Redigerer Patti Smith

{{Infoboks musiker}}
[[Fil:Patti Smith, 1978.jpg|miniatyr|Patti Smith, 1978]]
[[Fil:Patti Smith performing at TIM Festival, Marina da Gloria, Rio De Janeiro (4).jpg|miniatyr|Patti Smith, Rio de Janeiro 2006]]
[[Fil:Patti Smith performing in Finland, 2007.jpg|miniatyr|Patti Smith i Finland, 2007]]
[[Fil:Patti Smith (Haldern Pop Festival 2014) IMGP4004 smial wp.jpg|miniatyr|Patti Smith, 2014]]
[[Fil:Patti Smith (7).png|miniatyr|Patti Smith på Defence of the Earth - Paradiso, 2018]]Patti Smith - vokal, gitar (1974–1979, 1988, 1996– )

'''Patti Smith''', egentlig Patricia Lee Smith (født [[30. desember]] [[1946]] i [[Chicago]] i [[USA]]), er en [[USA|amerikansk]] rockemusiker, låtskriver, sanger, fotokunstner og poet. Hun spilte en avgjørende rolle for [[punk]]bevegelsen i dens begynnelse med debutalbumet ''Horses,'' fra [[1975]], med singelen «Gloria». Andre av hennes kjente sanger er «Because the Night» og «Rock N Roll Nigger».

Selv om de store salgstallene ofte uteble, har hun vært en betydningsfull skikkelse i rockemusikken og regnes blant de viktigste kvinnelige [[Ikon (populærkultur)|ikoner]] i [[rock]]en gjennom måten hun har kombinert [[beat-generasjonen|beat-poetenes]] form og stil med [[garasjeband]]enes rock and roll.

== Biografi ==
Patti Smith ble født i [[Chicago]], men flyttet til [[Pennsylvania]] som barn og senere til [[Woodbury]] i [[New Jersey]]. Hun begynte å studere ved Glassboro State College, men droppet ut på grunn av en uplanlagt [[Svangerskap|graviditet]]. Hun [[Adopsjon|adopterte]] bort barnet og tok seg jobb som industriarbeider. 

I 1967 flyttet hun til [[New York]] hvor hun først jobbet i en [[bokhandel]] og senere som [[musikkjournalist]]. Hun begynte også å skrive [[poesi]] og ga ut to poesisamlinger. Noen av diktene hennes var tekster spilt inn av [[Blue Öyster Cult]].

Hun begynte også å fremføre sin egen musikk, opprinnelig med gitarist [[Lenny Kaye]]. I 1974 ble pianisten [[Richard Sohl]] med og singelen «Piss Factory / Hey Joe» ble spilt inn. Senere ble [[Ivan Kral]] (gitar) og [[Jay Dee Daugherty]] (trommer) også med, og i 1975 ble debutalbumet ''Horses'' gitt ut, produsert av det tidligere [[The Velvet Underground|Velvet Underground]]-medlemmet [[John Cale]]. Albumet, som hadde singelen «Gloria» ([[Van Morrison]], Patti Smith), er kanskje Smiths mest innflytelsesrike og blir sett på som en viktig kilde til inspirasjon i punk, men også for senere rockemusikk. 

I 1976 kom oppfølgeren ''Radio Ethiopia'', nå kreditert Patti Smith Group, ut med en litt råere lyd enn forgjengeren. Neste album, ''Easter''  fra 1978, ble hennes mest kommersielt suksessfulle med hit-singelen "Because the Night", først skrevet av [[Bruce Springsteen]] og deretter utgitt med Patti Smiths versjon som inneholdt noen mindre endringer. På dette albumet finner man også «Rock N Roll Nigger». På ''Wave'' fra 1979 hadde musikken blitt noe mer polert, delvis som et resultat av at [[Todd Rundgren]] ble produsent. 

Etter dette albumet gikk det helt til 1987 før hun spilte inn musikk igjen, albumet ''Dream of Life'' ble gitt ut i 1988. I mellomtiden giftet hun seg med Fred «Sonic» Smith, kjent som gitaristen i bandet [[MC5]] (og i bandet Sonic's Rendezvous Band). Sangene «Dancing Barefoot» og «Frederick» fra albumet ''Wave'', var begge viet Fred Smith. Paret hadde to barn, en sønn, Jackson Frederick (født 1982), som senere giftet seg med trommeslageren i The White Stripes, [[Meg White]], 2009 og en datter, Jesse Paris (født 1987). På 1980-tallet trakk Patti Smith seg tilbake fra musikken og bodde sammen med familien nord for [[Detroit]], i [[St. Clair Shores (Michigan)|St. Clair Shores]] i [[Michigan]]. 

I 1994 begynte Smith å vie tid til det hun kaller "pure photography", en metode for å fange stillestående objekter uten å bruke blits.<ref>{{Kilde avis|tittel=Patti Smith: The extended BBC interview|url=https://www.bbc.com/news/av/world-us-canada-16624905|avis=BBC News|besøksdato=2024-10-06|språk=en-GB}}</ref> 

Så etter ''Dream of Life'' tok det ytterligere åtte år, til 1996, før neste album, ''Gone Again'', ble gitt ut. Hun hadde da to år tidligere mistet både mannen sin og en bror. Begge hadde, innen en måned, død av et hjerteinfarkt, og som et resultat hadde Smith gjenopptatt musikkarrieren, først med en mindre turné og deretter med albumet. Siden har hun fortsatt å turnere og spille inn album. Et annet album ble gitt ut på 1990-tallet, ''Peace and Noise'' 1997. I 2000 ble albumet ''Gung Ho'' gitt ut, etterfulgt av ''Trampin''<nowiki/>' i 2004.

Til 30-årsjubileet for ''Horses'', i 2005, fremførte hun albumet live i sin helhet. Et opptak av konserten ble gitt ut sammen med en ny utgivelse av albumet med tittelen ''Horses / Horses''. 

Fra november 2006 til januar 2007, hadde hun en foto-utstilling kalt 'Sur les Traces' i [[Trolley Gallery]], [[London]], inneholdt [[Polaroid|polaroidtrykk]] tatt av Smith. I 2007 ble hun innlemmet i [[Rock and Roll Hall of Fame]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rockhall.com/inductees/patti-smith|tittel=Patti Smith {{!}} Rock & Roll Hall of Fame|besøksdato=2021-05-19|verk=www.rockhall.com}}</ref>

I 2007 ga hun ut albumet ''Twelve'', som inneholder tolv coverlåter av kjente sanger. «Are You Experienced?» ([[Jimi Hendrix]], ''[[Are You Experienced|Are You Experienced?]]''), «Everybody Wants to Rule the World» ([[Tears for Fears]], ''Songs from the Big Chair''), «[[Helpless]]» ([[Crosby, Stills, Nash & Young]], ''[[Déjà Vu (album)|Déjà Vu]]''), «Gimme Shelter» ([[The Rolling Stones]], ''[[Let It Bleed]]''), «Within You Without» ([[The Beatles]], ''[[Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band|Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]''), «White Rabbit» ([[Jefferson Airplane]], ''[[Surrealistic Pillow]]''), «Changing of the Guards» ([[Bob Dylan]], ''[[Street-Legal (album)|Street Legal]]''), «The Boy in the Bubble» ([[Paul Simon]], ''[[Graceland (album)|Graceland]]''), «Soul Kitchen» ([[The Doors]], ''[[The Doors (album)|The Doors]]''), «[[Smells Like Teen Spirit]]» ([[Nirvana (band)|Nirvana]], ''[[Nevermind]]''), «Midnight Rider» ([[The Allman Brothers Band]], ''Idlewild South'') og «Pastime Paradise» ([[Stevie Wonder]], ''[[Songs in the Key of Life]]''). På albumet spiller sønnen Jackson Smith gitar, han bidro med en gitarsolo på sangen «Everybody Wants to Rule the World». Et bonus-spor ble senere utgitt, «Everybody Hurts» ([[R.E.M.]], ''[[Automatic for the People]]'').

Et live innspilt [[spoken word]]-album med tittelen ''The Coral Sea'' ble utgitt i 2008, bestående av Smiths opplesning av sine episke dikt med samme navn fra 1996, til minne om artisten [[Robert Mapplethorpe]], akkompagnert av gitaristen [[Kevin Shields]].

Patti Smith har i alle år deltatt på anti-krigs konserter og andre politiske arrangementer. I 2009, i sin Meltdown-konsert i Festival Hall, hyllet hun iranerne som deltok i protester etter valget ved å si «Hvor er min stemme?» i en versjon av sangen «People Have the Power».

I 2010 ble Smiths bok, Just Kids, en memoar fra hennes tid på [[Manhattan]] på 1970-tallet og hennes forhold til Robert Mapplethorpe, utgitt. Boken vant [[National Book Award]] for Nonfiction senere samme år.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=NORSKE FORFATTERE OVERSATT TIL NEDERLANDSK 1741–2018:|url=http://dx.doi.org/10.2307/j.ctvggx2nm.4|utgiver=Barkhuis|oppslagsverk=Noorse auteurs in Nederlandse vertaling 1741-2018. Norske forfattere oversatt til nederlandsk 1741-2018|dato=2019-04-06|besøksdato=2024-10-06|side=5–18}}</ref>

I 2011 hadde Smith den første utstillingen av fotografiene hennes i USA, Camera Solo. Utstillingen inneholdt foto av hverdagslige gjenstander eller steder av betydning og kunstnere Smith beundrer, inkludert [[Rimbaud]], [[Charles Baudelaire]], [[John Keats]] og [[William Blake]]. Patti Smith mottok også [[Polarprisen]] i 2011. I februar 2012 var hun gjest ved Sanremo Music Festival.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rockol.it/news-343603/sanremo-2012-marlene-kuntz-e-patti-smith-vincono-il-premio-per-il-duetto|tittel=√ Sanremo 2012: Marlene Kuntz e Patti Smith vincono il premio per il duetto|besøksdato=2024-10-06|fornavn=Rockol com|etternavn=s.r.l|språk=it|verk=Rockol}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/patti-smith-mn0000747445/biography|tittel=Patti Smith {{!}} Biography & History|besøksdato=2021-05-19|språk=en|verk=AllMusic}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Patti Smith årets Polarpristagare|url=https://www.svd.se/patti-smith-arets-polarpristagare|avis=Svenska Dagbladet|dato=2011-05-03|besøksdato=2021-05-19|issn=1101-2412|språk=sv|fornavn=Tobias|etternavn=Brandel}}</ref>
Patti Smith har vært venn med [[Henning Mankell]] i mange år. Mankell selv har sagt at Patti Smith har vært en stor støtte for ham, etter at han led av [[kreft]]. Selv så han på henne som en pioner, en inspirerende kraft som banet vei for mange unge jenter innen musikk. Han beundret og respekterte henne - og hun ham. 

''Banga,'' det ellevte studioalbumet, ble gitt ut 2012. Samtidig ble også singelen «April Fool» sluppet for digital nedlasting. Albumet inneholder komposisjoner av Smith, foruten [[Neil Young]] sin låt «After the Gold Rush». På albumet medvirker også barna Jackson og Jesse. Høsten 2016 åpnet Patti Smith sin [[Fotografi|fotoutstilling]] Eighteen Stations på kulturhuset i [[Stockholm]]. I desember 2016, etter at [[Bob Dylan]] ble tildelt [[Nobelprisen i litteratur|Nobelprisen]] i litteratur, men ble forhindret fra å delta i prisutdelingen selv, fremførte hun Bob Dylans «A hard rain's a-gonna fall» på hans vegne.<ref>{{Kilde www|url=https://sverigesradio.se/artikel/6523865|tittel=Patti Smith om nya fotoutställningen i Stockholm - P4 Stockholm|besøksdato=2021-05-19|fornavn=Sveriges|etternavn=Radio|språk=sv|verk=sverigesradio.se}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.svt.se/kultur/musik/patti-smith-sjong-for-dylan-fick-avbryta|tittel=Patti Smith sjöng för Dylan – fick avbryta|besøksdato=2021-05-19|dato=2016-12-10|språk=sv|verk=SVT Nyheter}}</ref> 

I 2018 ble en ny utgave av Just Kids, inkludert flere fotografier og illustrasjoner, publisert. Smith ledet også en veldedighets-konsert ledet av bandkamerat Tony Shanahan, i  [[New Jersey]]. Smiths sett inkluderte «Gloria», «Because the Night» og «People Have the Power».<ref>{{Kilde www|url=http://www.mycentraljersey.com/article/20100430/ENTERTAINMENT01/100426055/-1/newsfront/Patti-Smith-Co.-unite-to-save-the-Court|tittel=Patti Smith, bands unite to save the Court Tavern in New Brunswick {{!}} mycentraljersey.com {{!}} MyCentralJersey.com|besøksdato=2024-10-06|dato=2010-06-14|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2010-06-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100614092109/http://www.mycentraljersey.com/article/20100430/ENTERTAINMENT01/100426055/-1/newsfront/Patti-Smith-Co.-unite-to-save-the-Court|url-status=yes}}</ref> 

I januar 2021 ble det vist en reklameskjerm utenfor [[Piccadilly Circus]], der Patti Smith leste miljødiktet «The Cup», viet til [[Greta Thunberg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.svt.se/kultur/hor-patti-smiths-fodelsedagshyllning-till-greta-thunberg|tittel=Hör Patti Smiths hyllning till Greta Thunberg|besøksdato=2021-05-19|dato=2021-01-05|språk=sv|verk=SVT Nyheter}}</ref> 

I 2024 ble sangen Gloria nummer 97 på Rolling Stones liste The 500 Greatest Songs of All Time.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/best-songs-of-all-time-1224767/patti-smith-gloria-1225241/|tittel=The 500 Greatest Songs of All Time|besøksdato=2024-10-06|dato=2024-02-16|fornavn=Rolling|etternavn=Stone|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref> 

== Patti Smith Group ==
=== Nåværende ===

* Lenny Kaye - gitar (1974–1979, 1996– )
* Jackson Smith - gitar (2016 – )
* Tony Shanahan - bassgitar, keyboard (1996 – )
* Jay Dee Daugherty - trommer (1975–1979, 1988, 1996– )

=== Tidligere ===

* Richard Sohl - keyboard (1974–1977, 1979, 1988; død 1990)
* Ivan Král - bassgitar (1975–1979; død 2022)
* Bruce Brody - keyboard (1977–1978)
* Fred "Sonic" Smith - gitar (1988; død 1994)
* Kasim Sulton - bassgitar (1988)
* Oliver Ray - gitar (1996–2005)
* Jack Petruzzelli - gitar (2006–2016)

== Samarbeid med Soundwalk Collective ==
Sammen med [[Soundwalk Collective]] ga hun ut triologien Perfect Vision i perioden 2019-2020. Soundwalk Collective er et internasjonalt eksperimentelt lydkunstkollektiv grunnlagt i 2001 av Stephan Crasneanscki, som fikk selskap av Simone Merli i 2008. Gruppen er basert i [[Berlin]] og New York. De tre albumene i triologien er ''The Peyote Dance'' (2019), ''Mummer Love'' (2019) og ''Peradam''     (2020). Datteren [[Jesse Smith (artist)|Jesse Smith]] hadde samarbeidet med Soundwalk Collective allerede i 2016 på albumet ''Killer Road'' hvor også Patti Smith var med på alle sporene. I 2020 samarbeidet de på et nytt album ''The Time of the Night – Fondation Carmignac'' hvor også [[Charlotte Gainsbourg|Charlotte Gaisbourg]] var med. I 2022 ble det gitt ut tre singler med remixer «Eternity» av [[Jim Jarmusch]], «Song of the Highest Tower» av [[Kaitlyn Aurelia-Smith]] og «Peradam» av [[Brian Eno]]. Videre samarbeid fulgte på nok et album og på to EPer, ''The Perfect Vision Reworkings'' i 2022, ''Correspondences, Vol. 1'' og ''Pasolini'' i 2024.

== Tro og feminisme ==
'''Tro'''

Patti Smith vokste opp i Jehovas vitne og hadde en sterk religiøs oppdragelse og bibelsk utdannelse. Hun forlot trossamfunnet som tenåring fordi hun følte at den var for begrensende. Som kommentar til denne oppdragelsen skrev hun linjen «Jesus døde for andres synder, men ikke mine» i sin coverversjon av «Gloria» av dem. I elleve- tolvårsalderen hadde hun en sterk interesse for tibetansk buddhisme, og sa «Jeg ble forelsket i Tibet fordi deres essensielle misjon var å holde en kontinuerlig strøm av bønner», men som voksen ser hun klare paralleller mellom forskjellige former for religion, og har kommet til at religiøse dogmer er «... menneskeskapte lover som du enten kan bestemme deg for å følge eller ikke.»<ref>{{Kilde www|url=https://bombmagazine.org/articles/patti-smith/|tittel=Patti Smith by Thurston Moore - BOMB Magazine|besøksdato=2021-05-19|verk=bombmagazine.org}}</ref>

'''Feminisme'''

Ifølge biografen Nick Johnstone har Smith ofte fått æren for å være et «feministisk ikon», inkludert av [[The Guardian]] [[Journalist|journalisten]] Simon Hattenstone i en profil fra 2013 om musikeren. I 2014 sa Smith sin mening om seksualisering av kvinner i musikk. «Popmusikk har alltid handlet om mainstream og hva som appellerer til publikum. Jeg føler ikke det er min oppgave å dømme.» Som hun har påpekt flere ganger tidligere i livet og karrieren, nektet hun å omfavne feminismen: «Jeg har en sønn og en datter, folk snakker alltid med meg om feminisme og kvinners rettigheter, men jeg har også en sønn - jeg tror på menneskerettigheter.» <ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/people/patti-smith-self-confessed-rihanna-fan-sexualisation-women-music-no-one-should-allow-themselves-be-exploited-9233468.html|tittel=Patti Smith, self-confessed Rihanna fan, on the sexualisation of women|besøksdato=2021-05-19|dato=2014-04-02|språk=en|verk=The Independent}}</ref>
== Albumutgivelser ==
;[[Fil:Patti Smith Group (Logo).png|høyre|rammeløs]]Studioalbum
* ''[[Horses (album)|Horses]]'' (1975)
* ''[[Radio Ethiopia]]'' (1976)
* ''[[Easter (album)|Easter]]'' (1978)
* ''[[Wave (album)|Wave]]'' (1979)
* ''[[Dream of Life]]'' (1988)
* ''[[Gone Again]]'' (1996)
* ''[[Peace and Noise]]'' (1997)
* ''[[Gung Ho (album)|Gung Ho]]'' (2000)
* ''[[Trampin']]'' (2004)
* ''[[Twelve (Patti Smith album)|Twelve]]'' (2007)
* ''[[Banga (Patti Smith album)|Banga]]'' (2012)
;EP-er
* ''[[Hey Joe / Radio Ethiopia]]'' (1977)
* ''[[Set Free (EP)|Set Free]]'' (1978)

'''Konsertalbum'''
* ''[[Trampin'|Live aux Vieilles Charrues]]'' (2004)
* ''[[Horses (album)|Horses/Horses]]'' (2005)
*''February 10, 1971'' (2006)
*''The Coral Sea'' (2008)
;Samlealbum
* ''[[The Patti Smith Masters: The Collective Works|The Patti Smith Masters]]'' (1996)
* ''[[Land (1975-2002)]]'' (2002)
*''iTunes Originals - Patti Smith'' (2008)
*''Outside Society'' (2011)
*''The Arista Years 1975/2000'' (2011)

== Bibliografi ==
* ''Seventh Heaven'' (1972)
* ''A Useless Death'' (1972)
* ''kodak'' (1972)
* ''Early morning dream'' (1972)
* ''Witt'' (1973)
* ''Ha! Ha! Houdini!'' (1977)
* ''Gallerie Veith Turske'' (1977)
* ''Babel'' (1978)
* ''Woolgathering'' (1992)
* ''Early Work: 1970 – 1979'' (1994)
* ''The Coral Sea'' (1996)
* ''Patti Smith Complete'' (1998)
* ''Wild Leaves'' (1999)
* ''Strange Messenger'' (2003)
* ''Auguries of Innocence'' (2005)
* Just Kids (2010)
* ''M Train'' (Norsk oversettelse i 2016)<ref>Susanne Christensen (14. februar  2016). «Gudmor: Patti Smith kneler for kunstneren, igjen og igjen. Bohemian Rhapsody». Klassekampen, s. 14</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* [http://www.allmusic.com/artist/patti-smith-p126485 Patti Smith] hos [[Allmusic]]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Smith, Patti}}
[[Kategori:Musikere fra USA]]
[[Kategori:Punkmusikere]]
[[Kategori:Lyrikere fra USA]]
[[Kategori:Låtskrivere fra USA]]
[[Kategori:Sangere fra USA]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Chicago]]
[[Kategori:Personer fra Gloucester County i New Jersey]]