Redigerer Paul J. Crutzen

{{Infoboks vitenskapsmann}}
{{Nobelprisvinner| type=Nobelprisen i kjemi| år=[[1995]]}}
'''Paul J. Crutzen''' (født [[3. desember]] [[1933]] i [[Amsterdam]], død 28. januar 2021<ref>{{Kilde www|url=https://www.mpic.de/4677594/trauer-um-paul-crutzen|tittel=The Max Planck Institute for Chemistry mourns the loss of its former director and Nobel Laureate Paul J. Crutzen|besøksdato=2021-01-29|språk=en|verk=www.mpic.de}}</ref>) var en [[nederland]]sk [[ingeniør]], [[meteorolog]] og [[kjemiker]]. Han ble tildelt [[Nobelprisen i kjemi]] sammen med [[Mario J. Molina]] og [[Frank Sherwood Rowland]] i 1995, for deres arbeid innen atmosfærekjemien, spesielt for å ha påvist sammenhengen mellom [[Klorfluorkarbon|KFK-gass]] og nedbrytingen av [[ozonlaget]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Etter gymnaset gjennomgikk Crutzen en treårig ingeniørutdannelse (hvorav ett år var teknisk praktikum) i vei- og vannkonstruksjoner på yrkeshøyskolenivå (''Middelbare Technische School'').<ref>[http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1995/crutzen-autobio.html Nobelprize.org, Paul J Crutzen - Självbiografi]</ref> 

===Karriere, videreutdannelse===
Fra 1954 til 1958 arbeidet han ved Amsterdam bys brokonstruksjonsbyrå. I februar 1958 flyttete han og finske hustru Terttu Soininen til [[Sverige]] og bosatte seg i [[Gävle]], der Crutzen fant arbeid som byggingeniør ved et konstruksjonsbyrå. Samme år søkte han et arbeide som programmerer ved den [[meteorologi]]ske institusjon ved [[Stockholms högskola]] og fikk det. 1. juli 1959 tiltrådte han der, hvor [[Bert Bolin]] nylig hadde etterfulgt [[Carl-Gustaf Rossby]] som institusjonens professor. Crutzen utførte programmeringsoppgaver, blant annet for tidlige [[numeriske metoder|numeriske]] [[Matematisk modell|modell]]er for værprognoser, skrevet i [[maskinkode]].

Parallelt med arbeidet tok han del av samme undervisning som institusjonens studenter, og i 1963 kunne han ta en ''filosofie kandidat''-eksamen i [[matematikk]], [[matematisk statistikk]] og meteorologi ved [[Stockholms universitet]]. Derimot studerte han ikke [[fysikk]] eller [[kjemi]], ettersom disse emnene krevde omfattende nærvær ved laborasjoner som ikke lot seg kombinere med hans programmeringsarbeid.{{Tr}} Han fortsatte deretter med forskerstudier til en ''filosofie licentiat''eksamen, som han avla i 1968. 

I stedet for å fortsette med værprognosrmodeller innrettet han sin forskning på mer kjemiske spørsmålsstillinger i form av [[ozon]] i [[stratosfæren]], etter å ha blitt interessert i dette i midten av 1960-tallet. I 1973 ble han [[filosofie doktor]] ved Stockholms universitet.<ref>{{bokref|efternamn=Crutzen|förnamn=Paul J.|titel=On the photochemistry of ozone in the stratosphere and troposphere and pollution of the stratosphere by high-flying aircraft.|år=1973|utgivningsort=Stockholm|språk=|libris=78230}}</ref><ref>[http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1995/crutzen-cv.html Nobelprize.org: Paul J. Crutzen - CV]</ref>

I sin tid i Sverige forble han nederlandsk statsborger.

===Forskning om ozon===
I [[jordens atmosfære]] finnes det små mengder [[ozon]], en [[gass]]  hvis [[molekyler]] består av tre [[oksygen]]atomer  (O<sub>3</sub>). Til tross for at ozon forekommer i små  mengder, spiller den en ytterst fundamental rolle for livet på jorden.  Ozonet, sammen med den vanlige oksygengassen  (O<sub>2</sub>), absorberer størstedelen av [[sol]]lysets  [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolette stråling]] og hindrer dermed den  farlige strålingen i å nå jordoverflaten. Uten dette beskyttende  ozonlaget i atmosfæren ville dyr og planter ikke kunne eksistere på land.

Crutzens, Molinas og Rowlands forskning klargjorde hvordan ozon ble  dannet og brutt ned gjennom kjemiske prosesser i atmosfæren. De viste  også hvor følsomt ozonlaget er mot påvirkning fra menneskelige utslipp  av ulike gasser i atmosfæren. Gjennom å tidlig advare mot følgene av  for eksempel ukontrollerte utslipp av [[freon]]er, startet de en debatt som senere ledet til en lovfestelse mot slike utslipp i mange land.{{Tr}}

=== Begrepet antropocen ===
Crutzen og Eugene Stoermer er blitt knyttet til begrepet [[antropocen]]. Spesielt refereres det til en hendelse på en konferanse i Cuernavaca i Mexico i 2000 knyttet til The International Geosphere-Biosphere Program, der Crutzen deltok. På konferansen var det flere foredragsholdere som brukte begrepet [[holocen]] da de omtalt [[menneskelig innvirkning på naturmiljøet]] i historisk og i nåtiden. Han skal da ha avbrutt foredragsholderne med utbruddet «Slutt å bruke ordet holochen! […] vi er ikke i holochen lenger vi er i […] antropochen!» Imidlertid har andre forskere som den italienske teologen og geologen [[Antonio Stoppani]] kommet opp med et lignede begrep i 1873. Stoermer hadde også brukt begrepet antropocen siden tidlig i 1980-årene.<ref name=BK>{{Kilde bok | forfatter = Bjærke, Marit Ruge og Kverndokk, Kyrre | tittel = Fremtiden er nå. Klimaendringens tider | utgivelsesår = 2022 | forlag = Scandinavian Academic Press | isbn = 978-82-304-0296-2 | url = | side = 19–21}}</ref>

Etter konferanse skrev Crutzen og Stoermer en artikkel der de sammen forklarte begregept og hvorfor de mente at antropocen var et passende geologisk begrep. Etter dette sprede begrepet seg raskt både innenfor vitenskapelige miljøer og utenfor. Begrepet er blitt vanlig både innenfor klimaforskning, humanistiske forskning og i populærvitenskap. Begrepet har etterhvert blitt et allmenbegrep innenfor kunst, litteratur, arkeologi, byplanlegging og flere andre felter.<ref name=BK/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Nobeltildeling|kjemi|1995|crutzen}}

{{Nobelprisvinnere i kjemi 1976-2000}}
{{Portal|Vitenskap}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Crutzen, Paul J.}}
[[Kategori:Nederlandske kjemikere]]
[[Kategori:Nederlandske meteorologer]]
[[Kategori:Nederlandske ingeniører]]
[[Kategori:Nederlandske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (kjemi)]]
[[Kategori:Personer fra Amsterdam]]