Redigerer Patriarkat

[[Fil:Júpiter y Tetis, por Dominique Ingres.jpg|thumb|[[Jean Auguste Dominique Ingres|Ingres]]' store oljemaleri over den eneveldige romerske gud [[Jupiter (gud)|Jupiter]], 1811, kan illustrere patriarkatet som idé.]]
'''Patriarkat''' (fra [[gresk]] ''patér'', «far» og ''arché'', «gammel» eller «styre») er begreper som brukes for å beskrive den kulturelle forventningen at [[far|fedre]] har det primære ansvaret for familiens velferd (og i eldre kulturer også håndtering av husholdningens slaver). Ordet brukes også for å referere til samfunn der [[mann|menn]] er forventet å ha hovedansvaret for samfunnet som et hele, og derfor ta på seg offentlige plikter. Adjektivet er «patriarkalsk», og «patriarkalisme» refererer til patriarkalsk praksis eller forsvar av patriarkatet. De fleste tidlige [[sivilisasjon]]er var patriarkier.

De fleste former for [[feminisme]] utfordrer patriarkatet som et sosialt system som brukes ukritisk, på grunnlag av årtusener der mannlig fysisk styrke var den ultimate måten å avgjøre sosiale konflikter på &ndash; fra [[krig]] til å disiplinere [[barn]]. Historisk har patriarkater manifestert seg selv i den sosiale, lovlige, politiske og økonomiske organiseringen av rekke forskjellige kulturer. Patriarkat har også en sterk innflytelse på moderne sivilisasjoner, skjønt mange kulturer har bevegd seg mot et mer egalitært (likhet) sosialt system i løpet av det siste århundret.<ref>Malti-Douglas, Fedwa (2007): ''Encyclopedia of Sex and Gender''. Detroit: Macmillan. ISBN 0028659600.</ref>

Patriarkat er også en betegnelse på en kristen forsamling som styres av en [[patriark]]. Begrepet brukes spesielt i katolske og ortodokse kirkesamfunn.

== Definisjon ==
Patriarkat betyr bokstavelig «fedrestyre»,<ref>Ferguson, Kathy E. (1999): [http://books.google.com/books?id=2bDxJW3x4f8C&pg=PA1048 «Patriarchy»] i: Tierney, Helen: ''Women's studies encyclopedia'', bind 2. Greenwood Publishing. ISBN 9780313310720. s. 1048.</ref><ref>Green, Fiona Joy (2010): «Patriarchal Ideology of Motherhood» i: O'Reilly, Andrea: [http://books.google.com/books?id=Pcxqzal4bEYC&pg=PA969 ''Encyclopedia of Motherhood''], bind 1. SAGE. ISBN 9781412968461. s. 969.</ref> fra πατριάρχης (patriarkhēs), «far» eller «høvding av stammen, patriark».<ref>Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', online på Perseus, oppslagsord [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dpatria%2Frxhs πατριάρχης]</ref><ref name="Meagher"> Meagher, Michelle (2011): «patriarchy» i: Ritzer, George & Ryan, J. Michael: ''The Concise Encyclopedia of Sociology''. John Wiley & Sons. ISBN 9781405183536. ss. 441-442</ref> Patriark er avledet fra gresk ''patria'' 'slekt' og ''arkhein'', 'herske', men benyttes også i betydningen «stamfar»<ref>Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=patriark&begge=+&ordbok=begge Patriark]</ref> Historisk har betegnelsen patriarkat benyttet for å referere til et [[Autokrati|autokratisk]] (eneveldig) styre av en mannlig overhode av familien. I moderne tid er det imidlertid benyttet mer generelt for å referere til sosiale systemer hvor makten blir hovedsakelig holdt av voksne menn.<ref name="Meagher"/><ref>Giddens, Anthony & Griffiths, Simon (2006): [http://books.google.com/books?id=vbu2gis26C0C&pg=PA473 ''Sociology''] (5. utg.). Polity. ISBN 9780745633794. s. 473.</ref><ref>Gordon, April A. (1996): [http://books.google.com/books?id=k50W7Z3aZIsC&pg=PA18 ''Transforming capitalism and patriarchy: gender and development in Africa'']. Lynne Reiner. ISBN 9781555876296. s. 18.</ref>

Blant definisjonene på ''patriarkat'' er «(...) ei samfunnsform der eldre menn sit med kontrollen (...) [En annen definisjon er] ein subkultur av menn i alle aldrar som sit fast i ei løgnaktig grunnforteljing om guddomleg fadermakt. Denne subkulturen har politisk overherredømme i dei fleste land, og er årsaka til at dei fleste land er så katastrofalt vanstyrte».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=[[Solveig Aareskjold]]|tittel=Ord og attitydar|avis=Klassekampen|side=25|dato=18. februar 2016 }}</ref>

== Historie ==
[[Antropologi]]ske og [[Historie|historiske]] bevis indikerer at de fleste forhistoriske samfunn av [[jegere og samlere]] var generelt relativt egalitært, og at patriarkalske sosiale strukturer ikke utviklet seg før mange år etter tidsepoken [[pleistocen]], mellom 1 810 000–11 500 år siden, som følge av sosiale og teknologiske nyvinninger som [[Jordbrukets historie|jordbruk og domestisering av husdyr]].<ref>Hughes, Sarah Shaver & Hughes Brady (2001): [http://books.google.com/books?id=qcSsoJ0IXawC&pg=PA118 «Women in Ancient Civilizations»] i: Adas, Michael: ''Agricultural and pastoral societies in ancient and classical history''. Temple University Press. ISBN 9781566398329. ss. 118-119.</ref><ref>Eagly, Alice H. & Wood, Wendy (Juni 1999): [http://www.sscnet.ucla.edu/anthro/faculty/fiske/facets/eagly&wood.htm «The Origins of Sex Differences in Human Behavior: Evolved Dispositions Versus Social Roles»] i: ''American Psychologist'' '''54''' (6): s. 408–423.</ref> I henhold til Robert M. Strozier har historisk forskning imidlertid ikke funnet en ''særskilt'' «innledende hendelse» til patriarkiets opprinnelse.<ref name="Strozier"> Strozier, Robert M. (2002): [http://books.google.com/books?id=fuDdNSLXPI8C ''Foucault, Subjectivity, and Identity: : Historical Constructions of Subject and Self''], s. 46</ref> Andre forskere har likevel pekt på at for rundt 6000 år siden, det vil si rundt 4000 f.Kr., da konseptet farskap begynte å slå rot, som begynnelsen på spredningen av patriarkiet.<ref>Kraemer, Sebastian (1991): [http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1545-5300.1991.00377.x «The Origins of Fatherhood: An Ancient Family Process»] {{Wayback|url=http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1545-5300.1991.00377.x |date=20190921010907 }} i: ''Family Process'' '''30''' (4): 377–392. doi:[http://dx.doi.org/10.1111%2Fj.1545-5300.1991.00377.x 10.1111/j.1545-5300.1991.00377.x]. PMID [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1790784 1790784].</ref><ref>Ehrenberg, 1989; Harris, M. (1993): ''The Evolution of Human Gender Hierarchies''; Leibowitz, 1983; Lerner, 1986; Sanday, 1981</ref>

Menns dominering av kvinner er funnet i [[oldtiden]]s [[Midtøsten]] så langt tilbake som 3100 f.Kr. i henhold til begrensninger av en kvinnes reproduktive kapasitet og utelukkelse fra «representasjonsprosessen eller konstruksjonen av historien».<ref name="Strozier"/> På den tiden da [[hebreere]] framstår er det også en «utelukkelse av kvinner fra pakten Gud-menneske»,<ref name="Strozier"/><ref>Lerner, Gerda (1987): ''The Creation of Patriarchy'', Oxford University Press,, ISBN 0195051858. s. 8-11</ref> Imidlertid kan man peke på at ''[[Det nye testamentet]]''s fortellinger om [[Jesus Kristus]]' forhold til kvinner kompliserer bildet og er et viktig element i [[Kristendom|kristen]] [[teologi]]sk debatt. Kvinner er framtredende i fortellingen om Jesus — han var født av en kvinne, hadde tallrike samhandlinger med kvinner, og ble først sett av kvinner etter oppstandelsen. «Jesus ga ingen særskilt lære om kvinners rolle i kirken. Faktisk etterlot han ingen lære som angår kvinner som en klasse mennesker... Han behandlet alle kvinner han møtte som en person i hennes egen rett.»<ref>Grenz, Stanley (1995): ''Women in the Church: A Biblical Theology of Women in Ministry''. InterVarsity, s.71</ref>

Rundt 200 år tidligere gjenspeilte den greske filosofen [[Aristoteles]] [[antikken]]s [[Antikkens Hellas|greske samfunn]] i sin vurdering av kvinner som moralsk, intellektuelt, og fysisk underlegen menn; at kvinner var menns eiendom; og at kvinnenes rolle i samfunnet var å reprodusere og tjene mennene i husholdningen; foruten at han mente at mannlig dominans av kvinner var både naturlig og riktig.<ref>Fishbein, Harold D. (2002): [http://books.google.com/books?id=HBwAYLFPP3sC&pg=PA27 ''Peer prejudice and discrimination: the origins of prejudice''] (2. utg.). Psychology Press. ISBN 9780805837728. s. 27.</ref><ref>Dubber, Markus Dirk (2005): [http://books.google.com/books?id=cjdbRF8PXhUC&pg=PA5 ''The police power: patriarchy and the foundations of American government'']. Columbia University Press. ISBN 9780231132077. ss. 5–7.</ref><ref>Bar On, Bat-Ami (1994): [http://books.google.com/books?id=6UVq3z2Kd6cC ''Engendering origins: critical feminist readings in Plato and Aristotle'']. SUNY Press. ISBN 9780791416433.</ref>

[[Oldtidens Egypt]] etterlot ingen filosofiske nedtegnelser, men [[Herodot]] skrev om sin forskrekkelse over kontrasten mellom rollene til kvinnene i Egypt og [[Athen]]. Han observerte at egyptiske kvinner arbeidet i markedet og drev handel. I oldtidens Egypt kunne kvinner fra middelklassen sitte i de lokale rådene, var engasjert i handel av eiendom, og testamentere og motta arv. Kvinner sikret også lån, og var vitne ved juridiske dokumenter. Imidlertid var det den greske innflytelsen som spredte seg med erobringene til Aleksander den store som selv var blitt utdannet av Aristoteles.<ref>Bristow, John Temple (1991): ''What Paul Really Said About Women: an Apostle's liberating views on equality in marriage, leadership, and love'', HarperCollins, New York</ref> Selv om mange teoretikere på [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]] var enig i Aristoteles' syn på kvinnens plass i samfunnet, var det ingen av dem som forsøkte å bevise politiske forpliktelser på grunnlag av den patriarkalske familie før en gang etter [[1680]]. Den patriarkalske politiske teori er assosiert hovedsakelig med [[Robert Filmer]]. En gang før [[1653]] fullførte Filmer et verk kalt for ''Patriarcha, or the Natural Power of Kings''. Det ble imidlertid ikke utgitt før etter hans død. I den forsvarte han monarkiets [[eneveldet|enevelde]] og kongenes guddommelige rett ved at deres tittel var nedarvet fra [[Adam og Eva|Adam]], det første menneske i henhold til den jødisk-kristne tradisjon.<ref>Hill, Christopher (1993): ''The English Bible and the Seventeenth-Century Revolution'', s. 20.</ref> Filmers teori er grunnlagt på utsagnet at farens styre av familien er den sanne opprinnelse og modell for all styring. I begynnelsen ga Gud autoritet til Adam som hadde eneveldig kontroll over hans etterkommer, over livet og døden selv. Filmer så derimot bort fra vanskeligheten i kravet på menns krav på makt er at den hviler på Guds ‘hemmelige’ vilje.

På [[1800-tallet]] begynte flere kvinner å stille spørsmål ved det allment aksepterte patriarkalske fortolkningen av Bibelen. En av de fremste var [[Sarah Grimké]] som ga stemme til en skepsis om menns evne til å oversette og fortolke tekster som var knyttet til kjønnsroller uten fordommer. Hun foreslo alternative oversettelser og fortolkninger av de avsnitt som var knyttet til kvinner, og hun appellerte til historisk og kulturell kritikk av et antall bibelavsnitt ved å argumentere at de var knyttet til særskilte historiske situasjoner, og kunne ikke bli sett på som almengyldige bud.<ref>Durso, Pamela R. (2003): ''The Power of Woman: The Life and writings of Sarah Moore Grimké'' (1. utg.). Macon, Ga.: Mercer University Press. ISBN 978-0865548763. ss. 130–138.</ref>

[[Elizabeth Cady Stanton]] benyttet Grimkés kritikk av bibelkildene for å etablere et grunnlag for feministiske tanker. Hun utga ''The Woman's Bible'', «Kvinnebibelen», som foreslo en feministisk lesning av ''[[Det gamle testamente|Det gamle]]'' og ''[[Det nye testamente]]''. Denne tendensen ble forstørret av feministteori som fordømte og avviste den patriarkalske jødisk-kristne tradisjon.<ref>Castro, Ginette (1990): ''American Feminism: a contemporary history''. NYU Press</ref>

== Feministisk teori ==
Begrepet patriarkat er et sentralt konsept innenfor [[radikalfeminisme|radikalfeministisk]] teori. Innen (radikal)feministisk teori er patriarkat normalt definert som et urettferdig sosialt system som er undertrykkende for kvinner. [[Carole Pateman]] har skrevet at «den patriarkalske konstruksjonen av forskjellen mellom det maskuline og feminine er den politiske forskjellen mellom frihet og underkastelse.»<ref>Pateman, Carole (1988): ''The Sexual Contract'', Stanford: Stanford University Press, s. 207.</ref> I feministisk teori inkluderer konseptet av patriarkat ofte alle de sosiale mekanismene som reproduserer og utøver mannlig dominanse over kvinner. Feministisk teori karakteriserer patriarkat som en sosial konstruksjon som kan bli løst ved å avsløre og kritisk analysere dens manifestasjoner.<ref>Tickner, Ann J. (2001): [http://books.google.com/books?id=lSmU3aXWIAYC&pg=PA1197 «Patriarchy»] i: ''Routledge Encyclopedia of International Political Economy: Entries P-Z.'' Taylor & Francis. ISBN 9780415243520. ss. 1197–1198.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
;Utvalg
* Baron-Cohen, Simon (2003): ''The Essential Difference: The Truth about the Male and Female Brain''. New York: Perseus Books Group.
* Beauvoir, Simone de [1949] (1970): ''Det annet kjønn'', Pax 
* Bornemann, Ernest [1975] (1991): ''Das Patriarchat – Ursprung und Zukunft unseres Gesellschaftssystems'', Fischer, Frankfurt am Main, ISBN 3-596-23416-6
* Lepowsky, Maria (1993): [http://www.columbia.edu/cu/cup/catalog/data/023108/0231081200.HTM «Fruit of the Motherland»] {{Wayback|url=http://www.columbia.edu/cu/cup/catalog/data/023108/0231081200.HTM |date=20071225103920 }} i: ''Gender in an Egalitarian Society''. New York: Columbia University Press.
* Ortner, Sherry Beth (1996): 'So, Is Female to Male as Nature is to Culture?' i: Ortner, S.: ''Making Gender: The Politics and Erotics of Culture''. Stanford: Stanford University Press, ss. 173–180.

==Se også==
* [[Matriarkat]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.newscientist.com/article/dn4220-cattle-ownership-makes-it-a-mans-world.html «Cattle ownership makes it a man's world»] i: ''New Scientist'' (2003).
* [http://www.scribd.com/doc/16671406/Womens-Status-and-War-in-CrossCultural-Perspective-A-Reconsideration-World-Cultures-152-2006-209247 Women’s Status and War in Cross-Cultural Perspective: A Reconsideration] {{Wayback|url=http://www.scribd.com/doc/16671406/Womens-Status-and-War-in-CrossCultural-Perspective-A-Reconsideration-World-Cultures-152-2006-209247 |date=20130719175713 }}
* Wollstonecraft, Mary (1792): ''[http://oregonstate.edu/instruct/phl302/texts/wollstonecraft/woman-a.html#CHAPTER%20II A Vindication of the Rights of Women]''. Boston: Peter Edes for Thomas and Andrews.
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/hus-og-hjem/1103-patriarkatets-tidsalder.html Patriarkatets tidsalder], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Styreformer]]
[[Kategori:Feminisme]]