Redigerer Panama-dokumentene

[[Fil:PanamaPapers.png|thumb|Skrifttypen som ble brukt av Suddeutsche Zeitung da avisen først kom med avsløringer.]]
'''Panama-dokumentene''' ([[engelsk]]: ''Panama Papers''),<ref>[http://www.thereportertimes.com/panama-papers-icij-offshore-leaks-database-documents/23489/ «Panama Papers: ICIJ Leaks»] {{Wayback|url=http://www.thereportertimes.com/panama-papers-icij-offshore-leaks-database-documents/23489/ |date=20160404151148 }}, ''The Reporter Times''. 4. april 2016</ref> '''Panama-papirene''', '''Panama-avsløringene'''<ref>http://www.nrk.no/norge/dette-er-panama-avsloringene-1.12885010</ref> eller '''Panama Papers-lekkasjen''',<ref>[http://www.klassekampen.no/article/20160406/ARTICLE/160409978 Avsløringane]</ref> er en offentliggjøring av omtrent 11,5 millioner dokumenter som ble lekket fra advokatfirmaet [[Mossack Fonseca]] i [[Panama]]. Dokumentene, som ble lekket 3. april 2016, viste angivelig at advokatfirmaet hadde bistått et stort antall rike og kjente personer verden over i plassering av penger og eierskap i såkalte [[skatteparadis]]er.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/okonomi/Tidenes-storste-dokumentlekkasje-avslorer-at-statsledere-og-politikere-gjemmer-bort-milliarder-8414793.html|tittel=Tidenes største journalistiske prosjekt avslører hvordan statsledere og politikere i hele verden gjemmer bort milliarder|besøksdato=2016-04-03|verk=Aftenposten}}</ref> Dokumentene navngir over 500 banker, {{formatnum:214000}} virksomheter og flere statsoverhoder, politikere og milliardærer, inkludert rundt 200 norske kunder.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/panamapapers|tittel=Panama Papers|besøksdato=2016-04-03|etternavn=''Aftenposten''|verk=''Aftenposten'' - Panama Papers}}</ref>

Dokumentene ble først lekket av en [[varsler]] til to journalister, Bastian Obermayer og Frederik Obermaier i den tyske avisen ''[[Süddeutsche Zeitung]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ndr.de/fernsehen/sendungen/zapp/panama176_page-1.html|tittel=Eine Quelle, 400 Journalisten (Seite 1)|besøksdato=2016-04-03|etternavn=NDR|verk=www.ndr.de}}</ref> De to journalistene delte senere opplysningene med [[International Consortium of Investigative Journalists]] (ICIJ). Den 3. april 2016 ble saken offentliggjort samtidig i 109 aviser, [[online-medie]]r og fjernsynsstasjoner i 76 land.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tagesanzeiger.ch/wirtschaft/panama-papers/panama-papers-ein-netz-fuer-geheime-vermoegen/story/23395037|tittel=Panama Papers: Ein Netz für geheime Vermögen|besøksdato=2016-04-03|verk=tagesanzeiger.ch/}}</ref> Det har ikke blitt gjort kjent hvordan dokumentene har blitt skaffet til veie, men Mossack Fonseca har omtalt det som et datainnbrudd.<ref>[http://www.nrk.no/urix/advokatfirmaet-hevder-panama-avsloringene-er-straffbare-1.12883187 Advokatfirmaet hevder Panama-avsløringene er straffbare] NRK</ref>

Dokumentene har avslørt informasjon som har bidratt til at én statsminister sa opp sin stilling, og at Panama «har bestemt seg for å innføre internasjonale skatterapporteringsstandarder».<ref name="nrk.no">http://www.nrk.no/urix/panama-snur-om-skatterapportering-1.12901709</ref>

Panana Papers-prosjektet fikk i 2017 Pulitzer-pris.<ref>{{Kilde avis|tittel=Panama Papers wins Pulitzer Prize|avis=International Consortium of Investigative Journalists|url=https://www.icij.org/blog/2017/04/panama-papers-wins-pulitzer-prize|besøksdato=2017-04-11|språk=en}}</ref>

== Offentliggjøringen ==

=== Innhold ===
[[Fil:Countries implicated in the Panama Papers.svg|thumb|Land med offentlige tjenestemenn som er nevnt i dokumentene.]]
Lekkasjen av 11,5 millioner dokumenter er fra det Panama-baserte advokatfirmaet [[Mossack Fonseca]]. Totalt 2,6 [[terabyte]]<ref>[http://panamapapers.sueddeutsche.de/articles/56febff0a1bb8d3c3495adf4/ Om panama papers hos ''Süddeutsche Zeitung'']</ref> data navngir 140 selskaper med tette bånd til offentlige myndigheter.  Leder i organisasjonen [[International Consortium of Investigative Journalists]] uttalte at lekkasjen vil være det største slaget [[Skatteparadis|skatteparadis-næringen]] noen gang har tatt med tanke på bredden av dokumentene.

=== Samarbeidende mediebedrifter ===
Under granskningen av ''Panama Papers'' deltok frem til offentliggjøringen 376 journalister i 109 medieorganisasjoner fra 76 land. Blant mediebedriftene som samarbeidet var:
===Afrika===
* Senegal: ''[[Ouestaf News]]''
===Amerika===
* Argentina: ''[[La Nación]]'', [[Canal 13 (Argentina)|Canal 13]]
* USA: ''[[The Miami Herald]]''
===Asia===
* India: ''[[The Indian Express]]''
* Japan: ''[[Asahi Shimbun]]''
====Midtøsten====
* Israel: ''[[Haaretz]]''

===Europa===
* Tyskland: ''[[Süddeutsche Zeitung]]'', [[WDR]], [[NDR]] (''Rechercheverbund NDR, WDR und Süddeutsche Zeitung'')
* Østerrike: ''[[Falter (ukeavis)|Falter]]'', [[ORF]]
* Sveits: ''[[SonntagsZeitung]]''
* Belgia: ''[[Le Soir]]''
* Canada: [[CBC Radio One]], ''[[Toronto Star]]''
* Danmark: ''[[Politiken]]''
* Frankrike: ''[[Le Monde]]'', ''[[Premières Lignes]]''
* Irland: ''[[The Irish Times]]''
* Italia: ''[[L’Espresso|Espresso]]''
* Nederland: ''[[Trouw]]'', ''[[Het Financieele Dagblad]]''
* Norge: ''[[Aftenposten]]''
* Polen: ''[[Gazeta Wyborcza]]''
* Russland: ''[[Novaja Gaseta]]'', ''[[Vedomosti]]''
* Storbritannia: ''[[The Guardian]]'', ''[[Panorama (avis)|Panorama]]'', [[BBC]]
* Spania: [[La Sexta]], [[El Confidencial]]

== Dokumentfunn og konsekvenser etter land ==
Noen av funnene i dokumentene omhandler hvordan [[Vladimir Putin]]s nærmeste krets har skjult store transaksjoner, [[Island]]s statsminister [[Sigmundur Davíð Gunnlaugsson]] og to andre statsråder har hatt egne verdier i selskaper i land med skattefordeler og skatteunndragelsestiltalte [[Lionel Messi]] hadde flere selskaper enn tidligere kjent.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=10 av de internasjonale funnene|publikasjon=Aftenposten|dato=2016-04-04|utgivelsesår=2016|nummer=Nr. 95|side=4}}</ref>

===Amerika===
====Panama====

«Landets president har (...)sagt at en uavhengig kommisjon vil bli opprettet for å granske landets økonomiske praksis etter avsløringene i de lekkede Panama-dokumentene».<ref name="nrk.no"/>

Den 12. april 2016 lokal tid foretok en nyopprettet politiavdeling med organisert kriminalitet og hvitvasking som spesialområde en [[razzia]] i Mossack Fonsecas lokaler i Panamá by for å finne eventuelle forbindelser mellom firmaet og illegale aktiviteter.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.prensa.com/in_english/Fiscalia-deligencia-Mossack-Fonseca-Panama_21_4459264035.html
| tittel=Prosecutor searches Mossack Fonseca offices
| forfatter=Redaksjonen
| utgiver=La Prensa
| dato=12. april 2016
| besøksdato=13. april 2016
| språk=Engelsk
| arkiv-dato=2016-04-16
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160416044452/http://www.prensa.com/in_english/Fiscalia-deligencia-Mossack-Fonseca-Panama_21_4459264035.html
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.sueddeutsche.de/wirtschaft/panama-papers-panama-papers-razzia-in-der-zentrale-von-mossack-fonseca-1.2947142
| tittel=Razzia in der Zentrale von Mossack Fonseca
| forfatter=SZ.de/dpa/hatr/ewid
| utgiver=[[Süddeutsche Zeitung]]
| dato=13. april 2016
| besøksdato= 13. april 2016
| språk=Tysk
}}</ref>

Seinere i april 2016 sa «Panama at landet har bestemt seg for å innføre internasjonale skatterapporteringsstandarder».<ref name="nrk.no"/>

===Europa===
==== Island ====
[[Fil:Sigmundur Davíð Gunnlaugsson (cropped).jpg|thumb|upright|[[Liste over Islands statsministre|Islands statsminister]] [[Sigmundur Davíð Gunnlaugsson]]]]
Islands statsminister [[Sigmundur Davíð Gunnlaugsson]] og kona Anna Sigurlaug Pálsdóttir kjøpte selskapet Wintris i 2007 som er registrert på [[De britiske Jomfruøyer]], angivelig for å investere i hennes familiearv på 80 millioner norske kroner. Gunnlaugssons halvdel av selskapet ble solgt til kona for én dollar nyttårsaften 2009. Etter flere islandske banker kollapset i 2008 var Wintris et av selskapene som hadde millioner i krav mot de islandske bankene som gikk under i finanskrisen. Selskapet ble kjøpt av Mossack Fonseca. I et TV-intervju av [[SVT]] 11. mars 2016 ble han konfrontert med spørsmål om Wintris og hans rolle rundt selskapet. 15. mars skrev kona Pálsdottir at hun eier selskapet, og at det ble registrert i utlandet fordi det ble opprettet da de bodde i Storbritannia og de ikke var sikre på om de kom til å bli der eller flytte til Danmark. Gunnlaugsson selv sier kona har tapt penger som følge av hans politikk.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/okonomi/Islands-statsminister-har-selskap-i-skatteparadis-8415890.html|tittel=Islands statsminister kan bli felt av selskap i skatteparadis|besøksdato=2016-04-03|verk=Aftenposten}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/news/2016/apr/03/iceland-pm-calls-snap-election-offshore-revelations|tittel=Iceland’s PM faces calls for snap election after offshore revelations|besøksdato=2016-04-04|dato=2016-04-03|fornavn=Simon|etternavn=Bowers|språk=en-GB}}</ref> Den 5. april 2016 ble det klart at statsministeren ville fratre sin stilling.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/statsministeren-pa-island-gar-av-1.12886384|tittel=Statsministeren på Island går av|besøksdato=2016-04-05|etternavn=NRK|verk=NRK}}</ref>

Finansminister [[Bjarni Benediktsson (1970–)|Bjarni Benediktsson]] kontrollerte fra 2005 til 2012 selskapet Falson & co som var registrert på Seychellene. Benediktssons selskap Falson & co var registrert med ihendehaveraksjer på Seychellene. Disse aksjene ble ofte brukt for å unndra skatt fordi de ikke krevde at eierens navn var registrert. Selv sa han selskapet ble brukt i forbindelse med kjøp og salg av fire leiligheter i [[Dubai]] som til slutt ble solgt med tap, og at selskapet var registrert i Luxembourg. Innenriksminister [[Ólöf Nordal]] kontrollerte selskapet Dooley Securities SA fra 2006 sammen med sin mann Tómas Már Sigurðsson. Nordal hevdet selskapet aldri ble benyttet og at de aldri har eid noen slike selskaper.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Etter finansboblen som sprakk i 2008 ble 26 av toppsjefene i islandske banker fengslet.<ref name=":0" />

====Norge====
===== DNB =====
[[Fil:Rune Bjerke.jpg|thumb|[[DNB]]-sjef [[Rune Bjerke]] har kommet under sterkt press fra politiske miljøer etter avsløringene.<ref name="bjerke" /> ]]
''Aftenposten'' meldte i forbindelse med lekkasjen at den norske statseide banken [[DNB]] har lagt til rette for kunder som ønsker å plassere penger i Seychellene med mulighet for å skjule dem for norske myndigheter og dermed unngå å betale skatt. Dette skal ha pågått fra 2006 til 2015 og vært tilbudt til 40 norske kunder via Luxembourg-kontoret til DNB. I 2014 kom en lovendring på Seychellene som krevde at alle aksjer i selskaper måtte registreres på navn, noe som førte til at alle selskapene var oppløst i 2015.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/okonomi/Finanspolitikere-om-DNB-avsloringen-En-skandale-En-skam-Har-bevisst-lagt-til-rette-for-skatteunndragelse-8416138.html|tittel=Finanspolitikere om DNB-avsløringen: «En skam» «En skandale» «Har bevisst lagt til rette for skatteunndragelse»|besøksdato=2016-04-03|verk=Aftenposten}}</ref>

[[Pressens Faglige Utvalg]] fant at ''Aftenposten'' hadde brutt god presseskikk i forbindelse med to publiseringer i artikkelserien kjent som «Panama-papirene».<ref>[http://www.aftenposten.no/norge/Aftenposten-felt-i-PFU-585962b.html]</ref>

===== Nordea =====
[[Nordea]] var også en av bankene som i stor{{tr}} skala hjalp kunder å opprette postboksselskaper. Frem til 2015 hadde de administrert knapt 370 selskaper på vegne av kunder hos Mossack Fonseca. Da dokumentene ble lekket var 91 av disse selskapene aktive. Bare fem banker hadde da flere aktive selskap hos Mossack Fonseca. Frem til desember 2013 skal også et av styremedlemmene i ett av Nordea-selskapene angivelig signert dokumenter, på tross av hennes død tre år tidligere. Tidligere hadde også Nordeas kontor i Luxembourg bedt Mossack Fonseca tilbakedatere en fullmakt nesten to år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nordea innblandet i dokumentfusk|avis=[[Aftenposten]]|url=|dato=2016-04-04|side=9}}</ref>

==== Russland ====
Flere nære venner av [[Liste over Russlands presidenter|Russlands president]] [[Vladimir Putin]] nevnes også i dokumentene. Disse personene har blitt svært rike etter Putins politiske suksess, og enkelte har også fått stor innflytelse innen finans, media og eiendom.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Slik-etablerte-Putins-narmeste-venner-et-skjult-nettverk-og-beriket-seg-selv-8414611.html|tittel=Slik etablerte Putins nærmeste venner et skjult nettverk og beriket seg selv|besøksdato=2016-04-04|verk=Aftenposten}}</ref>

[[Cello|Cellisten]] og [[Orkesterleder|dirigent]]en Sergei Roldugin ble kjent med Vladimir Putin da de to var i militæret i [[St. Petersburg]]. Roldugin eier ifølge den russiske avisen RBK 3,2 prosent av aksjene i [[Bank Rossija]]. Det er antatt å ha en verdi på snaue tre milliarder kroner i 2014. Han antas også å eie et selskap med kontroll over en av Russlands største lastebilprodusenter, [[Kamaz]]. Kamaz omsetter for flere titalls milliarder kroner i året som følge av krigene Putin fører. Han eier også en «stor del» av det russiske reklamemarkedet gjennom selskapet [[International media overseas]], som hadde en inntekt på 84 millioner kroner i 2014. Roldugin var fadder for Putins eldste datter, Masja.<ref name=":2" />

[[Jurij Kovaltsjuk]] er en annen venn av Putin som er nevnt i presseoppslagene om Panama Papers.{{Trenger referanse}} Etter [[Sovjetunionens fall]] i 1991 var det Putin som sørget for at et av selskapene Kovaltsjuk var medeier i, overtok Bank Rossija. Banken var da en liten bank i Leningrad. Nå har den vokst til å være en av Russlands større banker, og anses i dokumentene for å være kjernen i det russiske nettverket. Banken opprettet selskaper i Russland, Kypros og Sveits og overførte enorme beløp og lån til og fra kontoene. [[Sandalwood Continental]], et selskap registrert på [[De britiske Jomfruøyer]], har tette bånd til banken og har lånt penger fra en statskontrollert bank i Moskva via den kypriotiske banken [[Russian Commercial Bank]] RCB. I en treårsperiode fra 2009 fikk selskapet uvanlige{{Klargjør}} lån på 6,6 milliarder kroner. Lånene var gitt med svært lav rente, og ble i praksis aldri tilbakebetalt, men retten til renteinntekter ble solgt for én dollar til Putins venner. Selskapet ble nedlagt i 2013.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/news/2016/apr/03/panama-papers-money-hidden-offshore|tittel=Revealed: the $2bn offshore trail that leads to Vladimir Putin|besøksdato=2016-04-04|dato=2016-04-03|fornavn=Luke|etternavn=Harding|språk=en-GB}}</ref>

Russiske myndigheter kaller anklagene fremsatt med grunnlag i Panama Papers, for et angrep mot landet og myndighetene, samt innblanding i den kommende valgkampen.<ref name=":2" />

====Storbritannia====
Faren til den britiske statsministeren [[David Cameron]] hadde i flere år «gjemt unna penger han ikke har betalt skatt for».<ref name="Lysberg, Magnus 2016">Lysberg, Magnus (6. april 2016). «Tatt med buksene nede». Klassekampen, s. 15</ref> Statsminister Cameron sa at det er en privatsak og han ikke ønsket å «svare på om Cameron-familien framdeles har penger i skatteparadis».<ref name="Lysberg, Magnus 2016"/>  Statsminister Cameron opplyste å ha tjent {{formatnum:19000}} [[Britiske pund|pund]] på investeringer i et utenlandsk fond hans far hadde opprettet i et skatteparadis. Han har imidlertid betalt ordinær inntektsskatt på fortjenesten.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.theguardian.com/politics/2016/apr/09/david-cameron-questions-gift-mother
| tittel=Cameron faces questions over £200,000 gift from mother
| utgiver=[[The Guardian]]
| dato=10. april 2016
| forfatter=Daniel Boffey
| besøksdato=11. april 2016
| språk=Engelsk
}}</ref>

==Flernasjonale tiltak mot skatteparadiser==
I april 2016 fremmet Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania et forslag om å svarteliste skatteparadiser som ikke deler nødvendig bedriftsinformasjon med andre ved å opprette flernasjonale registre over de reelle eierne av selskaper, fond og stiftelser.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.nrk.no/urix/panama-snur-om-skatterapportering-1.12901709
| tittel=Panama snur om skatterapportering
| forfatter=Marit Kolberg
| utgiver=[[NRK]]
| dato=14. april 2016
| besøksdato=15. april 2016
}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="bjerke">{{Kilde www
 |url = http://e24.no/naeringsliv/panama-papers/presset-oeker-mot-dnb-bjerke/23652258
 |tittel = Presset øker mot DNB-Bjerke
 |besøksdato = 2016-04-09
 |utgiver = e24.no
 |dato = 2016-04-04
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hendelser i 2016]]
[[Kategori:Dokumentlekkasjer]]