Redigerer Partisaner i Finnmark

'''Partisanene i Finnmark''' var en motstandsbevegelse i [[Finnmark]] under [[andre verdenskrig]]. [[Partisan]]<nowiki/>virksomheten bestod av sivile finnmarkinger som sammen med sovjetiske styrker kjempet, i likhet med andre norske motstandsbevegelser slik som [[Milorg]], [[Pelle-gruppen|Pelle- gruppen]], [[Osvald-gruppen|Osvald- gruppen]] og [[Oslogjengen]], mot den tyske okkupasjonsmakten. Det var omtrent 50 partisaner samlet i Finnmark. Flesteparten befant seg i [[Øst-Finnmark|Øst- Finnmark]], nærmere bestemt [[Kiberg]]. Totalt var det litt over 200 personer som var involvert i virksomheten under krigen, inkludert 65 partisaner som kom fra baser i [[Sovjetunionen|Sovjet]].
== Bakgrunn==
Partisanvirksomheten kom igang etter [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]] i 1940. De partisanene som kom fra Kiberg og omegn, vervet seg frivillig i kampen. De dro til Sovjet og fikk opplæring i etterretningsarbeid,<ref>[[#refEriksen|Eriksen (2014)]] s.11.</ref> og tjenestegjorde i [[Den røde armé]]. De dro siden tilbake til det okkuperte [[Finnmark]] og sendte opplysninger om okkupasjonsmaktens aktiviteter til [[Murmansk]].<ref>[[#refEriksen|Eriksen (1969)]] s.12.</ref>

Under planlegging av [[Operasjon Barbarossa]] ble [[Hitler]] mer opptatt av Nord-Norges strategiske betydning, og han var bekymret for at det kunne komme en britisk invasjon i Nord-Norge. Troen på alliert fremstøt mot Nord-Norge ble forsterket av [[Lofot-raidet]] 4. mars 1941. De tyske styrkene i nord, [[Gebirgskorps Norwegen]], ble overraskende tildelt kystartilleri, og det ble stasjonert tyske militærfly på [[Bardufoss]]. Britiske styrker gjorde et lite raid i [[Øksfjord]] den 6. april 1941.<ref name="Gamst 1984 s. 10">[[#refGamst|Gamst (1984)]] s. 10.</ref>

===Opprettelse===
Ifølge historikeren [[Hans Fr. Eriksen]] i boken ''Partisanene i Finnmark'' (1969) begynte partisanvirksomheten da tretten mann (seks norske, syv sovjetiske) høsten 1941 gikk i land på [[Varangerhalvøya]] fra en sovjetisk ubåt. Med i gruppen var også norskættede russere fra [[Fiskerhalvøya]], som behersket norsk og russisk like godt. De norske partisanene i gruppen hadde vært ett år på opplæring i Sovjetunionen. Den første kontakten ble opprettet med [[Rikard Lind]] høsten 1940. Linds oppgave var å melde om tyske bevegelser (soldater, våpen og materiell) for å bidra til oversikt over sterkt Tyskland sto i Finnmark. Meldingene ble blant annet skrevet ned uten kode og sendt med fiskebåt fra Kiberg. Båten fra Kiberg møtte båt fra sovjetisk side ved grenselinjen. De tretten lå i skjule på fjellet et par mil fra havet.<ref>[[#refEriksen|Eriksen (1969)]] s.15-27.</ref> 7. oktober ble fire mann i gruppen nesten omringet av tyske soldater i Komagdalen og kjempet seg ut under skuddveksling.<ref>[[#refEriksen|Eriksen (1969)]] s.33.</ref> Gruppen ble avslørt, og rømte med tyske styrker etter seg.<ref>[[#refEriksen|Eriksen (1969)]] s.11.</ref>

Tyske styrker angrep Sovjetunionen 22. juni 1941. Fra Lappland og Finnmark gikk tyske styrker mot Murmansk og forsøkte å krysse [[Muotka]]-elven. Sommeren 1941 var de tyske stillingene på kysten av Finnmark lite utbygd. Fra sovjetisk side ble det lagt en plan om å befri og besette Finnmark før tyske stillinger ble uinntakelige. Ideen var å bruke allierte styrker med hjelp fra lokalbefolkningen. Churchill var skeptisk til denne ideen, særlig mens det fortsatt var lyse netter.<ref>[[#refEriksen|Eriksen (2014)]] s.23.</ref> Stalin foreslo 18. juli 1941 en felles sovjetisk-britisk operasjon i Nord-Norge. Det var heller ikke noen norsk divisjon i Storbritannia slik Stalin la til grunn.<ref name="Gamst 1984 s. 10"/> Varangerhalvøya ble ansett som det letteste og viktigste området å foreta en alliert landgang.<ref>[[#refEriksen|Eriksen (1969)]] s.28.</ref> Churchill og Stalin vurderte også et felles britisk-sovjetisk angrep mot Petsamo fra sjøsiden med videre angrep mot Kirkenes. General Dietl hadde ambisjoner om innta Murmansk 20. juli, men ble stående fast ved elven [[Zapadnaja Litsa (elv)|Litsa]] etter tap av 10&nbsp;000 soldater.<ref>[[#refGamst|Gamst (1984)]] s. 12.</ref>

Konvoifarten til Murmansk begynte i august 1941.<ref name="Gamst 1984 s. 10"/> I 1942 fryktet Hitler stadig en sovjetisk offensiv i Nord-Norge med norsk støtte. Hitler trodde også at Sverige ville støtte en alliert offensiv.<ref>[[#refGamst|Gamst (1984)]] s. 13.</ref> Den tyske overkommandoen hadde brydd seg lite om konvoiene inntil sommeren 1942 da fly- og marinestyrker ble utplassert i Nord-Norge. Churchill planla en operasjon i Nord-Norge senhøsten 1942; operasjonen ble kalt «Jupiter», og innebar blant annet landgang i Petsamo og besettelse av [[Banak flystasjon|Banak]] flyplass. Men britene prioriterte invasjon av Nord-Afrika, og operasjon «Jupiter» ble ikke iverksatt. I løpet av 1942 bygget den tyske okkupasjonsmakten omfattende forsvarstiltak i Nord-Norge.<ref>[[#refGamst|Gamst (1984)]] s. 14-15.</ref> Tyskland hadde i utgangspunktet ikke planlagt å bygge opp forsvar av Norge, blant annet fordi Sovjetunionen ikke ble regnet som en trussel.<ref>[[#refGamst|Gamst (1984)]] s. 20.</ref>

== Virksomhet ==
Partisanenes virksomhet holdt tyskerne i ånde; det vil si at tyskerne bestandig jaktet etter partisanene på grunn av at de kjempet imot tyskerne. I [[Kiberg]] utførte sivilistene så å si intet illegalt arbeid, det tok partisanene seg av. Partisanene og deres medhjelpere samlet viktige opplysninger om tyskernes aktiviteter i Finnmark til myndighetene i Sovjetunionen. Opplysningene som partisanene ga til [[Sovjetunionen]] kunne føre til at tyskerne ble påført store tap, ikke bare i form av materiell, men også mennesker. Sovjetunionen senket i alt 80 tyske lasteskip, store båter som var full lastet med våpen og soldater utenfor Finnmarkskysten. De fikk informasjon gjennom kontakt med fiskere i Kiberg og partisaner som var ute i [[Varangerfjorden]]. Partisanene tok seg også av det viktige arbeidet med å frakte lokalbefolkning over på trygg jord i Sovjet.
Videre tok partisanene kontakt med lokalbefolkningen på de stedene de var og innhentet informasjon som de videresendte via radiosendere til Sovjetunionen.

==Tap og henrettelser==
Partisanene led store tap. Ved en anledning ble elleve frihetskjemperne som hjalp partisanene med å samle informasjon om den tyske aktiviteten henrettet. Sommeren 1943 ble de oppdaget, arrestert og mange ble sent til fangeleirer nær Kirkenes. Etter å ha blitt stilt for [[krigsrett]] ble de dømt til døden og henrettet den 18. august 1943. Et minnesmerke er senere satt opp over dem ved [[Stegelneset kapell]] i Vardø.<ref>{{Kilde www |url=https://digitaltmuseum.no/011022717540/minnesmerke |tittel=Minnesmerke på digitalt museum |besøksdato=2019-10-25 |arkiv-dato=2019-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191025121759/https://digitaltmuseum.no/011022717540/minnesmerke |url-status=død }}</ref> Da fellesgraven ble gjenåpnet i 1946, fant en at mennene var slått ihjel med spade. Under gravingen av egen grav var en av dem blitt spyttet på av en beruset tysk offiser. I sinne slo fangen tilbake med spaden og drepte offiseren. Som hevn ble de alle drept med spade.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/3jGR7e|tittel=Partisankrigen i nord: Nazistene slo i hjel 11 nordmenn med spader|besøksdato=2022-10-25|dato=2019-07-21|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/reise/2014/08/14/205855/norge-far-faerre-ukjente-krigshelter|tittel=Norge får færre ukjente krigshelter|besøksdato=2022-10-25|dato=2014-08-14|fornavn=Ola|etternavn=Karlsen|språk=no|verk=www.abcnyheter.no|forlag=ABC Nyheter}}</ref> Etter en minnestund ble de døde partisanene sendt tilbake til sine hjemsteder.<ref>Details from memorial plaque</ref>

== Partisanene etter krigen ==
Alt arbeidet partisanene i [[Finnmark]] gjorde ble ikke anerkjent før på 1980- tallet. På grunn av at [[den kalde krigen]] kom rett etter så ble alle de som samarbeidet med russerne sett på som svikere. Partisanene i Finnmark kjempet minst like hardt, om ikke hardere enn andre motstandsgrupper under krigen, men ble ikke anerkjent slik som dem. Andre motstandsgrupper i Norge fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] for arbeidet de gjorde, mens ingen av partisanene i Finnmark fikk noen som helst form for «takk». Det var mistanke om at partisanene enda samarbeidet med russerne i denne perioden, derfor ble ikke arbeidet partisanene gjorde under andre verdenskrig anerkjent før på 1980- tallet. Mange av partisanene hevdet at de ble avlyttet og diskriminert av den norske stat under [[den kalde krigen]], og den siste registrerte radioavlyttingen er hevdet å ha funnet sted i 1982. Diskrimineringen tok ikke slutt før i 1983, da innsatsen deres ble anerkjent og [[Kong Olav V|kong Olav]] la ned krans ved minnesmerket i [[Kiberg]].

Etter at andre verdenskrig var slutt forsøkte den sovjetiske etterretningstjenesten likevel å få partisaner til å arbeide for seg i Norge.<ref name="HKE"/>

I 1992 ba Kong Harald om unnskyldning for behandlingen av partisanene etter krigen. Ifølge [[Ivar Bjørklund]] ble de overvåket av norske sikkerhsmyndigheter til utpå 1980-tallet. Partisanenes bidrag fikk liten plass i den kollektive hukommelsen om krigen ifølge Bjørklund. Flere partisaner ble tildelt [[Den røde fane (krigsdekorasjon)|Den røde fane]], den høyeste militære utmerkelsen i Sovjetunionen. De hadde undertegnet taushetsløfte med Sovjetunionen, som de holdt til sin død ifølge Bjørklund.<ref>Klassekampen 3. oktober, 2017, s.10</ref> Forvarsdepartementet utredet spørsmålet om medaljer til partisanene, og regjeringen Solberg konkluderte i 2017 (etter fem års utredning) med at det ikke skulle deles ut flere medaljer for innsats under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Historieprofessor: – Partisanene er mer enn kvalifisert for krigsmedaljer|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/finnmark/historieprofessor_-_-partisanene-er-mer-enn-kvalifisert-for-krigsmedaljer-1.13509366|besøksdato=2017-10-07|etternavn=|fornavn=|dato=9.05.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/politisk-splid-om-krigsdekorasjoner-1.13287940|tittel=Politisk splid om krigsdekorasjoner|besøksdato=2022-10-25|dato=2016-12-22|fornavn=Kristin|etternavn=Forland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den siste partisanen, [[Gunnar Halvari]], døde i 2008.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den siste partisan er død|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/den-siste-partisan-er-dod-1.4664201|besøksdato=2017-10-07|etternavn=|fornavn=|dato=2017-01-30|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

== Litteratur ==
*Johansen, Nils Henry: ''KRIGEN I NORD : Fra Murmansk til Arnøy''
*''Kiberg bygdelag, Einar Niemi (red.):'' ''PARTISANBYGDA KIBERG : Fiskeværet mellom øst og vest''
*{{ Kilde bok | ref= refEriksen| forfatter = Eriksen, Hans Fr. | utgivelsesår = 1969 | tittel = Partisaner i Finnmark | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041601078 | side = }}
*{{Kilde bok |ref=refGamst| forfatter = Gamst, Thorbein  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Finnmark under hakekorset: "Festung Finnmark" | isbn = 8273600009 | utgivelsessted = Arendal | forlag = Agdin | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011326003 |side = }}

== Referanser ==

<references>
<ref name="HKE">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015121548078#page=217|tittel=Sør-Varangers historie|forlag=Historielaget|side=215|utgivelsesår=1999}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://Partisanene%20i%20Finnmark-%20NRK%20Gull Partisanene i Finnmark- NRK Gull]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.partisan.no/bakgrunn.htm bakgrunn - PARTISAN] {{Wayback|url=http://www.partisan.no/bakgrunn.htm |date=20160304121854 }}
* [https://web.archive.org/web/20140407102853/http://finnmarkunderhakekorset.origo.no/-/bulletin/show/805932_partisanene-roemmer-med-en-stjaalet-baat?ref=checkpoint Partisanene rømmer med en stjålet båt- Finnmark under Hakekorset]
{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk motstand under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Murmanskfronten]]