Redigerer Parthenon

{{Infoboks arkitektur
| navn = Parthenon
| bilde = The Parthenon in Athens.jpg
| bildetekst = Parthenon
| dato = 
| byline = 
| sted = [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i [[Athen]]
| byggeår = 447-438 f.Kr.
| endringer = 
| periode = [[Antikkens Hellas]]
| arkitekt = [[Iktinos]], [[Kallikrates]]
| teknikk = 
| materiale = Marmor
| mål = 69,5 x 30,9 m (13,72 m høy)
| tårn = 
| portal = 
| rom = 29,8 x 19,2 m ([[cella]])
| dekor = 
| diverse = 
| kategori = Gresk tempel
}}
'''Parthenon''' ([[gammelgresk]]: Παρθενών; [[gresk]]: Παρθενώνας, ''Parthenónas'') er et tidligere [[Gresk arkitektur|gresk tempel]]<ref>Barletta, Barbara A. (2005): [https://books.google.no/books?id=gA81kINAI9cC&pg=PA67&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «The Architecture and Architects of the Classical Parthenon»], i: Neils, Jenifer: ''The Parthenon: From Antiquity to the Present''. Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-82093-6, s. 67, kapittel 3. Sitat: «The Parthenon (...) is probably the most celebrated of all Greek temples.»</ref><ref>Hambidge, Jay (1924): ''The Parthenon and other Greek temples: their dynamic symmetry''. Yale university press.</ref> på [[Akropolis (Athen)|akropolis]] i [[Athen]], og var viet til [[Athene|Pallas Athene]], byens skytsgudinne. Byggingen begynte i 447 f.Kr. da [[Det athenske sjøforbundet|det athenske rike]] var på høyden av sin makt. Det ble fullført i 438 f.Kr., skjønt dekoreringen av tempelet fortsatt fram til 432 f.Kr. Det er det viktigste bevarte bygning fra [[Klassisk tid|klassiske Hellas]], generelt betraktet som høydepunktet for [[dorisk søyleorden]]. Dets dekorative skulpturer er betraktet som en del av fremste innen [[Antikkens Hellas|antikkens]] [[Gresk kunst i antikken|gresk kunst]]. Parthenon er ansett som et evigvarig symbol på [[antikkens Hellas]], [[Athenske demokrati|det athenske demokrati]] og [[Vesten|vestlige]] [[sivilisasjon]],<ref>Beard, Mary (2010): [https://books.google.com/books?id=q6MlnesZaRoC&pg=PA118 ''The Parthenon''], Profile Books, ISBN 978-1-84765-063-4, s. 118.</ref> og et av verdens største kulturelle monumenter. For athenerne som bygget det, ble Parthenon og andre monumenter under [[Perikles]] på Akropolis forstått som en feiring av å beseire [[Perserkrigene|den persiske invasjonen]] og som en takknemlighet overfor gudene for seieren.<ref name="Bury_367-369">Bury, J. B.; Meiggs, Russell (1956): ''A history of Greece to the death of Alexander the Great'', 3. utg.,. Oxford: Oxford University Press, s. 367–369.</ref> De greske myndigheter har siden [[1900-tallet|1900-]] og inn i [[2000-tallet]] drevet vedlikehold og restaurering av det delvis ødelagte tempelet.<ref>Venieri, Ioanna: [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2384"«Acropolis of Athens»] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2384 |date=20070429172748 }}, ''Hellenic Ministry of Culture''.</ref>

Parthenon erstattet et eldre tempel for Athene, som historikerne refererer til som «Før-Parthenon» eller «Eldre-Parthenon», som ble ødelagt av perserne under invasjonen i 480 f.Kr. Tempelet er [[arkeoastronomi]]sk rettet mot [[stjernehop]]en [[Hyadene]].<ref>Boutsikas, Efrosyni; Hannah, Robert (2012): «Aitia, Astronomy and the timing of the Arrhēphoria», ''The Annual of the British School at Athens''. '''107''', s. 233–245. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0068245411000141 10.1017/S0068245411000141]. ISSN 0068-2454.</ref> Som de fleste greske templer fungerte Parthenon i praktisk henseende som skattekammer for byens skattekammer.<ref>Robertson, Miriam (1981): [https://books.google.com/?id=BoUsvD1_VNQC&pg=PA90&dq=Parthenon+used+as+a+treasury#v=onepage&q=Parthenon%20used%20as%20a%20treasury&f=false ''A Shorter History of Greek Art''], Cambridge, England: Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-28084-6, s. 90.</ref><ref>Davison, Claire Cullen; Lundgreen, Birte (2009): [https://books.google.com/?id=qm5CAQAAIAAJ&q=Parthenon+used+primarily+as+a+treasury&dq=Parthenon+used+primarily+as+a+treasury ''Pheidias:The Sculptures and Ancient Sources''], '''105'''. London, England: Institute of Classical Studies, University of London, ISBN 9781905670215, s. 209.</ref> For en tid fungerte det også som skattekammer for [[det athenske sjøforbundet]]. I det siste tiåret av 500-tallet e.Kr. ble konvertert til en kristen kirke dedisert [[jomfru Maria]]. Bygningens offisielle navn var ''Jomfru Athenes tempel'' og det vanlige navnet kommer av det greske ordet ''παρθένος'' (''parthénos'' betyr [[jomfru]], til ære for Athene, som var jomfru).

Etter den [[Det osmanske rike|osmanske]] erobringen ble det gjort om til en [[moské]] tidlig på 1460-tallet. Den 26. september 1687, etter at osmanerne hadde lagret ammunisjon og krutt i det gamle tempelet, ble det rammet av artilleri fra kanonene til [[republikken Venezia]]. Den påfølgende eksplosjonen gjorde store ødeleggelser på Parthenon og dens skulpturer. Fra 1800 til 1803 fjernet [[Thomas Bruce, 7. jarl av Elgin|Thomas Bruce, lord Elgin]], britisk ambassadør i [[Istanbul]], en del av frisene og skulpturene fra tempelet.<ref>[https://web.archive.org/web/20130203024816/https://www.britishmuseum.org/explore/highlights/article_index/l/lord_elgin_and_the_parthenon_s.aspx «Lord Elgin and the Parthenon Sculptures»], ''British Museum''. Arkivert fra [https://www.britishmuseum.org/explore/highlights/article_index/l/lord_elgin_and_the_parthenon_s.aspx originalen] den 3. februar 2013.</ref> Disse skulpturene, kjent som Eligin-marmoren eller Parthenon-marmoren, ble solgt til [[British Museum]] i [[London]] i 1816, hvor de er stilt ut. Siden 1983 har de greske myndighetene, på initiativ fra kulturminister [[Melina Mercouri]], krevd å få skulpturene tilbake til Hellas.<ref>[http://www.upi.com/Top_News/2009/06/22/Greece-urges-Britain-return-sculptures/UPI-36201245680874/ «Greece urges Britain to return sculptures»], ''UPI.com''. 22. juni 2009.</ref> Parthenon er en av verdens mest berømte bygninger, snart 2500 år gammel, og hele Akropolis ble oppført på [[Verdensarven i Europa|UNESCOs verdensarvsliste]] i 1987. Geografisk plassering av Parthenon er 37°58’17.45 N / 23°43’34.29 Ø.

== Konstruksjon ==

[[Fil:Karte Athen MKL1888.png|thumb|Kart over antikkens Athen med Parthenon sentralt.]]
Etter [[Perserkrigene|persernes ødeleggelser]] startet gjenoppbyggingen av [[Athen]], først under [[Themistokles]], [[Aristeides]] og [[Kimon]]. Men den viktigste var [[Perikles]] som overgikk dem alle. Han var den ledende athenske politikeren på 400-tallet f.Kr.

Under de tredve årene Perikles hadde ledelsen, ble en rekke bygninger reist: Parthenon og Propylaia på Akropolis, Stoa Poikele og [[Hefaisteion]]tempelet på [[Athens agorá|agorá]], Odeion ved Akropolis' fot, og mange flere. For alle byggverkene på Akropolis fikk Perikles' personlige venn billedhoggeren [[Feidias]] både det overordnede konstruksjonsmessige og det direkte kunstneriske ansvaret. Det omfattet blant annet [[skulptur]]dekorasjonene. Parthenon hadde høyeste prioritet blant byggeprosjektene. Bygningens [[arkitekt]]er var [[Iktinos]] og [[Kallikrates]]. Perikles tok sikte på monumenter så perfekte at «fremtiden vil undre seg over oss, slik man i dag undrer seg over oss».<ref>Holland, Tom (2008): ''Perserkrigene'', Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 978-82-02-29299-7, s. 344</ref>

Byggingen startet 447 f.Kr. og var ferdig 438 f.Kr., men arbeidet med dekorasjonene fortsatte minst fram til 433 f.Kr. Tempelet ble innviet til [[Panathenaia]] i [[438 f.Kr.]], selv om bygge- og utsmykningsarbeidet varte i fem år til.

Noen av regningene fra byggeprosjektet er bevart, og de viser at den største kostnaden var [[bergart|stein]]transporten til Athen og Akropolis fra [[marmor]]fjellet [[Pentelikon]] omkring 16&nbsp;km mot nord.

Tempelet ble bygget på samme sted som det [[arkaisk tid|arkaiske]] Parthenon, og reist på den utbrente grunnmuren fra en uferdig bygning som ble påbegynt på 480-tallet som et minnesmerke over seieren ved [[Marathon]].<ref>Holland, Tom (2008): ''Perserkrigene'', s. 344</ref> Rester av dette kan sees noen steder rundt tempelet, og de to tidligere bygningene er kjent også fra innskrifter på Akropolis. I arkeologiske verker betegnes de gjerne som Parthenon I (eldst), II (arkaisk) og III (klassisk). Det arkaiske tempelets [[krepidoma]] ble brukt som fundament for det klassiske. Da man valgte å bygge et større tempel ble fundamentet utvidet mot nord.

[[Fil:Parthenon temple at the Acropolis Athens in 2004.jpg|thumb|left|Parthenons vestre fasade er relativt uskadd.]]

Til tross for at [[Hefaisteion]], tempelet på [[Athens agorá|agorá]] viet til [[Hefaistos]], er det mest ''komplette'' bevarte ''[[Søyleorden|doriske]]'' tempelet ble Parthenon i sin tid betraktet som det «vakreste». [[John Julius Cooper]] skrev at

:tempelet ''«nyter sitt rykte som det mest perfekte doriske tempelet som noensinne er bygd. Selv i [[oldtiden]] var tempelets [[arkitektur|arkitektonisk]]e utsøkthet legendarisk, spesielt det utstuderte samspillet mellom [[stylobat]]ets kurver, tempelveggenes avsmalning og [[søyle]]nes [[entasis]]»''.

''Stylobat''et er den flaten som søylene står på. Den kurver seg lett oppover av optiske hensyn. ''Entasis'' refererer til søylenes lette utbuktning oppover, for å oppnå en optisk effekt når man ser mot taket i tempelet. Disse fine kurvene gjør at tempelet ser mer [[symmetri]]sk ut enn det faktisk er.

Målt fra det øverste trappetrinnet er Parthenons mål på 30,80 x 69,62 meter; på det nederste er målene 34 x 73,5 meter. Den indre helligdommen var 19,2 meter bred og 29,8 meter lang, med to indre doriske søylerader, som behøvdes for å støtte opp taket. Lengden på [[cella]] (= hovedrom med kultbilde) tilsvarer 100 [[attisk fot|attiske fot]], hvilket har gitt den navnet Hekatompedon, «Hundre fot». Fundamentet er 1,65 meter høyt, med tre trinn á 0,55 meter. Utvendig måler de doriske søylene 1,9 meter i diameter, og de er 10,4 meter høye. Hjørnesøylene har en noe større diameter. Stylobatene har en oppadgående kurve mot midten med 60 millimeter mot den østre og vestre enden, og 110 millimeter på sidene.

Parthenons arkitektoniske orden er i hovedsak dorisk, og tempelet har 8 × 17 søyler i [[peripteron|peripteralt]] arrangement. Det normale antall for et dorisk tempel i perioden var 6 × 13. Størrelsen på tempelet avgjøres ikke utelukkende av antall søyler, så dette er et uvanlig fravik fra regelen. Men tempelet har også noen [[Søyleorden|joniske]] trekk, som frisen som løper rundt [[cella]]ens utside, og fire joniske søyler i bakre rom. I begynnelsen var det kun dette rommet som ble kalt Parthenon, men senere har navnet blitt brukt på hele tempelet.

Den indre bygningen har en tradisjonell utforming med cella (i Parthenon kjent som ''Hekatompedon''), [[pronaos]] og [[opistodom]].

Arkitektonisk er Parthenon et tempel med de definisjoner [[Walter Burkert]] angir for en gresk helligdom, bestående av ''[[temenos]]'', alter og tempel med kultbilder.<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press, s. 84 &ndash; 92.</ref> og inneholdt tidligere det berømte kultbildet av Athene av [[Feidias]] og et skattkammer med offergaver. Religiøs gresk ofring fant sted ved et [[alter]] under åpen himmel, og Parthenon ble også brukt som skattkammer.

== Skulptur og friser ==
[[Fil:ParthenonFrise1.jpg|thumb|left|Metoper, triglyfer og deler av pedimentet med skulpturer som har overlevd.]]
Parthenon var utsmykket med [[marmor]]skulpturer av høy kvalitet både innvendig og utvendig. Disse er bare delvis bevart, men de som fremdeles finnes, gir en god forestilling om skulpturene som er gått tapt. På det østre ''[[pediment]]et'' (et triangulært felt ovenfor søylene på tempelets forside og bakside) har det vært avbildet en skildring av [[Athene]]s fødsel. Det vestre pedimentet viste Athenes strid mot [[Poseidon]] om [[Attika]].

[[Fil:DoricParthenon.jpg|thumb|Skjematisk tegning av doriske bygningselementer ovenfor søylene. Fra toppen: Pediment, karniss, frise med triglyf og metope, og arkitrav nederst.]]
Langs tempelets ytre sider, nedenfor pedimentet og ovenfor søylene, løp ''[[frise]]r'' med ''[[metope]]r'' (i dorisk arkitektur består frisen vekselvis av ''metoper'', som er firkantede blokker med bildemotiver og ''[[triglyf]]er'' som er blokker med tre loddrette rifler). Disse viste på sørsiden motiv fra slaget mellom [[lapiter]] og [[kentaur]]er, på østsiden kampen mellom guder og kjemper, og på vestsiden kampen mellom grekere og [[amasoner]]. Det er ukjent hvilket motiv som var avbildet på nordsiden, men det kan ha vært scener fra [[den trojanske krigen]].

Cellaen (hovedrommet) hadde doriske søyler i to etasjer i hesteskoform. På ytterveggen av cellaen var det rundt en meter høye friser, ca. tolv meter over bakken. Cellafrisen bestod av 92 metoper som var rundt en meter høye og 60&nbsp;cm brede. På tre av sidene viste de motiver fra den store ''[[Panathenaia]]prosesjonen'', den store årlige (midtsommers)festivalen til ære for Athene. På den fjerde siden viste frisen [[de olympiske guder]], de mest sentrale gudene i det greske pantheonet.

Inne i cellaen stod Feidias' statue av Athene Partnenos på en omkring tre meter høy plattform. Statuen var omkring tolv meter høy, og var laget i [[khryselefantin teknikk]], det vil si i [[gull]] og [[elfenben]] festet på en trekjerne. Originalen har forlengst gått tapt, men det finnes flere kopier i mindre skala. Deler av plattformen er bevart. Delene som var i [[gull]], fungerte som gullreserve; formene ble bevart, slik at de kunne smeltes ned i krisetider, og så støpes på nytt senere, noe som ble gjort ved minst et par anledninger.

Vest for cellaen lå det tredje rommet, opistodomen, med døråpning mot vest. Det var dette rommet som opprinnelig ble kalt Parthenon, og som ble brukt som skattkammer.

Selv om den rene hvite marmoren på oldtidens tempeler tiltaler den moderne esteten, var Parthenon, som alle antikke bygninger, i hvert fall delvis malt, selv om forskere er uenige om hvor mye, og i hvilke farger de var malt. Det er kjent at [[helligdom]]mens indre tak var malt i en dypblå farge, og [[statue]]gruppene på pedimentet var malt i sterke farger. Noen forskere mener at de øvre delene av Parthenon var malt i sterkt rødt og blått, slik at [[skulptur]]ene skulle fremheves mer, siden de ble sett nedenfra.

== Kirke, moské og kruttlager ==
[[Fil:Attica 06-13 Athens 50 View from Philopappos - Acropolis Hill.jpg|thumb|left|Parthenons vestre del, sett fra ''Pnyx'', hvor Folkeforsamlingen holdt til]]
Som den antikke [[gresk religion|greske religionen]]s viktigste [[tempel]], har Parthenon vært bevart i nesten tusen år. Tempelet var sannsynligvis intakt på [[300-tallet]] e.Kr., og da var det like gammelt som [[Notre-Dame]] i [[Paris]] er nå, og betydelig eldre enn [[Peterskirken]] i [[Roma]] er.

I [[450]] ble Parthenon omfunksjonert til [[kirke]], og viet til [[jomfru Maria]] &ndash; den ble en [[Theotokos]]-kirke (en kirke innviet til Maria Gudefødersken). Det ble opprinnelig ikke gjort større endringer, annet enn at noen skulpturer i øst ble fjernet for å rydde plass for den kirkelige [[Apside|apsis]]: Kirker vender tradisjonelt motsatt vei av greske templer. Dessuten ble trolig de av de øvrige skulpturer som forestilte greske guder, fjernet på grunn av sin hedendom, og sannsynligvis ødelagt.

På denne tiden var imidlertid Athen ikke mer enn en provinsby i [[Romerriket]], om enn med en storslagen fortid. En gang på [[400-tallet]] ble den store Athene-statuen bortført av en av [[keiser]]ne. Den ble tatt med til [[Konstantinopel]], der den senere ble ødelagt, muligens ved plyndringen av byen under [[fjerde korstog|det fjerde korstoget]] i [[1204]].

Under [[det latinske riket|latinsk]] styre var Parthenon en [[katolsk]] Mariakirke.

[[Fil:Parthenon.Southern.Side.damaged.jpg|thumb|Parthenons sørlige del, med skader fra eksplosjonen i 1687.]]

I [[1456]] falt Athen i [[Det osmanske riket]]s hender, og Parthenon ble igjen konvertert, denne gangen til [[moské]]. Osmanene var vanligvis respektfulle overfor de antikke [[monument]]ene i sine områder og ødela nok ikke Athens fortidsminner med hensikt, men de gjorde heller ingenting for å beskytte dem. I krigstider var de villig til å bruke deler av monumentene til bygningsmaterialer for murer og [[festning]]er. Det ble oppført en [[minaret]] i Parthenon, men ellers ble ikke noe ødelagt. Europeiske besøkende på [[1600-tallet]] bevitnet at bygningen da stort sett var intakt. Fragmenter av minaretens base er synlige i det sørvestlige hjørnet.

I 1674 besøkte den [[Frankrike|franske]] ambassadør i [[Konstantinopel]], marki de Nointel, Athen, sammen med kunstneren Jacques Carrey, som i løpet av to uker lagde skisser og tegninger av Pantheon. Dette var bare 13 år før begivenhetene i 1687 (se nedenfor), og selv om tegningene var utført hastig og unøyaktig, kan man se hvor mye som var bevart av bygningen på dette tidspunkt. Skissene er nå i [[Paris]].

I [[1687]] ble Athen angrepet av [[republikken Venezia|venetianere]], og Parthenon ble rammet veldig hardt. Osmanene befestet Akropolis, og brukte Parthenon som [[krutt]]magasin. Den [[26. september]] samme år ble Parthenon bombardert av [[Sverige|svensk]]-[[Tyskland|tysk]] artilleri, under ledelse av feltmarskalken [[Otto Wilhelm von Königsmarck]], og deler av bygningen eksploderte.  Ordren var gitt av den venetianske general Francesco Morosini, og den var særlig skjødesløs med tanke på at han var klar over at tyrkerne lagret krutt på Akropolis.

Den indre strukturen ble ødelagt, og det som var igjen av taket, falt sammen. Noen av søylene, hovedsakelig på sydsiden, ble avhugd, skulpturer falt ned, og deler av dem ble senere solgt som souvenirer. Etter dette ble bygningen stående ubrukt.

== Senere hendelser ==

[[Fil:Ac marbles.jpg|thumb|Motiv fra en av Parthenons metoper på British Museum, som viser en kentaur og en lapith i kamp.]]
På slutten av [[1700-tallet]] ble Athen besøkt av mange europeere, og Parthenons [[ruin]]er var et yndet motiv for kunstnere, de ble ofte tegnet og malt. Dette var med på å få mange i [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] til å heve sine røster for gresk selvstendighet. I [[1801]] fikk den britiske [[ambassadør]]en i [[Konstantinopel]], [[Thomas Bruce, 7. jarl av Elgin]], tillatelse fra [[sultan]]en til å lage en opptegnelse av fortidsminnene i Akropolis, rive nyere bygninger som hindret utsikten til monumentene, og flytte noen av skulpturene. Han tok dette også som en tillatelse til å samle sammen alle skulpturer som han kunne finne. Noen tok han fra bygningene, noen fra marken rundt, og noen kjøpte han av lokalbefolkningen.

Muligens var Lord Elgin oppildnet av hva [[Napoleon]] hadde foretatt seg i [[Egypt]] under sitt felttog der. Franskmennene hadde tatt rikelig for seg av løst og fast fra [[Oldtidens Egypt|den egyptiske oldtid]], og bragt det med seg hjem til sin hovedstad [[Paris]] som troféer for å sikre landets prestisje som verdens kulturelle midtpunkt. Den [[26. desember]] [[1801]] skrev Lord Elgin ivrig til en venn:

:''«Fra Akropolis vil jeg ha eksempler fra hvert eneste karniss (utspring), hver frise, hvert søylekapitél, fra takdekorasjonene over de kanellerte søylene, fra de forskjellige arkitektoniske klasser av metoper, og kort sagt – av det meste, så mye som mulig».''

[[Fil:Elgin marbles frieze.jpg|thumb|left|Frise fra Parthenon som nå er på British Museum]]
I dag oppbevares den samlingen Lord Elgin tok med seg, i [[British Museum]] i [[London]] og er best kjent under tilnavnet ''[[Parthenonskulpturene|The Elgin Marbles]]''. Elginsamlingen består av nesten alle statuene fra Parthenons [[pediment]] (gavlfelt), dets beste metoper, de fleste av frisepanelene, én av karyatidene og én jonisk søyle fra [[Erekhteion]]. I tillegg fins de fire panelene som sammenlagt utgjorde frisen på tempelet for [[Den vingeløse Nike]], og som er blitt erstattet med [[gips]]avstøpninger av statuene, i samlingen.

Andre skulpturer fra Parthenon er i [[Louvre]], i [[Paris]] og i [[København]].

Mesteparten av de gjenværende statuene er imidlertid i [[Akropolismuseet]], som ligger noen meter sydøst for Parthenon. Noen få kan fortsatt ses på selve bygningen. Den greske regjeringen har i mange år forsøkt å få British Museum til å returnere skulpturene til Hellas. British Museum har nektet, og den britiske regjeringen har vist seg uvillig i å tvinge museet å gjøre det med lovmakt.

Da det selvstendige Hellas i [[1832]] fikk full myndighet over Athen, ble minareten fjernet fra Parthenon sammen med alle bygninger fra [[middelalderen]] og nyere tid. Området ble vernet som historisk område under kontroll av greske myndigheter. I dag trekker det årlig millioner av turister, som går opp stien på vestsiden gjennom den restaurerte [[Propylaia]], og opp den panathenaiske veien mot Parthenon, som er omgitt av et lavt gjerde for beskyttelse mot skader.

I dag er miljøfaktorer den største trusselen mot Parthenon. Athen har vokst enormt siden [[den andre verdenskrig]], og har store problemer med [[trafikk]]trengsel og luftforurensning. Vibrasjoner fra Athens trafikk beveger Parthenons grunn, og [[sur nedbør]] forårsaker korrosjon av [[marmor]]en på tempelet og skulpturene. I løpet av de siste tjue årene har de greske myndighetene og byen Athen kommet et stykke på vei med disse utfordringene, men Parthenons framtid er fortsatt usikker.

== Rekonstruksjon ==

I begynnelsen av [[1975]] startet greske myndigheter rekonstruksjonen av Parthenon og de andre strukturene på Akropolis, med støtte fra [[EU]]. En [[arkeologi]]sk komité gjennomgikk og dokumenterte nøyaktig hver eneste gjenværende gjenstand på området, og [[arkitekt]]er assisterte ved å lage [[computer]]modeller for å bestemme deres opprinnelige plassering. I noen tilfeller fant de ut at den tidligere rekonstruksjon var feilaktig. Spesielt viktige og skjøre skulpturer ble ført til Akropolismuseet. En spesialbygd, moderne [[kran]] ble installert inne i Parthenon-bygningen for å flytte marmorblokker. De feilaktige rekonstruksjonene ble demontert, og en nøye restaureringsprosess startet. Parthenon kommer ikke til å bli tilbakestilt til samme tilstand som den var i før eksplosjonen i 1687, men skadene etter eksplosjonen vil bli reparert så godt som mulig. Ny marmor fra det originale [[steinbrudd]]et blir brukt til å fylle hull og til å reparere strukturelt viktige elementer. Bortimot alle store marmordeler blir plassert på sin opprinnelige plass i strukturen, og støttet av moderne bygningsmaterialer der det er nødvendig.

== Se også ==

* [[Parthenon (Tennessee)]]
* [[Pantheon (Roma)|Pantheon]], [[Roma]]
* [[Det gyldne snitt]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Beard, Mary (2003): ''The Parthenon''. Harvard University. ISBN 0-674-01085-X.
* [[Walter Burkert|Burkert, Walter]] (1985): ''Greek Religion''. Harvard University. ISBN 0-674-36281-0 (paperback)
* Cosmopoulos, Michael red. (2004): ''The Parthenon and its Sculptures''. Cambridge University. ISBN 0-521-83673-5.
* Holtzmann, Bernard (2003): ''L'Acropole d'Athènes : Monuments, cultes et histoire du sanctuaire d'Athèna Polias'', Paris. ISBN 2-7084-0687-6.
* Tournikio, Panayotis (1996): ''Parthenon''. Abrams. ISBN 0-8109-6314-0.
* Woodford, Susan (1981): ''The Parthenon''. Cambridge University. ISBN 0-521-22629-5.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20050609082924/http://www.culture.gr/2/21/211/21101a/e211aa01.html Det greske kulturdepartementets offisielle nettsted for Akropolis]
* [https://web.archive.org/web/20070927021944/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=England%2FElgin+Marbles&sortby=name&order=asc Bildegalleri av historisk kunst fra ''The Elgin Marbles'' i ''British Museum'']
* [https://web.archive.org/web/20051125174356/http://www.museum-security.org/The%20Parthenon%20and%20the%20Elgin%20Marbles.htm The Parthenon and the Elgin Marbles]
* [http://www.mcah.columbia.edu/parthenon/flash/main.htm Nettsted fra Columbia University som viser frisene og plantegning over Parthenon] {{Wayback|url=http://www.mcah.columbia.edu/parthenon/flash/main.htm |date=20180701224535 }}
* [http://www.willamette.edu/cla/wviews/parthenon/ Parthenon div]

{{Utmerket}}
{{Portal|Arkeologi|Arkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Athen]]
[[Kategori:Gresk arkitektur]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]