Redigerer Patentstyret

{{Infoboks myndighet}}
'''Patentstyret''' er et [[Norge|norsk]] statlig [[forvaltningsorgan]] og et nasjonalt [[kompetanse]]senter for kunnskap om industrielle rettigheter. 

Etaten er underlagt [[Nærings- og fiskeridepartementet]], og har som hovedoppgave å behandle søknader om rettigheter til [[oppfinnelse]]r, [[varemerke]]r og [[design]]. Patentstyret tilbyr også en rekke informasjonstjenester som kan styrke innovasjonsprosesser: rask tilbakemelding på ideer, oversikt over teknologifelt og aktører (forundersøkelser), og oversikt over andres rettigheter.

== Organisasjon ==
I 2023 hadde Patentstyret 248 ansatte fordelt på seks avdelinger ledet av avdelingsdirektører. Øverste leder er direktør [[Kathrine Myhre]]. Medarbeiderne består av [[ingeniør]]er, [[jurist]]er og andre eksperter på spørsmål om immaterielle rettigheter.   

== Oppgaver ==
=== Rettighetsvern ===
Registrerte rettigheter til oppfinnelser ([[patent]]ering), varemerker og design er regnet for å være en grunnleggende måte å sikre [[immateriell]]e verdier på. De er spesielt viktige for bedrifter som skal operere i [[Konkurranse (økonomi)|konkurranseutsatte]] markeder fordi de avklarer og regulerer forretningsmessige handlingsrom konkurrenter imellom: registrerte rettigheter sikrer at du ikke tråkker på andres rettigheter (noe som kan medføre erstatningsansvar), og hindrer andre i å tråkke på dine. Patenter, varemerke- og designregistreringer sikrer på denne måten private og offentlige investeringer i innovasjon, og styrker virksomhetenes konkurransekraft.

Rettighetene til oppfinnelser, varemerker og design kan dessuten oppnå stor markedsverdi. Å bygge opp en kjent merkevare lar seg neppe gjøre uten en varemerkeregistrering i bunnen. Og mange bedrifter bruker patenter aktivt i forretningsutvikling, f.eks. gjennom utlisensiering til andre.

Behovet for industrielle rettigheter har vært dokumentert gjennom flere landsomfattende undersøkelser utført av Patentstyret. Disse har blant annet vist at over 25 % av norske bedrifter har opplevd en eller annen form for uønsket kopiering.

Stadig flere industrielle rettigheter blir dessuten registrert i Norge, og de fleste er eid av utenlandske selskaper. Økt interesse for det norske markedet gjør det stadig viktigere for norske bedrifter å avklare rettigheter i hjemmemarkedet.

[[Immaterielle rettigheter]] regnes kort sagt som en forutsetning for økonomisk vekst, både for enkeltbedrifter og for samfunnet.

=== Arbeid mot piratkopiering ===
Sammen med [[Tolletaten]] og [[Kultur- og likestillingsdepartementet]] har Patentstyret ansvar for myndighetenes nettsted for opplysning om [[piratkopiering]] og [[Forfalskning|varemerkeforfalskning]], [[Velgekte.no]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.velgekte.no/ |tittel=Velg ekte - Startsiden|besøksdato=2022-03-25 |nettside=velgekte.no}}</ref> Patentstyret har ansvaret for den daglige driften av dette nettstedet. Patentstyret koordinerer samtidig et bredt sammensatt myndighetsnettverk som arbeider med å bekjempe alvorlige og organiserte inngrep i immaterielle rettigheter i Norge, samt å spre kunnskap og bygge holdninger rundt handel med piratkopierte produkter, både overfor næringslivet og blant norske forbrukere.

=== Tilsynsmyndighet ===
Patentstyret er [[tilsynsmyndighet]] for kollektive forvaltnings- og medlemsorganisasjoner som forvalter opphavsrett og nærstående rettigheter på vegne av rettighetshavere. Gjennom denne rollen skal Patentstyret kontrollere at de kollektive forvaltningsorganisasjonene følger [[Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.]], og sikre at de følger lovens bestemmelser om blant annet intern styring og kontroll.

=== Samarbeid med Danmark og Island ===
Patentstyret er partner i Nordisk Patentinstitutt (NPI), som er et samarbeid mellom patentmyndighetene i Norge, [[Danmark]] og [[Island]].<ref>{{Kilde www |url=https://npi.int/en/about/ |tittel=About us |besøksdato=2022-03-25 |via=npi.int |utgiver=Nordic Patent Institute |språk=en |sitat=Nordic Patent Institute is an international organization established by the governments of Denmark, Iceland and Norway. The legal basis for the organization is the "Agreement on the Establishing of the Nordic Patent Institute". The Agreement provides the general basis for the establishment, functioning and financing of the organization. Furthermore, the Agreement provides the legal basis for the other legal instruments of the organization. A Protocol on Privileges and Immunities for Nordic Patent Institute forms an integral part of the Agreement. |arkiv-dato=2022-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220325122720/https://npi.int/en/about/ |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://npi.int/ |tittel=Nordic Patent Institute |besøksdato=2022-03-25 |nettside=npi.int |språk=en}}</ref> NPI utfører nyhetsgransking og foreløpig patenterbarhetsvurdering i henhold til konvensjonen om patentsamarbeid (PCT – Patent Cooperation Treaty). Nordisk Patentinstitutt kan ikke meddele patenter. NPI tilbyr også kommersielle tjenester til utenlandske kunder tilsvarende tjenestene som tilbys nasjonale kunder. Eksempler på slike tjenester er grunnlag for «freedom to operate», valideringer og nyhetssøk.

== Sentrale begreper ==
=== Patent ===
[[Patent]]ering av en oppfinnelse gir i Norge enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt i 20 år. For å få patent må man levere en søknad til Patentstyret. Oppfinnelsen må utgjøre en praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Oppfinnelsen må også ha «oppfinnelseshøyde», noe som betyr at den må være ny og skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området.

=== Varemerke ===
Et [[varemerke]] er et særpreget kjennetegn for varer og tjenester. Det kan blant annet bestå av navn, ord, logo og figur. Man kan beskytte et varemerke mot etterligninger gjennom å søke om varemerkeregistrering, men det kan bare registreres dersom det er egnet til å skille egne varer og/eller tjenester fra andres.

=== Design ===
Begrepet [[design]] betegner utseende og formen til et produkt, eller til deler av produktet. Begrepet omfatter også ikke-fysiske gjenstander, som skjermbilder for web, grafiske symboler o.l. For å få vern ved registrering må designet være nytt og ikke ha vært offentlig mer enn 12 måneder.

=== Industrielle rettigheter (IR) ===
[[Industrielle rettigheter]] (IR) er en samlebetegnelse for rettigheter til patent, varemerke og design. Gir innehaveren enerett til å utnytte egne produkter og tjenester kommersielt. Rettighetene oppnås ved registrering i Patentstyret.

=== Immaterielle rettigheter (IPR) ===
[[Immaterielle rettigheter]] (IPR) er en samlebetegnelse som i tillegg til patent, varemerke og design inkluderer bruksmønster, retten til [[foretaksnavn]], [[know-how]], hemmelighold, forfatter- og kunstnerretten, fotografiretten og retten til kretsmønstre for [[Integrert krets|integrerte kretser]].

=== Åndsverk (copyright/opphavsrett) ===
Begrepet [[åndsverk]] (copyright/opphavsrett) betegner retten til litterære og kunstneriske åndsverk, for eksempel et musikkstykke, en bok, et maleri, brukskunst, en film m.m.

== Historikk ==
* I 1842 fikk [[Jacob Mørch]] fra Kristiansand det første norske patentet på en metode for [[Matkonservering|konservering]] av [[Hummere|hummer]].
* I 1908 ble det aller første varemerket registrert. Merket het Tom, og var et varemerke for sigarer, sigaretter og tobakksvarer.<ref name=":0">{{Kilde bok |tittel=100 år med gode ideer – Patentstyret 1911-2011 |etternavn=Erlandsen |fornavn=Hans Christian |forlag=Wittusen og Jensen |år=2011 |utgivelsessted=Oslo |side=36 |isbn=9788291213248}}</ref> På dette tidspunktet var det mulig å søke patent hos Patentkommisionen, og få varemerker registrert hos en særskilt registrator.<ref name=":1">{{Kilde www |url=https://nsd.no/om-nsd-norsk-senter-for-forskningsdata |tittel=Om NSD - Norsk senter for forskningsdata |besøksdato=2022-03-25 |verk=NSD}}</ref>
* I 1911 ble det norske Patentstyret etablert som Styret for det industrielle rettsvern. De ga beskyttende erklæringer på patent, varemerke og design, som et offentlig og åpent brev. Det var syv heltidsansatte og fem deltidsansatte som behandlet {{formatnum:1300}} patentsøknader, 300 varemerkesøknader og et mindre antall designsøknader.<ref name=":1" /> Direktøren var Christian Henry Hansson.
* I starten av 1940-årene, under [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge]], steg antall patentsøknader sterkt, spesielt fra [[Tyskland]]. Det ble ikke ansatt flere, og arbeidstempoet «var vel heller ikke som vanlig».<ref>{{Kilde bok |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050204001 |tittel=Styret for det industrielle rettsvern 50 år |redaktør=Svinndal, Aasmund; Michaelsen, Allert Chr.; Modal, Arne G.; Løken, Henry |forlag=Styret for det industrielle rettsvern |år=1961 |utgivelsessted=Oslo |side=122 |via=nb.no}}</ref> Som følge av dette ble syv av Patentstyrets ansatte arrestert av [[Gestapo]], og to satt i fangeleiren [[Sachsenhausen]] til krigens slutt.
* Etter andre verdenskrig ble flere internasjonale samarbeid vedtatt. I 1967 ble [[Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen]] (WIPO) opprettet, hvor Norge var med fra start.
* I 2008 ble Norge medlem av European Patent Office (EPO). Samme år ble Nordisk Patentinstitutt (NDI) opprettet.<ref name=":0" />
* Patentstyret har gitt ut tre bøker, i forbindelse med 50-, 75- og 100-årsjubileumet. Bøkene inneholder informasjon om historikken til Patentstyret og industrielt rettsvern. 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Etater under Nærings- og fiskeridepartementet}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Immaterialrett]]
[[Kategori:Norske direktorat]]
[[Kategori:Etableringer i 1911]]
[[Kategori:Sandakerveien (Oslo)]]