Redigerer Paul Häfliger

{{Infoboks biografi}}
'''Paul Friedrich Häfliger''' (1886–1950) var medlem av ledelsen i [[IG Farben|I.G. Farben]] og ble dømt som [[krigsforbryter]].

== Liv og virke ==
Etter å ha fullført skolegangen i [[Bern]], studerte Häfliger, sønn av den [[Bolivia|bolivianske]] [[Generalkonsulat|generalkonsulen]] Johann Friedrich Häfliger, ved École de commerce supérieure i [[Neuchâtel]] fra 1903 til 1905. Etter å ha arbeidet i flere handelsbedrifter, ble han salgskorrespondent ved kjemiselskapet Griesheim-Elektron, hvor han i 1924 oppnådde stillingen som assisterende fabrikksjef i Griesheim. Under [[første verdenskrig]] ledet han fra 1915 Krigssyreskommisjonen i [[Berlin]].<ref name="wm">''Aus der Urteilsverkündung im I.G.-Farben-Prozess'' Zitiert bei: [http://www.wollheim-memorial.de/de/paul_friedrich_haefliger_18861950 Wollheim Memorial] aus ''Das Urteil im I.G.-Farben-Prozess. Der vollständige Wortlaut. '', Offenbach am Main, Bollwerk 1948, S. 100f.</ref>

Da den kjemiske fabrikken Griesheim-Elektron i 1925 ble en del av [[IG Farben|I.G. Farbenindustrie AG]], overtok han salgsansvaret for tungkjemikalier. Fra 1926 var han visepresident og fra 1938 ordinær styremedlem i I.G. Farben, hvor han også satt i det kommersielle og kjemiske utvalget.<ref name="wm" /> Samtidig ble han utnevnt til [[Konsul (diplomati)|æreskonsul]] i [[Frankfurt am Main|Frankfurt]] av den [[Forbundsrådet (Sveits)|sveitsiske regjeringen]] den 1. februar 1934. Han trakk seg fra stillingen den 30. april 1938.<ref>{{Dodis|P2504|Häfliger, Paul}}</ref>

Häfliger, som hadde vært gift med Ria Jende siden 1928 og var far til tre barn, ble tysk statsborger i 1941. Han ble tildelt [[Krigsfortjenestekorset|Krigsfortjenstkors]] (1939) 1. klasse i 1942. Etter krigens slutt ble han i 1945 og 1947 arrestert av [[United States Army|den amerikanske hæren]] og ble under [[Nürnbergprosessene]] anklaget i [[IG Farbenprosessen|I.G. Farben-saken]] sammen med 22 andre tiltalte. Den 30. juli 1948 ble han dømt til to års fengsel for "plyndring og ran" i [[Norge]]. I dommen ble det uttalt:


«Häfliger var […] på en straffbar måte involvert i planene om utplyndring av Norge […] Vi er overbevist om at Häfliger, på grunn av sitt omfattende engasjement i denne saken, visste at [[Norsk Hydro]] ble tvunget til å delta i dette prosjektet mot sin vilje og uten eiernes samtykke, et prosjekt som innebar bruk av deres fabrikker til fordel for fiendtlig opprustning under en militær okkupasjon.»<ref name="wm" />

== Litteratur ==

* Jens Ulrich Heine: ''Mind & Fate: The men of IG Farbenindustrie AG (1925–1945) i 161 korte biografier.'' Verlag Chemie, Weinheim 1990, ISBN 3527281444 .
* Dokumente von und über Häfliger, Paul   databasen  

== Nettlenker ==

* [http://www.wollheim-memorial.de/de/paul_friedrich_haefliger_18861950 Wollheim Memorial – Biografi Paul Häfliger]
* Markus M. Haefliger: [https://www.nzz.ch/amp/schweiz/schweizer-karrierist-als-kriegsverbrecher-im-dritten-reich-ld.1566670 ''Sveitseren Paul Häfliger er den eneste utlendingen som sitter i kaien til Nürnberg-militærdomstolen etter andre verdenskrig.''] [https://www.nzz.ch/amp/schweiz/schweizer-karrierist-als-kriegsverbrecher-im-dritten-reich-ld.1566670 ''Påstandene: plyndring, slaveri, deportasjon, drap.''] I: ''[[Neue Zürcher Zeitung]]'', 21. juli 2020.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{Spire}}
{{STANDARDSORTERING:Häfliger, Paul}}
[[Kategori:Tyskere]]
[[Kategori:Sveitsere]]
[[Kategori:Kjøpmenn]]