Redigerer Papirets historie

[[Fil:Making Paper.gif|thumb|Tradisjonell kinesisk papirproduksjon fremstilt i fem faser: høsting av plantefiber, materialet kokes, fibrene formes til ark, vannet presses ut, og arkene tørkes i solen.]]
'''Papirets historie''' går tilbake til [[Kina]] til rundt 200 f.Kr. Kunnskapen om papirproduksjon spredte seg langsomt i Øst-Asia og deretter vestover via [[Samarkand]] og [[Bagdad]]. Papirframstilling og industriell tilvirkning i [[Europa]] begynte på [[Den iberiske halvøy]] på [[900-tallet]] (dagens [[Portugal]] og [[Spania]]), og på [[Sicilia]], hvor [[muslim]]er tok med seg kunnskapen fra [[Midtøsten]]. Derfra spredte kunnskapen seg til [[Italia]] og det sørlige [[Frankrike]], og den nådde fram til [[Tyskland]] på [[1300-tallet]].

Til å begynne med ble [[papir]] framstilt ved håndkraft i Europa, men i [[middelalderen]] ble produksjonen mekanisert ved bruk av [[vannkraft]]. Den første vannkraftbaserte papirframstillingen i Europa skal ha skjedd i [[Leiria]] i Portugal.<ref name="Burns 1996, 417f.">Burns, Robert I. (1996): «Paper comes to the West, 800−1400» i: Lindgren, Uta: ''Europäische Technik im Mittelalter. 800 bis 1400. Tradition und Innovation'' (4. utg.), Berlin: Gebr. Mann Verlag, ss. 413–422, ISBN 3-7861-1748-9. s. 417f.</ref><ref>Tschudin, Peter F.(1996): «Werkzeug und Handwerkstechnik in der mittelalterlichen Papierherstellung» i: Lindgren, Uta: ''Europäische Technik im Mittelalter. 800 bis 1400. Tradition und Innovation'' (4. utg.), Berlin: Gebr. Mann Verlag, ISBN 3-7861-1748-9. s. 423−428</ref> Den europeiske papirproduksjonen ekspanderte raskt etter oppfinnelsen av [[trykking|trykkemaskinen]] med [[Trykkeri|løse skrifttyper]] på 1400-tallet.<ref>Burns (1996), s. 419</ref> Papir var kostbart fram til [[dampmaskin|dampdrevne maskiner]] ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, såkalte [[Papirmaskin|Fourdrinier-maskiner]].

== Etymologi ==
Ordet papir er [[etymologi]]sk avledet fra ''papyros'', [[Gammelgresk|antikkens greske]] ord for [[Papyrus (plante)|papyrusplanten]] (''Cyperus''). [[Papyrus]] er et tykt og papirlignende materiale som produseres fra margen av papyrusplanten. Det ble brukt i [[oldtidens Egypt]] og i andre gamle kulturer langs [[Middelhavet]] for skriving lenge før papiret ble oppfunnet i Kina.<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/Papyrus «Papyrus definition»]. ''Dictionary.com''.</ref> Papyrus er imidlertid en laminering og utvalsing av naturplanter som presses sammen og flates ut, mens papir er framstilt fra fibre hvis egenskaper er blitt endret ved bløtgjøring eller oppløsning.<ref>Tsien, Tsuen-Hsuin (1985): «Paper and Printing» i: [[Joseph Needham]]: ''Science and Civilisation in China'', Chemistry and Chemical Technology, bind 5 del 1, Cambridge University Press. s. 38.</ref> I [[Romerriket|romertiden]] var det ikke mulig å få tak i nok papyrus, slik at man begynte å anvende [[pergament]] lagd av [[skinn]] i stedet. Verken pergament eller papyrus er papir.

== Tidlig papirframstilling og -bruk i Kina ==
[[Fil:Chinese hemp paper western han.jpg|thumb|right|Tidlig kinesisk papir laget av [[hamp]]efibre, utstilt på et historisk museum i [[Xi'an]] i Kina. Dette papiret er funnet i graven til [[Wu Di]] (140–87 f.Kr.) og ble brukt til [[Papirkvaliteter|innpakking]], ikke [[skriving]].]]
[[Fil:Paperbook+256.jpg|thumb|Eldste bok av papir er datert til år 256 e.Kr.]]
[[Fil:Jingangjing.jpg|thumb|right|Verdens tidligste kjente trykte bok ([[blokktrykk]]) er ''[[Diamantsutraen]]'' fra 868 e.Kr.]]

Papirframstilling er tradisjonelt blitt datert til [[Kina]] en gang rundt 104 e.Kr. Da skal [[Cai Lun]], som var en embedsmann ved keiserens hoff under [[Han-dynastiet]] ([[202 f.Kr.]]–[[220|220 e.Kr.]]), ha framstilt papirark ved bruk av [[Morbærslekten|morbærtre]]- og [[Bast (botanikk)|bastfibre]] sammen med fiskenett, gamle filler og avfall fra [[hamp]].

Den første ''bruken'' av papir som er kjent fra utgravinger var fra styret til [[keiser Wu av Han]] fra 100-tallet f.Kr. Det eldste kjente stykke papir er fra et arkeologisk funn i [[Fangmatan]] i provinsen [[Gansu]] – et [[kart]] av papir, datert til mellom 179 og 41 f.Kr.<ref>David Buisseret (1998): [http://books.google.com/books?id=gBvl1wHRTX0C ''Envisaging the City''], U Chicago Press, ISBN 9780226079936. s. 12</ref> Videre ble det i 2006 oppdaget prøver med kinesiske skrifttegn i det nordøstlige Kinas [[Gansu]]provins som antyder at papir var i bruk av kinesiske militære mer enn hundre år før Cai, i år 8 e.Kr.

Mens man tidligere anså Cai Lun som oppfinneren av metoden for å framstille papir – inspirert av veps og bier<ref>Veps og bier lager sine bol ved å gnage løs vedfibrer fra tregjenstander og tygge dem sammen til et slags papir som de bruker til byggemateriale; jfr [http://snl.no/stikkeveps Stikkeveps] hos snl.no</ref>), er det kanskje like sannsynlig at Cai Luns bidrag var å systematisere kunnskapen og å utvikle av en bedre papirframstillingsmetode.<ref>[http://news.xinhuanet.com/english/2006-08/08/content_4937457.htm «eNewsletter»]. ''World Archeological Congress''. August 2006.</ref>

=== Teknikk ===

Nedtegnelser i [[De 24 historieverk|gamle kinesiske historieverk]] sier at:

:''«I gamle tider var skrifter og inskripsjoner i alminnelighet laget av [[bambusstaver]] eller på silkestykker kalt chih.''[Merknad i note<ref>Det dreier seg om en type tykk stiv silke som snarere går under navnet 绢 ''juàn'' - det er funnet vel bevarte eksempler fra ca. 300 f.Kr. av slike silkemalerier, som «Frue nedstigende med [[Kinesisk drage|drage]] og [[Fenghuang|føniks]]» (人物龙凤图, ''Rénwù lóngfèng tú'', funnet i 1949 i et gravkammer fra [[Chu-dynastiet]] i Chenjiadashan ved [[Changsha]]) og «Mann ridende på en kjempedrage» (人物御龙帛画, ''Rénwù yù lóng bóhuà'', funnet 1973 i en grav fra samme tid i Zidanku ved Changsha; Deng Ming: ''Chinese Painting'', Shanghai Press & Publishing Development Company, 2010, s. 8-10, ISBN 978-1-60652-153-3</ref>] ''Men da silke var kostbart og bambus tungt, var de ikke bekvemme å bruke. Tsai Lun'' [Cai Lun] ''kom da på tanken å produsere papir fra barken på trærne, rester av hamp, klesfiller og fiskenett. Han forela prosessen for keiseren i det første året av [[Han Hedi|Yuan-Hsing]] [+105 e.Kr.] og fikk ros for sin dyktighet. Fra denne tiden har papir vært i bruk overalt og blir overalt kalt for papiret til marki Tsai.»<ref name=needham>Tsien, Tsuen-Hsuin (1985): «Paper and Printing» i: [[Joseph Needham]]: ''Science and Civilisation in China'', Chemistry and Chemical Technology, bind 5, del 1, [[Cambridge University Press]], s. 40 benytter seg av [[Wade-Giles]]-romanisering.</ref>

Det første papiret ble antagelig til ved at en stampet og rørte sammen ingrediensene i vann, hvorpå de sammenfiltrete fibrene ble samlet på en matte. Barken på morbærtreet var særlig verdifull. Det hele ble filtrert gjennom en fin sil, ekstrahert, avvannet og varmetørket. Resultatet var papir med gode absorberende kvaliteter, som dermed var godt egnet til vannbasert blekk (tusj), med fargefasthet og mottagelighet for selv de fineste penselstrøk.<ref>Deng Ming: ''Chinese Painting'', Shanghai Press & Publishing Development Company, 2010, s. 8, ISBN 978-1-60652-153-3</ref>

Papir av bedre kvalitet ble utviklet i [[Handynastiets tid|sen Han-tid]] fra barken av than-treet. I det østlige [[Jin-dynastiet]] begynte man å lage papir av masse av finkornet bambusflis, behandlet med insektdrepende middel for bedre bestandighet.

Etter at trykking ble populært under [[Song-dynastiet]], vokste etterspørselen etter papir. Papir ble også benyttet til betaling av avgifter; ett prefektur sendte papirark på 1,5 meter til hovedstaden som årlig tributt fram til året 1101.<ref name=needham/> Trykking med løse typer på papir ble oppfunnet i [[Song-dynastiet]]s [[Kina]] i [[1040-årene]] av [[Bi Sheng]].

===Kinesisk maleri og kalligrafi på papir===
Først på 200-tallet e.Kr ble det vanlig å bruke papir til å skrive på. Papiret var tynt og gjennomskinnelig. Derfor ble det kun skrevet på én side.

Etter papirets oppfinnelse ble det i stadig større utstrekning foretrukket for maleri og [[kinesisk kalligrafi|kalligrafi]] i Kina. Siden [[Tangdynastiets tid]] har malere og kalligrafer særlig satt pris på [[xuanpapir]]et, hvis viktigste råmateriale var barken fra et [[alm]]etre (''Pteroceltis tatarinowii'') som vokste i [[Xuanzhou]] i dagens [[Anhui]]. Xuanpapir kalles av og til feilaktig for ''rispapir''; fiber fra risplanten bidrar bare i helt beskjeden grad til produksjonen. ''Shengxuan'' eller «rå xuan» ble satt pris på for evnen til å absorbere vann og tusj. ''Shuxuan'' eller «moden xuan» var derimot gitt et tynt strøk av en blanding av [[Aluminiumkaliumsulfat-dodecahydrat|potassium-alum]] og knuste dyrebein, som er resistent mot absorpsjon av fuktighet, mens ''banshuxuan'' eller «halvmoden xuan» er et mellomprodukt som absorberer i moderat grad.<ref>Ronald G. Knapp: ''Things Chinese: Antiques - Crafts - Collectibles'', [[Tuttle Publishing]]:Tokyo /Rutland, Vermont /Singapore, 2011, ISBN 978-0-8048-4187-0, s. 36-37</ref>

=== Annen bruk ===
Papiret ble også benyttet til innpakning eller som fyllmasse for å beskytte ømfintlige bronsespeil.<ref name="needham volume 5 122">Tsien, Tsuen-Hsuin (1985): «Paper and Printing» i: Needham, Joseph: ''Science and Civilisation in China'', Chemistry and Chemical Technology, bind 5, del 1, Cambridge University Press. s. 122</ref> Det ble også brukt til å pakke inn giftige «medisiner», sies det i periodens offisielle historieverk.<ref name="needham volume 5 122"/> Selv om papir benyttet til skriving ble alminnelig fra 200-tallet e.Kr.,<ref name="needham volume 5 1">Tsien, Tsuen-Hsuin (1985): «Paper and Printing» i: Needham, Joseph: ''Science and Civilisation in China'', Chemistry and Chemical Technology, bind 5, del 1, Cambridge University Press</ref> fortsatte man å bruke det til andre formål, til innpakning og som beskyttende fyllmasse.

[[Toalettpapir]] ble benyttet i Kina minst fra 500-tallet e.Kr.<ref name="needham volume 5 123">Tsien, Tsuen-Hsuin (1985): «Paper and Printing» i: Needham, Joseph: ''Science and Civilisation in China'', Chemistry and Chemical Technology, bind 5, del 1, Cambridge University Press. s. 123</ref> I 589 e.Kr. skrev den kinesiske lærde embedsmann [[Yan Zhitui]] (531-591): «Papir med sitater eller kommentarer fra [[De fire bøker og fem klassikere|de fem klassikere]] eller navnene til de vise, gamle menn tør jeg ikke bruke til toalettet.»<ref name="needham volume 5 123"/> En arabisk reisende til Kina skrev om den merkelige kinesiske skikken med toalettpapir i [[851]]: «Kineserne er ikke omsorgsfulle når det gjelder renslighet, og de vasker seg ikke med vann når de har gjort sine nødvendigheter; men de tørker seg med papir.»<ref name="needham volume 5 123"/>

Under [[Tang-dynastiet]] (618–907) ble papir foldet og sydd sammen til kvadratiske poser eller andre former for å oppbevare [[te]], slik at ikke smaken ble forringet.<ref name="needham volume 5 122"/> I løpet av [[Song-dynastiet]] (960–1279) produserte kineserne verdens første kjente papirpenger, eller [[pengeseddel]] (som [[Jiaozi (valuta)|jiaozi]] og [[Huizi (valuta)|huizi]]), og papirpenger ble gitt i papirkonvolutter som gaver til embedsmenn.<ref name="needham volume 5 123"/> Disse sedlene var en form for [[gjeldsbrev]]. Den eldste bevarte egentlige papirseddel (ikke gjeldsbrev) er én-kuan-seddelen fra [[Ming-dynastiet]].<ref>[http://www.matinmarkka.com/China-1-Kuan-The-oldest-Bank-Note-in-World «Chinese 1 Kuan Ming-banknote from the 14th century. The oldest known banknote type in the world»] {{Wayback|url=http://www.matinmarkka.com/China-1-Kuan-The-oldest-Bank-Note-in-World |date=20140118174058 }}, fra nettstedet matinmarkka.com</ref> Denne er 220&nbsp;mm × 340&nbsp;mm og dermed også en av verdens største sedler.

=== Uavhengig utvikling i Mesoamerika ===
[[Arkeologi]]ske funn indikerer at [[Mayaer|mayaene]] i Mellom-Amerika senest på [[400-tallet]] benyttet en metode lik kinesernes til å lage skrive«papir» av bearbeidet bark.<ref>[http://www.mathcs.duq.edu/~tobin/maya/ The Construction of the Codex In Classic- and post classic-Period Maya Civilization]   {{Wayback|url=http://www.mathcs.duq.edu/~tobin/maya/ |date=20021017172935 }}, ''Maya Codex and Paper Making''</ref> En form for papir som ble kalt for ''amate'' på [[nahuatl]], ble benyttet av de [[mesoamerika]]nske kulturene fram til den spanske erobringen. Dette pergamentpapiret ble framstilt ved å koke og stampe den indre barken fra trær. Dette materialet var imidlertid ikke papir i egentlig forstand.

== Utbredelse fra Kina ==
=== Sør- og Øst-Asia: Vietnam, Korea og Japan ===
Kineserne var lite villige til å dele sin kunnskap om framstilling av papir. Derfor tok det tid før kunsten ble kjent utenlands; det var ikke før på 200-tallet at kunnskapen begynte å sive ut.

Det skjedde først til [[Vietnam]], og kanskje på [[300-tallet]] eller noe senere var kunnskapen om papir kommet til [[Korea]], og den spredtes til [[Japan]] en gang på [[500-tallet]] eller noe senere.<ref name="hqpapermaker">[http://www.hqpapermaker.com/paper-history/ All About Paper], HQ PaperMaker</ref> Disse tidspunktene er antagelser. Det er kjent at alle [[Koreas tre kongedømmer]], som gikk i oppløsning i [[668]], nedtegnet sine offisielle historiekrøniker på papir. I Korea kalles papir for ''hanji''. Det ble laget av den indre barken av ''dak''-treet (morbærtrearten ''Broussonetia papyrifera'').<ref>[http://www.aks.ac.kr/glossary/glossary_detail.asp?g_code=6573&page=1&c_code=&search_field=all&keyword=hanji&order=g_korean&kanada= 한지(韓紙), hanji] {{Wayback|url=http://www.aks.ac.kr/glossary/glossary_detail.asp?g_code=6573&page=1&c_code=&search_field=all&keyword=hanji&order=g_korean&kanada= |date=20090907050713 }}, The Academy of Korean Studies</ref>

[[Fil:Japanese bedroom.jpg|right|thumb|Japansk soverom med vinduer dekket av [[japanpapir]] et sterkt klutepapir som slipper lyset gjennom, men som er ugjennomsiktig.]]
[[Fil:Washi(Sugihara paper).JPG|right|thumb|''Sugiharagami'' (杉原紙), en type japanpapir]]
I [[Japan]] er det en tradisjon som angir et noe senere tidspunkt: Ifølge den ble papirteknologien overført fra Kina til Japan av [[Buddhisme|buddhistiske]] munker. Det skulle ha vært en koreansk munk ved navn Don-cho som delte sin kunnskap med det kongelige palass i Japan i år [[610]], 60 år etter at [[buddhisme]]n var introdusert i Japan.<ref name="Silkeveien">[http://www.silk-road.com/artl/papermaking.shtml The History of Paper], Silk-road.com</ref>

[[Japanpapir]], ''washi'' (和紙) eller ''wagami'', er en type håndlaget papir framstilt i [[Japan]], som ofte feilaktig blir kalt for «rispapir» i mange vestlige land. Japanpapir er ofte ganske tynt, og det har gjerne en lett gul- og silkeaktig overflate, og meget holdbart. Japanpapir består av fibre fra innerbarken i kozo ([[papirmorbærtre]]), mitsumata (''Edgeworthia chrysantha'') og gampi (''Diplomorpha sikokiana'').

En særegen japansk kunstart basert på papir var ''[[origami]]'', folding av papir til kunstferdige og elegante figurer etter [[geometri]]ske regler. Det er mulig at origami også ble innført fra Kina (hvor det heter ''zhezhi'') omtrent samtidig med papiret.<ref>[http://www.projectsjugaad.com/2012/03/akira-yoshizawa-jugaadu-of-origami-to-fold-paper-in-japanese/ Akira Yoshizawa, Jugaadu of Origami – to fold paper in Japanese] {{Wayback|url=http://www.projectsjugaad.com/2012/03/akira-yoshizawa-jugaadu-of-origami-to-fold-paper-in-japanese/ |date=20120424005547 }}</ref> Kunnskapen å gjøre [[tresnitt]], trykk på papir fra utskårne treplater, synes også å ha blitt importert fra Kina til Japan, kanskje på 700-tallet, men som med origami, perfeksjonerte japanerne tresnittkunsten.<ref>[http://www.theprintperspective.com/about-printmaking/ A History of Woodcut Printing] {{Wayback|url=http://www.theprintperspective.com/about-printmaking/ |date=20120509083434 }}, The Print Perspective 7. september 2010</ref>

===Spredning til Sentral-Asia og Sør-Asia===
Langs [[silkeveien]] ble papir tidlig introdusert i området [[Xinjiang]] vest i Kina, noe arkeologiske undersøkelser har vist. Kunnskapen om papir spredde seg til blant annet [[Ko Chang]], [[Loulan]], [[Hotan|Kotan]] og [[Dunhuang]] så tidlig som på 200-tallet. Teknikken hadde nådd [[Tibet]] en gang rundt [[650]]. Da den kinesiske reisende [[Xuanzang]] (Hsuan Tsang) kom til [[India]] i [[671]], var papir utbredt der.<ref name="Silkeveien"/>

=== Den islamske verden ===
{{opprydning|Dette avsnittet må sjekkes mot kilder. Det har vært endringer og justert betydelig på utsagnene, men ingen nye kilder.}}
Kunnskap om papir ble spredd til Sentral-Asia på midten av [[700-tallet]]. En populær hypotese er at kunnskaper om papir ble spredd da [[Tang-dynastiet]] var i krig med den [[islam]]ske verden representert ved det [[Arabere|arabiske]] [[abbasidene|Abbaside-kalifatet]]. [[Slaget ved Talas]] i [[751]] gjaldt kontrollen av [[Syr-Darja]]. Den kinesiske hæren ble overvunnet ved bredden av [[Talas]]-elva, som ligger i dagens [[Kirgisistan]].<ref>Meggs, Philip B. (1998): ''A History of Graphic Design''. John Wiley & Sons, Inc. ISBN 0-471-29198-6; s. 58</ref> En [[legende]] forteller at det var papirmakere blant de kinesiske krigsfangene. Disse ble ført til [[Samarkand]], som snart ble et stort senter for papirproduksjon.<ref>Quraishi, Silim (1989 ): «A survey of the development of papermaking in Islamic Countries» i: ''Bookbinder'', 1989 (3), s. 29-36.</ref>

[[Fil:Schwanzhammer VS.jpg|miniatyr|Svanshammeren effektiviserte produksjonen av papir; her fra et museum i Tyskland]]

På [[800-tallet]] var papir i omfattende i bruk i det Muslimske Imperiet, men for det som ble betraktet som viktige bokproduksjoner, som ''[[Koranen]]'', ble pergament fortsatt foretrukket.<ref name="fischer">Fischer, Steven R. (2004): ''A History of Writing'', London: Reaktion Books, ISBN 186189101. s. 264</ref> Det var også framgang i [[Håndbokbinder|bokinnbinding]].<ref>Al-Hassani, Woodcock & Saoud (2006): ''1001 Inventions, Muslim heritage in Our World'', FSTC Publishing, opptrykk 2007, s. 218-219.</ref> Muslimsk bokbinding ble inspirert i stor grad av Koptisk og Etiopisk bokbinding. De tidligste bøkene var små og i liggende format, men på 1000-tallet utviklet de en ny innbinding som i dag regnes som den typiske muslimske formen for innbinding. Disse bøkene hadde en klaff som beskyttet framsnittet av boken. Da papir er mindre reaktivt til fuktighet, var det ikke behov for tunge permer. På slutten av [[1100-tallet]] ble en gate i [[Marrakech]] i [[Marokko]] kalt for ''Kutubiyyin ''(bokselgere), da det var mer enn hundre bokhandler der.<ref>Den berømte moskeen Kutubiya har sitt navn etter denne gaten.</ref>

Bruk av papir til innpakning er ikke kjent før [[1035]], da en persisk reisende som besøkte markedene i [[Kairo]], merket seg at grønnsaker, [[krydder]]ier og isenkram ble pakket inn i papir til kundene.<ref>Diana Twede (2005): [http://faculty.quinnipiac.edu/charm/CHARM%20proceedings/CHARM%20article%20archive%20pdf%20format/Volume%2012%202005/288%20twede.pdf «The Origins of Paper Based Packagin»g]   {{Wayback|url=http://faculty.quinnipiac.edu/charm/CHARM%20proceedings/CHARM%20article%20archive%20pdf%20format/Volume%2012%202005/288%20twede.pdf |date=20110716105826 }} (PDF) i: ''Conference on Historical Analysis & Research in Marketing Proceedings'' '''12''', s. 288–300 [289]</ref>

Etter [[det første korstog]]et i [[1096]] ble papirfabrikasjonen i [[Damaskus]] forstyrret av kriger, noe som spredte produksjonen til to nye sentre. [[Egypt]] fortsatte med tykkere papir, mens [[Iran]] ble stedet som spesialiserte seg på produksjon av tynnere papir. Papirframstilling ble spredt over hele den islamske verden og derfra til Europa.<ref>Mahdavi, Farid (2003): «Review: Paper Before Print: The History and Impact of Paper in the Islamic World by Jonathan M. Bloom» i: ''Journal of Interdisciplinary History ''(MIT Press) 34 (1): 129–30, doi:[http://dx.doi.org/10.1162%2F002219503322645899 10.1162/002219503322645899]</ref> Arabisk papirproduksjon ble introdusert i India av arabiske handelsmenn på [[1200-tallet]], og papir erstattet da helt og holdent tradisjonelle skrivematerialer.<ref name=fischer/>

== Papirfremstilling i Europa ==
[[Fil:Paper production.jpg|thumb|right|Papirproduksjon framstilt på tresnitt fra [[1568]]. Den våte [[papirmasse]]n av tøykluter løftes opp på et brett som tilsvarer størrelsen på arket. I bakgrunnen banker mølla papirmassen. Hjelperen bærer en bunke tørre ark.]]

=== Fra pergament til papir ===
I [[Europa]] hadde papyrus gått ut av bruk på 800-tallet. Det foretrukne medium for bokframstilling var det glatte og skinnende [[pergament]]et som ble produsert fra fint kalve-, geite- eller saueskinn. En fordel med dette var at man kunne skrape av skriften og bruke pergamentet på nytt, mens ulempen var at det var kostbart å framstille. Papir kom ikke fast i bruk før på 1400-tallet, og kunnskapen kom fra den muslimske verden.<ref name="hqpapermaker"/>

Før papir ble produsert i Vest-Europa, var det likevel kjent. [[Marco Polo]] (ca. 1254–1324) beskrev kinesisk papirframstilling i sin reisebeskrivelse ''[[Il Milione]]'' (ca 1300), der han fortalte at fint papir ble produsert fra plantefibre.<ref name="Safita">Safita, Neathery de (2004): [http://users.stlcc.edu/nfuller/paper/ A Brief History Of Paper] {{Wayback|url=http://users.stlcc.edu/nfuller/paper/ |date=20180822144311 }}</ref> Den første kjente omtalen av papir i Europa var imidlertid i et småskrift av Peter, som var abbed i [[Cluny-klosteret]] 1122–1150. Flere manuskripter skrevet i Europa på såkalt orientalsk papir, det vil si papir importert fra [[Midtøsten]] og muslimske land, er bevart.

Kong [[Roger I av Sicilia]] utstedte i 1102 det første dokument i det kristne Europas som var skrevet på egenprodusert papir; Roger hadde flere muslimer i sin tjeneste. Senere sicilianske konger fulgte hans eksempel. Det eldste kjente keiserlige dokument på papir er et charter fra [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike]] fra [[1228]], stilet til noen nonner i [[Steiermark]] i dagens [[Østerrike]]. Men den samme keiser Fredrik II forbød i [[1231]] bruk av papir for offentlige dokumenter; det måtte benyttes pergament.<ref name="Safita"/> I [[Public Record Office|de offentlige historiske arkiver]] i [[Storbritannia]] er det bevart et brev på papir fra [[Raimond VII av Toulouse|Raimond VII]] (1197–1249), hertug av [[Narbonne]] og grev av [[Toulouse]], til [[Henrik III av England]], som må være skrevet i løpet av årene 1216–1222.<ref name="Safita"/>

Selv om papir var kjent, var etterspørselen lav i [[høymiddelalderen]]. Papir var dyrere enn pergament, det var mer skrøpelig, og det ble assosiert med [[jøder]] og [[arabere]], som man av religiøse grunner og fordommer ikke stolte på. Den kristne kirke forbød i begynnelsen bruk av papir som «hedensk kunnskap», og dyreskinn var det eneste som var «hellig» nok til å framstille ''[[Bibelen]]'' på.<ref>Som kjent mente muslimene det samme om ''Koranen''</ref>

Kunnskapen om papirframstilling kom med [[maurere]] fra [[Nord-Afrika]], da de invaderte [[Spania]] og [[Portugal]]. Det eldste kjente papirdokumentet i Vest-Europa er det [[mozarabisk]]e [[Silosmissalet]]<ref>Silos = [[Santo Domingo de Silos]]</ref>, som antagelig er på papir framstilt i den muslimske delen av [[Den iberiske halvøy]]a. De benyttet hamp og lerret som kilde for fiber. Den første nedtegnelsen som nevner en papirfabrikk på Den iberiske halvøy, er fra [[1151]] og forteller om en fabrikk i [[Xàtiva]].<ref name="Safita"/>

[[Fil:Dürer Melancholia I.jpg|thumb|«Melankolia», trykk på papir fra kobberplate, av [[Albrecht Dürer]], 1514. Et av mange motiver som var populære i senmiddelanderen og den tidlig renessansen.]]

Til det kristne [[Italia]] kom kunnskapen om papirframstilling antagelig fra arabiskinfluerte [[Sicilia]]. Det er dokumentert at papir ble framstilt i Italia i annen halvdel av 1200-tallet med [[vannmerke]]r som fortsatt ble benyttet i [[Fabriano]] ved 1300, i Bologna er de historisk belagt fra 1282. Det ble etablert fabrikker ved [[Treviso]] og andre norditalienske byer rundt år 1340. Vannmerker var en vestlig oppfinnelse.<ref>[http://www.museodellacarta.com/ing/cartamano.html «The Hand-Made Paper»], Paper and Watermark Museum, Fabriano, Italia</ref> De tidligste merkene var enkle: kryss, ovaler, knuter, triangler og lignende mønstre, men på 1300-tallet og utover ble de mer detaljerte og omstendelige.<ref name="Safita"/> Papirproduksjon under muslimene på [[Den iberiske halvøy]] fortsatte fram til [[1244]], da maurerne ble forvist. Produksjonen spredte seg deretter gradvis over hele det kristne Europa. Med oppfinnelsen av bokpressen og [[trykkeri]]et økte bruken av papir kraftig. Fra og med [[Johann Gutenberg|Gutenberg]] var pergament ikke lenger et alternativ, og etterspørselen etter papir i ulike tykkelser og kvaliteter steg raskt.

Den tidligste [[Tyskland|tyske]] produksjonen av papir var i [[Mainz]] i [[1320]]. I [[Nürnberg]] ble det satt opp en papirmølle av [[Ulman Stromer]] (1329–1407) i [[1390]]. Dette ble den første papirfabrikken nord for [[Alpene]].<ref name="Safita"/> På omtrent samme tid ble trykking med tresnitt overført fra tekstil til papir. En mengde populære motiver ble spredt med denne teknikken. Kunstneren [[Albrecht Dürer]] (1471–1528) var forlengelsen av denne grafiske tradisjonen med en rekke kunstneriske framstående trykk. Det første papirprodusenten i [[England]] var John Tate, som satte opp sin fabrikk i nærheten av [[Stevenage]] i [[Hertfordshire]] i [[1490]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.manufactura.cz/historie.htm |tittel=Historie ručního papíru |besøksdato=2012-05-05 |arkiv-dato=2009-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090301061018/http://manufactura.cz/historie.htm |url-status=yes }}</ref> Den første kommersielt vellykte papirproduksjonen i [[Storbritannia]] skjedde ikke før i [[1588]], da John Spilman anla en fabrikk i nærheten av [[Dartford]] i [[Kent]]. Innledningsvis var han avhengig av tysk ekspertise.<ref>[http://www.dartfordarchive.org.uk/technology/paper.shtml Dartford: Cradle of Britain's Papermaking Industry]{{Død lenke}}</ref>

Papirtilgangen var rikelig i den første halvdelen av [[1500-tallet]]. Papir ble brukt til brevveksling, regnskapsbøker, jordbøker, lovbøker og lignende. På bygdene i [[Norge]] holdt pergamentet stand til langt ut på 1600-tallet, særlig i [[Telemark]] og [[Buskerud]], men fra midten av århundret overtok papiret fullstendig i Norge.<ref name="Byarkiv">Noraker, Anne Marit: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2006-1_3.htm «Papirets historie»], Oslo kommune byarkiv. Merk at norsk tegnsett ikke virker i denne kilden, noe som gjør tolkningen noe besværlig.</ref> I Norge ble den første papirmøllen anlagt på [[Bentse Brug]] ved [[Akerselva]] i [[Oslo]] i [[1696]].<ref>Gjøvikli, Laura: [http://home.online.no/~johndine/papirets_historie.htm Papirets historie] {{Wayback|url=http://home.online.no/~johndine/papirets_historie.htm |date=20100131222948 }}, skoleoppgave på videregående skole.</ref> Ved begynnelsen av 1800-tallet fantes det tre papirfabrikker langs denne elva.<ref name="Byarkiv"/>

Helt fram til [[1800-tallet]] ble papir produsert på tradisjonelt vis og som håndverk, ark for ark. Kluter av [[hamp]], [[lin]] og [[bomull]] ble omstendelig sortert etter grovhet og fargetoner, og knapper og sømmer ble fjernet. Deretter ble klutene utsatt for [[Fermentering|gjæring]], kutting, vasking og stamping. Papirformer ble dyppet ned i bøtter med fibermasse. Videre ble arkene av sammenfiltrede fibre presset, tørket, gitt ekstra motstandsdyktighet med [[lim]], for deretter å bli presset, tørket og glattet ut igjen.<ref name="Byarkiv"/>

=== Trykkerirevolusjonen ===
[[Fil:Gutenberg.jpg|thumb|Johann Gutenberg (ca. 1399-1468), etter et kopperstikk fra 1586, neppe autentisk.]]
[[Johann Gutenberg]] (ca. 1400–1468) var en [[Tyskland|tysk]] [[gullsmed]] og [[metallurg]], som utviklet boktrykkerkunsten eller [[trykkeri]]prosessen. Gutenbergs oppfinnelse av mekanisk flyttbare eller løse typer, [[bokstav]]er, skapte en trykkerirevolusjon. Oppfinnelsen er kanskje en av de viktigste hendelser i [[tidlig moderne tid]].<ref>Se [http://rhsweb.org/library/1000PeopleMillennium.htm ''People of the Millenium''] {{Wayback|url=http://rhsweb.org/library/1000PeopleMillennium.htm |date=20120303082307 }} for et oversyn. I 1999 rangerte A&E Network Gutenberg som nummer 1 på en rangering av tusenårets viktigste mennesker. I 1997 plasserte magasinet ''Time–Life'' Gutenbergs oppfinnelse som den aller viktigste i det andre millennium. Det samme er resultatet av en rekke andre rangeringer. Eksempelvis heter det i oppslaget om [http://www.newadvent.org/cathen/07090a.htm «Johann Gutenberg»] i ''Catholic Encyclopedia'' at hans oppfinnelse er uten parallell når det gjelder kulturell innflytelse i kristen tid.</ref> Trykkeriprosessen spilte en nøkkelrolle for utviklingen av [[renessansen]], for [[reformasjonen]] og for [[humanisme]]ns framvekst, og den banet vegen for [[opplysningstiden]] og den vitenskapelige revolusjon og for allmenn spredning av kunnskap og lærdom.<ref>McLuhan, Marshall (1962): ''The Gutenberg Galaxy: The Making of Typographic Man'' (1. utg.). University of Toronto Press. ISBN 978-0802060419</ref> Den fikk også betydning for typografien som egen faggren.

[[Fil:Gutenberg Bible.jpg|thumb|Gutenbergs [[bibel]] kom i [[1455]] og var den første masseproduserte bok i Europa. Teksten var satt med [[fraktur]].]] 
Før Gutenberg eksisterte det blokktrykking i Europa. Teknikken går ut på at man skjærer ut eller graverer inn en hel side på en tre- eller metallblokk, sverter denne og trykker siden. Gutenberg var den første europeer som benyttet seg av løse metalltyper (bokstaver) for å ''sette'' bøker.

Til tross for at kineserne introdusert løse typer omkring 1040 og slik fikk et kraftig forsprang innen boktrykkerkunsten, var det først på [[1800-tallet]] at kinesisk trykking med bevegelige typer virkelig skjøt fart. Det skyldtes at selv om trykking på grunnlag av hele treplate-sider krevde en enorm oppstablingsplass, forhindret de tusenvis av forskjellige [[kinesisk skrift|kinesiske skrifttegn]] utviklingen av virkelig enkle og raske måter å sammenkoble småelementer til trykkplater med bevegelige typer. Det var mot slutten av 1600-tallet at europeiske [[jesuitter]], på oppdrag av [[Kangxi-keiseren]], for første gang trykket hele bøker med bevegelige typer – etter Gutenbergs prinsipp.

Det langt mer begrensede antallet bokstaver som var nødvendig for europeiske språk, var en viktig faktor for Gutenbergs suksess. Han var også den første til å produsere bokstaver av en legering av [[bly]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[antimon]] (beste kombinasjon av ønsket tetthet og rimelig smeltepunkt), de samme komponentene som fortsatt brukes. Mellom [[1436]] og [[1450]] hadde han utviklet maskinvaren og teknikken med å støpe bokstaver fra matriser og bruken av oljebasert blekk, og han hadde fått til en mekanisering av trykkingen som gjorde masseproduksjon av bøker mulig. Et enkelt trykkeri i renessansen kunne produsere 3600 sider per arbeidsdag.<ref>Wolf, Hans-Jürgen (1974): ''Geschichte der Druckpressen'' (1. utg.), Frankfurt/Main: Interprint, s. 67f: «...en trykkeripresse rundt 1600, med antatt arbeidsdag på 15 timer, var på mellom 3200 og 3600 trykk per dag...»</ref> Dette kan sammenlignes med tidligere tiders 40 håndtrykte sider og med bare noen få sider ved å kopiere for hånd. Gutenberg trykte først ''[[Bibelen]]'', og denne [[Gutenbergs bibel]] ble den første masseproduserte bok med et opplag på 200 eksemplarer.

I motsetning til papiret spredte Gutenbergs trykketeknologi seg raskt gjennom Europa og til resten av verden. Det en antar er den første bok trykt i [[Danmark]], var den odenseanske bønnebok, ''[[Breviarium Ottoniense]]'' fra Johann Snells Bogtrykkeri i [[Odense]] i [[1482]]. Året etter kom den første trykte boken ut i [[Stockholm]], også ved Johann Snell (ca. 1476–1519).<ref>Dal, Erik (1987): «Bücher in dänischer Sprache vor 1600» i: ''Gutenberg-Jahrbuch'' '''62''', s. 37-46</ref> I Norge regnes den første trykte boken å være almanakken ''Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644'', utgitt av Tyge Nielssøn i Christiania (dagens Oslo) i 1643.

Med masseproduksjonen av bøker økte etterspørselen etter papir enormt.

=== Papirmaskin ===
[[Fil:Nuremberg chronicles - Nuremberga.png|thumb|Papirmøllen i [[Nürnberg]] i 1493, bygningskomplekset i nedre høyre hjørne. På grunn av lukten og støyen var det påkrevd at papirmøller ble reist utenfor byens perimeter.]]
En papirmaskin (papirmølle) i middelalderen var en [[vannmølle]] (en teknisk struktur som benyttet vannhjul for å drive en mekanisk prosess) som stampet [[papirmasse]]n ved hjelp av stangjernshammere. Mekaniseringen av stampeprosessen var en viktig forbedring av papirframstillingen framfor manuell stamping med støtere.

Mens papirproduksjon ved muskelkraft fra dyr eller mennesker var kjent av både kinesiske og arabiske papirframstillere, er det uklart om de kjente til vanndrevne papirmøller.<ref>Lucas, Adam Robert (2005): «Industrial Milling in the Ancient and Medieval Worlds. A Survey of the Evidence for an Industrial Revolution in Medieval Europe» i: ''Technology and Culture'' '''46''' (1): 1–30, doi:[http://dx.doi.org/10.1353%2Ftech.2005.0026 10.1353/tech.2005.0026]. S. 414f.: «All our evidence points to non-hydraulic hand production, however, at springs away from rivers which it could pollute.»</ref><ref>Thompson, Susan (1978): "Paper Manufacturing and Early Books" i: ''Annals of the New York Academy of Sciences'' '''314''': 167–176, doi:[http://dx.doi.org/10.1111%2Fj.1749-6632.1978.tb47791.x 10.1111/j.1749-6632.1978.tb47791.x]. S. 169: «European papermaking differed from its precursors in the mechanization of the process and in the application of water power. Jean Gimpel, in ''The Medieval Machine'' (the English translation of ''La Revolution Industrielle du Moyen Age''), points out that the Chinese and Arabs used only human and animal force. Gimpel goes on to say : ‘This is convincing evidence of how technologically minded the Europeans of that era were. Paper had traveled nearly halfway around the world, but no culture or civilization on its route had tried to mechanize its manufacture.’»</ref> Det generelle fraværet av bruken av vannkraft i arabisk papirproduksjon antydes av at arabiske skribenter gjerne refererte til et produksjonssenter ikke som en «mølle», men en «papirfabrikk».<ref>Burns, Robert I. (1996): «Paper comes to the West, 800−1400» i: Lindgren, Uta: ''Europäische Technik im Mittelalter. 800 bis 1400. Tradition und Innovation'' (4. utg.), Berlin: Gebr. Mann Verlag, ISBN 3-7861-1748-9. s. 414f.: «Indeed, Muslim authors in general call any «paper manufactory» a ''wiraqah'' – not a «mill» (''tahun'')»</ref>

Det tidligste sikre beviset på en vanndrevet papirmølle er datert til 1282 i det spanske [[kongedømmet Aragón]].<ref name="Burns 1996, 417f."/> Et påbud fra den kristne kongen [[Peter III av Aragón|Peter III]] omtaler etableringen av en kongelig «[[Vannmølle|molendinum]]», en særegen hydraulisk mølle i senteret for papirproduksjon i [[Xàtiva]].<ref name="Burns 1996, 417f."/> Oppfinnelsen synes å ha krenket det lokale muslimske samfunnet av papirprodusenter; dokumentet garanterer de muslimske undersåttene retten til å fortsette med å produsere papir på den tradisjonelle måten ved å banke papirmassen med håndkraft, og gir dem bevilling til å være unntatt fra arbeid ved den nye møllen.<ref name="Burns 1996, 417f."/>

I løpet av slutten av 1200-tallet begynte sentrene for papirproduksjon å vokse kraftig i Italia, noe som reduserte prisen på papir til en sjettedel av pergament, og den falt deretter ytterligere. Behovet for å importere orientalsk papir fra Midtøsten falt bort, foruten at det heller ikke var lønnsomt.<ref>Burns (1996), s. 417</ref> Papirframstilling nådde Tyskland et århundre senere, med Ulman Stromer i Nürnberg i 1390. Det er senere avbildet i den kostbart illustrerte ''Liber Chronicarum'', eller ''[[Nürnbergkrøniken]]''.<ref>Stromer, Wolfgang von (1960): «Das Handelshaus der Stromer von Nürnberg und die Geschichte der ersten deutschen Papiermühle» i: ''Vierteljahrschrift für Sozial und Wirtschaftsgeschichte'' '''47''': 81–104</ref>

=== Industrialisering ===
[[Fil:Papermaking machine at a paper mill near Pensacola.jpg|thumb|En stor papirproduksjonsmaskin av Fourdrinier-typen. En rekke oppvarmede tromler varmer opp papiret, som går inn i maskinen som våt papirmasse. Store brede ruller er vanligvis delt opp i et antall smalere ruller, som kan benyttes i aviser eller bli maskinelt kuttet opp i enkeltark.]]
Fra midten av 1300-tallet og framover gjennomgikk framstillingsprosessen i europeiske papirmøller raske forbedringer. Etterspørselen etter papir skapte behov for stadig større effektivitet i produksjonen.

Før industrialiseringen av papirproduksjonen var den mest vanlige fiberkilden resirkulert fibre fra brukte tekstiler, tøyfiller (på engelsk benevnt som rags). Tøyfillene var fra hamp, lin og bomull.<ref name="PST1">Göttsching, Lothar; Pakarinen, Heikki (2000): «‘1’ Recycled Fiber and Deinking Papermaking» i: ''Science and Technology'' '''7''' Finland: Fapet Oy, ISBN 952-5216-07-1. s. 12–14</ref> Beklageligvis importerte [[USA]] og [[Storbritannia]] også [[mumie]]r fra [[Egypt]] til råvarer i papirproduksjonen. Hver mumie var svøpt i rundt fem tusen meter lange remser av lin, og disse ble brukt til råstoff for papir, mens mumiene ble brent. Antagelig ble store fortidsminner på denne måten pulverisert, da mange av linremsene inneholdt skrift fra [[oldtiden]].

En prosess for å fjerne trykksverte fra resirkulert papir ble oppfunnet av den tyske juristen [[Justus Claproth]] i [[1774]].<ref name=PST1/> I dag kalles denne metoden for avsverting (engelsk deinking). Det var først ved introduksjonen av tremasse at papirproduksjonen ble uavhengig av resirkulerte materialer.<ref name=PST1/>

På slutten av [[1700-tallet]] resulterte arbeidet til franskmannen [[Louis-Nicolas Robert]] i en maskin som kunne produsere en sømløs, jevn og uavbrutt lengde med papir på en metalltrådmaske med pressruller i den ene enden.<ref name="hqpapermaker"/> Den nye maskinen ble perfeksjonert og markedsført av brødrene [[Henry Fourdrinier|Sealy og Henry Fourdrinier]] i London, og den erstattet prosessen hvor papir ble produsert som enkeltark for hånd. Oppfinnelsen kostet brødrene 60 000 [[Britisk pund|pund]]. Det britiske lovverket gjorde det vanskelig å beskytte patentet på maskinen, noe som førte til at brødrene gikk [[konkurs]].

Eksperimenter med bruk av tremasse ga ingen virkelige resultater før på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Ved år 1800 hadde [[Matthias Koops]] i London undersøkt ideen å bruke trevare som råvare, og i 1801 skrev og utga han en bok om papirproduksjonen og de substanser som hadde vært benyttet fram til hans tid.<ref>Koops, Matthias (1800): ''Historical account of the substances which have been used to describe events, and to convey ideas, from the earliest date, to the invention of paper''. London: Printed by T. Burton</ref> Boken var trykt på papir gjort fra trevare, og ingen av sidene var framstilt ved den tradisjonelle bløtmasseprosessen med trevarer eller tøyfiller. Koops fikk finansiell støtte til å framstille trykkemaskiner fra den britiske kongefamilien, men forretningsvirksomheten ble kortvarig. Bare få år gikk fra hans første og eneste trykte bok til han gikk konkurs. Boken hadde vært velgjort, men den var kostbar å produsere.<ref>Carruthers, George (1947): ''Paper in the Making''. Toronto: The Garden City Press Co-Operative.</ref><ref name="Burger">Burger, Peter (2007): ''Charles Fenerty and his Paper Invention''. Toronto: Peter Burger. ISBN 978-0-9783318-1-8; s. 30-32</ref>

[[Fil:InternationalPaper6413.jpg|thumb|International Paper Company's Kraft papirfabrikk i [[Georgetown (Sør-Carolina)|Georgetown]] i [[Sør-Carolina]]. Da fabrikken startet i 1937<ref>[http://www.internationalpaper.com/US/EN/Company/Facilities/Georgetown.html Georgetown] {{Wayback|url=http://www.internationalpaper.com/US/EN/Company/Facilities/Georgetown.html |date=20140227082310 }} hos internationalpaper.com</ref>, var den størst i verden.]]
På 1830- og 1840-tallet tok to menn fra ulike kontinenter opp utfordringen, men fra ulikt perspektiv. Både [[Charles Fenerty]] i [[Canada]] og [[Friedrich Gottlob Keller]] i [[Tyskland]] begynte å eksperimentere med trevare, men benyttet den samme teknikken i papirproduksjonen. Istedenfor å bløtgjøre og dunke tøyfiller ble det samme gjort med trevare. På omtrent samme tid, rundt 1844, annonserte de sine funn. De oppfant en maskin som ekstraherte fibrene fra trevare, nøyaktig som med tøyfiller, og framstilte papir fra det. Fenerty bleket også tremassen, slik at papiret ble hvitt. Dette innebar en ny æra for papirproduksjon. Ved slutten av [[1800-tallet]] benyttet bortimot alle papirfabrikker i [[Vesten]] trevare for å produsere papir.<ref name="Burger"/> Keller er også kjent for en trekuttemaskin som ble benyttet til å ekstrahere fibre for å lage cellulose. I motsetning til Fenerty tok han [[patent]] på oppfinnelsen.<ref>Burger, Peter (2007), ss. 28, 33-34</ref>

Sammen med oppfinnelsen av den praktiske [[fyllepenn]]en, [[Masseproduksjon|masseproduserte]] [[blyant]]er og den dampdrevne, roterende trykkpressen i samme periode førte papir gjort av tremasse til en betydelig omforming av 1800-tallets økonomi og samfunn i de [[Industriland|industrialiserte]] landene. Med innføringen av billig papir ble skolebøker, skjønnlitteratur, tidsskrifter og aviser gradvis tilgjengelig fram mot år 1900. Billig, treholdig papir betydde også at det å skrive dagbok eller brev ble en hyppig aktivitet hos mange. Ved 1850-tallet hadde tradisjonelle yrker som skriver eller sekretær opphørt å være høystatusyrker.

Det opprinnelige treholdige papiret var surt grunnet bruken av [[alun]]. Surt papir forvitret og gikk i oppløsning over tid. Dokumenter som er skrevet på mer kostbart [[klutepapir]], er langt mer holdbare over tid. Masseproduserte billigbøker er fortsatt lagd av det billige mekaniske papiret, men utgiverne kan i dag velge å bruke syrefritt papir for mer kostbare bøker. Den dag i dag kalles billigbøker i USA for ''pulp fiction'' etter den tremasse, ''wood pulp'', som de var produsert av.

== Papirproduksjon i Norge ==
[[Fil:Norway- Valley view from Stalheim.jpeg|thumb|Naturlige vilkår for papirproduksjon i Norge: nok råvarer i form av trær, vannkraft i form av fosser – og arbeidskraft.]]
Før slutten av [[1600-tallet]] ble alt papir i [[Norge]] innført fra utlandet. I [[1744]] nedla kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] forbud mot import av papir til landet, og de som brøt forbudet, ble straffet med bøter eller straffearbeid. Forbudet ble imidlertid etter noen år erstattet av [[toll]]regler. Likevel var tilgangen begrenset, og norske papirmøller hadde vanskeligheter med å dekke etterspørselen. Lenge eksporterte Norge store mengder kluter, tauverk, fiskegarn og andre råemner til land som produserte papir, men etter hvert trengte landet det selv, og det ble innført eksportforbud. Mens forbruket av papir økte, ble filler mangelvare. I 1844 ble det oppdaget hvordan man kunne produsere papir fra tre, men de første forsøkene var av dårlig kvalitet. Papiret var sprøtt og gulnet raskt. Ved å sette til kjemikalier ble kvaliteten noe bedre. Mot slutten av 1800-tallet ble trevirke som råstoff etter hvert enerådende.<ref name="Byarkiv"/>

Ved begynnelsen av [[1700-tallet]] var det antagelig mer enn hundre møllehjul langs Akerselva. Den første som produserte papir i Norge, var Ole Bentzen (1654–1734) på [[Bentse Brug]]. Han hadde studert i både [[Nederland]] og [[England]]. Med [[Gerhard Treschow]] som investor og nederlandske arbeidere kom produksjonen i gang i [[1696]]. Bentse Brug var opprinnelig navnet på ei kornmølle som lå mellom Bjølsenfossen og Bentsebrua, på vestsiden av [[Akerselva]], den gang i Aker utenfor [[Kristiania]]. Bentzen og Treschow røk uklar, og Treschow fortsatt alene, etter at Bentzen var presset ut. Han solgte papirmølla i [[1717]] og siden skiftet anlegget eiere en rekke ganger, noe som kan bevitnes i de forskjellige [[vannmerke]]ne.<ref>[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Bentse_Brug Bentse Brug], Lokalhistoriskwiki</ref><ref>Fageraas, Knut Bech et al. (2006): ''Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum, Elverum. ISBN 82-90660-28-6. s. 110-112</ref>

[[Fil:Bentse Brug 1902.jpg|thumb|Bentse Brug i 1902.]]
Norges første [[papirmaskin]], produsert i [[London]], ble installert av Bentse Brug i [[1838]]. Det ble den tredje papirmøllen i [[Norden]], etter papirfabrikkene i [[Helsingør]] i Danmark og [[Falun]] i Sverige. I 1863 etablerte Bentse Brug det første tresliperiet i Norge. Samtidig hadde Norge blitt en av verdens største eksportører av slipemasse og cellulose. Det var god tilgang på råvarer i Norge, etablert infrastruktur og nok av arbeidskraft. Bentse Brugs papirmølle hadde i 1880 rundt to hundre ansatte. Vanligvis var det tretti hester som fraktet varer til og fra anlegget. Ved storfrakt ble det tidvis benyttet opptil hundre hester. Papirproduksjonen langs Akerselva var over da Bentse Brug ble nedlagt i [[1898]]. Vannkraften var begrenset, muligheten for utvidelser begrenset og transport uten jernbane eller havn vanskelig. Likevel eksisterte det i 1896 rundt tyve papirfabrikker i Norge. Noen tiår senere var det rundt hundre, men fra 1970-tallet har utviklingen gått mot stadig færre og større fabrikker.<ref name="Byarkiv"/>

En av papirprodusentene var [[Vestfos Cellulosefabrik]] ved tettstedet Vestfossen i [[Øvre Eiker]]. Den ble anlagt alt i 1886, men de første 25 årene ble det bare produsert cellulose for salg, hovedsakelig norsk tremasse som råvare for engelske papirfabrikker. Først etter [[1905]] kom det store gjennombruddet for papirindustrien i Norge. I [[1912]] sto den nye papirfabrikken ved Vestfos Cellulosefabrik ferdig, og tusenvis av tonn med papir ble produsert der fram til [[1970]].<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Vestfos_Cellulosefabrik Vestfos Cellulosefabrik], Lokalhistoriewiki.no</ref><ref>[http://www.eiker.org/Linker/KMR/KMR-nytt-2011-08-01-Vestfos.html Papirfabrikken ved Vestfos Cellulose] {{Wayback|url=http://www.eiker.org/Linker/KMR/KMR-nytt-2011-08-01-Vestfos.html |date=20120828144620 }}, Øvre Eiker Kulturminneråd august 2011</ref>

[[Fil:Follum oversikt.JPG|thumb|Follum industriområde ved Hønefoss]]
I de siste tiårene har norsk papirproduksjon fått stadig vanskeligere konkurransevilkår. Likevel har papirforbruket per person økt i samme takt som bruttonasjonalproduktet, både i Norge og i utlandet. Moderne papirproduksjon krever store mengder energi, vann og trevare. Alt dette er tilgjengelig i Norge, og papirproduksjon er således velegnet for landet. Likevel begynte det en omstillingsprosess på [[1970-tallet]], noe som ble mer merkbart på 1980-tallet, da [[datamaskin]]ene for alvor slo igjennom.<ref name="NTNU">[http://www.ntnu.no/kjempros/paper_fibre/ompapir Om papir], NTNU</ref> Elektroniske medier utkonkurrerer papir, hevdet konsernledelsen ved [[Norske Skog]] i 2011 som begrunnelse for å legge ned [[Norske Skog Follum|papirfabrikken Follum]] ved [[Hønefoss]], til tross for produktutvikling, kostnadsreduksjoner og energieffektiviseringer.<ref>Gustavsen, Øyvind; Ekroll, Henning Carr (25. november 2011): [http://www.aftenposten.no/okonomi/Norske-Skog-vil-legge-ned-papirfabrikken-Follum-6706523.html#.T6Xt1uWkCbM Norske Skog vil legge ned papirfabrikken Follum], Aftenposten</ref>

Til tross for økt eller stabilt forbruk av papir er skogmengden i Norge ikke dalende, men økende. Grunnen er at en betydelig andel av råstoffet til papir er såkalt sagbrukflis, som kommer fra avfall.<ref name="NTNU"/>

Inntil 1980-tallet var produksjon av papir sterkt forurensende og med ansvar for at [[Glomma]] og [[Drammenselva]] ble hardt tilgriset og [[Iddefjorden]] nesten gjort død. [[Klor]], som tidligere var en nødvendighet i produksjonen, har fra rundt midten av [[1990-tallet]] ikke vært nødvendig. Tidligere ble det benyttet mye [[olje]] for å produsere varme til å tørke papir, men i dag benyttes det overskuddsvarme fra masseframstillingen.<ref name="NTNU"/>

Det er betydelig forskning på nye framstillingsformer. I Norge samarbeider [[NTNU]] med [[Papir- og Fiberinstituttet]] (PFI) i [[Trondheim]].<ref>[http://www.pfi.no/ Papir- og Fiberinstituttet (PFI)], offisiell nettsted, men mangler norsk utgave.</ref> Papir produsert av [[gen]]modifiserte trær er allerede en realitet.<ref>Thoresen, Jan (11. juni 2002): [http://www.dagbladet.no/kunnskap/2002/06/11/337149.html Genmodifiserte aviser], Dagbladet</ref>

===Papirfabrikker i Norge i nyere tid===
Denne oversikten viser noen av de større papirfabrikkene i Norge, med angivelse av sted og produktgruppe, og sortert etter når de ble opprettet:<ref>Per R Lauritzen og Leif Ryvarden, ''SkogNorge fra Buskerud til Vest-Agder'', Gyldendal Norsk Folrak 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.</ref>
*1696 – 1889: [[Bentse Brug]] (Akerselvens Papirfabrik), [[Sagene]], [[Oslo]]. Papirmølle.
*1736 – 1880: [[Glads mølle]] (1748-98: Bentse Brug), Sagene, Oslo. Papirmølle.
*1859 – d.d.: [[Norske Skog Saugbrugs]], [[Halden]] i [[Østfold]]. Magasinpapir.
*1873 – 2006:  [[Norske Skog Union]], [[Skien]] i [[Telemark]]. Magasinpapir.
*1873 – 2006: [[Norske Skog Modum]], [[Geithus]] i [[Buskerud]]. Spesialpapir.
*1873 – 2012: [[Norske Skog Follum]], [[Hønefoss]] i Buskerud. Avispapir. 
*1898 – 2012: [[Peterson (firma)|Peterson Linerboard]], [[Moss]] i Østfold. Kraftpapir, papp.
*1898 – d.d.: [[Homen Hellefoss Paper]], [[Hokksund]] i Buskerud. Trykkpapir.
*1912 – 1970: [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Vestfossen]], Buskerud. Papir.
*1886 – 2011: [[Hunsfos fabrikker]], [[Vennesla]] i [[Vest-Agder]]. Skrivepapir, trykkpapir, hvit emballasj.
*1931 – d.d.: [[Glomma Papp]], [[Sarpsborg]] i Østfold. Lamineringspapir, bølgepapp.
*1962 – d.d.: [[Norske Skog Skogn]] i [[Levanger]], [[Trøndelag]]. Avispapir.
*1983 – d.d.: [[Peterson (firma)|Peterson Linerboard Ranheim]], [[Trondheim]] i [[Trøndelag]]. Returpapir.
*2001 – d.d.: [[Nordic Paper]], [[Greåker]] i Østfold. Bakepapir, matpapir.
*2004 – d.d.: [[SCA Hygiene Products]], [[Drammen]] i Buskerud. Toalettpapir.<ref>Årstall for svenske SCAs overtakelse av anlegget etter kjøp fra Mölnlycke AB.</ref>
*2012 – d.d. [[Peterson (firma)|Peterson Packaging]], Moss i Østfold. Kartong, emballasjepapp.

==Se også==
* [[Papirindustri]]
* [[Papirmaskin]]
* [[Sulfittprosessen]]
* [[Sulfatprosessen]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Burns, Robert I. (1996): «Paper comes to the West, 800−1400» i: Lindgren, Uta: ''Europäische Technik im Mittelalter. 800 bis 1400. Tradition und Innovation'' (4. utg.), Berlin: Gebr. Mann Verlag, ISBN 3-7861-1748-9, s. 413–422
* Febvre, Lucien; Martin, Henri-Jean (1997): ''The Coming of the Book: The Impact of Printing 1450-1800'', London: Verso, ISBN 1-85984-108-2
* Lucas, Adam Robert (2005): «Industrial Milling in the Ancient and Medieval Worlds. A Survey of the Evidence for an Industrial Revolution in Medieval Europe» i: ''Technology and Culture'' '''46''' (1): 1–30, doi:[http://dx.doi.org/10.1353%2Ftech.2005.0026 10.1353/tech.2005.0026]
* Stromer, Wolfgang von (1960): «Das Handelshaus der Stromer von Nürnberg und die Geschichte der ersten deutschen Papiermühle» i: ''Vierteljahrschrift für Sozial und Wirtschaftsgeschichte'' '''47''', s. 81–104
* Stromer, Wolfgang von (1993): «Große Innovationen der Papierfabrikation in Spätmittelalter und Frühneuzeit» i: ''Technikgeschichte'' '''60''' (1): 1–6
* Thompson, Susan (1978): «Paper Manufacturing and Early Books» i: ''Annals of the New York Academy of Sciences'' '''314''', s. 167–176, doi:[http://dx.doi.org/10.1111%2Fj.1749-6632.1978.tb47791.x 10.1111/j.1749-6632.1978.tb47791.x]
* Tsien, Tsuen-Hsuin (1985): ''Paper and Printing, Joseph Needham, Science and Civilisation in China, Chemistry and Chemical Technology'', bind 5 del 1, Cambridge University Press
* Bloom, Jonathan (2001): ''Paper before print: the history and impact of paper in the Islamic world''. Yale University Press.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2006-1_3.htm «Papirets historie»], fra byarkivet i Oslo
* [http://users.stlcc.edu/nfuller/paper/ «A Brief History Of Paper»] {{Wayback|url=http://users.stlcc.edu/nfuller/paper/ |date=20180822144311 }} (engelsk)
* [http://www.egyptgiftshop.com/papyrus.html Egyptian papyrus] (engelsk)
* [http://www.ipst.gatech.edu/amp/collection/museum_invention_paper.htm «The Invention of Paper»] {{Wayback|url=http://www.ipst.gatech.edu/amp/collection/museum_invention_paper.htm |date=20130915213400 }} (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

{{anbefalt}}

[[Kategori:Papir]]
[[Kategori:Teknologihistorie]]