Redigerer
Papua Ny-Guinea
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Koord|7|S|144|E|type:country_region:PG|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = Papua New Guinea<br />Papua Niugini | norsknavn = Papua Ny-Guinea | flagg = Flag of Papua New Guinea.svg | våpen = National emblem of Papua New Guinea.svg | våpenstørrelse = 77px | motto = Unity in Diversity | antallspråk = 2 | språk = [[Engelsk]], [[tok pisin]] og [[hiri motu]] | hovedstad = [[Port Moresby]] | innbyggernavn = Papuaner, papuansk | styreform = [[Konstitusjonelt monarki]] | leder1t = [[Den britiske monarken|Konge]] | leder1p = [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] | leder2t = [[Liste over Papua Ny-Guineas generalguvernører|Generalguvernør]]:<br />[[Liste over Papua Ny-Guineas statsministere|Statsminister]] | leder2p = [[Bob Dadae]]<br />[[James Marape]] | arealrang = 53 | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | vann = 2 | befolkningsrang = 106 | befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | uavhengighetfra = [[Australia]] | uavhengighettid = [[16. september]], [[1975]] | valuta = [[Papuansk kina]] | valutakode = PGK | tidssone = +10 | nasjonaldag = [[16. september]] | nasjonalsang = [[O Arise, All You Sons|«O Arise, All You Sons»]] | ISO 3166 = PG | toppnivådomene = [[.pg]] | altplassering = LocationPapuaNewGuinea.svg | kart = Papua New Guinea map.png }} '''Papua Ny-Guinea''', offisielt '''Den uavhengige staten Papua Ny-Guinea''', er et land i [[Oseania]]. Det ligger vest i [[Stillehavet]], og omfatter den østlige delen av verdens nest største øy [[Ny-Guinea]], samt en rekke mindre øyer. Den vestlige delen av Ny-Guinea tilhører [[Indonesia]]. Landet grenser til [[Indonesia]] i vest, og har maritime grenser mot [[Australia]] i sør og [[Salomonøyene]] i sørøst. Tidligere var den nordlige delen av øya [[Tyskland|tysk]] koloni, mens den sørlige var [[Storbritannia|britisk]] og senere [[Australia|australsk]] koloni frem til 1975. I Papua Ny-Guinea snakkes det over 850 ulike språk med tilsvarende kulturell variasjon. Rundt 12 prosent av alle verdens språk snakkes i Papua Ny-Guinea. Det er også et av verdens minst urbaniserte land; bare 18 prosent av innbyggerne bor i urbane områder. Det er fremdeles uutforskede områder i landet. == Geografi == {{Se også|Papua Ny-Guineas geografi}} [[File:Papua New Guinea map.png|right|frame|Kart over Papua Ny-Guinea]] Med sine 462 840 km², er Papua Ny-Guinea verdens 54. største land. Inkludert alle øyer, ligger landet mellom breddegradene [[ekvator|0°]] og 12 ° S, og lengdegradene 140 ° og 160 ° Ø. Landets geografi er mangfoldig, og på enkelte steder ekstremt robust. Fjellryggen [[Ny-Guineahøylandet]], som går langs øya [[Ny-Guinea]], danner det folkerike høylandet som for det meste er dekket av [[tropisk regnskog]]. Tett [[regnskog]] finnes i lavlandet og kystområder, samt svært store [[våtmark]]sområder rundt [[Sepik]] og [[Fly (elv)|Fly]]-elven. Dette terrenget har gjort det vanskelig for landet å utvikle infrastrukturen. I noen områder er fly det eneste transportmiddelet. Det høyeste fjellet er [[Mount Wilhelm]] på 4509 meter. Papua Ny-Guinea er omgitt av [[korallrev]] som er strengt vernet. Landet ligger på [[Ildringen i Stillehavet]], mellom flere [[Platetektonikk|tektoniske plater]]. Det finnes en rekke aktive [[vulkan]]er og utbrudd skjer hyppig. [[Jordskjelv]] er relativt vanlig, noen ganger ledsaget av [[tsunami]]er. Fastlandsdelen av landet er den østlige halvdelen av Ny-Guinea, hvor de største byene også ligger, inkludert hovedstaden [[Port Moresby]] og [[Lae]]. Andre store øyer i Papua Ny-Guinea er [[New Ireland (øy)|New Ireland]], [[New Britain]], [[Manus Island|Manus]] og [[Bougainville]]. Papua Ny-Guinea er et av de få områdene nær [[ekvator]] som opplever snøfall; det oppstår i de høyeste områdene på fastlandet. === Økologi === Papua Ny-Guinea er en del av den [[australasiske sone]], som også inkluderer Australia, [[New Zealand]], østlige [[Indonesia]], og flere øygrupper i Stillehavet, inkludert [[Salomonøyene]] og [[Vanuatu]]. Geologisk er øya Ny-Guinea en forlengelse nordover av den [[Den indoaustralske kontinentalplate|indoaustralske kontinentalplate]], som utgjør en del av landmassen [[Sahul|Australia-Ny-Guinea]] (også kalt ''Sahul'' eller ''Meganesia''). Øya er koblet til den australske delen med en grunn [[kontinentalsokkel]] over [[Torresstredet]], som i tidligere tider hadde ligget bar som en [[landbro]] – spesielt i [[istiden]] da [[havnivå]]et var lavere enn i dag. [[Fil:PNG-climate.png|thumb|Den grønne [[jungel]]en på Papua Ny-Guinea står i skarp kontrast til den nærliggende ørkenen i [[Australia]].]] Følgelig finnes det mange arter av fugler og pattedyr på Ny-Guinea som har nære genetiske forbindelser med tilsvarende arter i Australia. Et viktig fellestrekk for de to landmasser er eksistensen av flere arter av [[pungdyr]], inkludert noen [[kenguru]]er og [[klatrepungdyr]], som ikke finnes andre steder. Mange av de andre øyene i PNGs territorium, inkludert New Britain, New Ireland, Bougainville, [[Admiralitetsøyene]], [[Trobriandøyene]] og [[Louisiadeøyene]], har aldri vært knyttet til Ny-Guinea med landbroer, og de har sin egen flora og fauna. Særlig mangler mange av de landpattedyr og flygeudyktige fugler som er felles for New Guinea og Australia. Australia og New Guinea er deler av det gamle superkontinentet [[Gondwana]], som begynte å bryte opp i mindre kontinenter i [[Kritt (geologi)|kritt]]-alderen, fra 65 til 130 millioner år siden. Australia brøt fri fra [[Antarktis]] ca. 45 millioner år siden. Alle landområder i Australasia hører hjemme i [[antarktisk flora]], nedstammet fra flora fra det sørlige Gondwana, inkludert [[barskog]] som [[Gultrefamilien|gultrær]], [[Apeskrekkslekten|skjellgran]] og [[Sydbøkfamilien|sydbøk]] (Nothofagus). Disse plantefamiliene er fortsatt til stede på Papua Ny-Guinea. Ettersom den indo-australske plate (som innbefatter landmassene til India, Australia og [[Indiahavet|Indiahavets bunn]] i mellom) driver nordover og kolliderer med [[den eurasiske kontinentalplate]]n, fører kollisjonen mellom de to platene til at [[Himalaya]], de indonesiske øyer og Ny-Guineas fjell presses opp. Fjellene på Ny-Guinea er mye yngre og høyere enn fjellene i Australia og så høye at det finnes isbreer her, noe som er svært sjelden rundt ekvator. Ny-Guinea er en del av de fuktige tropene og mange [[Den indomalayiske regionen|indomalayiske]] regnskogplanter er spredt over det smale stredet fra Asia, som blander sammen med gamle australske og antarktiske floraer. [[Fil:Tarvurvur.jpg|thumb|[[Tavurvur]] på Papua Ny-Guinea.]] Papua Ny-Guinea omfatter en rekke terrestriske [[økoregion]]er: * Regnskog på [[Admiralitetsøyene]]s lavland – skogkledde øyer nord for fastlandet, hjem til en svært spesiell flora. * Regnskog på [[Ny-Guineahøylandet]] * Regnskog i fjellene på [[Huonhalvøya]] * Regnskog på [[Louisiadeøyene]] * Regnskog i lavlandet på New Britain-New Ireland * Regnskog i fjellene på New Britain-New Ireland * [[Ny-Guineas mangrover]] * Det nordlige Ny-Guineas regn og ferskvannsumpskog * [[Salomonøyenes regnskog]] (inkludert Bougainville Island og Buka) * De Sørøst-papuanske regnskoger * Det sørlige Ny-Guineas ferskvann sumpskog * Det sørlige Ny-Guineas regnskoger * [[Trobriandøyene]]s regnskoger Med dagens avskoging, vil mer enn halvparten av landets skoger være tapt eller alvorlig skadet innen 2021, ifølge en ny satellittstudie av regionen.<ref>"[http://www.guardian.co.uk/environment/2008/jun/02/forests.conservation Satellite images show Papua New Guinea deforestation at critical level]". Guardian.co.uk. June 2, 2008.</ref> Nesten en fjerdedel av Papua Ny-Guineas regnskoger ble skadet eller ødelagt mellom 1972 og 2002.<ref>"[http://www.abc.net.au/news/stories/2008/06/02/2262808.htm Satellite images uncover rapid PNG deforestation]". ABC News. June 2, 2008.</ref> === Klima === Klimaet er [[Tropisk klima|tropisk]], ofte varmt og fuktig. Siden landet er så stort og variert, er det vanskelig å gi en gjennomsnittstemperatur, men ved kysten er det som regel mellom 25 og 30 grader C. Når det gjelder nedbør så har for eksempel hovedstaden en årlig nedbørsmengde på 1000 mm, mens byen [[Lae]] har over 4500 mm og ekstreme [[West New Britain]] hele 6000 mm. Det er generelt fuktigere fra desember til mars, mens det er tørrest fra mai til oktober. [[Passatvind]]ene gjør klimaet på de ytre atollene behagelig, mens det kan bli svært kaldt i fjellområdene (Highlands). == Befolkning == Beregnet folkemengde for 2013 var {{formatnum:7398500}}.<ref name="spcposter">[http://www.spc.int/sdd/index.php/en/downloads/doc_download/738-2013-pacific-population-poster ''Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique''], Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.</ref> [[File:Huli wigman.jpg|thumb|Huli Wigman fra [[Southern Highlands (Papua Ny-Guinea)|Southern Highlands]]]] Papua Ny-Guinea er en av de mest [[Heterogenitet|heterogene]] nasjonene i verden. Det bor hundrevis av etniske grupper på Papua Ny-Guinea, hvor majoriteten representerer gruppen som kalles [[papuanere]], som har levd der i titusener av år. Mange papuanske stammer som lever på avsidesliggende steder, har fortsatt kun marginal kontakt med omverdenen. De andre er austronesere, som kom til regionen for mindre enn fire tusen år siden. Det finnes også mange mennesker fra andre deler av verden i landet, inkludert kinesere, europeere, australiere, filippinere, polynesierne og mikronesiere. Ved den papuanske uavhengighet i 1975 var det 40 000 utlendinger (hovedsakelig australske og kinesiske) i Papua Ny-Guinea.<ref>"[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/442191/Papua-New-Guinea Papua New Guinea]". ''Encyclopædia Britannica'' Online.</ref> === Språk === [[Språk på Papua Ny-Guinea|Papua Ny-Guinea har flere språk]] enn noe annet land i verden, med over 820 stammespråk, som representerer tolv prosent av verdens totale antall språk. Språkene klassifiseres i to store grupper: [[austronesiske språk]] og ikke-austronesiske (eller papuanske) språk. Det er tre offisielle språk i Papua Ny-Guinea. [[Engelsk]] er offisielt språk og er språket som brukes av regjeringen og i utdanningssystemet, men det er ikke spesielt utbredt i befolkningen. [[lingua franca|Arbeidsspråket]] i landet er [[tok pisin]] (melanesisk pidgin-engelsk) som brukes mye under debatter i parlamentet, i de fleste informasjonskampanjer og reklamer, og inntil nylig av den nasjonale avisen, Wantok. Det eneste området hvor tok pisin ikke er utbredt, er den sørlige regionen av [[Papua (region)|Papua]], der folk ofte bruker det tredje offisielle språket, [[hiri motu]]. Selv om hovedstaden ligger i Papua-regionen, har Port Moresby en svært mangfoldig befolkning som hovedsakelig bruker tok pisin, og i mindre grad engelsk, med [[Motu (språk)|motu]] brukt som stammespråk i omliggende landsbyer. Med et gjennomsnitt på bare 7000 talere per språk, har Papua Ny-Guinea en større tetthet av språk enn noen annen nasjon på jorden, bortsett fra Vanuatu. === Religion === Domstolene og regjeringen har opprettholdt den grunnlovsfestede retten til ytringsfrihet, tanke og tro, og det er ikke vedtatt noen lovgivning for å dempe disse rettighetene. Derimot har den tidligere [[høyesterettsjustitiarius]]en på Papua Ny-Guinea og frittalende talsmannen for [[Pinsebevegelsen]] Arnold Amet, ofte oppfordret til lovendringer for å forhindre muslimsk misjonering i landet. Folketellingen i 2000 viste at 96 % av innbyggerne er medlem av en kristen kirke, men mange borgere kombiner sin kristne tro med pre-kristne tradisjonelle stammereligioner.<ref>{{cite web | url = http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2003/24317.htm | accessdate = 2006-03-23 | title = US Department of State ''International Religious Freedom Report 2003''}}</ref> Tellingen var som følger:. * [[Den katolske kirke]] (27,0 %) * [[Den evangelisk lutherske kirke på Papua Ny-Guinea]] (19,5 %) * United Church (11,5 %) * [[Syvendedagsadventister]] (10,0 %) * [[Pinsebevegelsen]] (8,6 %) * [[Evangelikalisme]] (5,2 %) * [[Anglikanske kirke på Papua Ny-Guinea]] (3,2 %) * [[Baptisme]] (0,5 %) * [[Kristi forsamlinger]] (0,4 %) * [[Jehovas vitner]] (0,3 %) * [[Frelsesarmeen]] (0,2 %) * Andre kristne trossamfunn (8,0 %) Mindre religioner er [[bahai]] (15.000 eller 0,3 %) og islam (4000). Ikke-tradisjonelle kristne kirker og ikke-kristne religiøse grupper er aktive over hele landet. [[Papua Ny-Guineas kirkeråd]] har uttalt at både muslimske og konfusianske misjonærer er aktive, og utenlandsk misjonæraktivitet generelt er høy. == Historie == Man tror i dag at øyene opprinnelig, for omtrent 50 000 år siden, ble befolket av folk fra Asia – at det muligens da ikke var noe hav som skilte ut øyene. Den første europeer til å se øyene var portugisiske navigatøren [[Antonio d'Abreu]] i 1511, men den portugisiske oppdagelsesreisende [[Jorge de Meneses]] var antagelig den første europeer til å besøke øyene, i perioden 1526-27. Han kalte øyene Ilhas dos Papuas, som betyr «øyene til de med krøllete hår». Spanske [[Inigo Ortix de Retses]] kalte noe seinere øyene for Ny-Guinea, for han mente menneskene der var av samme folkegruppe som de i [[Guinea]] i [[Afrika]]. En del andre oppdagelsesreisende, som [[James Cook]], var innom øyene, men det var først i 1793 at hele hovedøya ble annektert til Storbritannia av [[East India Company]]. [[Nederland]] hadde også vært innom øyene og de var ikke enig i dette, så i 1828 gjorde [[VOC]] seg til eiere av den vestre delen av New Guinea. Den nordøstre delen av Ny-Guinea, som ingen hadde gjort krav på, ble annektert av Tyskland i 1884. I det samme året ble den sørøstlige delen av øya overtatt av Storbritannia, men i 1906 ble delene overført til det nylig selvstendige landet Australia som en del av Papua. Under den første verdenskrig okkuperte styrker fra Australia den delen som tilhørte Tyskland, og fikk siden beholde landet av [[Folkeforbundet]]. Under den andre verdenskrig ble New Guinea invadert av [[Japan]] fra nord. De holdt stand helt til slutten av krigen mange steder. I 1946 ble den østlige halvparten av øya New Guinea gitt til Australia, som da skulle administrere [[Territoriet Papua og Ny-Guinea]]. Indonesia tok kontroll over det som var Nederlandsk New Guinea, den andre halvparten av øya, i 1962 – og det er nå den indonesiske regionen [[Vest-Papua]] som kjemper for sin selvstendighet. Papua Ny-Guinea (PNG) fikk selvråderett i 1973 og full uavhengighet i 1975. Papua Ny-Guinea ble medlem av [[FN]] i 1995 og er også medlem av [[Samveldet av nasjoner]]. == Politikk == Papua Ny-Guineas statsoverhode er kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]], som også er statsoverhode av 14 andre land, og leder av [[Samveldet av nasjoner]], som Papua Ny-Guinea er medlem i. Det ble forventet av grunnlovsforsamlingen, som utarbeidet utkast til ny grunnlov, og av Australia, at Papua Ny-Guinea ville velge å avvikle monarkiet. Det ble imidlertid opprettholdt.<ref>{{Cite book |last=Bradford |first=Sarah |title=Elizabeth: A Biography of Britain's Queen |url=https://archive.org/details/elizabethbiograp00brad_0 |year=1997 |publisher=Riverhead Books |isbn=1-57322-600-9}}</ref> Monarken er representert ved en [[Liste over Papua Ny-Guineas generalguvernører|generalguvernør]]. På Papua Ny-Guinea og Salomonøyene blir, i motsetning til i andre samvelderiker, generalguvernør valgt av parlamentet, i stedet for av regjeringen. Den utøvende makten ligger hos [[Liste over Papua Ny-Guineas statsministre|statsministeren]], som leder regjeringen. [[Papua Ny-Guineas nasjonalforsamling|Nasjonalforsamlingen]] består av 111 representanter, hvorav 22 er besatt av guvernørene i provinsene og National Capital District (NCD). Kandidater til nasjonalforsamlingen blir valgt når statsministeren ber generalguvernøren om å skrive ut et nasjonalt valg, maksimalt fem år etter det forrige valget. I de første årene etter uavhengigheten, førte uro til hyppige [[mistillitsvotum|mistillitsforslag]] i parlamentet med påfølgende regjeringsavgang og nyvalg. I de senere årene har det ikke vært skrevet ut nyvalg tidligere enn 18 måneder etter det forrige valget. Dette har uten tvil ført til større stabilitet, men kanskje med kostnaden av redusert ansvarliggjøring av den sittende regjeringen. Valgene i PNG tiltrekker seg et stort antall kandidater. Etter uavhengigheten i 1975 ble medlemmer valgt med alminnelig flertall, med vinnere som ofte fikk mindre enn 15 % av stemmene. Valgreformen i 2001 innførte Limited Privilegerte Vote system (LPV), en versjon av [[instant-runoff voting|Alternative Vote]]. Valget i 2007 var det hvor det ble benyttet LPV. === Administrativ inndeling === Papua Ny-Guinea er delt inn i fire [[Papua Ny-Guineas regioner|regioner]], som ikke har noen primær administrativ funksjon, men er ganske betydningsfull for det offentlige, bedrifter, idrett og andre aktiviteter. Landet har 22 provinser: 20 [[Papua Ny-Guineas provinser|integrerte provinser]], den autonome regionen [[Bougainville (autonom region)|Bougainville]] og [[National Capital District (Papua Ny-Guinea)|National Capital District]]. Hver provins er delt inn i ett eller flere distrikter, som igjen er delt inn i en eller flere kommuner. Provinsene utgjør den primære administrative inndelingen av landet. Provinsregjeringene er grener av den nasjonale regjeringen – Papua Ny-Guinea er ikke en føderasjon av provinser. Provinsene er som følger: {| | # [[Central (Papua Ny-Guinea)|Central]] # Chimbu ([[Simbu Province|Simbu]]) # [[Eastern Highlands (Papua Ny-Guinea)|Eastern Highlands]] # [[East New Britain]] # [[East Sepik]] # [[Enga Province|Enga]] # [[Gulf Province|Gulf]] # [[Madang Province|Madang]] # [[Manus Province|Manus]] # [[Milne Bay Province|Milne Bay]] # [[Morobe Province|Morobe]] | <ol start=12> <li>[[New Ireland Province|New Ireland]] <li>Northern ([[Oro Province]]) <li>[[Bougainville (autonom region)]] <li>[[Southern Highlands (Papua Ny-Guinea)|Southern Highlands]] <li>[[Western Province (Papua Ny-Guinea)|Western Province]] (Fly) <li>[[Western Highlands (Papua Ny-Guinea)|Western Highlands]] <li>[[West New Britain]] <li>[[West Sepik]] (Sandaun) <li>[[National Capital District (Papua Ny-Guinea)|National Capital District]] <li>[[Hela (provins)|Hela]] <li>[[Jiwaka]] </ol> | style="width:315px; vertical-align:middle;"| [[File:Papua new guinea provinces (numbers) 2012.png|right|400px|Papua Ny-Guineas provinser.]] |} Parlamentet godkjente opprettelsen av to ekstra provinser innen 2012: [[Hela Province]], av deler av Southern Highlands-provins, og [[Jiwaka Province]], før en del av [[Western Highlands Province]].<ref>{{cite web |url=http://www.postcourier.com.pg/20090715/news05.htm |title=''Post-Courier'', "Jiwaka, Hela set to go!" July 15, 2009 |publisher=Postcourier.com.pg |date=2009-07-15 |accessdate=2010-06-27 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110616211904/http://www.postcourier.com.pg/20090715/news05.htm |archivedate=16. juni 2011 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=juni 27, 2010 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110616211904/http://www.postcourier.com.pg/20090715/news05.htm |arkivdato=juni 16, 2011 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.postcourier.com.pg/20090715/news05.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-27 |arkiv-dato=2011-06-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110616211904/http://www.postcourier.com.pg/20090715/news05.htm |url-status=yes }}</ref> === Menneskerettigheter === Papua Ny-Guinea har fengselsstraff inntil 14 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref> == Økonomi == Papua Ny-Guinea er svært rikt på naturressurser, men utviklingen er holdt tilbake av krevende terreng, høye kostnader ved infrastrukturutvikling og sikkerhetsproblemer. Kopper, gull, sølv, olje, kaffe, kakao og tømmer er de største eksportartiklene. Mineraler og petroleum står for 72 % av eksportinntektene. Kopper var helt klart den største inntektskilden, men inntekten har sunket siden stengingen av gruvene på Bougainville 1989 på grunn av opprør som fortsatt er i gang. En styrking i råvareprisene for de viktigste eksportvarene har ført til vekst i økonomien etter [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen]]. Turisme har så smått begynt å bli en næringsvei, på tross av at landet har et rykte som usikkert å besøke. 85 % av befolkningen livnærer seg gjennom naturhusholdning. Særlig utenfor de største byene og på de ytre øyene. {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall ! Verdi ! % av BNP ! År, kilde |- | BNP | 14.93 mrd US$ | | 2010, ''Verdensbanken (est.)'' |- | BNP (vekst) (Verdensbanken) | 6,0 % | | 2007, ''IMF'' |- | Konsumpriser 2003 | 15,0 % | | 2003, ''UNDP Database'' |- | Konsumpriser 2006 | 3,5 % | | 2006, ''UN Statistics'' |- | Arbeidsløshet | 1,8 % | | 2004, ''CIA World Fact Book'' |- | Handelsbalanse | -0,89 mrd US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Betalingsbalanse | -0,42 mrd US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Utviklingshjelp | 0,28 mrd US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | BNP per innb | 905 US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |} === Samferdsel === Samfedselssektoren på Papua Ny-Guinea er sterkt begrenset av landets fjellterreng. [[Port Moresby]] har ikke veiforbindelser med noen av de andre store byene, og mange avsidesliggende landsbyer kan bare nås med småfly eller til fots. Som et resultat er flytrafikken den viktigste formen for transport. I tillegg til to internasjonale flyplasser, har Papua Ny-Guinea 578 flystriper, hvorav de fleste ikke har fast dekke.<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/pp.html |title=Papua New Guinea |work=The World Factbook |publisher=Central Intelligence Agency |accessdate=2007-12-13 |archive-date=2016-05-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160516013218/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/pp.html |url-status=yes }}</ref> == Samfunn == == Utdanning == En stor andel av befolkningen er [[analfabet]]er.<ref name="hdrstats.undp.org"/> Spesielt kvinner er berørt.<ref name="hdrstats.undp.org"/> Mye av utdanningen i landet blir gitt av kirkens institusjoner.<ref>{{cite web|url=http://www.kirche-in-not.de/aktuelle-meldungen/2009/03-06-papua-neuguinea-weltgebetstag-frauen-2009 |title=Kichte-in-not.de |publisher=Kirche-in-not.de |date= |accessdate=2010-06-27}}</ref> Dette inkluderer 500 skoler i [[Den evangelisk-lutherske kirke på Papua Ny-Guinea]].<ref>{{cite web |url=http://www.nmz-mission.de/de.partner/de.papua-neuguinea/de.papua-neuguinea.2/index.html |title=NMZ-mission.de |publisher=NMZ-mission.de |date= |accessdate=2010-06-27 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101231014835/http://www.nmz-mission.de/de.partner/de.papua-neuguinea/de.papua-neuguinea.2/index.html |archivedate=2010-12-31 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-27 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101231014835/http://www.nmz-mission.de/de.partner/de.papua-neuguinea/de.papua-neuguinea.2/index.html |arkivdato=2010-12-31 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.nmz-mission.de/de.partner/de.papua-neuguinea/de.papua-neuguinea.2/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-27 |arkiv-dato=2010-12-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101231014835/http://www.nmz-mission.de/de.partner/de.papua-neuguinea/de.papua-neuguinea.2/index.html |url-status=yes }}</ref> Papua Ny-Guinea har seks universiteter, i tillegg til andre store tertiære institusjoner. De to opprinnelige universitetene er [[University of Papua New Guinea]] i [[National Capital District]],<ref>{{cite web |author=Alfred Vahau, IT Services |url=http://www.upng.ac.pg/index.html |title=University of Papua New Guinea |publisher=Upng.ac.pg |date=2007-01-05 |accessdate=2010-06-27 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090105194656/http://www.upng.ac.pg/index.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.upng.ac.pg/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-27 |arkiv-dato=2009-01-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090105194656/http://www.upng.ac.pg/index.html |url-status=yes }}</ref> og [[Papua New Guinea University of Technology]] utenfor [[Lae]], i [[Morobe]]-provinsen. De fire andre universitetene som tidligere var høyskoler, ble nylig opprettet etter å ha fått regjeringen godkjennelse. Disse er University of Goroka i Eastern Highlands provinsen, Divine Word University (drevet av den katolske kirke) i Madang provinsen, Vudal Agriculture University i East New Britain provinsen og Pacific Adventist University (drevet av Syvendedags Adventistsamfunnet) i National Capital District. === Helse === De offentlige helseutgifter var på 7,3 % av BNP i 2006,.<ref name="hdrstats.undp.org">{{cite web|url=http://hdrstats.undp.org/en/countries/data_sheets/cty_ds_PNG.html |title=UNDP.org |publisher=Hdrstats.undp.org |date= |accessdate=2010-06-27}}</ref> Landet hadde fem leger per 100.000 innbyggere tidlig på 2000-tallet.<ref>{{cite web|url=http://hdrstats.undp.org/en/countries/data_sheets/cty_ds_PNG.html |title=Human Development Report 2009 |accessdate= 2010-02-19}}</ref> Malaria er den mest vanlige sykdoms og dødsårsaken i landet og i 2003 ble det rapportert om 70 226 tilfeller og 537 dødsfall av malaria. Det spekuleres i at det finnes 1 729 697 malariasmittede i landet.<ref>{{cite web | url= http://www.rollbackmalaria.org/wmr2005/profiles/papuang.pdf | title= Papua New Guinea Overview of malaria control activities and programme results | accessdate= 2010-02-19 | url-status=dead | archiveurl= https://web.archive.org/web/20090824183514/http://www.rollbackmalaria.org/wmr2005/profiles/papuang.pdf | archivedate= 2009-08-24 | tittel= Arkivert kopi | besøksdato= 2010-02-19 | arkivurl= https://web.archive.org/web/20090824183514/http://www.rollbackmalaria.org/wmr2005/profiles/papuang.pdf | arkivdato= 2009-08-24 | url-status=død }}</ref>] PNG har den høyeste forekomsten av hiv/aids i stillehavsregionen og er det fjerde landet i Asia/stillehavsregionen til å fylle kriteriene for en hiv/aids-epidemi.<ref>{{cite web | title=HIV/AIDS in Papua New Guinea | work=Australia's Aid Program (AusAID) | url=http://www.ausaid.gov.au/country/png/hivaids.cfm | accessdate=2005-12-16 | url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20060323203324/http://www.ausaid.gov.au/country/png/hivaids.cfm | archivedate=2006-03-23 | tittel=Arkivert kopi | besøksdato=2005-12-16 | arkivurl=https://web.archive.org/web/20060323203324/http://www.ausaid.gov.au/country/png/hivaids.cfm | arkivdato=2006-03-23 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ausaid.gov.au/country/png/hivaids.cfm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-27 |arkiv-dato=2006-03-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060323203324/http://www.ausaid.gov.au/country/png/hivaids.cfm |url-status=yes }}</ref> Mangelen på informasjon om hiv/aids er et stort problem, spesielt på landsbygda. Forventet levealder for menn er 54 år, for kvinner er det 56 år. == Kultur == [[File:Papua New Guinean.JPG|thumb|left|Innfødt fra Bago-Bago, en øy i sørøst i Papua Ny-Guinea]] [[File:Abelam wooden ancestor figure 2 CAC.JPG|thumb|upright|Trefigur som forestiller en forfar fra [[Abelam]]-stammen (nggwalndu).]] Det er anslått at det eksisterer mer enn tusen forskjellige kulturelle grupper på Papua Ny-Guinea. På grunn av dette mangfoldet, har mange det utviklet seg mange forskjellige kulturelle stiler og hver gruppe har laget sine egne ekspressive former for [[kunst]], [[dans]], [[våpen]], [[kostyme]]r, [[sang]], [[musikk]] og [[arkitektur]]. De fleste av disse ulike kulturelle gruppene har også sitt eget språk. Disse menneskene bor vanligvis i landsbyer som er avhengige av landbruk. I noen områder drives det også med jakt og innsamling av ville planter (som yam røtter). På [[Sepik]]-elva, er det en tradisjon for [[treskjæring]], ofte i form av planter eller dyr, som representerer [[forfedre]]nes ånder. Skjell ble tidligere brukt som valuta i Papua Ny-Guinea, men ble avskaffet i 1933. Imidlertid brukes fortsatt skjell i enkelte kulturer, for å skaffe seg en brud, der brudgommen må betale et visst antall gullkantede muslinger som [[Brudepris|betaling for bruden]].<ref>{{cite web |title=Papua New Guinea – culture |work=Datec Pty Ltd |url=http://www.datec.com.au/png/culture.htm |accessdate=2005-12-16 |archiveurl=https://web.archive.org/web/19990210114159/http://www.datec.com.au/png/culture.htm |archivedate=1999-02-10 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-12-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/19990210114159/http://www.datec.com.au/png/culture.htm |arkivdato=1999-02-10 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.datec.com.au/png/culture.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-27 |arkiv-dato=1999-02-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/19990210114159/http://www.datec.com.au/png/culture.htm |url-status=yes }}</ref> I andre regioner, blir bruden betalt med [[gris]]er, [[kasuarer]] eller [[kontanter]]. Andre steder er det bruden som tradisjonelt må betale medgift. === Sport === Idrett er en viktig del av Papua Ny-Guineas kultur og rugby league er den desidert mest populære idretten.<ref>{{cite news | last = Hadfield | first = Dave | authorlink = | coauthors = | title = Island gods high in a dream world | work = [[The Independent]] | publisher = independent.co.uk | date = 1995-10-08 | url = http://www.independent.co.uk/sport/island-gods-high-in-a-dream-world-1576603.html | doi = | accessdate = 2009-10-06 | archivedate = 2011-04-25 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20110425024615/http://www.independent.co.uk/sport/island-gods-high-in-a-dream-world-1576603.html | url-status = yes }}</ref> I et land hvor idrettsmiljøene er langt fra hverandre, og mange mennesker lever på et minimalt eksistensminimum, har rugby league blitt beskrevet som en erstatning for stammekrig, som en måte å forklare den lokale entusiasmen for spillet (et spørsmål om liv og død). Mange innbyggere har blitt kjendiser etter å ha representert landet sitt eller etter å ha spilt i en utenlandsk profesjonell liga. Selv australske rugby league-spillere, som har spilt i det årlige australske [[Rugby League State of Origin|State of Origin]]-oppgjøret, blir feiret hvert år i PNG og er blant de mest kjente over hele nasjonen. State of Origin er årets høydepunkt for de fleste i Papua Ny-Guinea, selv om engasjementet noen ganger er så lidenskapelig at mange mennesker har blitt drept i voldelige sammenstøter opp i gjennom årene.<ref>{{cite web|url=http://www.brisbanetimes.com.au/world/three-dead-in-png-after-state-of-origin-violence-20090626-cywd.html |title=BrisbaneTimes.com.au |publisher=BrisbaneTimes.com.au |date=2009-06-26 |accessdate=2010-06-27}}</ref> [[Papua Ny-Guinea herrelandslag i rugby league]] spiller vanligvis mot [[Australias herrelandslag i rugby league]] hvert år i [[Port Moresby]]. Andre store idretter med en viktig rolle i Papua Ny-Guinea er: [[Australsk fotball]], [[fotball]], [[rugby union]] og i Øst-Papua, [[cricket]]. == Oppføring på UNESCOs liste == '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. * [[Høylandssumpen Kuk]] ==Referanser== <references/> ==Eksterne lenker== {{globalis|Papua Ny-Guinea}} {{oseania}} {{AOSIS}} {{WTO}} {{APEC}} {{Samveldet av nasjoner}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Papua Ny-Guinea| ]] [[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]] [[Kategori:Samveldet av nasjoner]] [[Kategori:Stater og territorier etablert i 1975]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Papua Ny-Guinea
(
rediger
)
Mal:AOSIS
(
rediger
)
Mal:APEC
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:FN-sambandet
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/d
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/d
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Oseania
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Samveldet av nasjoner
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:WTO
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon