Redigerer Paris (mytologi)

{{Andrebetydninger|Paris|Paris (andre betydninger)}}
[[Fil:Helene Paris David.jpg|thumb|«Paris og Helena», maleri av [[Jacques-Louis David]] fra 1788, viser de [[gresk mytologi|greske mytologiske]] skikkelsene Paris, prins fra [[Troja]] (her med [[frygisk lue]] og [[lyre]]), og [[Helena]], prinsesse av Sparta. Paris' bortførelse av den skjønne Helena utløste [[trojanerkrigen]].]]
'''Paris''' ([[gresk]]: Πάρις, også kjent som '''Aleksander''' eller '''Aleksandros''', jf ''[[Alaksandos]] av [[Wilusa]]''), var den [[gresk mytologi|mytologiske]] sønnen til [[Priam]], kongen av [[Troja]], som dukker opp i et antall [[gresk mytologi|greske legender]]. Antagelig er den best kjente bortføringen hans av, eller flukten sammen med, [[Helena]], dronningen av [[Sparta]], som var den utløsende faktoren i [[trojanerkrigen]]. Senere i krigen sårer han [[Akilles]] dødelig i hælen med en pil slik det ble forutsagt av mor til Akilles, [[Thetis]].

== Paris' barndom ==

I gresk mytologi var Paris barnet til [[Priam]] og [[Hekabe]]. Rett før fødselen drømte hans mor at hun fødte en brennende [[fakkel]]. Denne [[drøm]]men ble tolket av [[orakel|seeren]] [[Aisakos]] som et tegn på Trojas fall, og han erklærte at barnet ville ødelegge sitt hjemland. Dagen da Paris ble født, ble det ytterligere annonsert av Aisakos at barnet som var en kongelig trojaner, og som ble født samme dag måtte drepes for å spare [[kongedømme]]t, siden det var barnet som ville oppfylle [[profeti]]en. Paris ble født før natten falt på, men han ble spart av Priam. Hekabe klarte heller ikke å drepe barnet, til tross for bønnfallingen til prestinnene til [[Apollon]]. I stedet ba Priam [[Agelaos]] om å fjerne barnet og drepe ham. Han klarte ikke å bruke våpenet mot spedbarnet og etterlot ham på fjellet [[Ida]] i håp om at han ville dø der. I stedet ble han foret av en hunn[[bjørnefamilien|bjørn]]<!-- referanse til sjamanisme -->. Agelaos returnerte etter ni dager og fant til sin overraskelse at barnet fremdeles levde og tok ham med seg hjem. Han returnerte til Priam med tungen til en hund som bevis på at oppdraget var utført.

Paris' edle avstamming ble avslørt av hans skjønnhet og intelligens. Mens han fremdeles var et barn, fanget han en gjeng med kvegtyver og tok dyrene de hadde stjålet tilbake til flokken. På grunn av dette fikk han kallenavnet Aleksander («menns beskytter»). Det var på denne tiden at [[Oinone]] ble Paris' første elskerinne. Hun var en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] fra fjellet Ida i [[Frygia]]. Hennes far var [[Kebren]], en [[elvegud]] (andre kilder sier at hun var datteren til [[Oineos]]). Hun var dyktig i [[profeti]]er og [[medisin]] som hun hadde lært fra henholdsvis [[Rhea]] og Apollon. Da Paris senere forlot henne til fordel for Helena, fortalte hun ham at dersom han noen gang ble såret, skulle han komme til henne siden hun kunne hele enhver skade, selv de mest alvorlige sårene.

Paris var mest opptatt av på dette tidspunktet å sette Agelaos' [[okse]]r mot hverandre. En okse begynte å vinne disse kampene jevnlig, og Paris begynte å sette den opp mot rivaliserende bønders praktokser, men den beseiret dem alle. Til slutt tilbød Paris en krone av gull til den oksen som kunne beseire hans okse. [[Ares]] svarte på denne utfordringen ved å omskape seg til en okse, og han vant konkurransen lett. Paris gav kronen til Ares uten å nøle. Det var denne ærligheten i bedømmelsen som gjorde at gudene på [[Olympos]] valgte Paris til å dømme i gudinnenes konkurranse mellom [[Hera]], [[Afrodite]] og [[Athene]].

== Paris' dom ==
[[Fil:Mengs, Urteil des Paris.jpg|thumb|Paris må velge hvem som var den vakreste av de tre gudinnene, malt av [[Anton Raphael Mengs]].]]
Til ære for ekteskapet til [[Pelevs]] og [[Thetis]], arrangerte [[Zevs]] en bankett på Olympos. Enhver guddom og halvgud var invitert med unntak av [[Eris (gudinne)|Eris]], gudinnen for krangel, ingen ønsket en som skapte problemer i bryllupet. Som hevn kastet Eris [[stridens eple]] med inskripsjonen ''Kallisti'', «til den vakreste», inn på festen. Dette provoserte frem diskusjoner mellom gudinnene som var til stede om hvem det var tiltenkt.

Kvinnene som det ble ment var de vakreste var Hera, Athene og Afrodite, og de krevde alle eplet. De begynte å krangle, derfor spurte de Zevs om å dømme mellom dem, men han klarte ikke å bestemme seg og mente at en dødelig burde avgjøre. Paris ble utropt av Zevs til å velge den vakreste, og de tre gudinnene dro til ham eskortert av [[Hermes]] idet Paris drev sitt kveg ved [[Garagaros]] og forsøkte umiddelbart å bestikke ham til å velge dem. Hera tilbød politisk makt, rikdom og kontroll over hele [[Asia]], Athene tilbød dyktighet i strid og Afrodite tilbød [[Helena]], den vakreste kvinnen i verden. Paris valgte Afrodite.
[[Fil:N28Raub-d-Helena.jpg|thumb|Paris og Helena, [[Schloss Schönbrunn]] i [[Wien]].]]
Men det var et problem at Helena allerede var gift med kong [[Menelaos]] av [[Sparta]], derfor måtte Paris raide Menelaos' hus for å stjele Helena fra ham. Ifølge noen beretninger, forelsket hun seg i Paris og dro villig med ham. Grekernes ekspedisjon for å få Helena tilbake fra Paris i Troja er det mytologiske grunnlaget for [[trojanerkrigen]]. Dette utløste krigen siden Helena var berømt for sin skjønnhet i hele [[Akhaia]] ([[antikkens Hellas]]), og hadde mange friere med ekstraordinære evner. Etter [[Odyssevs]]' råd måtte alle frierne avlegge ed på at de skulle forsvare Helenas ekteskap til den mannen hun valgte. Da hun forsvant til Troja, krevde Menelaos eden oppfylt, og dermed var Helenas andre friere påkrevd å hjelpe til med å få henne tilbake. Disse mennene representerte hoveddelen av Akhaias styrke, rikdom og militære evner.

== Paris og trojanerkrigen ==
Paris portretteres i [[Homer]]s ''[[Iliaden|Iliade]]'' som en nokså evneløs og feig kriger. Hans bror [[Hektor]] kritiserer ham ofte for dette, men Paris innrømmer ærlig sine svakheter i krigføring. Det at han foretrekker pil og bue vektlegger dette, siden han ikke følger æreskodeksen til de andre heltene.

Tidlig i eposet duellerer Paris og Menelaos i et forsøk på å få slutt på krigen uten ytterligere blodsutgytelse. Menelaos beseirer enkelt Paris, men [[Afrodite]] tar ham bort før Menelaos kan fullføre duellen. Paris returneres til sitt soverom hvor Afrodite tvinger Helena til å være med ham.

Paris' andre forsøk på å delta i krigen er like dårlig. Fremfor å angripe den greske helten [[Diomede]] i kamp i sluttet orden, sårer Paris Diomedes med en pil gjennom foten. Diomedes utfordrer ham til å kjempe til tross for sitt sår og Paris flykter.

Selv om Iliaden ikke inneholder det, hevder tradisjonen at Paris drepte [[Akilles]] senere i krigen. Mange beretninger sier at det var en pil styrt av Apollon, men andre myter beskriver like feige taktikker.

Da Paris ble dødelig såret senere i krigen av [[Filoktetes]], ble han båret til fjellet Ida hvor han bønnfalte sin tidligere elskerinne Oinone om å hele ham. Hun nektet og Paris ble ført tilbake til Troja hvor han døde. Noen kilder sier at hun nektet på grunnlag av at Paris forrådte henne og så på hans død som en rettferdig straff, mens andre hevder at hun ble forhindret av sin far. Oinone angret seg derimot og fulgte etter ham ned fjellsiden, men ankom for sent til å hjelpe ham og kastet seg på hans begravelsesbål.

Etter at Paris døde, giftet hans bror [[Deifobos]] seg med Helena, og de var gift til han ble drept av Menelaos.
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.liverpoolmuseums.org.uk/picture-of-month/displaypicture.asp?venue=7&id=136 ''The Judgement of Paris'' av William Etty] ved [https://web.archive.org/web/20040401102820/http://www.liverpoolmuseums.org.uk/ladylever/index.asp Lady Lever Art Gallery]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Iliaden]]
[[Kategori:Den trojanske krig]]