Redigerer Pangermanisme

[[Fil:Image Germania (painting).jpg|thumb|200px|Maleri av [[Philipp Veit]] fra [[1848]] med navnet ''[[Germania (maleri)|Germania]]'' viser en idyllisert framstilling av tysk nasjonalisme og nasjonsbygging]]
'''Pangermanisme''' er en politisk og kulturell idé som oppstod tidlig på [[1800-tallet]] og som søker å samle alle nasjoner eller folk som hører til den [[germanere|germanske]] stammen. Etter hvert skulle denne tenkningen ikke bare inkludere [[folketyskere]], men også befolkningen i [[Norden]] og [[Nederland]].

== Bakgrunn og opprinnelse på 1800-tallet ==
De pangermanske ideene oppsto etter [[Napoleonskrigene]] og utover i den tidlige [[nasjonalromantikk]]en rundt 1820. Den må sees på bakgrunn av både etableringen av dobbelmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]] og  nasjonsbyggingen i [[Tyskland]] og som begrunnelse for den [[Tysklands historie#Tyskland samles, Prøyssen og den tyske konføderasjon (1806–1866)|tyske samlingen]]. Tankene fikk sin organiserte form etter etableringen av det [[Tysklands historie (1871–1918)|tyske keiserriket]] i 1871 og videre utover 1890-tallet. Etableringen av Østerrike-Ungarn i 1867 ble opplevet som en svekkelse av den tyske befolkningen i dette området og forsterket på den måten den pangermanske tenkningen.

==1920-1945==
Etter tapet i den [[første verdenskrig]] var flere folkegrupper som regnet seg selv som en del av det germanske området fordelt på flere stater og utover [[1920-tallet]] ble pangermanismen en viktig del av den [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] tenkningen. Særlig var [[Heinrich Himmler]]s [[Schutzstaffel|SS]] et uttrykk for dette. Også  partiideologen [[Alfred Rosenberg]] var en eksponent for ''pangermanismen''. Pangermanismen ble oppfattet som en legitimering og et grunnlag for tysk imperialisme og ekspansjon, men det ble sterkt hevdet at tenkningen var et grunnlag for at alle germanske folk var likeverdige. Videre ble det tenkt at «den germanske stammen» sto overfor et press fra andre folkegrupper, særlig [[slavere]], men også [[jøde]]r og disse måtte bekjempes da historien var en kamp folkeslagene imellom.

Men pangermanismen kom slik i konflikt med andre storpolitiske hensyn og andre folkegrupper i de samme geografiske områdene, særlig i deler av [[Sentral-Europa|Sentral-]] og [[Øst-Europa]].

Den ambivalente holdningen til mindreverd / likeverd kommer også til uttrykk i at bare personer fra [[Norge]], [[Sverige]] [[Danmark]], [[Island]], [[Nederland]], [[Sveits]] og [[Flandern]] kunne opprinnelig kunne verve seg som frivillig til [[Waffen-SS]]. Dette ble endret senere i krigen da mannskapsmangelen ble betydelig.

Etter [[andre verdenskrig]] har pangermanismen spilt mindre betydning, mens det ideologiske skillet mellom kommunisme og kapitalisme kom i forgrunnen.

==I Norge==
I Norge ble lignende idéer fanget opp i etterdønningene av nasjonalromantikken, og reformulert av blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Peter Andreas Munch]].

På 1920- og 30-tallet var den pangermanske tankene framme i den politiske debatten, men særlig etableringen av [[Germanske-SS Norge]] i 1943 er det tydeligste uttrykket for norsk pangermanisme. Dette var også framtredende i det [[Nasjonal samling|NS]]-kritiske miljøet rundt [[Hans S. Jacobsen]]s tidsskrift ''[[Tidsskriftet Ragnarok|Ragnarok]]''. Den fremste pangermanisten innen det formelle maktapparatet var justisminister [[Sverre Riisnæs]], som til tross for sitt medlemskap i [[Nasjonal Samling]] fra sommeren [[1940]] aldri følte seg trygg på miljøet der, og søkte en alternativ maktbase i det pangermansike miljøet han alltid hadde følt et sterkt politisk slektskap til. Andre sentrale pangermanskorienterte skikkelser under andre verdenskrig var [[Jonas Lie (1899)|Jonas Lie]] og [[Klaus Hansen]].

Den pangermanske tanken hadde en viss medvind i de nasjonalsosialistiske miljøene i Norge, men etter det tyske nederlaget i [[slaget om Stalingrad]] og de senere tyske tilbakeslagene, svekket pangermanismen innen Nasjonal Samling. De pangermanske miljøene, blant annet i kretsene rundt GSSN og Ragnarok ble i stedet en tydeligere nasjonalsosialistisk opposisjon til Quisling og Nasjonal Samling.

==Se også==
*[[Skandinavisme]]
*[[Panslavisme]]
*[[Völkisch-bevegelsen]]
*[[Ariosofi]]

== Kilder ==
* [[Terje Emberland]] og Jorunn Sem Fure (red): ''Jakten på Germania'', [[Humanist Forlag]] 2009 ISBN 978-82-92-62254-4
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Nasjonalisme]]