Redigerer Panathenaia

[[Fil:Akropolis by Leo von Klenze.jpg|thumb|right|400px|[[Akropolis]] og Propyléene, forestilt i et maleri [[Leo von Klenze]], 1846.]]
'''Panathenaia''' ([[gresk]] Παναθήναια; «all-athensk festival») var den mest betydningsfulle sommerfestival for [[Athen|athenere]] og en av de mest storslåtte sammenkomster i hele [[Antikkens Hellas|den antikke greske verden]]. Med unntak av [[slave]]ne kunne alle og enhver i polis delta i festivalen.

Denne fridagen i [[antikken]] er antatt å ha vært en oppmerksomhet i forbindelse med [[Athene]]s fødselsdag og til ære for gudinnen som byens guddommelige beskytter, ''Athena Polias'' («Athene av byen»). 

De seremonielle elementene besto av startet ved at en prosesjonen samlet seg før solnedgang ved Dipylongaten i den nordlige sektoren av byen. Prosesjonen ble ledet av ''[[kanephoros]]'', ''kurvbærerne'', en ærefull posisjon gitt til ugifte kvinner, og den tok den panathenske veg gjennom [[agora]] og opp mot [[Akropolis]]. Offer ble gitt til [[Areopagos]], ''Ares' høyde'', og foran Athenes tempel ved siden av [[Propyléene]], en seremoniell portalbygg til helligdommen [[Parthenon]].

[[Fil:Porch_of_Maidens.jpg|left|thumb|[[Karyatid]]portalen av Erechtheion, Athen, 421–407 f.Kr.]]
Kun athenske borgere hadde tillatelse å gå gjennom Propyléene og inn på Akropolis. Prosesjonen passerte Parthenon, og stoppet foran det store alteret til Athene foran tempelet [[Erekhtheion]].

Hvert år ble et nyvevd ''[[peplos]]'', et kroppslang klesdrakt for kvinner, gitt til Athene, fraktet på en skipslignende flåte, for å kle en sittende statue av gudinnen gjort av et [[oliven]]tre, [[xoanon]]. I tillegg ble ny ild ført til Athenes tempel. Store ofringer ble gjort ved at mer en hundre dyr, [[sau]]er og [[ku|kyr]], ble slaktet og deretter fordelt og spist av forsamlingen. Og til slutt ble det utført en gammel tradisjon med [[agon]], kampspill eller kappløp, hvor krigere i rustning hoppet på vogner og red i stor hastighet mot et endepunkt.

[[Fil:NAMA Athéna Varvakeion.jpg|thumb|right|En votivskulptur, kopi av ''[[Athena Parthenos]]'', romersk tid, andre århundre e.Kr., Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]
Etter initiativ av den athenske herskeren [[Peisistratos]] ble det i år 566 f.Kr. opprettet et spesielt aspekt for festivalen for hvert fjerde år som strakte seg over en rekke dager med mange offentlige hendelser (''stor-panathenaia''). Den store feiringen med de panathenaiske lekene ble holdt hvert fjerde fra år 570 f.Kr. og framfor, men det ble holdt mindre tilsvarende festivaler årlig. Datoen var 28. dag av måneden [[Attisk kalender|Hekatombaion]], det vil si midten av juli til midten av august. De seremonielle elementene besto av å føre en ny ild til tempelet til Athene.

Festivalens ånd synes å ha vært en symbolsk assosiasjon mellom fruktbarhet og [[autokton]] (av gresk ''autos'', selv, og ''kthon'', land), hjemfolket. Den religiøse tilknytningen til Athene, byens legendariske grunnlegger, den morløse [[jomfru]] står sentralt i båndene mellom byens opprinnelse og dermed dens nåtid og framtid. Bak Athene står Athens mytiske kong [[Kekrops]], sønn av [[Gaia]], halvt mann, halvt [[slange]], og blir avbildet på [[greske vaser]] med slanger omslynget oliventrær, Athens hellige tre.<ref>[http://www.theoi.com/Heros/Kekrops.html Kekrops], med litterære referanser.</ref> Kekrops hadde tre døtre som Athene hadde gitt en forseglet kurv som skjulte slangebarnet [[Erichthonios]]. Døtrenes navn har alle referanser til fruktbarhet i tilknytning til ordet «dugg» = sæd. Den ene av døtre, [[Pandrosos]], mottok også offer i løpet av Panathenaia<ref>[http://www.sikyon.com/athens/ahist_eg01.html The legend]</ref>

Det eksisterende Parthenon er den mest berømte bygning i antikkens Hellas, og har blitt priset som det mest storslåtte prestasjon i gresk arkitektur. Parthenon erstattet et eldre tempel for Athene som hadde blitt ødelagt av [[Perserriket|perserne]] i år 480 f.Kr.

Parthenonfrisen representerer antagelig den panathenaiske prosesjon.<ref>Osborne, Robin: «Democracy and Imperialism in the Panathenaic Procession: The Parthenon Frieze in its Context». I Coulson, W. et al. (red.): ''The Archaeology of Athens and Attica under the Democracy'' (1994)</ref> Dens dekorative skulpturer er betraktet som blant det fremste innenfor [[Gresk kunst i antikken|gresk kunst]].

En monumental kultstatue av Athena Parthenos ble huset i det østlige rommet av bygningen. Denne statuen var blitt skulpturert i [[elfenben]] og [[gull]] av [[Feidias]]. En mindre kopi (bildet til høyre) som er blitt gjort av statuen i et annet materiale ble funnet i [[Italia]]. Den er datert fra første halvdel av 200-tallet e.Kr. og er antatt å ligne Feidias' statue i den ytre formen.

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}
{{Gresk mytologi}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Gresk kultur]]