Redigerer Partisplittelse

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Partisplittelse''' er et begrep som gjerne benyttes når to grupperinger som begge står bak et [[politisk parti]] blir sterkt uenige om et viktig politisk spørsmål.

I [[Norge]] brukes begrepet ofte om tre historiske begivenheter; de to partisplittelsene i [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] i [[1921]] og i [[1923]], samt i [[Venstre]] i [[1972]].

==Arbeiderpartiet==
{{utdypende|Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923}}
Ved partisplittelsen i Arbeiderpartiet i 1921 meldte mindretallet seg ut og dannet det nye partiet [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]. Spørsmålet som delte partiet var om Arbeiderpartiet fortsatt skulle være medlem av [[Komintern]] og følge Kominterns retningslinjer.

Da flertallet innad i Arbeiderpartiet hadde endret mening i 1923 og ønsket å trekke partiet ut av Komintern, fulgte partiets andre splittelse. Da brøt mindretallet som fortsatt ønsket å stå i Komintern ut og dannet [[Norges Kommunistiske Parti]]. Arbeiderpartiet og sosialdemokratene fusjonerte senere som følge av partisamlingen i [[1927]].

==Venstre==

Etter [[Den andre verdenskrig|krigen]] er det partisplittelsen i Venstre som er den mest omtalte. På partiets landsmøte på [[Røros]] i 1972 i etterkant av [[Rådgivende folkeavstemningen om tilslutninge til EF 1972|folkeavstemningen om EF-medlemskap]] kom det til splittelse mellom partiets tilhengere og motstandere av medlemskap. Landsmøtet vedtok å støtte deltakelse i [[Lars Korvald]]s nye ''Nei''-regjering, noe som førte til at et stort mindretall marsjerte ut av landsmøtesalen med [[Helge Seip]] i spissen og etablerte [[Det Liberale Folkepartiet|Det Nye Folkepartiet]], senere omdøpt til ''Det Liberale Folkepartiet'' (DLF). Splittelsen førte til at de to partiene nesten falt ut av [[Stortinget]], fra 13 representanter for gamle Venstre ved [[Stortingsvalget i 1969]], til 2 for Venstre og 1 for utbryterne ved [[Stortingsvalget i 1973|valget i 1973]].

Ved [[Kommunal- og fylkestingvalget i 1987|lokalvalgene]] i [[1987]] stilte Venstre og DLF felles lister i en rekke fylker og kommuner og en gjenforeningsprosess ble startet. I [[1988]] ble de to partiene gjenforent på en ekstraordinær samlingskongress.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politikk]]