Redigerer
Parallellisme (retorikk)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Paralellisme''' eller tankerim er det poetiske virkemidlet å gjenta den samme, eller den motsatte, tanke flere ganger, med ulikt valg av ord. Dette forekommer svært ofte i [[Det gamle testamentet]], men også i annen nærorientalsk litteratur. I gresk, latinsk og moderne poesi er denne poetiske formen sjeldnere. Når to linjer henger sammen kalles det et [[bikolon]], tre linjer et [[trikolon]] og sjeldnere – om fire henger sammen kalles det et [[tetrakolon]]. I teorien kunne dette fortsette, men i praksis er det bikola (bikolon i flertall) og trikola som forekommer ofte. Et betegnende eksempel kan være [[Salme 1]] i [[Det gamle testamente]] hvor man ser eksempler på både ''synonyme'', ''[[Antitese|antitetiske]]'', ''klimaktiske'' og ''syntetiske'' parallellismer. <div style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff;"> <div style="width:100%; font-size: 11px"> 1 Salig er den :som ikke følger ugudelige menneskers råd – ''klimaktisk synonym parallellisme 1''<br />og ikke slår inn på synderes vei – ''klimaktisk synonym parallellisme 2'' <br />eller sitter sammen med spottere, – ''klimaktisk synonym parallellisme 3'' 2 men :har sin glede i Herrens lov – ''synonym parallellisme 1''<br /> og grunner på den dag og natt. – ''synonym parallellisme 2'' 3 Han er lik et tre, :plantet ved bekker med rennende vann: – ''syntetisk parallellisme 1''<br />det gir sin frukt i rette tid, – ''syntetisk parallellisme 2''<br />og løvet visner ikke på det. – ''syntetisk parallellisme 3'' Alt det han gjør, skal lykkes for ham.<br /> 4 Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som spredes for vinden.<br /> 5 Derfor :kan ingen ugudelige bli stående når dommen felles, – ''synonym parallellisme 1''<br />og ingen syndere skal være med i de rettferdiges forsamling. – ''synonym parallellisme 2'' :6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, – ''antitetisk parallellisme 1''<br />men de ugudeliges vei fører til undergang. – ''antitetisk parallellisme 2'' </div> </div> [[Fil:Inscription Pesepolis British Museum.jpg|thumb|right|upright=1|Parallellismer er et typisk trekk ved nærorientalsk poesi. Det er særlig i de hebraiske tekstene det har blitt omfattende bearbeidet, men det finnes også i [[akkadisk]]e kileskriftstekster.]]Det vanligste formen for ''parallellisme'' er den '''synonyme parallellisme''' som forutsetter at to linjer blir skrevet etter hverandre med overlappende tankeinnhold. At de to linjene er synonyme betyr ikke at de har nøyaktig det samme meningsinnhold, men at de to linjene i enkelte situasjoner kunne vært brukt til å uttrykke den samme mening. I tilfellet ''Salme 1:1'' er for eksempel ikke en «spotter» og «en ugudelig» helt det samme, men de fungerer som synonymer i denne sammenhengen fordi de representerer overlappende [[semantisk felt]] (tankeinnhold). Det motsatte av en ''synonym parallellisme'' er en '''antitetisk parallellisme''' (eller invertert parallellisme). Denne går ut på at man uttrykker den samme tanken med motsatt fortegn i det følgende verset. I Salme 1 vers 6 har man et godt eksempel, hvor den ene linjen omtaler «den rettferdiges vei» som noe positivt, og den andre linjen «de ugudeliges vei» som noe negativt. En undergruppe av den ''synonyme parallellisme'' er den '''klimaktiske parallellisme''' hvor valget av synonymer utvikler seg i en bestemt retning. Vers 1 begynner med det passive verbet «følge», utvikler seg til det mer aktive «slå inn på», og ender til slutt med «sitter sammen med».<ref>Se Markus 2:15-16.</ref> En mer omdiskutert type er den '''syntetiske parallellisme''', hvor den ene tanken bygger videre på den andre, som man ser i Salme 1 vers 3, hvor treet «plantes», «bærer frukt», og «visner ikke». Men at det skal kunne betraktes som at tankene ''rimer'', er muligens å trekke ideen om ''rim'' noe langt. begrepet ''syntetisk parallellisme'' er iallfall kjent og benyttet. == Teorien om parallellismene == Teorien om parallellismene ble utviklet av den engelske biskopen Roberth Lowth (1710–1787) som er mest kjent som professor ved [[Oxford University]] med hovedområde i [[hebraisk]] [[grammatikk]] og [[poesi]]. Det var særlig hans avhandling «Praelectiones Academicae de Sacra Poesi Hebraeorum (On the Sacred Poetry of the Hebrews)» 1753 som satte standarden for dette, og formene beskrevet over stammer alle fra ham.<ref>Briggs, Charles A. A critical and exegetical commentary on the Book of Psalms, 1906 s. XXXV.</ref> {{sitat|Imens samtidig europeisk vers, som var sterkt betinget av essensielt uoversettelige lydmessige effekter som alliterasjon, assonans, rim og meter, var ekstremt vanskelige å endre til et annet språk med virkelig samsvar av tone og følelse, var nesten all den hebraiske poesi oversettbar.|Robert Lowth «Words and the Word» s. 42.<ref>gjengitt i Gillingham, S.E. The poems and psalms of the Hebrew Bible. Oxford: Oxford University Press, 1994 s. 73.</ref>}} Lowth hadde følgelig store tanker om parallellismene som poetisk form. Dette har i forskningen ikke vært uimotsagt. Enkelte, som James Kugel har noe nedsettende sagt at den bibelske parallellisme er en type «A, og hva som er mer – B» (A, and what's more, B)<ref>Kugel, James L. The idea of biblical poetry: parallelism and its history. Baltimore: Johns Hopkins University Press, 1998 s. 58.</ref> Det er ofte diskutabelt om linjer er parallellismer eller ikke. Det kommer an på hvordan man tolker innholdet, og det avhenger av mange ting. Noe som i en kultur kan være parallelle tanker, trenger i en annen ikke å være det. Som i det klimaktiske eksempelet over, er det i vår kultur liten forskjell fra «å følge» noen, og «å sitte sammen med» noen. Men i den tidligrabbinske litteraturen er denne forskjellen langt større. Følgelig har studier av parallellismer mindre presise kriterier enn andre poetiske mønstre. == Referanser == <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Retorikk]] [[Kategori:Det gamle testamente]] [[Kategori:Salmenes bok]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon