Redigerer Patrisier

'''Patrisier''' er et begrep med to betydninger, dels brukes det i sin opprinnelige betydning om medlemmene av det gamle [[romersk]]e [[aristokrati]], og dels brukes det om en samfunnsklasse i europeiske land fra høymiddelalderen til tidlig moderne tid, eventuelt som en bred betegnelse for adel og høy[[borgerskap]] i mange land.
<ref name="ordbok">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Patrisier&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Patrisier»], Bokmålsordboka</ref>

==Antikkens Roma==
Begrepet patrisier kommer fra latin ''patricius'' (flertall ''patricii''), som igjen kommer av ''patrēs'', som er flertall av ''pater'' («far»). ''Pater'' var en av flere betegnelser som ble brukt om de opprinnelige medlemmene av det romerske senatet.<ref name="ordbok"/>

I den tidlige romerske republikken utgjorde patrisierne den ledende samfunnsklassen, og hadde enerett til mange av de fremste vervene i staten, eksempelvis enerett til å være prester. Historikeren Richard Mitchell mener at patrisierfamiliene opprinnelig var de som var prester, og at det gamle senatet, som bestod av patrisiere, var en religiøs institusjon.

De som ikke var patrisiere ble kalt [[plebeiere]]. Etterhvert samlet også plebeiere betydelig rikdom og innflytelse, og dette førte til at patrisiernes innflytelse ble svekket.

==Europa etter romersk tid==

I [[høymiddelalderen]] ble betegnelsen patrisier tatt i bruk i flere italienske [[bystat]]er om statenes ledende slekter, eksempelvis [[Venezia]], [[Firenze]] og [[Genova]]. En tilsvarende samfunnsklasse oppstod i mange andre bystater i [[det tysk-romerske rike]], eksempelvis [[Bern]], [[Basel]], [[Zürich]], [[Frankfurt am Main]], [[Augsburg]] m.fl. Disse statene ble kjennetegnet av et fravær av landbasert adel, og statenes ledende skikt baserte isteden sin velstand på [[handel]]. Gjennom sine seter i byenes råd, og senere, [[senat]]er, dominerte de [[by]]ene. Byene kunne ha forfatninger som gav patrisiernes en privilegert politisk stilling. Patrisiernes stilling varierte likevel betydelig med tid og sted. Selve ordet patrisier ble ikke nødvendigvis brukt; i [[høymiddelalderen]] ble patrisierne i de tyske byene gjerne bare kalt «slekter», og ordet patrisier kom først i bruk i renessansen.

Begrepet patrisiere ble brukt om en sosial gruppe, dels økonomisk, dels kulturell, i mange europeiske land frem til slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Det er i moderne tid også et generelt begrep for «velstående byborger av gammel familie».<ref name="ordbok"/>

==Se også==
*[[Plebeier]]
*[[Patrisiervilla]]
*[[Plankeadel]], om det norske handelspatrisiatet på 1700- og 1800-tallet

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsklasser]]
[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Europas historie]]