Redigerer Paracetamol

{{Infoboks legemiddel
| navn = Paracetamol
| bilde = N-Acetyl-p-aminophenol.svg
| kjemisknavn = 4-(Acetylamino)fenol
| CAS-nummer = 103-90-2
| ATC-nummer = N02BE01
| klasse = F
| kjemiskformel = [[Karbon (grunnstoff)|C]]<sub>8</sub>[[Hydrogen|H]]<sub>9</sub>[[Nitrogen|N]][[Oksygen|O]]<sub>2</sub>
| klassifisering = Analgetikum, antipyretikum
| virkningsmekanisme = Sentral og perifer [[analgesi|analgetisk]] effekt, [[antipyretika|antipyretisk]] effekt over varmereguleringssenteret i [[hypothalamus]].
| metabolisme = hovedsakelig i [[lever]]
| halveringstid = ca. 2–3 timer
| utskillelse = hovedsakelig [[urin]]
}}
'''Paracetamol''' (eller '''acetaminophen''') er et [[smerte]]- og [[feber]]nedsettende [[legemiddel]] som, dersom det brukes i 15 dager eller mer per måned i minst tre måneder, kan gi [[medikamentoverforbrukshodepine]]. En bør vise forsiktighet ved bruk av store doser, som kan gi varige [[lever]]skader. Ved nedsatt leverfunksjon kan toleransen for paracetamol være nedsatt, og moderat til høyt [[etanol|alkohol]]forbruk kan gi økt fare for paracetamolforgiftning.

== Bruk ==
Paracetamol sammen med [[kodein]] eller [[morfin]] gir en [[synergi]]stisk smertestillende effekt, og denne kombinasjonen gis ofte ved sterkere smerter enn paracetamol alene kan kontrollere, for eksempel etter [[kirurgi]]ske inngrep eller ved [[kreft]].

Paracetamol er det mest anvendte febernedsettende og smertestillende medikamentet til [[barn]].

=== Graviditet ===
Nyere forskning viser at paracetamol muligens kan være hormonforstyrrende.<ref>{{Kilde www |url=https://academic.oup.com/humrep/article/26/1/235/710117 |tittel=Intrauterine exposure to mild analgesics is a risk factor for development of male reproductive disorders in human and rat |utgiver=Oxford Academic |forfattere=David Møbjerg Kristensen, Ulla Hass, Laurianne Lesné, Grete Lottrup, Pernille Rosenskjold Jacobsen, Christele Desdoits-Lethimonier, Julie Boberg, Jørgen Holm Petersen, Jorma Toppari, Tina Kold Jensen, Søren Brunak, Niels E. Skakkebæk, Christine Nellemann, Katharina M. Main, Bernard Jégou, Henrik Leffers |dato=2010-11-08 |besøksdato=2018-10-29 |språk=en}}</ref><ref>{{Kilde avis |url=https://forskning.no/medisiner-svangerskap-forurensning/2010/11/hodepinetabletter-er-hormonforstyrrende |tittel=Hodepinetabletter er hormonforstyrrende |avis=forskning.no |forfatter=Sybille Hildebrandt |dato=2010-11-30 |besøksdato=2018-10-29}}</ref> Legemiddelverket mener at en kan bruke legemidlet som febernedsettende eller smertestillende middel, men i en så kort periode som mulig. Gravide bør, om de trenger behandling ut over en uke, konsultere lege.<ref>{{Kilde www |url=https://legemiddelverket.no/nyheter/nye-studier-av-paracetamol-bruk-i-svangerskapet |tittel=Nye studier av paracetamol-bruk i svangerskapet |utgiver=Statens legemiddelverk |forfattere=Sigurd Hortemo, Ingebjorg Buajordet |dato=2015-02-03 |besøksdato=2018-10-29 |arkiv-dato=2018-10-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181030035540/https://legemiddelverket.no/nyheter/nye-studier-av-paracetamol-bruk-i-svangerskapet |url-status=yes }}</ref>

== Preparatnavn i Norge ==
I Norge markedsføres paracetamol under forskjellige navn, med en rekke forskjellige fremstillingsformer av legemiddelet. Vanligvis selges paracetamol og tilsvarende preparater [[reseptfritt]] i pakninger på 20 tabletter.

* ''Pamol'' ([[Nycomed Pharma]])
* ''Panodil'' ([[GlaxoSmithKline]])
* ''Paracet'' ([[Weifa]])
* ''Paracetamol'' ([[Actavis]])
* ''Paralgin Forte'', ''Paralgin Major'' og ''Paralgin Minor'' ([[Weifa]], kombinasjon med kodein)
* ''Perfalgan'' ([[Bristol-Myers Squibb]])
* ''Pinex'' ([[Actavis]])
* ''Pinex Forte'' og ''Pinex Major'' ([[Actavis]], kombinasjon med kodein)
* ''Codaxol'' (Ratiofarm, kombinasjon med kodein)
* ''Pro-Dafalgan'' ([[Bristol-Myers Squibb]])

== Andre navn ==
* Virkestoffet paracetamol er kjent under navnet ''acetaminophen'' i [[USA]].

== Astma, eksem og allergiske bihuleproblemer ==
Ifølge en internasjonal studie publisert i [[Lancet]], skal regelmessig bruk av paracetamol hos [[barn]] tredoble risikoen for [[astma]], [[eksem]] og allergiske [[bihule]]problemer.  Hvis barnet bruker legemiddelet én eller flere ganger i måneden, skal risikoen øke med hele 300 %.  Resultatene var like for både jenter og gutter.  Risikoen for å få astma øker ifølge undersøkelsen med 46 % dersom et barn får paracetamol i løpet av sitt første leveår.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.dagbladet.no/tema/forsiktig-med-paracetamol/63068866 |tittel=Forsiktig med paracetamol
 |avis=Dagbladet |forfatter=Anne Enger Mjåland |dato=2012-12-08 |besøksdato=2018-10-29}}</ref>

Denne studien er blitt kritisert i ettertid. ''[[Aftenposten]]'' laget en oppfølgning på saken der svenske forskere «slaktet» studien.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.aftenposten.no/norge/i/8B54A/Paracet-forskning-slaktes |tittel=Paracet-forskning slaktes |avis=Aftenposten |forfatter=Fred C. Gjestad |dato=2008-09-19 |besøksdato=2018-10-29}}</ref>

==Forgiftning==
Paracetamolforgiftning skyldes overdreven bruk. De fleste har få eller ikke-spesifikke symptomer i de første 24 timene etter overdose. Dette kan omfatte trøtt, magesmerte eller kvalme. Dette blir vanligvis etterfulgt av et par dager uten symptomer hvoretter gulaktig hud, blodpropper og forvirring oppstår som følge av leversvikt. Ekstra komplikasjoner kan inkludere nyrefeil, pankreatitt, lavt blodsukker og melkesyreoseose. Hvis døden ikke oppstår, har folk en tendens til å komme seg helt over et par uker. Uten behandling vil enkelte saker løse mens andre vil resultere i døden.{{tr}}

Paracetamolforgiftning kan forekomme ved et uhell som følge av en som prøver a ta sitt eget liv. Risikofaktorer for toksisitet inkluderer alkoholisme, underernæring og bruk av visse andre medisiner. Leverskade skyldes ikke selve paracetamol, men fra en av dets metabolitter, N-acetyl-p-benzoquinonimin (NAPQI). NAPQI reduserer leverens glutation og skader direkte celler i leveren. Diagnosen er basert på blodnivået av paracetamol ved bestemte tider etter at legemidlet ble tatt. Disse verdiene er ofte plottet på Rumack-Matthew-nomogrammet for å bestemme nivået på bekymring. Behandlingen kan omfatte aktivert trekull hvis personen presenterer kort tid etter overdosen. Forsøk på å tvinge personen til å kaste opp anbefales ikke. Hvis det er potensial for toksisitet, anbefales antidotacetylcystein. Legemidlet er vanligvis gitt i minst 24 timer. Psykiatrisk omsorg kan kreves etter utvinning. En levertransplantasjon kan være nødvendig hvis skade på leveren blir alvorlig. Behovet for transplantasjon er ofte basert på lavt blod pH, høyt blod laktat, dårlig blodpropp eller betydelig hepatisk encefalopati. Med tidlig behandling er leversvikt sjeldne. Døden oppstår i ca. 0,1 % av tilfellene. Paracetamolforgiftning ble først beskrevet på 1960-tallet. Forgiftningshastigheter varierer vesentlig mellom verdens regioner. I USA oppstår mer enn 100 000 tilfeller i året. I Storbritannia er det legemidlet som er ansvarlig for det største antallet overdoser. Unge barn er mest berørt. I USA og Storbritannia er paracetamol den vanligste årsaken til akutt leversvikt.{{tr}}

== Se også ==
* [[Analgetika]] – smertestillende legemidler
* [[Acetylsalisylsyre]]
* [[Ditaner]]
* [[Gepanter]]
* [[Ibuprofen]]
* [[Opioider]]
* [[Triptan]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|ref=rangdale5|fornavn1=H. P.|etternavn1=Rang|fornavn2= M. M.|etternavn2=Dale|fornavn3= J. M.|etternavn3= Ritter|fornavn4= P. K.|etternavn4=Moore|tittel= ''Pharmacology''|utgave=5|byrå= Elsevier Limited|dato= 2003|isbn= 0-443-07145-4}}
* {{Kilde bok|ref=rangdale7|fornavn1=H. P.|etternavn1=Rang|fornavn2= M. M.|etternavn2=Dale|fornavn3= J. M.|etternavn3= Ritter|fornavn4= R. J.|etternavn4=Flower|fornavn5=G.|etternavn5=Henderson|tittel= ''Pharmacology''|utgave=7|byrå= Elsevier, Churchill Livingstone|dato= 2012|isbn= 978-0-7020-3471-8}}
* {{Kilde bok|ref=foyes|fornavn1=Thomas L.|etternavn1=Lemke|fornavn2= David A.|etternavn2=Williams|fornavn3= Victoria F.|etternavn3= Roche|fornavn4= S. William|etternavn4=Zito|tittel= Foye's Principles of Medicinal Chemistry|utgave=7|byrå= Lippincot Williams & Wilkins|dato= 2013|isbn= 1-4511-7572-8}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.felleskatalogen.no/medisin/panodil-panodil-zapp-glaxosmithkline-consumer-healthcare-562593 Pakningsvedlegg ''Panodil, Panodil Zapp''] {{Wayback|url=https://www.felleskatalogen.no/medisin/panodil-panodil-zapp-glaxosmithkline-consumer-healthcare-562593 |date=20200805162856 }}
* [https://www.felleskatalogen.no/medisin/sok?sokord=paracetamol Søk etter «''Paracetamol''»] i [[Felleskatalogen]]
* [https://www.helsebiblioteket.no/sok?q=paracetamol Søk etter «''Paracetamol''»] i [[Helsebiblioteket]]
* [https://www.legemiddelsok.no/sider/default.aspx?searchquery=paracet&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0 Søk etter «''Paracetamol''»] hos [[Statens legemiddelverk]]
* [https://helsenorge.no/legemidler/reseptfrie-smertestillende-legemidler Informasjon om reseptfrie smertestillende medisiner] hos [[Helsenorge.no]]

{{Helsenotis}} 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Smertestillende legemidler]]
[[Kategori:Febernedsettende legemidler]]
[[Kategori:ATC N02B]]