Redigerer Papir

[[Fil:Paper sheet.jpg|mini|Et blankt ark av papir]]
[[Fil:Japanese bedroom.jpg|mini|Papir brukes både som informasjonsbærer for [[bilde]]r og [[tekst]]er, til [[emballasje]] og som materiale for gjenstander og interiører. Bildet viser et tradisjonelt japansk [[soverom]] med [[vindu]]er dekket av tynt [[rispapir]] som slipper lyset gjennom, men er ugjennomsiktig.]]
'''Papir''' (fra [[gresk]] ''pápyros'', «[[papyrus]]») er et tynt, flatt materiale som består av plantefibre, særlig av [[bomull]] og [[cellulose]], som er samlet til [[ark]] eller ruller. Papir brukes først og fremst til å [[skrive]] og [[Tegnekunst|tegne]] på, til [[trykksak]]er og [[bok|bøker]], og det er dermed en viktig informasjonsbærer i et moderne samfunn. Papir benyttes også til innpakking, som formingsmateriale, tørkepapir og [[tapet]]er. Det brukes dessuten til å lage [[papp]] og [[kartong]], og inngår dermed som et lett og billig materiale i forskjellige gjenstander.

Å lage papir ble oppfunnet i [[Kina]] før år [[100]], men kom til Spania først rundt 1100. Det finnes i dag en mengde papirsorter med ulike kvaliteter og bruksegenskaper. 

== Historikk ==
{{Utdypende artikkel|Papirets historie}}

Man hadde kjennskap til skrivematerialer allerede 3000 år f.Kr fra [[Egypt]] i form av [[papyrus]], men [[papirets historie]] i moderne forstand startet i [[Kina]]. Det eldste papiret man kjenner til, dog uten skrift er funnet i utgravinger i Kina datert 100-tallet f.Kr. Dette papiret ble anvendt til forpakningsformål. Det første papir med skrevet tekst daterer seg til ca. år 0. Den kinesiske papirfremstillingsprosessen ble forbedret og på 100-tallet e.Kr ble det gjort fremskritt som gjorde masseproduksjon av papir mulig. Dette papiret ble lagd av [[bark]], [[Klær|tøy]] og [[fiskegarn]]. På 200-tallet e.Kr ble det vanlig å bruke papir til å skrive på. Først på 1000-tallet startet man med produksjon av papir i [[Europa]], i første omgang i [[Spania]] og på Sicilia. 

En forklaring på papirets gang fra Kina til den arabiske verden er [[slaget ved Talas]] i nærheten av [[Samarkand]] i [[751]], da en [[islam]]sk hær tok noen kinesere som viste seg å være papirmakere til fange. Det var deres kunnskap som brakte papiret til [[Europa]]. Dette er mest sannsynlig ikke historisk korrekt, for papir var allerede i produksjon i Samarkand i år 704.<ref>{{Kilde bok|tittel = Islamic Bindings & Bookmaking|etternavn = Bosch|fornavn = Gulnar|utgiver = Chicago: The University of Chicago|år = 1981|isbn = |utgivelsessted = Chicago|sider = 26|kapittel = }}</ref>De tidligste arabiske manuskripter på papir finnes fra midten av 800-tallet. Før papirets tid krevde en bok på to hundre små sider skinn fra tolv [[sau]]er og en enorm arbeidsinnsats. Islams erobringer gjorde det mulig å produsere [[Bibelen]] og andre ikke-islamske verker til en brøkdel av den tidligere prisen.<ref>Cyril Aydon: ''Menneskets historie'' (s. 115-6), forlaget Gyldendal, Oslo 2009, ISBN 978-82-05-38434-7</ref>

== Papirmaterialer og -produksjon ==

{{Utdypende artikkel|Papirmasse|Sulfatprosessen|Papirmaskin}}

[[Fil:Saugbruksforeningen Halden.jpg|mini|[[Treforedling]]sanleggene til [[Saugbrugsforeningen]] i [[Halden]] ble grunnlagt 1859. I dag er [[Norske Skog Saugbrugs]] en av verdens største produsenter av magasinpapir.]] 

Papir består av plantefibre som holdes sammen av elektrostatiske bindinger. [[Fiber|Fibrene]] kan være av [[tre]], [[bomull]], [[lin]] ([[klutepapir]]), [[hamp]], innerbarken fra ulike trær.

I dag lages imidlertid det meste papiret av [[papirmasse]] utvunnet av [[tre]]virke. Treholdig papir lages fra mekaniske masser. Trefritt papir lages av [[ved]]flis som kokes med [[kjemikalie]]r i f.eks [[Sulfatprosessen|sulfat-]] eller [[sulfittprosessen]]. Kjemiske masser kalles også [[cellulose]]fiber.

[[Papirmasse]]n anvendes som råvare i papirfremstilling. Papirmassen fortynnes med [[vann]] og danner en [[suspensjon (kjemi)|suspensjon]]. Denne ''massesuspensjonen'' blir drenert gjennom en flat [[sil]] slik at en matte av sammenfiltrede fiber dannes. Denne fibermatten presses og tørkes og blir da til papir.

Nå blir papir fremstilt maskinelt og en moderne [[papirmaskin]] er et stort anlegg som kan være rundt ti meter bredt og flere hundre meter lang. Det finnes maskiner som produserer hundretalls tonn papir i året. De fleste papirmaskiner kjøres døgnkontinuerlig og styres av operatører som jobber på skift.

== Papirkvaliteter og -typer ==

{{Utdypende artikkel|Papirkvaliteter}}

Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det finnes en mengde spesialpapirer med egenskaper som er tilpasset ulik bruk. De kan ha forskjellige varenavn og fagbetegnelser etter bruksområde, utseende og kvaliteter. I handelen har en ofte skilt mellom finpapir, det vil si finere papirsorter, og grovere pakkpapir.

Trykk- og tegnepapir deles ofte inn i to kategorier, ''ubestrøket'' og ''bestrøket''. Ubestrøket papir er uten bestrykning, som gir en ruere flate. Bestrøket papir har en glatt overflate. Bestrøket papir er basispapir som er belagt med et lag bestrykning (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler) for å forbedre papirflatens egenskaper. Papir kan ellers være matt eller blankt.

== Papirformater ==
[[Fil:A_size_illustration2_with_letter_and_legal.svg|thumb|[[Deutsches Institut für Normung|DIN]]-normens [[A-størrelse]]r er vanlig standard for ferdig beskåret papirark i [[Europa]]. A0 tilsvarer 1 m². ]]
Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det vanligste, [[standard]]iserte, firkanta papirformatet i Europa i dag er [[ISO 216|A-serien]]. Det beregnes ut fra grunnformatet A0 = 841 x 1189 mm, der [[areal]]et er 1 m² og forholdet mellom sidene er lik kvadratroten av 2. Dette medfører at størrelsesforholdet mellom bredde og høyde bevares når formatet blir delt i to like deler. Ved å dele grunnformatet A0 i to oppstår formatet A1, som halvert er A2, som halvert er A3 osv. 

A-serien brukes særlig i kontorpapir.

A-serien ser slik ut (sidelengdene er oppgitt i millimeter) :

'''A0''' : 841 x 1189
'''A1''' : 594 x 841
'''A2''' : 420 x 594
'''A3''' : 297 x 420
'''A4''' : 210 x 297
'''A5''' : 148 x 210
'''A6''' : 105 x 148
'''A7''' :  74 x 105

== Effekter på miljøet ==
Verdens papirforbruk har økt voldsomt med økt folketall og levestandard, særlig i den vestlige verden. I løpet av de siste 40 årene har forbruket økt med 400 %. For å dempe presset på råstoffressursene, har en derfor innført [[Papirgjenvinning|gjenvinning av papir]] og bruk av [[returfiber]]. Til tross for dette blir 35 % av alle felte trær brukt til papirproduksjon. Hogst av [[urskog]] står for mindre enn 10 % av tremassen,<ref name="chase">{{Cite web |url=http://www.ecology.com/feature-stories/paper-chase/index.html |title=Paper Chase |accessdate=2007-09-21 |last=Martin |first=Sam |coauthors= |year=2004 |work= |publisher=Ecology Communications, Inc. |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070619104819/http://www.ecology.com/feature-stories/paper-chase/index.html |archivedate=2007-06-19 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.ecology.com/feature-stories/paper-chase/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-11-28 |arkiv-dato=2007-06-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070619104819/http://www.ecology.com/feature-stories/paper-chase/index.html |url-status=yes }}</ref> men er et av de mest kontroversielle temaene.

Papiravfall står for opptil 40% av alt avfall som produseres i USA hvert år, i alt opp mot {{formatnum:71600000}} tonn papiravfall per år bare i USA.<ref>{{Cite web|title=General Overview of What's In America's Trash|url=http://www.epa.gov/osw/wycd/catbook/what.htm|publisher=United States Environmental Protection Agency|accessdate=4. april 2012|author=EPA|date=28. juni 2006}}</ref>

Konvensjonell bleking av tremasse med klor produserer og frigjør inn i [[naturmiljø]]et store mengder [[Klor|klorerte organiske forbindelser]], inkludert klorerte [[dioksiner]].<ref name="can">{{Cite web|url=http://www.hc-sc.gc.ca/ewh-semt/pubs/contaminants/psl1-lsp1/pulp_mill_effluents_pate_blanchie/index_e.html |title=Effluents from Pulp Mills using Bleaching - PSL1 |accessdate=2007-09-21 |last= |first= |coauthors= |year=1991 |work=ISBN 0-662-18734-2 DSS |publisher=Health Canada}}</ref> Dioksiner er anerkjent som en vedvarende miljøgift, og reguleres internasjonalt av [[Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forurensninger]]. Dioksiner er svært giftige, og helseeffekter på mennesker inkluderer reproduktive, utviklingsmessige, immunsvekkende og hormonelle problemer. De er kjent for å være kreftfremkallende.

== Dokumenter og verdipapirer ==
[[Fil:20031220papierbak den haag.jpg|thumb|Papir er en viktig ressurs i samfunnet. Bildet viser en søppelkontainer i [[Haag]] for papir som skal [[gjenvinning|gjenvinnes]]. Tidligere ble det arrangert tilfeldige papirinnsamlinger, mens det i dag mange steder er faste systemer for innsamling av [[returpapir]].]]
Ordet «papir» kan også bety [[dokument]] eller [[verdipapir]], for eksempel identifikasjons- eller [[legitimasjon]]spapirer, [[vitnemål|eksamenspapirer]], forretnings- og handelspapirer, omsetningspapirer (negotiable dokumenter), lånepapirer ([[gjeldsbrev]]) og liknende. 

«Papirløst [[ekteskap]]» er en betegnelse for [[samboerskap]] uten giftermål og ekteskapsdokumenter. Et ''papirløst kontor'' er kontorhold nesten uten bruk av papir, men der en isteden gjør bruk av [[IKT|elektroniske kommunikasjonstjenester]].

== Se også ==
{{Div col|kol=3}}
* [[ISO 216|A-størrelse]]
* [[Amatl]] (amate), føkulumbisk papir
* [[Cellulose]]
* [[Kalkérpapir]]
* [[Kartong (papir)|Kartong]]
* [[Collage|Kollasj]]
* [[Massevirke]]
* [[Origami]]
* [[Papirgjenvinning]]
* [[Papirmasse]]
* [[Papp]]
* [[Papyrus]]
* [[Rispapir]]
* [[Syrefri]]
* [[Toalettpapir]]
* [[Treforedling]]
* [[Tremasse]]
* [[Ris (mål)|Ris]], enhet for telling av papir
* [[Bok (mål)|Bok]], enhet for telling av papir
* [[Bryllupsdager]]
{{Div col end}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nbbs.no/index.php?option=com_content&task=view&id=26&Itemid=30 En historisk oversikt over papirteknologi]
* [https://web.archive.org/web/20070217063451/http://www.nam.org/hidden/podcast/paper.MP4 Hvordan en lager papir på fabrikk (mp4-fil med engelsk tale)]
* [https://web.archive.org/web/20071023083123/http://middelalderinfo.dk/bog-teknik.php Om bøker og papir fra middelalderen (på dansk)]
* [http://no.radio86.com/kina-i-n%C3%A5tid-og-fortid/historie/1107/kinesiske-oppfinnelser-som-endret-verden-papir Kinesiske oppfinnelser som endret verden: Papir]{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Papir| ]]
[[Kategori:Materialer]]
[[Kategori:Husgeråd]]
[[Kategori:Kunstnermateriell]]
[[Kategori:Lagringsmedier]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]