Redigerer Parole

[[Fil:1ste mai Demonstration - no-nb digifoto 20160315 00546 NB NS NM 11500.jpg|thumb|Det politiske [[slagord]]et «Ingen Tvangslove mot Fagorganisationen!» som parole på et [[banner]] i et [[demonstrasjonstog]] på [[Karl Johans gate]] i Oslo under [[arbeidernes internasjonale kampdag]] 1. mai tidlig på 1900-tallet.{{byline|[[Narve Skarpmoen]] / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
'''Parole''' ([[fransk]] for «[[ord]]», fra [[middelalderlatin]])<ref name="ordbok.uib.no">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+parole&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge Oppslagsordet «parole» i ''Bokmålsordboka'' og ''Nynorskordboka'']</ref> betyr vanligvis [[slagord]],<ref name="SNL">[https://snl.no/parole Oppslagsordet «parole» i ''Store norske leksikon'' (artikkel med fri gjenbruksrett oppdatert 7. august 2016, lest 1. januar 2018)]</ref> særlig i politiske [[Politisk demonstrasjon|demonstrasjoner]], men kan også brukes om [[befaling]]er, oppfordringer til felles holdninger i visse situasjoner og annet.<ref name="ordbok.uib.no"/>
==Flere betydninger==
[[Fil:Mensen Oslo 2017 Den internasjonale kvinnedagen.jpg|thumb|Parolen «Vi har sikkert [[mensen]]» i 8. mars-toget i Oslo under [[den internasjonale kvinnedagen]] 2017. {{byline|Ida Tolgensbakk}}]]
Ordet «parole» ble opprinnelig brukt om [[feltrop]], det vil si kjenningsord.<ref name="SNL"/> Seinere fikk det flere betydninger: dagsbefaling, løsenord, slagord, ordre<ref name="SNL"/> og stikkord.<ref name="ordbok.uib.no"/> Det ble særlig brukt om påbud eller ordre fra en organisasjon til medlemmene. «Parole» kan også brukes om «orienterings- og instruksjonsmøte ved politiavdeling».<ref name="ordbok.uib.no"/>

==Paroler under andre verdenskrig==
[[Fil:Norway's WW2 Resistance Museum in Oslo (Hjemmefrontmuseet). Parole fra Fri Fagbevegelse, utmeldelse hvis fagorganisasjonen sender representanter til NS Riksting. Photo 2017-11-30.jpg|thumb|«Parole fra [[Fri Fagbevegelse]]» til alle [[fagorganisert]]e under [[andre verdenskrig i Norge]] med utmeldelsesskjema, dersom deres [[fagforbund]] sender representanter til [[Nasjonal Samling]]s planlagte «Riksting». {{byline|[[Hjemmefrontmuseet]]}}]]
Under [[den tyske okkupasjon av Norge]] og andre land under [[andre verdenskrig]] ble parole brukt som betegnelse på oppfordringer og forholdsregler som [[hjemmefronten]]s ledelse eller [[London-regjeringen|eksilregjeringa]] ga til den okkuperte befolkninga, blant annet gjennom «frihetssendere» (dvs. illegale [[radiosender]]e) og [[illegal presse|illegale aviser]].<ref name="SNL"/> Parolene veiledet befolkningen i hvordan de skulle opptre i bestemte situasjoner og overfor tyske provokasjoner.<ref name="SNL"/> Den første landsomfattende parolen i det okkuperte Norge gikk ut ved årsskiftet 1941–42.<ref name="SNL"/> Én parole som skaffet mange bry under [[rettsoppgjøret]], forbød folk å søke kommunale stillinger i protest mot [[Nasjonal Samling]]s maktovertakelse. Men mange hadde ikke kjennskap til parolene, og uansett var de nødt til å ta arbeid for å klare seg. Stillinger ved [[brannvesen]]et var unntatt fra parolen, så anmeldelser under rettsoppgjøret av personer som var blitt ansatt ved brannvesenet, ble henlagt.<Ref>Mappe 3000/1950, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

==Annet==
På [[engelsk]] kan ''parole'' blant annet bety [[prøveløslatelse]]. ''Parole parole'' er navn på en fransk slager fra 1972.

==Se også==
* [[Motto]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Slogans}}

{{Propaganda}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lingvistikk]]
[[Kategori:Politikk]]
[[Kategori:Ord og uttrykk]]