Vis kilden til Panteordning for flasker

[[File:Container-deposit legislation in Europe SVG map.svg|thumb|De europeiske landene med panteordning (2016).]]
'''Panteordning for flasker''' er en ordning der kunder betaler et depositum hver gang de kjøper brus, øl og lignende varer, og får denne refundert når emballasjen returneres til butikken. Selve pantebeløpet skal spesifiseres på et pantemerke som er synlig på emballasjen.

==Norge==
[[Fil:Norsk pantemerke 2 kr.png|alt=|miniatyr|Et norsk pante&shy;merke på drikke&shy;vare&shy;emballasje med volum mindre enn eller lik 0,5 liter.]]

I [[Norge]] har man panteordning for [[Plast|plast-]] og [[aluminium]]emballasje som vanligvis inneholder [[Brus|kullsyreholdig leskedrikk]], ulike [[alkoholholdig drikke|alkohol]]produkter, [[vann]] eller [[saft]]. Panteordning for glassflasker opphørte 31. august 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dinside.no/okonomi/pant-glassflaskene-na/69728314|tittel=Pant glassflaskene nå!|besøksdato=20. oktober 2019|forfattere=Christina Honningsvåg|dato=23. april 2018|forlag=Din Side|sitat=}}</ref> I Norge er beløpene på flaskepanten 2 [[Norsk krone|kroner]] for emballasje som inneholder opp til 0,5 liter og 3 kroner for emballasje med innhold over 0,5 liter.<ref>Infinitums Pantepedia, [http://infinitum.no/pantepedia/p/pant Pant] {{Wayback|url=http://infinitum.no/pantepedia/p/pant |date=20170108093859 }}. Besøkt 9. april 2018.</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.nrk.no/livsstil/panten-har-gatt-opp-1.14285989 |tittel = Disse er nå dobbelt så mye verdt|besøksdato = 2019-05-22|utgiver =NRK.no|dato = 2018-11-15}}</ref>.  I [[Sverige]] er de vanligste pantebeløpene 1 og 2 [[Svensk krone|kroner]],<ref>pantamera.nu, [http://www.pantamera.nu/sv/panter-ers%C3%A4ttning Panter & ersättning]. Besøkt 1. desember 2014. {{Språkikon|sv}}</ref>.

Formålene med panteordningen er å stimulere forbrukere til å tilbakelevere emballasje slik at den kan gjenbrukes i sin opprinnelige form eller [[resirkulering|gjenvinnes]] for å spare miljøet for forsøpling.<ref name="HiT">Høgskolen i Telemark, ''[http://tfweb.hit.no/2009/F1-32-09/rapport/prosjektrapport_endelig.pdf Panteordningen for engangsemballasje] {{Wayback|url=http://tfweb.hit.no/2009/F1-32-09/rapport/prosjektrapport_endelig.pdf |date=20141206003921 }}. Avdeling for teknologiske fag, høsten 2009. Besøkt 1. desember 2014.</ref> Miljødirektoratet godkjenner at også pantemerkede flasker og bokser som går til energigjenvinning telles som en del av returprosentene. Andelen som går til energigjenvinning utgjør cirka 4 prosent av den totale returprosenten for bokser og cirka 8 prosent for gjenvinningsflasker. I Norge var returandelen i 2018 på 95,1 prosent for gjenvinnbare flasker, og på 98,9 prosent for gjenvinnbare aluminiumsbokser.<ref name="infinitum.no">{{Kilde www|url = https://infinitum.no/om-infinitum |tittel = Nøkkeltall og årsrapport|besøksdato = 2019-05-22|utgiver =Infinitum}}</ref>

===Historie===
Panteordning for [[flaske]]r har lang tradisjon i [[Norge]]. [[Infinitum]] mener at ordningen startet i ca. 1902 og da som en ordning for [[bryggeri]]enes [[øl]]flasker. Panten den gang var ca. 6 øre pr. flaske (tilsvarer ca. kr 4,42 etter kroneverdien pr. mars [[2019]]). Senere ble ordningen utvidet til også å gjelde flasker med mineralvann. [[Vinmonopolet|A/S Vinmonopolet]] etablerte en egen panteordning for selskapets egne [[vin]]-, [[sterkvin|hetvin]]- og [[brennevin]]sflasker (merket med en '''V''' og en '''O''' i bunnen). Disse flaskene ble brukt til Vinmonopolets egentappede produkter. For slottstappet vin og importerte merkevarer har det ikke vært panteordninger i Norge. Vinmonopolets panteordning ble avsluttet [[1. januar]] [[2001]]. I 2018 bestemte Vinmonopolet at alle nye PET-flasker som kan legges inn i en panteautomat, skal ha pantemerke.<ref>{{Kilde www|url = 
https://www.plastforum.no/article/view/661498/polet_innforer_pant_pa_plastflasker |tittel = Polet innfører pant på plastflasker|besøksdato = 2019-05-22|utgiver =Plastforum|dato = 2019-05-15}}</ref> 

Lenge var panteordningen dominert av gjenbruk. Det gjaldt glassflaskene, men også plastflaskene (PET) ble dimensjonert for gjenbruk da de ble introdusert i panteordningen i 1990. Bare [[drikkeboks|aluminiumsboksene]], som kom inn i ordningen noen år senere, ble gjenvunnet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bekkevold, Sigrun | utgivelsesår = 1990 | tittel = Emballasje til drikkevarer | isbn = 8290031459 | utgivelsessted = xx# | forlag = Statens forurensningstilsyn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072308025 | side = }}
</ref> I 1990 ble 20 mill bokser omsatt, og man regnet med en økning opp mot 500 mill pr år i 1998. For å unngå økt belastning på natur og renovasjonssystem regnet man med at det var nødvendig med en returandel på opp mot 96 %.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørnstad, Sigrid Louise | utgivelsesår = 1992 | tittel = Evaluering av gjenvinnningsprosjekter | isbn = 8276550630 | utgivelsessted = xx# | forlag = Statens forurensningstilsyn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052708077 | side = }}
</ref>

Den [[3. mai]] [[1999]] startet [[Infinitum]] (tidligere Norsk Resirk A/S) pantesystemet for gjenvinningsemballsje. Ordningen omfattet i starten kun bokser i aluminium og stål, men ett år senere ble systemet også åpnet for flasker av [[Polyetylentereftalat|gjenvinnbar plast (PET)]]. Infinitum eies av organisasjoner innen industri og handel. I 2018 ble det returnert 568 millioner bokser og 564 millioner flasker med pantemerke.<ref name="infinitum.no" /><ref>{{Kilde www|url = 
https://www.dinside.no/okonomi/her-er-nordmenn-i-verdenstoppen/71044980 |tittel = Her er nordmenn i verdenstoppen|besøksdato = 2019-05-22|utgiver =DinSide.no|dato = 2019-05-06}}</ref>

===Virkemåte===
[[Fil:Pantemaskin.webm|thumb|Video som viser bruk av norsk panteautomat.]]
Pantesystemet er et samarbeid mellom de som produserer eller importerer drikkevarer og de som selger dem. Flaskene og boksene distribueres fra produsenter og grossister til utsalgsstedene, og panten blir fakturert i hvert ledd, også ut til forbrukeren. Boksene og flaskene kan kjøpes og leveres tilbake på over 11 000 panteautomater og utsalgssteder over hele landet. Alle som selger drikkevarer med panteordning er forpliktet i forskrift til å ta imot retur og betale ut pant. Når panteemballasjen blir levert tilbake til utsalgsstedet, blir glassflasker, plastflasker og bokser sortert hver for seg og samlet inn av grossister og produsenter. Deretter blir de levert til Infinitums  anlegg på Heia i Fet kommune, i Trondheim eller i Bjerkvik utenfor Narvik. Anlegget på Heia er mottaker av tomme bokser og plastflasker som er pantet i Sør-Norge, anlegget i [[Trondheim]] håndterer innsamlet emballasje fra Midt-Norge, mens anlegget i Bjerkvik er mottak for området nord for Saltfjellet. Ved disse anleggene blir boksene og flaskene sortert, tellet og presset i bunter for salg til materialgjenvinner.

Det er følgende forutsetninger for å få tilbakebetalt pant:
* Emballasjen skal ha pantemerke.
* Emballasjen skal ha leselig strekkode.
* Emballasjen skal være så rund at den kan rotere i panteautomaten.
==Danmark==
[[Fil:Faxe Kondi (pantmærke).jpeg|thumb|Pantmerke på en [[Faxe Kondi]]-boks.]]
Flaskepanten ble innført i 1942 og omfattet da kun glassflasker. Senere ble panten utvidet til også å omfatte plastflasker, og i september 2002 ble bokser også en del av ordningen. Siden 2000 er den danske flaskepantordningen blitt ivaretatt av [[Dansk Retursystem]], som ved pantbekjentgjørelsen av 2002 fikk [[monopol|enerett]] på pantinnsamling i Danmark inntil 2008. Denne eneretten er senere blitt forlenget. I Danmark skilles det overordnet mellom to typer pantflasker: returflasker og engangsemballasje. Returflasker blir sendt tilbake til produsenten, hvor de blir vasket og gjenoppfylt, mens engangsemballasje typisk blir smeltet om til ny emballasje. Eksempler på returflasker er alminnelige 330 ml ølflasker og ½ liters brusflasker. Eksempler på engangsemballasje er øl- og brusbokser samt 2 liters brusflasker.

I Danmark finnes det tre forskjellige panttyper (A, B og C), som gir forskjellig beløp avhengig om emballasjen er gjenbrukbar eller ikke.<ref>{{Kilde www|url=https://danskretursystem.dk/om-pant/pantmaerker-og-pantsatser/|tittel=Pantmærker og -satser}}</ref>

Pant på øl- og bruskasser blir ikke ivaretatt av Dansk Retursystem og blir i stedet avregnet direkte mellom salgsstedene og tapperiene. Fra den 15. januar 2008 sluttet en del butikker med å utbetale pant for 1½-liters returflasker fra bryggeriene Harboe Bryggeri A/S, A/S Bryggeriet Vestfyen, Landkær A/S, Mineralvandsfabrikken Frem og Saltum & Neptun Bryggerier A/S, da disse bryggerienes 1½-litersflasker er gått ut

== Estland ==
[[Fil:Pantemerke på en 0,75 L Vitamineral Water flaske fra Estland.jpg|alt=Pantemerke på en 0,75 L Vitamineral Water-flaske fra Estland|miniatyr|Pantemerke på en 0,75 L Vitamineral Water-flaske fra Estland]]

I Estland finnes det fem ulike pantekategorier. Pantemerkene er inndelt etter volum, materiale eller gjenbrukbarhet.
* A - 0,1€ - Engangs plastemballasje opp til og med 0,5L
* B - 0,1€ - Engangs plastemballasje over 0,5L
* C - 0,1€ - Engangs metallemballasje
* D - 0,1€ - Engangs glassemballasje
* E - 0,1€ - Gjenbrukbar glassemballasje
Eesti Pandipakend er et samarbeid mellom flere produsenter av forbrukeremballasje som administrerer ordningen. 
[[Fil:Foto av pantemerke til litauen.jpg|alt=|miniatyr|Foto på pantemerke på flaske av merket Vytautas fra Litauen ]]
== Tyskland ==
[[Bilde:Pantemerke på en en liters flaske Vittel flaskevann.jpg|miniatyr|Pantemerket på en tysk én liters flaske Vittel flaskevann]]
I Tyskland innførte selskapet [[The Coca-Cola Company|Coca-Cola]] flaskepant  i 1929. Siden 2019 har det vært påbudt at merking på varer eller salgsstativer presiserer om de kan gjenvinnes.<ref>[https://www.bmu.de/PM8335 «Neues Verpackungsgesetz sorgt für bessere Verpackungen und mehr Recycling.»]{{Død lenke}} Pressemelding fra  Miljøverndepartementet av 2. januar 2019.</ref>

Flaskepant beløper seg fra 0,02 til 0,60&nbsp;[[Euro|€]].
==Panteautomater==
[[File:Repant COSMOS 47602110.jpg|thumb|Panteautomat fra Repant.]]
[[Fil:Pantelapp.jpeg|thumb|upright|En pantelapp er en kvittering på innlevert pant, som benyttes til å få beløpet refundert i kassen.]]
De fleste større utsalgssteder har installert panteautomater. Emballasjen blir registrert på grunnlag av strekkode eller fasong, og automaten gir en kvittering på innlevert pant. Emballasje som ikke har lesbar strekkode blir avvist eller registrert med kr 0,- i pant. Moderne automater presser også engangsemballasje for å spare fraktomkostninger. Norske [[Tomra Systems|Tomra]], RVM Systems (tidligere Repant AS) og tyske Wincor Nixdorf er de største produsentene av panteautomater.

== Historiske pantepriser i Norge==
{| class="wikitable"
|-
! År !! ≤ 0,5 l !! > 0,5 l
|-
| 1972 || kr 0,30 || kr 0,60
|-
| 1974 || kr 0,50 || kr 1,00
|-
| 1980 || kr 0,75 || kr 1,50
|-
| 1984 || kr 0,80 || kr 1,60
|-
| 1986 || rowspan="2" | kr 1,00 || kr 2,00
|-
| 1993 || kr 2,50
|-
| 2018 || kr 2,00 || kr 3,00
|}

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.infinitum.no Offisiell nettside for Infinitum AS]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Brus]]
[[Kategori:Øl]]
[[Kategori:Gjenvinning]]
[[Kategori:Handel]]
[[Kategori:Norske oppfinnelser]]
[[Kategori:Flasker]]