Redigerer Papeete

{{Infoboks geografi
| navn = Papeete
| bilde = Présidence.Papeete.JPG
| bildetekst = 
| senter = 
| land = Fransk Polynesia
| kart = 
| befolkning = 111000 (med forsteder)
| grunnlagt = 1818
| befolkningsår = 2017
| areal = 
| status = 
| breddegrad = 
| lengdegrad = 
}}
[[Fil:Papeete1.png|thumb|Papeete kommune på [[Tahiti]] er markert med rødt]]
[[Fil:The Harbour of Papeeti, Tahiti, taken from the Hill at the back of the Town of Papeeti.jpg|mini|Papeete i 1851]]
[[Fil:Marché.Papeete.JPG|mini|Marked i Papeete]]
[[Fil:Papeete - Assemblee Polynesie Francaise.JPG|mini|[[Fransk Polynesias forsamling]] holder til i Papeete]]
[[Fil:Portdepapeete.jpg|mini|Havnen i Papeete]]
[[Fil:Tahiti - Papeete 4.JPG|thumb|Papeete sett fra luften]]
'''Papeete''' ({{IPA2|papeˈʔete}}) er hovedstaden i [[Fransk Polynesia]]. Byen ligger på [[Tahiti]]. Folketallet i kommunen Papeete er {{formatnum:25769}} (etter folketellingen i 2012). Med forstadskommunene er folketallet over {{formatnum:100000}} (2012).

== Navn ==
Byen ligger nordvest på Tahiti ved bukta som har gitt den navn. Papeete betyr 
«vannkurv».<ref name="PacIsEnc101">Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): ''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 101–102.</ref>

== Hovedstadsområdet ==
Kommunen Papeete hadde {{formatnum:27387}} innbyggere ved folketellingen i 2017.<ref>[https://www.insee.fr/fr/statistiques/3294364?sommaire=2122700 «Les populations légales de Polynésie française en 2017. Recensement de la population»], Institut national de la statistique et des études économiques, 27. desember 2017. Lest 2. februar 2019.</ref> Forstadskommunen [[Faa'a]] hadde et folketall på {{formatnum:29878}}, [[Punaauia]] {{formatnum:28752}},  [[Pirae]] {{formatnum:14701}} og [[Arue]] {{formatnum:10333}}.

== Historie ==
Fra siste halvdel av 1700-tallet, da kontakten med europeerne ble stadig større, konkurrerte Papeete med [[Matavaibukta]] som havn for europeiske skip. Papeete ble etterhvert det fortrukne ankringssted fordi havnen her er beskyttet året rundt, mens Matavibukta ligger mer utsatt til for vinden deler av året.<ref name="PacIsEnc101" />

Byen ble grunnlagt i 1818, da briten [[William Crook]] fra [[London Missionary Society]] anla [[misjon]]sstasjon der. Misjonærene fikk leie tomter i Papeete, men ikke kjøpe grunn.<ref name="PacIsEnc101" /> Senere har byen vokst østover og innover i landet, mens forretningssentrum fortsatt ligger langs sjølinjen.

Innen 1825 hadde Papeete utviklet seg til hovedhavn for Tahiti og blitt til handelssted og regjeringssete. Kirker og skoler ble bygget og byen trakk til seg innflyttere. Papeete ble [[Hvalfangst|hvalfangernes]] foretrukne forsyningshavn i sørhavet.<ref name="Fischer">Fischer, Steven Roger: ''A History of the Pacific Islands'', 2. utgave, Palgrave Macmillan, 2013, s. 99.</ref> Mot slutten av 1830-årene besøkte 70-80 britiske og amerikanske hvalfangstskip Papeete hvert år. Handelsmenn etablerte seg i byen og avhoppere fra besøkende skip slo seg til der.<ref name="PacIsEnc101" />

Papeete ble hovedstad for [[Pomare-dynastiet]] og kongeriket Tahiti. Særlig i den lange regjeringstiden til [[Pomare IV av Tahiti|dronning Pomare IV]] vokste byens betydning.<ref>«French Polynesia», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 95.</ref> Dronning Pomare IV fikk også bygget et kongepalass i Papeete.

I 1835 åpnet [[USA]] [[konsulat]] i byen. Den [[Belgia|belgiske]] kjøpmannen [[Jacques-Antoine Moerenhout]] ble konsul. [[Storbritannia]] opprettet konsulat i 1837 og misjonæren [[George Pritchard]] ble konsul. Moerenhout og Pritchard ble rivaler om innflytelse over tahitisk politikk og spilte sentrale roller i prosessen som ledet fram til etableringen av det franske [[protektorat]]et over Tahiti i 1842.<ref name="PacIsEnc101" />

Franskmennene gjorde Papeete til hovedsete for sin administrasjon under protektoratet. Det ble etablert hoteller og spisesteder. Året protektoratet ble etablert hadde Papeete en utenlandsk befolkning på omkring 70.<ref name="PacIsEnc101" />

[[Herman Melville]] var fengslet her i [[1842]], noe som han senere brukte i romanen ''[[Omoo]]''. [[Paul Gauguin]] reiste til Papeete i 1891 og med unntak av en toårsperiode returnerte han aldri til Frankrike. [[Robert Louis Stevenson]] og [[Henry Adams]] var i Papeete i 1891.

Folketallet i byen var 3750 i 1902 og 4882 i 1910.<ref name="PacIsEnc101" /> Under [[første verdenskrig]] ble Papeete 22. september 1914 bombardert av de tyske krysserne [[SMS «Scharnhorst»|«Scharnhorst»]] og [[SMS «Gneisenau»|«Gneisenau»]] slik at torget i byen ble ødelagt.<ref>Fischer, s. 197</ref>

I 1960-årene voksten byen med etablering av den internasjonale lufthavnen, modernisering og utbygging av havnen og med etablering av støttefunksjoner for atomprøvesprengingsaktiviteten Frankrike begynte i Fransk Polynesia. Havnen ble utvidet ved utfylling i lagunen og på en [[motu]].<ref>Henningham, Stephen: ''France and the South Pacific. A contemporary history'', North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 127.</ref> Aktiviteten skapte arbeidsplasser og folketallet steg i hovedstaden og omegnskommunene Faa'a, Punaauia, Pirae og Arue. Dette bidro til at Tahiti gikk fra å ha 48,6 % av Fransk Polynesias befolkning i 1951, til å ha 70 % i 1980-årene. Den sterke veksten bidro imidlertid til å forverre boligforholdene i Papeete.<ref>Henningham, s. 129.</ref> 

I 1987 var det [[streik]] blant havnearbeiderne i Papeete. Det utviklet seg til [[opptøyer]] og det ble erklært unntakstilstand.<ref>Henningham, s. 154</ref> I 1991 og 1995 var det opptøyer i Papeete. Det ble flydd inn franske soldater for å hjelpe til med å slå ned disse.<ref name="PacIsEnc101" />

== Politiske institusjoner ==
I 1984 fikk Fransk Polynesia selvstyre. Landets politiske institusjoner med regjeringspresidenten, [[Fransk Polynesias forsamling]], [[Det økonomiske, sosiale og kulturelle råd]], samt Frankrikes høykommissær, holder til i Papeete.

== Samfunn og kultur ==
Kulturinstitusjoner som Maison de la Culture ligger i Papeete og arrangementer som [[Heiva i Tahiti]] og Festival international du film documentaire océanien finner sted her. [[Tahiti internasjonale lufthavn]] ligger i forstadkommunen Faa'a, mens [[Université de la Polynésie française]] ligger i forstaden Punaauia. [[Musée de Tahiti et des Îles – Te Fare Manaha]] holder også til i Punaauia utenfor Papeete. 

Dagsavisene ''[[La Dépêche de Tahiti]]'' og ''[[Les Nouvelles de Tahiti]]'' utgis i Papeete.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Hovedsteder i Oseania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fransk Polynesias kommuner]]
[[Kategori:Hovedsteder i Oseania]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1818]]