Redigerer Parlamentarisk republikk

En '''parlamentarisk republikk''' er en [[republikk]] med [[parlamentarisme]]. Dette betyr som regel at [[statsoverhode]]t, ofte titulert [[president]], kun har en seremoniell rolle. Regjeringen er valgt på grunnlag av flertallet i [[parlamentet]], heller enn gjennom [[direkte valg]]. På denne måten kan en parlamentarisk republikk minne om et [[konstitusjonelt monarki]], ikke minst siden statsoverhodet gjerne ikke velges ved direkte [[valg]] som i en [[republikk]], men utpekes gjennom en annen mekanisme, som valg i [[parlamentet]]. Dette gjør at man unngår en situasjon der en direkte valgt president ikke kan få gjennomslag for sin politikk på grunn av manglende flertall i den lovgivende forsamling, noe som er mulig i en republikk der presidenten står for personlig valg, og velges uavhengig av parlamentet.

Det finnes unntak til dette systemet, blant annet har Botswana et system der parlamentet velger presidenten.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Kenneth Good| tittel= Challenges of Conflict, Democracy and Development in Africa|redaktør= Khabele Matlosa, Jørgen Elklit og Bertha Chiroro| utgivelsesår= 2007| artikkel= Diamonds, Democracy and Presidentialism in Botswana|  utgivelsessted= [[Johannesburg]]| forlag= EISA|}}</ref>

Et eksempel på en parlamentarisk republikk er [[Tyskland]], der statsoverhodet er [[Tysklands forbundspresident|forbundspresidenten]] som velges av [[Forbundsforsamlingen]] for en periode på fem år av gangen. [[Regjeringssjef]] er [[Tysklands kanslere|forbundskansleren]]. Andre eksempler på parlamentariske republikker er [[Israel]] og [[India]].

Til sammenligning står både den [[Frankrikes president|franske presidenten]] og [[USAs president|amerikanske presidenten]] til direkte valg. Disse utnevner så sine egne regjeringer, uavhengig av [[flertall (avstemning)|flertall]] i [[parlamentet]], noe som kan føre til dragkamper mellom et parlament og regjering. I Frankrike kan nasjonalforsamlingen tvinge regjeringen til å gå av, og presidenten må så utpeke en ny regjering. I USA har presidenten vetorett på det [[Kongressen (USA)|Kongressen]] vedtar. Det kan føre til dødt løp hvis det blir et skifte i flertallet i Kongressen midt i en presidentperiode, der presidenten nekter å signere Kongressens lovforslag og Kongressen nekter å endre lovforslagene slik at presidenten er villig til å signere dem (en tredjedel av alle [[Senatet (USA)|senatorer]] og hele [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] skiftes ut annet hvert år, mens en presidentperiode varer fire år). [[USAs president#Maktbalansen|Kongressen kan overstyre presidentens veto]] ved å stemme for et lovforslag med ⅔ flertall i begge kamre (Representantenes hus ([[underhus]]et) og Senatet ([[overhus]]et)).

== Referanser ==
<references/>

{{Styresett}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Parlamentarisme]]