Redigerer Parfyme

[[Fil:Ernst, Rodolphe - The Perfume Maker.jpg|thumb|«Parfymemakeren», maleri av [[Rodolphe Ernst]]]]
'''Parfyme''' ([[latin]] ''per''- «igjennom» + ''fumare'' «dampe»<ref>Bokmålsordboka/Nynorskordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Parfyme+&begge=+&ordbok=bokmaal Parfyme]</ref>) er en blanding av velluktende [[eteriske oljer]] og/eller [[Lukt|aromatiske dufter]], [[Løsemiddel|løsningsmidler]] som benyttes for å gi menneskekroppen, dyr, objekter og oppholdsrom en «en behagelig duft».<ref>Merriam-webster.com: [http://www.merriam-webster.com/dictionary/perfume «perfume»]</ref> De velluktende kjemiske sammensetningene eller forbindelsene som utgjør parfyme kan bli framstilt [[Syntese (kjemi)|syntetisk]] eller ekstraktet fra dyre- og plantekilder. 

Det er kjent at parfyme har eksistert i en del av de tidligste menneskelige sivilisasjoner, enten fra [[oldtiden]]s tekster eller fra arkeologiske spor. Eksempelvis ble det i graven til den kvinnelige egyptiske farao [[Hatshepsut]] funnet en flaske med parfyme.<ref>Jakobsen, Hanne: [http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296246 «Smurte farao seg i hjel?»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296246 |date=20130719133912 |df=iso }}, ''Forskning.no'' 29. august 2011</ref>

Moderne parfyme og kosmetikkindustri begynte på slutten av 1800-tallet med kommersiell syntese av aromatiske sammensetninger som [[vanillin]] og [[kumarin]] som gjorde det mulig for sammensetninger av parfyme med lukter som tidligere var uoppnåelig utelukkende kom fra naturlige aromatiske dufter. Parfymer i dag kan finnes i ulike parfymeekstrakter som ''eau de parfum'', ''eau de toilette'' og ''eau de Cologne''. Samme parfyme kan også anvendes i andre produkter som [[såpe]], [[deodorant]], spray, og lignende. Parfymerte produkter er vanlige i husholdskjemikaler som rengjøringsmiddel og oppvaskmiddel, men også i hygieneartikler som [[sjampo]], hudkremer og lignende. Duftemnene brytes ned, blir dårligere eller på annet vis endres i kontakt med varme, lys og luft. 

Nyere forskning, blant annet ved [[NILU – Norsk institutt for luftforskning]] ledet av seniorforsker Torkjel Sandanger, har vist at kremer, parfyme, deodoranter og sminke i verste fall også kan bestå av [[miljøgift]]er som kan føre til helseskader. Det som er felles for disse [[kjemi]]ske stoffene er den strukturen de har ved at de ligner på de [[hormon]]er som mennesker har naturlig i kroppen. Det er derfor en fare for at de skal kunne utøve samme effekt som hormonene. Eksempelvis benytter kosmetikkindustrien [[siloksan]]er for å skape en bløt og glatt effekt på kremer. [[Triklosan]]er dreper [[bakterie]]r, men kan også føre til [[resistens]] mot [[antibiotika]]. [[Paraben]]er er i årevis brukt for å hindre sopp og bakterier i krukker og i tuber.<ref>Sørensen, Lise & Kruger, Sverre: [http://www.forskning.no/artikler/2011/april/284311 «Vi smører oss inn med gift»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/april/284311 |date=20110922053610 |df=iso }}, ''Forskning.no'' 2. april 2011</ref>

== Historie ==
[[Fil:Etruscan perfume vase Louvre Br2949.jpg|180px|left|thumbnail|[[Etruskisk kunst|Etruskisk]] parfymevase formet som et kvinnehode.]]
[[Fil:Egypte_louvre_021.jpg|right|thumbnail|Parfymefremstilling er en gammel kunst. Her er framstilling av [[lilje]]parfyme fra det gamle Egypt]]
[[File:3146 - Athens - Stoà of Attalus Museum - Perfume bottle - Photo by Giovanni Dall'Orto, Nov 9 2009.jpg|thumb|right|Gresk parfymeflaske formet som et atlet som knytter et seiersbånd rundt pannen, ca. 540 f.Kr. I dag utstilt i Museum for antikkens agora i [[Athen]].]]
Ordet parfyme er avledet fra [[latin]] ''per fumus'', «gjennom røyk». Parfymeri, eller kunsten å gjøre parfyme, begynte i oldtidens [[Mesopotamia]] og [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og ble ytterligere foredlet av [[Romerriket|romere]] og [[Persia|persere]].

Parfyme har vært i bruk i tusenvis av år og arkeologer har funnet de tidligste bevisene på parfyme datert tilbake til 3000 f.Kr. De gamle egypterne brukte parfymerte olivenoljekaker under tørket safran mens de gamle grekerne presset blomster på velduftende [[olivenolje]]. Kvinner under romertiden brukte forskjellige typer duftende oljer og salver, inkludert tunge oljer, animalsk fett og planteekstrakter.

Selv om parfyme og parfymeri også eksisterte i [[India]], er mye av dens dufter basert på [[røkelse]]. Den tidligste [[destillering]]en av ''attar'' ([[rosenolje]]), [[arabisk]] for duft, ble nevnt i den [[hindu]]istiske [[Ayurveda]]-teksten ''Charaka Samhita''. ''[[Harshacharita]]'', en keiserbiografi som ble skrevet på 600-tallet i nordlige India, nevner bruken av velluktende olje fra [[agartre]]et (''Aquilaria malaccensis'').

Verdens første nedtegnede kjemiker er betraktet å være en kvinne ved navn [[Tapputi]], en parfymemaker som er nevnt på en [[kileskrift]]tavle fra 2000-tallet f.Kr. i [[Mesopotamia]].<ref>Strathern, Paul (2000): ''Mendeleyev's Dream – The Quest For the Elements''. New York: Berkley Books. ISBN 0425184676.</ref> Hun destillerte blomster, olje, og [[kalmus]] med andre aromatiske forbindelser og deretter filtrerte og plasserte dem tilbake brenneriet flere ganger.<ref>Levey, Martin (1973): ''Early Arabic Pharmacology: An Introduction Based on Ancient and Medievl Sources''. Brill Archive. ISBN 9004037969. ss. 9.</ref>

I 2005<ref>Archaeologynews.multiply.com: [http://archaeologynews.multiply.com/journal/item/309 ‘Incredible’ Pyrgos discoveries] {{Wayback|url=http://archaeologynews.multiply.com/journal/item/309 |date=20111004140847 }}</ref> avdekket arkeologer hva som er antatt å være verdens eldste parfymer i [[Pyrgos (Cyprus)|Pyrgos]] på [[Kypros]]. Parfymene er datert tilbake mer enn 4000 år. Parfymene ble oppdaget i et oldtidsparfymeri. Minst 60 brennerier, miksboller, trakter og parfymeflasker ble funnet i fabrikk på 4000 m².<ref>[http://www.perfumerflavorist.com/fragrance/rawmaterials/natural/6663832.html «4,000-Year-Old Perfumes Found»]</ref><ref>Roach, John [http://news.nationalgeographic.com/news/2007/03/070329-oldest-perfumes.html «Oldest Perfumes Found on "Aphrodite's Island»], ''National Geographic News'' 29. mars 2007</ref> I [[oldtiden]] benyttet folk seg av urter og [[krydder]], som [[mandel]], [[koriander]], [[myrte]], [[Bartrær|nåletrekvae]], [[bergamott]] foruten også blomster.<ref>Fox News: [http://www.foxnews.com/story/0,2933,261631,00.html?sPage=fnc.science/archaeology «Ancient Perfumes Recreated, Put on Display in Rome»] {{Wayback|url=http://www.foxnews.com/story/0,2933,261631,00.html?sPage=fnc.science%2Farchaeology |date=20121023191805 }}</ref>

Den arabiske kjemikeren [[Al-Kindi]] (Alkindus) skrev en bok om parfymer på 800-tallet som han kalte ''Boken om parfymenes kjemi destillering''. Den inneholdt mer enn hundre oppskrifter på velduftende oljer, salver, velduftende vann og erstatninger eller etterligninger av kostbare medikamenter. Boken beskrev også 107 metoder og oppskrifter for å framstille parfyme og utstyr for parfymeriet som destillerkolbe (som på engelsk ''alembic'' har beholdt sitt arabiske navn).<ref>al-Hassani, Woodcok & Saoud (2006): ''1001 Inventions; Muslim Heritage in Our World'', FSTC, s. 22.</ref>

Den persiske kjemikeren Ibn Sina (også kjent som [[Avicenna]]) introduserte prosessen med å ekstrahere oljer fra blomster ved hjelp av destillering, den prosedyren som er oftest brukt i dag. Han eksperimenterte først med en [[Roseslekta|rose]]. Før hans oppdagelse var flytende parfymer en blanding av oljer og knuste urter eller blomsterblader, noe som skapte en sterk blanding. Rosevann er langt mer delikat, og ble øyeblikkelig populært. Både råingrediensene og destilleringsteknologien påvirket i betydelig grad parfymerier i [[Vesten]] og [[vitenskap]]elig utvikling, særlig kjemi.{{tr}}

Parfymerikunsten har vært kjent i [[Vest-Europa]] siden 1221, om vi betrakter italienske munkenes oppskrifter i Santa Maria delle Vigne eller [[Santa Maria Novella (Firenze)|Santa Maria Novella]] i [[Firenze]]. I sentrale Europa produserte [[Ungarn|ungarere]] i 1370 en parfyme gjort av duftende olje blandet i en [[alkohol]]oppløsning på ordre av dronning [[Elisabeth av Polen|Elisabeth]], også kjent som Ungarsk vann. Parfymerikunsten blomstret i [[ renessansen]]s [[Italia]] og på 1500-tallet ble italienske raffinering tatt med til [[Frankrike]] av [[Katharina de' Medici]]s personlige parfymeprodusent Rene fra Firenze (Renato il fiorentino). Han kjemiske laboratorium var knyttet til hennes rom via en skjult dør slik at ingen av hans oppskrifter skulle bli stjålet.{{tr}}

Takket være Rene ble Frankrike raskt et av de europeiske sentrene for framstilling av parfyme og kosmetikk. Kultivering av blomster for parfymeessens, som hadde begynt på 1300-tallet, vokste til en betydelig industri i sørlige Frankrike. Mellom 1500- og 1600-tallet ble parfymer hovedsakelig benyttet av de rike for å skjule kroppslukt grunnet at de sjelden vasket kroppen. Delvis grunnet denne aristokratiske etterspørselen oppsto parfymeindustrien. I [[Tyskland]] skapte den italienske frisøren Giovanni Paolo Feminis en parfyme som ble kalt for ''Aqua Admirabilis'', i dag best kjent som ''[[eau de cologne]]''. Cologne er det franske navnet for den tyske industribyen [[Köln]]. Hans nevø [[Johann Maria Farina]] (egentlig Giovanni Maria Farina) tok over forretningen i 1732. På 1700-tallet ble det kultivert aromatiske planter i regionen [[Grasse]] i sørlige Frankrike, på [[Sicilia]], og i [[Calabria]] i sørenden av Italia for å skaffe råmaterialer for den voksende parfymeindustrien. Selv i dag har Italia og Frankrike behold sin dominans på framstillingen, markedsføringen og handel av parfyme og kosmetikk i Europa.{{tr}}

== Ulike typer parfyme ==
=== Parfum ===
''Parfum'', også kalt ''parfum extrait'', er den mest dyre og luksuriøse parfymesorten. Den består av 20-40 % (~25 %) duftoljer, og resten løsningsmidler og vann. Parfum er parfymetypen som sitter lengst, og gir en autentisk opplevelse av parfymen. Parfyme inneholder vanligvis naturlige ingredienser som er ment å balansere lukten av ens naturlige kroppslukt.{{tr}}

=== Eau de perfume ===
''Eau de perfume'' EdP er en annen parfymesort som inneholder omtrent 12-20 % (~15 %) duftoljer. Resten er løsningsmidler og vann. Eau de perfume har en duft som sitter i timevis, og er ikke fullt så dyr som kategorien ovenfor. Dette er nok grunnen til at den er blitt nokså populær.{{tr}}

=== Eau de toilette ===
''Eau de toilette'' EdT inneholder kun 8-12 % (~10 %) duftoljer, og er på grunn av dette billigere å produsere. Selv om denne kvaliteten ikke sitter lenge, er den blitt mest populær og mest solgt rundt i verden. En flaske med Eau de toilette kan koste fra og med 20 kr til flere tusen. Eau de toilette var opprinnelig vann tilført en mild duft brukt til å sprute utover kroppen om morgenen for å våkne skikkelig. En "eau de toilette" er en svakere konsentrasjon av Eau de perfume.{{tr}}

=== Eau de cologne ===
''Eau de cologne'' EdC er en annen parfymesort som inneholder omtrent 3-7 % (~5 %) duftoljer.  Sorten var opprinnelig vann lettkrydret med sitronaromaer og lette dufter. Registrert varemerke: 'Original Eau de Cologne'. Blandingen har fått navn etter den tyske byen [[Köln]], som på fransk blir Cologne. Det mest kjente tyske «kölnervannet» er kalt ''«4711»'' og dufter [[konvall]]. Lukten av cologne er ofte kunstig og har en tendens til å virke sterkere for folk.

=== Eau de solide ===
''Eau de solide'' EdS er en annen parfymesort som inneholder omtrent ~1 % duftoljer. Registrert varemerke: 'EdS'{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Kilde www|url=https://www.parfymeguiden.no/parfyme-artikel/parfyme-for-nybegynnere/|tittel=Parfyme for nybegynnere: Hva er parfyme? {{!}} ParfymeGuiden|besøksdato=2021-11-24|språk=en-US}}

== Litteratur ==
* Burr, Chandler (2004): ''The Emperor of Scent: A True Story of Perfume and Obsession'', Random House Publishing. ISBN 978-0-375-75981-9
* Edwards, Michael (1997): ''Perfume Legends: French Feminine Fragrances''. Crescent House Publishing. ISBN 0-646-27794-4.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.time.com/time/specials/2007/perfume The World of Smell: An Inside Tour of the World's Largest Perfume Lab] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/specials/2007/perfume |date=20110425232406 }} fra ''Time.com''
* [http://www.basenotes.net Basenotes], en prisvinnende guide på nettet over parfymeverden og dens dufter
* [http://www.ifraorg.org/ IFRA]: International Fragrance Association

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Parfyme| ]]