Redigerer
Papirkvaliteter
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{flett til|Papir}}{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} {{Utdypende artikkel|Papir}} Dette er en liste over '''papirkvaliteter og -typer'''. '''[[Papir]]''' selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det finnes en mengde spesialpapirtyper med egenskaper som er tilpasset ulik bruk. De kan ha forskjellige varenavn og fagbetegnelser etter bruksområde, utseende og kvaliteter. I handelen har en ofte skilt mellom finpapir, det vil si finere papirsorter, og grovere pakkpapir. Trykk- og tegnepapir deles ofte inn i to kategorier, ''ubestrøket'' og ''bestrøket''. Ubestrøket papir er uten bestrykning, som gir en ruere flate. Bestrøket papir har en glatt overflate. Bestrøket papir er basispapir som er belagt med et lag bestrykning (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler) for å forbedre papirflatens egenskaper. Papir kan ellers være matt eller blankt. ==Tegnepapir== * '''Tegnepapir''' finnes i ei lang rekke kvaliteter, fra tykt '''[[akvarell]]papir''' med ru overflate som tåler mye vann, solide, kartongliknende papirer til tynt, glatt '''[[skisse]]papir'''. Tegnepapir er tilpasset tegneredskapet, for eksempel mykt papir til [[blyant]] og hardere eller glattere til [[penn]]. * '''[[Kalkérpapir]]''' eller '''tracingpapir''' er gjennomsiktig papir brukt til [[kalkering]], det vil si kopiering av mønstre og figurer ved å legge over originalen og etter etter. '''Oljepapir''' er påsmurt tynn oljefarge på den ene sida og dermed gjort gjennomsiktig. ==Skrivepapir og liknende== [[Fil:Vakuum-Kondensator offen.jpg|thumb|Moderne, kraftig, lufttett papirskap for sikker oppbevaring av gamle papirer og dokumenter i [[Leipzig]] i Tyskland.]] * '''Skrivepapir''' er all slags papir til å skrive på. Det er som regel tynt, sterkt papir med eller uten linjer. Skrivepapir selges som kontorpapir i standardformater, i papirblokker eller hefter. * '''Brevpapir''' er skriveark i små formater til skrive brev på. [[Aerogram]] eller luftpostbrev var tidligere en type brevpapir som var lagd av svært tynt papir og kunne brettes til en [[konvolutt]]. * '''Forretningspapir''' var en tidligere betegnelse på fint, hvitt skrivepapir * '''[[Dokumentpapir]]''' er papir i et spesielt format og av god kvalitet til å skrive [[juss|juridiske]] [[dokument]]er på. * '''Protokollpapir''' er sterkt papir i [[protokoll]]bøker. * '''Rute-''' eller '''millimeterpapir''' er tegne- og skivepapir påtrykt et rutemønster til [[teknisk tegning]] og annet. * '''Notepapir''' er påtrykt notelinjer. * '''Kladdepapir''' er tegne- eller skrivepapir av dårlig kvalitet beregnet til å [[kladd]]e på. * '''[[Trekkpapir]]''' eller '''sugepapir''' inneholder ikke lim og fyllstoff og har stor sugeevne. Det brukes blant annet for å suge opp og tørke [[blekk]] når en skriver eller tegner. Betegnelsen trekkpapir ble tidligere også brukt om [[tapet|veggtapet]]. ==Formingspapir== [[Fil:PaperMarbling005France1735.jpg|thumb|Fransk, håndlaget papir som er [[marmorering|marmorert]], det vil si påført maling med en spesiell teknikk. Papiret er her brukt som [[forsatspapir]] i ei bok fra [[1735]]. I boka er det også limt inn et [[ex libris]], et trykt merke med navnet til bokeieren.]] [[Fil:Seoul-Insadong-Papers.jpg|thumb|En samling håndpresset, farget papir fra Sør-Korea. Papirfibrene er her tydelige.]] * '''Farget''' eller '''tonet papir''' er laget ved å tilsette [[fargepigment]]er i papirmassen. Det kan også være papir som er påført et lag maling eller farget [[kritt (mineralogi)|kritt]] (''kridert''). * '''Naturpapir''' er ufarget papir som likevel kan ha fargetoner etter for eksempel fargede kluter og bomullsstoffer som er brukt som papirmasse. * '''Gullpapir''' er [[forgylling|forgylt]] papir. * '''[[Brokade]]papir''' er varebetegnelse for papir med gull- eller sølvmønster. * '''[[Silke]]papir''' er svært tynt papir uten lim. Det er ofte farget. * '''[[Kreppapir]]''' er papir som er [[krepping|kreppet]], det vil si trukket sammen og gitt en krusete overflate. Det er ofte farget og brukes til dekorasjoner og annet. * '''[[Rispapir]]''' eller '''[[japanpapir]]''' er laget av [[ris]]strå, [[hamp]] eller andre plantematerialer. * '''[[Glanspapir]]''' er papir med skinnende fargebelegg på den ene sida. Det kan for eksempel brukes til å lage juletrepynt. * '''Glacépapir''' er farget papir med matt glans. * '''[[Perlemor]]papir''' er grått, satengert papir som er belagt med perleessens. * '''Taftpapir''' er papir som er kraftig glittet og farget på én eller på begge sider. * '''Marmorert papir''' er papir som er påført [[marmorering|marmorert]] maling. Det brukes som dekorasjonspapir, for eksempel til [[decoupage]] og som [[forsatspapir]] i gamle bøker. * '''Fernisspapir''' er papir gjennomtrukket med [[ferniss]] av [[linolje]]. * '''Skabelon-''' eller '''sjablongpapir''' er tjukt papir til å lage [[sjablong]]er av. * '''Kartongpapir''' er tynn [[kartong]]. * '''Gummipapir''' er [[gummiering|gummiert]] på den ene sida og kan vætes og klistres fast. ==Trykkpapir== * '''Trykkpapir''' er beregnet til å trykke [[bok|bøker]], blader og [[trykksaker]]. Trykkpapir varierer i tykkelse, vekt, farge og overflatestruktur, fra kostbart magasinpapir til billig avispapir. * '''Rotasjonspapir''' er papir som er framstilt i store ruller. Det brukes blant annet til [[avispapir]]. * '''Regalpapir''' er papir i stort format. * '''Indiapapir''' er sterkt, tynt papir. Det kan også kalles '''bibeltrykkpapir'''. ==Kopi- og fotopapir== [[Fil:Endlospapier fan-fold paper2.jpg|thumb|Plotterpapir med forskjellig sideperforeringer til bruk med ulike [[plotter]]e. Slikt papir blir levert i en sammenhengende papirbane og ikke i enkeltark som annet kontorpapir for utskrifter og kopiering.]] * '''Kopi-''' eller '''kopieringspapir''' kan enten være tynt kontorpapir i standardformater beregnet til å kopiere ''på'', altså til å bruke i [[kopimaskin]]er og [[skriver]]e, eller tynt papir til å kopiere ''med'', det vil si belagt med [[grafitt]] på baksida. * '''[[Karbonpapir]]''' er slikt karbonisert papir som en kan bruke til gjennomslagskopier når en skriver på [[skrivemaskin]]. * '''Grafittpapir''' er kopipapir som er overstrøket med et lag grafitt som gir en kopi som ligner vanlig blyantskrift. * '''Fargepapir''' eller '''blåpapir''' er tilsvarende papir til å overføre farge. * '''Gjennomslagspapir''' er tynt, ofte matt papir til kopi av maskinskrift. * '''Stensilpapir''' er papir som [[stensil]]er trykkes eller skrives på. * '''Bromidpapir''' er et slags fotopapir, det vil si lysfølsomt papir, som tidligere ble brukt til [[kopiering]]. Bromidpapir var dekket av en [[emulsjon]] av finfordelt [[sølvbromid]] i [[gelatin]]. * '''[[Fotopapir]]''' eller '''kopiérpapir''' er forskjellige typer lysfølsomt papir beregnet til å kopiere fotografier på. * Det finnes i tillegg utskriftspapir av forskjellig tykkelse, hvithet og glatthet beregnet for [[blekkskriver]]e og [[laserprinter]]e. * '''Plotterpapir''' er beregnet for utskrifter ved hjelp av [[plotter]]e, [[matriseskriver|matrise]]- eller punktskrivere. Plotterpapir blir levert i en sammenhengende papirbane med hull i sidene for automatisk å kunne trekkes fram og mates inn i skriveren og ikke i enkeltark som annet kontorpapir for utskrifter og kopiering. ==Innpakkings-, mat- og tørkepapir== * '''Innpakkings-''' og '''[[emballasje]]papir''' er grovt og tykt, ofte sterkt papir. * '''Gavepapir''' er finere innpakningspapir påtrykt et mønster på den ene sida. * '''[[Gråpapir]]''' eller '''kraftpapir''' er gråbrunt omslags- eller pakkpapir framstilt av [[sulfatcellulose]]. * '''[[Sekkepapir]]''' kan være mer eller mindre slitesterkt. Papirposer og -sekker tåler ikke vann, men har ofte bedre strekkstyrke enn [[plastpose]]r. Konvolutter er som regel lagd av finere papir enn grove papirposer. * '''Karduspapir''' er grovt, grått innpakningspapir. Det ble opprinnelig brukt til å lage en pose, en såkalt [[kardus]], der en i gamle dager oppbevarte [[krutt]]ladninga til skytevåpen. * '''[[Matpapir]]''' eller '''smørpapir''' er fett-tett papir som brukes til å pakke inn mat i. * '''Bake-''' eller '''steikepapir''' er kraftig matpapir som tåler varme. Det legges på bakeplatene for å hindre at bakverk brenner seg fast under steiking. * '''Mellomleggspapir''' eller '''smørbrødpapir''' er matpapir i brødskivestørrelse som legge smellom brødskivene i ei matpakke. * '''Frysepapir''' var tidligere et spesialpapir som egnet seg til innpakning av frysemat. * '''[[Sigarettpapir]]''' er tynt [[rispapir]] til å rulle [[sigarett]]er av. * '''Vokspapir''' er luft- og vanntett papir som er [[impregnering|impregnert]] med [[voks]]. * '''Pergamentpapir''' er sterkt spesialpapir som er ugjennomtrengelig for [[fett]] og stort sett [[vann]]. Det likner derfor på [[pergament]]. * '''[[Tørkepapir]]''', '''[[toalettpapir]]''' og [[serviett]]papir er mykt og porøst og ofte perforert for å gi bedre tørke- og sugeevne. ==Annet spesialpapir== * Papir og papp brukes også som bygningsmaterialer: **'''[[Tjærepapp]]''' eller -papir er innsatt med [[tjære]] og blir brukt som isolasjon mot fuktighet, særlig utvendig på [[Tak (arkitektur)|tak]] eller som veggkledning. **'''[[Asfalt]]-''' og '''[[bek]]-papir''' skal også beskytte mot fukt **'''Asbestpapp''' eller -papir brukes til å [[Varmeisolasjon|isolere]] mot varmetap eller mot oppheting. * '''Reagenspapir''' er et [[filterpapir]] som er impregnert med kjemiske stoffer som forandrer farge når de blir påvirket av andre stoffe. De kan dermed brukes som reagensmiddel. '''Lakmuspapir''' er reagenspapir som er satt inn med [[lakmus]] for lakmustesting av syrer og baser. * '''[[Fluepapir]]''' er papir som er innsatt med lim og giftstoffer, og henges opp for å fange [[flue]]r. * '''[[Sandpapir]]''' eller '''smergelpapir''' er pålimt skarpe sandkorn på den ene sida og brukes til å pusse trearbeider. '''Glasspapir''' er pålimt finknust glass og brukes til å slipe med. * '''[[Røkelse]]papir''' eller røkelsespapir er papir som er gjennomtrengt av en oppløsning av velluktende stoffer. * '''[[Termopapir]]''' er varmefølsomt og brukes blant annet for utskrifter i moderne [[kassaapparat]]er * '''Blypapir''' er folie av [[bly]]. * '''[[Polpapir]]'''. Papir som farges av elektrisk strøm. Ble brukt til fysikkeksperimenter. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Papirsorter| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Flett til
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Mal:Kildeløs/Fiks det!.css
(
rediger
)
Mal:Mboks
(
rediger
)
Mal:Mbox
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som bør flettes
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon