[Xinjiang|kinesisk Turkestan]] via [[Moskva]] og [[Tasjkent]], og ankom [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]] sent i august. Der bodde de hos den russiske generalkonsulen. Pelliots kinesiskkunnskaper gjorde inntrykk på de kinesiske [[mandarin (embedsmann)|embedsmenn]] der, og det førte til at ekspedisjonen fikk utmerket støtte lokalt.{{tr}}

Etter Kashgar dro de til [[Tumchuq]]. Derfra dro de til [[Kucha]], der Pelliot fant dokumenter på det tapte språket [[kuchansk]]. Dokumentene ble senere oversatt av Sylvain Levi, Pelliots tidligere lærer. Etter Kucha kom  Pelliot til [[Ürümqi]], der de møtte [[hertug Lan]], hvis bror hadde vært en av lederne under bokseropprøret. Hertug Lan var i permanent indre eksil i Ürümqi. 

Pelliots siste stopp var [[Dunhuang]]. Ved [[Mogaogrottene]] nær Dunhuang lyktes det ham å få adgang til abbed [[Wang Yuanlu]]s hemmelige kammer, som hadde en enorm mengde gamle dokumenter. En tidligere reisende forsker, [[Aurel Stein]], hadde anført at slike dokumenter fantes der. Etter å ha analysert dokumentene i tre uker lyktes det Pelliot å få Wang til å selge ham et utvalg av de viktigste av dem. Wang trengte penger for å pusse opp sitt kloster, og gikk med på en pris på 500 [[tael]].

== Etter ekspedisjonen ==
Pelliot returnerte til Paris den 24. oktober 1909. Snart ble han og sinologkollegaen [[Édouard Chavannes]] gjenstand for en voldsom kampanje. Det ble hevdet at det ble ødslet med penger og at Pelliot hadde med seg forfalskede dokumenter.{{Tr}} Anklagene toppet seg med en artikkel i desember 1910 i ''La Revue Indigène'' av M. Fernand Farjenel. Anklagene ble tilbakevist i og med Aurel Steins bok ''Ruins of Desert Cathay'', fra  1912, der han fortalte at han hadde etterlatt dokumenter i Dunhuang. Dermed stilnet kritikken mot Pelliot. 

Senere var Pelliot fransk militærattaché i Beijing under [[første verdenskrig]]. Han døde av [[kreft]] i 1945.

== Publikasjoner == 
* med [[Édouard Chavannes]]: ''«Un traité manichéen retrouvé en Chine»'', i: ''Journal Asiatique'' 1911, s. 499-617; 1913, s. 99-199, 261-392.
* ''«Les influences iraniennes en Asie Centrale et en Extrême-Orient»'', i: ''Revue d'Histoire et de Littérature Religieuses'' N.S. 3, 1912, s. 97-119. 
* «Mo-ni et manichéens», i: ''Journal Asiatique'' 1914, s. 461-70.
* «Le ''Cha-tcheou-tou-fou-t'ou-king'' et la colonie sogdienne de la région du Lob Nor», i: ''Journal Asiatique'' 1916, s. 111-23.
* «Meou-tseu, ou les doutes levés», i ''[[T'oung Pao]]'' XIX, Leiden, [[Brill]] 1920
* med Robert Gauthiot: ''Le sûtra des causes et des effets du bien et du mal''. Edité‚ et traduit d'après les textes sogdien, chinois et tibétain, 2 bind, Paris 1920.
* ''Les Grottes de [[Dunhuang|Touen-houang]]'', 6 bind. Paris, Collège de France 1920-24 
* «Les Mongols et la Papauté. Documents nouveaux édités, traduits et commentés par M. Paul Pelliot avec la collaboration de MM. Borghezio, Masse‚ and Tisserant», i: ''Revue de l'Orient chrétien'', 3e sér. 3 (23), 1922/23, s. 3-30; 4(24), 1924, s. 225-335; 8(28), 1931, s. 3-84. 
* «Les traditions manichéennes au [[Fujian|Foukien]]», i: ''T'oung Pao'' 22, 1923, s. 193-208.
* «Neuf notes sur des questions d'Asie Centrale», i: ''T'oung Pao'' 24, 1929, s. 201-265.
* ''Histoire Secrète des Mongols. Restitution du texte mongol et traduction francaise des chapitres I a VI'', Paris 1949.
* ''Notes sur [[Marco Polo]]'', red. L. Hambis, 3 bind, Paris 1959-63.
* ''Recherches sur les chrétiens d'Asie centrale et d'Extrême-Orient I'', Paris 1973. 
* ''L'inscription nestorienne de Si-ngan-fou'', ed. avec suppléments par Antonino Forte, Kyoto / Paris, 1996.
* Marco Polo The Description of the World (with [[Arthur Christopher Moule]]) ISBN 4-87187-308-0
* Marco Polo Transcription of the Original in Latin (with [[Arthur Christopher Moule]]) ISBN 4-87187-309-9

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Peter Hopkirk: ''Foreign Devils on the Silk Road: The Search for the Lost Cities and Treasures of Chinese Central Asia''. Amherst, The University of Massachusetts Press 1980, ISBN 0-87023-435-8. 
* Peter Hopkirk: ''Die Seidenstrasse – Auf der Suche nach verlorenen Schätzen in Chinesisch-Zentralasien.'' München: List Verlag 1986

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070928021237/http://form.nlc.gov.cn/sino/show.php?id=17 Paul Pelliot (Det kinesiske nasjonalbibliotek), kinesisk]
* [http://www.dailymotion.com/video/xeg3xd_paul-pelliot-et-le-tresor-national_travel Video Paul Pelliot]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pelliot, Paul}}
[[Kategori:Franske arkeologer]]
[[Kategori:Franske sinologer]]
[[Kategori:Franske tibetologer]]
[[Kategori:Mongologer]]
[[Kategori:Franske lingvister]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Fødsler i 1878]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]