Redigerer Paradis (Stavanger)

{{koord|58|57|40.345|N|5|44|41.658|E|type:city|vis=tittel}}
[[Fil:1843 Paradis 1.jpg|thumb|Utsnitt av kart over Hetland prestegård fra 1840-tallet (1843?) som viser Paradis. Hillevågsvatnet er øverst til høyre, husmannsplassen Storhaug øverst til venstre, husene på Hetland prestegård nederst til venstre og Lagård til høyre.{{byline| Arne Kvitrud, 2009}}]]
'''Paradis''' er et område i [[Stavanger kommune]], nær sentrum. Paradis ligger i bydelene [[Våland]] og [[Storhaug]] i Stavanger, i søkket ved [[Hillevågsvatnet]]. Området ble første gang nevnt med dette navnet i 1686.<ref>[[Anders Bærheim]]: En markegangsforretning mellom Bispelagård og Hetland prestegård 1686 på gården Eikanes : med orientering i terrenget og om storgårdens deling i to gårdsparter og Bispelagård, Stavanger Museums årbok, 1958.</ref><ref name="Stavanger 2008">«Paradis» i ''Stavanger byleksikon'', Stavanger: Wigestrand forlag (2008), s. 372.</ref> Paradis hørte til [[Hetland herred]], og ble en del av Stavanger ved byutvidelsen i 1866.

== Paradis på Storhaug==
På 1840-tallet var Paradis avgrenset omtrent ved krysset Birkelandsgate og Saudagata - Saudagata - Vikedalsgata - på skrå opp til Admiral Cruys gate - på skrå ned til Hillevågsvatnet - Paradisveien - og på skrå opp til Lyder Sagensgate - Birkelandsgata.

Paradis var en del av [[Hetland prestegård]], og før det en del av ødegården Eikanes under Hetland. Området var ikke dyrket på 1600-tallet, men leid ut til [[Lagård]] som beite.<ref>Bærheim, 1958.</ref> Det ble betalt en årlig leieavgift på to [[pund (masseenhet)|pund]] korn<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 92.</ref><ref name="Stavanger Formannskap Indstillinger 1867">Stavanger Formannskap Indstillinger, 1867, side 281-282.</ref>

Paradis ble festet i 1825 til Iver Svendson Oftedal i hans levetid.<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 84.</ref> I 1837 ble Paradis omgjort til et [[Festetomt|arvefeste]].<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 85.</ref> I 1847 brant bygningene på Paradis ned.<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 93.</ref> Paradis ble delt da fru Tausan skilte ut en del av eiendommen til klokkeren før 1867.<ref name="Stavanger Formannskap Indstillinger 1867"/>  Fra 1870-tallet ble området stykket opp i mindre tomter til et boligstrøk.<ref name="Stavanger 2008"/>

I Paradis var det en naturlig kilde som ble kalt Paradiskilden. Husmennene på plassen Storhaug fikk hente vann her.<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarkens historie. Stavanger Aftenblad, 17.2.1973.</ref>

== Paradis på Lagård==
[[Fil:1855 Paradis.jpg|thumb|Utsnitt av bykartet som viser Paradis på Lagård i 1855.{{byline| B. Hielm, 1855}}]]
Paradis på [[Lagård]] framgår første gang i bykartet fra 1855. Paradis er skrevet inn der den sørlige delen av [[Lagård gravlund]] er nå. I et tilsvarende kart for 1864, er navnet flyttet til østsiden av Hillevågsvatnet. Det er mulig at det skal forstås som en retting av det eldre kartet. Navnet brukes nå om det utfylte området på vestsiden av Hillevågsvatnet - fra [[Lagård gravlund]] til [[Strømsbrua]].

Det gamle gardsnavnet vest for Hillevågsvatnet var [[Lagård]], og hovedgaten på denne siden heter Lagårdsveien. I skråningen mot Hillevågsvatnet var det i tillegg en rekke lokale stedsnavn som ikke lengre er i bruk, som Sommerlyst, Granli, Eilertsminde, Norddalen, Østrelid, Strandheim, Soltun og Lindalshillevåg.<ref>Kartet over Hillevågsvatnet fra 1911.</ref>

Både Paradissvingen og Paradisveien går mellom Storhaug og Våland bydeler. Broa over Lagård gravlund kalles Paradisbroa.<ref>Anders Bærheim: Gamle-byen ved Skolebekken, Stavanger Aftenblad, 18.8.1942.</ref>

Fra og med 2007, da Stavanger godsterminal ble flyttet til [[Ganddal godsterminal|den nye godsterminalen på Ganddal]], begynte Paradis-navnet å bli brukt også om området langs vestsiden av Hillevågsvannet - ikke minst etter at [[Jærbanen]]s nye stasjon fikk navnet [[Paradis holdeplass (Jærbanen)|Paradis holdeplass]].

Da godsterminalen ble flyttet til [[Ganddal]], planla [[Rom Eiendom]] en omfattende byutvikling langs Hillevågsvannet, fra den nye [[Paradis holdeplass (Jærbanen)|Paradis holdeplass]] på dobbeltsporet mot [[Sandnes]] til Lagård gravlund. [[Aker Solutions]] hadde besluttet å samle sin virksomhet i Stavanger-området i Paradis. Arealet i Paradis skulle frigjøres for byutvikling etter at godsterminalen flyttet, og eiendommen som skulle frigjøres hadde totalt 100 [[dekar]] inklusive parker, grøntområder, strandpromenade og ny veitilknytning. Planene ble ikke noe av, fordi [[Jernbaneverket]], som eier ikke ville flytte driftsbanegården, og det ikke ble funnet en alternativ beliggenhet.<ref>Stein Halvor Jupskås: «[http://www.aftenbladet.no/lokalt/762672/Ikke_helt_Paradis_likevel.html Ikke helt Paradis likevel] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/lokalt/762672/Ikke_helt_Paradis_likevel.html |date=20080927092500 }}», ''[[Stavanger Aftenblad]]'', 27.09.2008, besøkt 18.10.2010.</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavangers geografi]]