Redigerer Palestina (område)

{{andrebetydninger|Palestina|Palestina (andre betydninger)}}
[[Fil:MiddleEast A2003031 0820 250m without lines.jpg|thumb|Et satellittbilde av Palestina-regionen]]
'''Palestina'''{{efn|{{lang-ar|فلسطين}}, ''Filasṭīn'', ''Falasṭīn'' eller ''Filisṭīn''; [[gresk]]: Παλαιστίνη, ''Palaistinē''; [[latin]]: Palaestina; [[hebraisk]]: {{hebraisk|פלשתינה}}, ''Palestina''}} er et navn som omtrentlig betegner det landområde i øst for [[Middelhavet]] som omfatter [[Jordan]], [[Israel]], [[Vestbredden]], [[Gazastripen]], og som i den forbindelse kan spores lenger tilbake, men først er kjent brukt i denne formen fra det 5. århundre f.Kr. i [[gammelgresk|greske]] kilder.{{efn|For eksempel [[Herodot]] 3.91.}} Siden nådde det derfra også til utbredelse blant [[Romerriket|romerne]] for det samme området, og ble i begynnelsen av [[Det romerske keiserriket|keisertiden]] for eksempel benyttet av jødene [[Filon av Alexandria|Philon av Alexandria]] og [[Josephus]] rundt Kr.f. for å beskrive områdene omfattet av [[Romersk provins|provinsen]] [[Iudaea|Judea]]. Etter at denne provinsen senere var blitt slått sammen med provinsen [[Romersk Syria|Syria]] til provinsen Syria Palaestina i omtrent [[135]] e.Kr., ble den i [[193]] igjen innskrenket til Judea og beholdt da navnet Syria Palaestina. I [[bysantinsk]] tid ble denne delt i Palaestina Prima (sør) og Palaestina Secunda (nord), provinser som igjen ble gjenstand for ytterligere inndelinger, kortvarig erobret av [[sassanidene]] og igjen vunnet tilbake, for så endelig å inntas av [[araberne]] i [[636]]. Navnet har herfra sin tradisjon både i [[arabisk]] og i europeiske språk.

I dag regner man territoriene som kontrolleres av [[Israel]] og [[Den palestinske selvstyremyndigheten]], til Palestina.

[[File:Flag of Palestine - long triangle.svg|thumb|Det palestinske flagg]]
[[File:Palestine-Mandate-Ensign-1927-1948.svg|thumb|1927–1948]]
[[File:Jerusalem_Dome_of_the_rock_BW_14.JPG|thumb|Jerusalem]]
[[File:PalestineP7b-1Pound-1929-donatedtj_f.jpg|thumb|1 palestinsk pund fra 1929]]
[[File:Mill (British Mandate for Palestine currency, 1927).jpg|thumb|Palestinsk mynt fra 1927]]
[[File:British_Mandate_Palestinian_passport.jpg|thumb|Pass fra 1927 til 1948]]
[[File:Stamp_palestine_10_mils.jpg|thumb|Palestinsk frimerke fra 1928]]

== Geografi ==
Historisk sett har grensen for hva som ble regnet som Palestina gått noe lenger nord, ved elven [[Qasimiyeh]], nå i [[Libanon]].{{tr}} Tidligere ble også områder øst for Jordan-elven regnet med i Palestina, man omtalte da områdene vest for Jordan som Vest-Palestina og områdene øst for Jordan som Øst-Palestina.<ref name="b1911">[http://www.1911encyclopedia.org/Palestine «Palestine»] {{Wayback|url=http://www.1911encyclopedia.org/Palestine |date=20090125011139 }} i [[Encyclopædia Britannica]], 1911</ref> Alternativt ble betegnelsen ''Transjordan'' brukt om det som i dag er staten Jordan, mens ''Cisjordan'' ble brukt om områdene vest for Jordan-elven.

Det som i dag regnes til Palestina har av noen tidligere blitt regnet som en del av [[Syria]]. Dette kommer blant annet frem i den syriske kongressens memorandum til [[King-Crane-kommisjonen]] i 1919, der de ber om uavhengighet for et Syria som strekker seg ned til [[Akaba]] i syd og til [[Middelhavet]] i vest, og ber om at «den sydlige delen av Syria, kjent som Palestina,» ikke skal deles fra resten av landet.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= 
  | redaktør= Reilly, Kevin
  | utgivelsesår= 2004
  | artikkel=Syrian Congress Memorandum
  | tittel= Worlds of History : A Comparative Reader
  | bind=2
  | utgave=2
  | utgivelsessted=Boston, New York
  | forlag=Bedford / St. Martins's
  | side=391-393
  | isbn=0-312-40202-3
  | id=
  | kommentar=1. We ask for complete political independence for Syria within these boundaries. The Taurus System on the North; Rafah and a line running from Al Jauf to the south og the Syrian and the Hejazian line to Akabia on the south; the Euphrates and Khabur Rivers and a line extending east of Abu Kamal to the east of Al jauf on the east; and the Mediterranean on the west. [...] 8. We ask that there should be no separation of the southern part of Syria, known as Palestine, nor of the littoral western zone, which includes Lebanon, from the Syrian county. We desire that the unity of the country should be guaranteed against partition under whatever circumstances. 
  | url=
 }}
</ref>

Området har kyst mot Middelhavet, og grenser mot [[Egypt]], [[Libanon]], [[Syria]] og [[Jordan]]. Viktige elver og vassdrag er Jordan, [[Tiberiassjøen]] og [[Dødehavet]]. Området Palestina består av er det hellige land for [[jødedom]]men, [[kristendom]]men, og [[islam]].

Landskapet i Palestina er varierende. Øvre [[Galilea]] er fjellrikt, mens lenger syd i Galilea går landskapet over i lave åser. Åslandskapet fortsetter inn i [[Judea]] og [[Samaria]], der [[Oljeberget]] er blant de viktigste høydedragene. Mot øst faller så landskapet, og [[Jordandalen]] ligger under havets overflate. Også vestover fra Judea faller landskapet ned mot Middelhavet. Syd i Palestina finnes [[Negevørkenen]].<ref name="b1911" />

Landområdet Palestina er delt mellom staten [[Israel]] og [[De palestinske territoriene]]. Israel har en befolkning på syv millioner, av denne er 75% [[jøder]] og 20% [[arabere]]. De palestinske territoriene er delt i de to områdene [[Vestbredden]] og [[Gaza]]. Anslagene over antallet palestinere i disse områdene varierer, [[CIA World Factbook]] estimerer antallet til 3,9 millioner (2009). I tillegg kommer {{formatnum:187000}} jødiske nybyggere på Vestbredden samt {{formatnum:177000}} israelere i det israelsk-annekterte Øst-Jerusalem.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Central Intelligence Agency
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 8. mars 2007
| tittel= The World Factbook: West Bank
| url= https://www.cia.gov/cia/publications/factbook/print/we.html
| besøksdato= 12. mars 2007
| kommentar= 
| arkiv-dato= 2007-03-14
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20070314011357/https://www.cia.gov/cia/publications/factbook/print/we.html
| url-status= yes
}}</ref>

== Historie ==
{{Utdypende|Palestinas historie}}
Syv kjente assyriske inskripsjoner refererer til regionen under navnet ''Palashtu'' eller ''Pilistu'' cirka 800 [[f.Kr.]] Moderne [[arkeologi]] har identifisert 12 eldgamle inskripsjoner fra egyptiske og assyriske opptegnelser som registrerer sannsynlige beslektninger i området rundt cirka [[1150]]. Begrepet er generelt akseptert å være en beslektet av det bibelske navnet «Peleshet»

Noen andre termer som i løpet av historien har blitt brukt for å referere til hele, eller deler av, dette landet inkluderer [[Kanaan]], Israels land (Eretz Yisrael eller Ha'aretz) det lovede land, [[Stor-Syria]], Det hellige land, Iudaea-provinsen, [[Kongeriket Jerusalem]], Sion, det sørlige Syria, eller Sør-Levanten. I løpet av [[bronsealderen]] ble det opprettet uavhengige kanaaneiske [[bystat]]er i området, og de ble påvirket av de omkring-liggende sivilisasjonene i [[det gamle Egypt]], [[Mesopotamia]], [[Fønikia]], det minoiske [[Kreta]] og [[Syria]].

I løpet av [[jernalderen]] etablerte israelittene to beslektede områder: Israel og Juda. Kongeriket Israel dukket opp som en viktig lokal makt på [[1000-tallet]] før området falt under det ny-assyriske riket i år [[722]]. Israels sørlige nabo, kongeriket Juda, dukket opp på [[800-tallet]] eller [[900-tallet]] f.Kr. Men ett opprør mellom det babylonske riket, førte til områdets ødeleggelse i år 586 før Kristus.

Ifølge Bibelen kulminerte en krig mot [[Egypt]] i år 586, at [[Jerusalem]] ble ødelagt av den babylonske kongen [[Nebukadnesar II]]. [[Overklasse]]n i [[kongeriket Juda]] ble deportert til [[Babylon]]. På [[330-tallet]] før Kristus erobret den makedonske herskeren [[Alexander den store]] hele denne regionen, og området skiftet hender flere ganger under alle de påfølgende konfliktene. Området falt til slutt under [[Selevkideriket]] mellom 219 og 200 før Kristus. I år 116 f.Kr. resulterte en seleukidisk [[borgerkrig]] til uavhengigheten for visse regioner, inkludert det [[hasmoneisk]]e fyrstedømmet i Judea-fjellene.

Fra 110 før Kristus utvidet hasmoneerne sin [[autoritet]] over store deler av Palestina, og skapte en jødisk-samaritansk-idumaisk-ituraisk-galileisk [[allianse]]. Mellom år 73 og 63 før Kristus utvidet den romerske republikken sin innflytelse til regionen, under den tredje mitridatiske krigen. Rundt år 40 f.Kr. erobret parthierne Palestina, avsatte den romerske allierte Hyrcanus II og installerte en [[marionett]]-hersker fra Hasmonean-linjen kjent som Antigonus II. Men tre år senere trakk parthierne seg ut av Palestina. I år 70 e.Kr. ble Jerusalem plyndret av Titus, noe som resulterte i at byens kristne og jøder ble spredt til Yavne og [[Pella]]. I år 132 e.Kr. sluttet Hadrian seg til provinsen Iudaea med Galilea og Paralia, noe som grunnla den nye provinsen Syria-Palaestina, og Jerusalem ble omdøpt til "Aelia Capitolina"

Mellom år 259 og 272 falt regionen under styret til Odaenathus, som konge av Palmyrene-riket. Etter seieren til den kristne keiseren Konstantin under borgerkrigene i [[Tetrarkiet]] begynte kristningen av hele [[Romerriket]] og byggingen av [[kirke]]r og andre helligdommer. Palestina ble et sentrum for kristendommen, og tiltrakk seg mange munker og religiøse lærde. Men alle samaritan-opprørene i denne perioden, forårsaket nesten deres utryddelse. I år 614 ble Palestina annektert av et annet persisk dynasti, sassanidene, frem til området kom tilbake under bysantinsk kontroll i år 628 e.Kr.

Palestina ble erobret av det islamske kalifatet, i 634 e.Kr. I år 636 markerte Slaget ved Jarmuk, under den muslimske erobringen av Levanten, begynnelsen på muslimsk [[hegemoni]] over hele regionen. Området ble kjent som [[Jund Filastin]], i provinsen Bilâd al-Shâm (Stor-Syria). Men i år [[661]], etter attentatet på Ali, ble [[Muawiyah ibn Abi Sufyan]] innsatt som ny [[kalif]] i den islamske verden - etter å ha blitt kronet i Jerusalem. [[Klippedomen]], ferdigstilt i [[691]], var verdens første store verk innen islamsk arkitektur. Flertallet av befolkningen var kristen, og skulle forbli det frem til erobringen av [[Saladin]] i [[1187]]. Men den muslimske erobringen hadde tilsynelatende liten innvirkning på sosiale eller administrative kontinuiteter i flere tiår. Ordet [[araber]] på den tiden refererte hovedsakelig til beduinske [[nomade]]r, selv om arabisk bosetting var attestert i Judeas høyland og i nærheten av Jerusalem på 500-tallet, og noen av disse stammene hadde konvertert til [[kristendommen]]. Lokalbefolkningen drev hovedsakelig med [[jordbruk]].

Umayyadene, som hadde ansporet til en sterk økonomisk gjenoppblomstring i området, ble erstattet av [[abbasidene]] i år 750. [[Ramla]] ble det nye administrative senteret i de følgende århundrene. Fra [[878]] ble Palestina kontrollert fra Egypt, av semi-autonome herskere i nesten et [[århundre]]. Men ble imidlertid preget av forfølgelse av kristne, etter hvert som trusselen fra Bysants vokste. Fatimidene, med en overveiende berber-hær, erobret regionen i [[970]]. En dato som også markerer begynnelsen på en periode med uopphørlig krigføring mellom tallrike fiender, Mellom år [[1071]] og [[1073]] ble Palestina lagt under det store [[Seldsjukkriket]], bare for å bli gjenerobret av [[fatimidene]] i [[1098]].

Fatimidene mistet igjen regionen, til [[korsfarer]]ne opprettet kongeriket Jerusalem (mellom [[1099]] og [[1291]]). Deres kontroll over Jerusalem, og det meste av Palestina, varte nesten et helt århundre, frem til nederlaget mot [[Saladin]] og hans styrker i år 1187. Deretter ble det meste av Palestina kontrollert av [[Ajjubidedynastiet]], bortsett fra årene 1229–1244, da Jerusalem og andre områder ble gjenerobret av Det andre kongeriket Jerusalem, som da ble kontrollert fra [[Akko]] (1191–1291). Til tross for senere korstog var ikke frankerne lenger noen betydelig makt i regionen. [[Det fjerde korstoget]], som ikke nådde Palestina, førte direkte til det [[bysantinsk]]e rikets tilbakegang. Dette reduserte dramatisk kristen innflytelse i hele regionen.

[[Mamelukksultanatet]] ble opprettet i Egypt som et indirekte resultat av det syvende korstoget. [[Det mongolske riket]] nådde Palestina for første gang i [[1260]], og begynte med de mongolske angrepene inn i Palestina under den [[Nestorianisme]]-kristne [[general]] Kitbuqa. Dette nådde et høydepunkt under [[Slaget ved Ayn Jalut]], hvor de ble presset tilbake av mamelukkene. I [[1486]] brøt det ut fiendtligheter mellom mamelukkene og [[det osmanske rike]]t. Ottomanerne erobret hele Palestina i [[1516]]. På [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] styrte en tett allianse av tre lokale [[dynasti]]er, Ridwan-klanen i Gaza, Turabayene fra al-Lajjun, og Farrukh-stammen fra Nablus, Palestina. På [[1700-tallet]] styrte Zaydani-klanen under ledelse av Zahir al-Umar store deler av Palestina autonomt, inntil ottomanerne var i stand til å beseire dem i [[1775]] og [[1776]].

Zahir hadde gjort havnebyen Acre til en stor regional makt, delvis drevet av monopoliseringen på handelen med [[bomull]] og [[olivenolje]] fra Palestina til Europa. Acres regionale dominans ble ytterligere hevet under Zahirs etterfølger Ahmad Pasha al-Jazzar, men dette gikk på bekostning av [[Damaskus]]. Senere havnet området under egyptisk styre, som ble utfordret i [[1834]] av et landsomfattende folkeopprør mot blant annet [[verneplikt]] og andre tiltak som ble ansett som alt for påtrengende av lokalbefolkningen. I [[1840]] grep [[Storbritannia]] inn, og ga tilbake kontrollen over [[Levanten]] til ottomanerne. Fra [[1860-tallet]] gjennomgikk Palestina en [[akselerasjon]] innenfor sosioøkonomiske utvikling. Fra [[1880]] begynte en storstilt jødisk [[immigrasjon]] for alvor, nesten utelukkende fra [[Europa]]. Det førte også til en gjenopplivning av det [[hebraisk]]e [[språk]]et og [[kultur]]en i området.

Britene startet [[Kampene i Sinai og Palestina]] i [[1915]]. Verdenskrigen nådde det sørlige Palestina i [[1917]], og fortsatte mot Gaza og rundt Jerusalem samme år. Britene sikret Jerusalem i [[desember]] 1917. Britene ble formelt tildelt [[mandat]] til å kontrollere regionen i 1922. De ikke-jødiske palestinerne forsøkte å gjøre [[opprør]] i både [[1920]], i [[1929]] og igjen i [[1936]]. I [[1947]], etter [[andre verdenskrig]] og [[Holocaust]], kunngjorde den britiske regjeringen at de ønsket å avslutte hele mandatet.

[[FNs generalforsamling]] vedtok i [[november]] 1947 [[FNs delingsplan for Palestina]] om anbefalte deling i en [[arabisk]] stat, og en jødisk stat. Den jødiske ledelsen i området godtok forslaget, men den arabiske høyere komité avviste forslaget. En [[borgerkrig]] i området begynte umiddelbart etter resolusjonens vedtak. [[Israel]] som en egen nasjon ble erklært i [[mai]] [[1948]].

== Statsdannelse ==
{{Utdypende artikkel|Palestina}}
Staten Palestina ([[arabisk]]: دولة فلسطين‎, dawlat filastin), offisielt
bare Palestina (arabisk: فلسطين‎, filastin), ble grunnlagt ved en unilateral erklæring fra [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]]s side den 15. november 1988, da PLOs nasjonalråd vedtok en frigjøringserklæring. Etter et vedtak i [[FNs generalforsamling]] november 2012 er Palestina en «observatørstat uten medlemskap» i [[FN]].<ref>{{Kilde www
| url= http://www.un.org/apps/news/story.asp?NewsID=43640&Cr=palestin&Cr1=
| tittel= General Assembly grants Palestine non-member observer State status at UN
| utgiver =[[FN]]s pressetjeneste
| dato= 29. november 2012
| besøksdato= 2. desember 2012
| språk=Engelsk
}}</ref>

=== Historikk ===
Våren 2015 var Palestina anerkjent ''[[de jure]]'' av 135 stater.<ref>
{{Kilde www
| url=http://www.washingtonpost.com/blogs/worldviews/wp/2014/11/07/map-the-countries-that-recognize-palestine-as-a-state/
| tittel=The countries that recognize Palestine as a state
| utgiver=[[The Washington Post]]
| dato=7. november 2014
| besøksdato=4. april 2015
| forfatter= Ishaan Tharoor
| språk=Engelsk
}}</ref><ref name="vg.no">{{Kilde www
| url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10037236
| dato=7. januar 2011
| besøksdato=28. november 2012
| forfatter=[[NTB]]
| utgiver= [[VG]]
| tittel=Chile anerkjenner Palestina
}}</ref><ref name="vg.no"/><ref>
{{Kilde www
| url= http://www.washingtonpost.com/world/national-security/un-poised-to-offer-palestinians-non-member-observer-status/2012/11/27/851f84f6-38e6-11e2-a263-f0ebffed2f15_story.html?hpid=z2
| tittel=U.N. poised to offer Palestinians ‘non-member observer’ status
| utgiver=[[The Washington Post]]
| dato=28. november 2012
| besøksdato=28. november 2012
| forfatter= Colum Lynch og Anne Gearan
| språk=Engelsk
}}</ref><ref>[http://en.mercopress.com/2011/01/07/chile-recognized-palestine-as-an-independent-state Merco Press: ''Chile recognized Palestine as an independent state'']</ref><ref>[http://en.mercopress.com/2011/01/07/chile-recognized-palestine-as-an-independent-state Yahoo (AFP): ''Chile recognizes Palestine as 'sovereign' state'']</ref><ref>Palestine, Palestinians and International Law, Francis A. Boyle, Clarity Press, September 1, 2009, ISBN 093286337X, p19: "As I had predicted to the PLO, the creation of [a] Palestinian State was an instantaneous success. Palestine would eventually achieve ''de jure'' diplomatic recognition from about 130 states. The only regional hold-out was Europe and this was because of massive political pressure applied by the United States Government."</ref>
FN-organisasjonen [[UNESCO]] vedtok den 31. oktober 2011 å oppta Palestina som fullverdig medlem. 107 stater stemte for medlemskap, 14 mot, mens 52 land avholdt seg fra å stemme.<ref name="Unesco">{{Kilde www
| url=http://www.unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/general_conference_admits_palestine_as_unesco_member_state/
| tittel= General Conference admits Palestine as UNESCO Member State
| utgiver = [[UNESCO]]
| forfatter= UNESCOPRESS
| utgivelsesdato=31. oktober 2011
| besøksdato= 31. oktober 2011
| språk=Engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7856555
| tittel= Palestinerne blir UNESCO-medlem
| forfatter= Øyvind Grosvold
| utgiver = [[NRK]]
| utgivelsesdato=31. oktober 2011
| besøksdato= 31. oktober 2011
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://english.aljazeera.net/news/middleeast/2011/10/2011103172551498181.html
| tittel= UNESCO approves Palestinian membership bid 
| utgiver = [[Al Jazeera]]
| forfatter= Greg Carlstrom
| utgivelsesdato=31. oktober 2011
| besøksdato= 31. oktober 2011
| språk=Engelsk
}}</ref>

Innenfor FNs generalforsamling hadde PLO frem til november 2012 [[Observatørstatus i FNs hovedforsamling|observatørstatus]] som representant for den palestinske befolkning, men ikke for noen stat. PLO ble således rangert mellom ''de jure'' stater og observatørorganisasjoner samt andre observatørenheter.<ref>[http://www.un.org/en/members/nonmembers.shtml FNs observatørliste].</ref>

Den 23. september 2011 leverte president Mahmoud Abbas Palestinas formelle ansøkning om medlemskap som fullverdig FN-medlem til generalsekretær [[Ban Ki-moon]].<ref>{{Kilde www
|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-15033357
|utgiver=[[BBC]]
|tittel=Palestinian leader Mahmoud Abbas makes UN statehood bid
|språk=Engelsk
|dato=23. september 2011
|besøksdato=23. september 2011
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4236233.ece
|utgiver=[[Aftenposten]]
|tittel=Her leverer Abbas FN-søknaden
|forfatter=Vibeke Buan
|dato=23. september 2011
|besøksdato=23. september 2011
}}</ref> I september 2012 kunngjorde Palestinas president Abbas at han ville be FNs generalforsamling anerkjenne området som en legitim stat, dog uten FN-medlemskap. På denne måten ville de palestinske styresmaktene omgå at USA hindrer en anerkjennelse ved å nedlegge veto i Sikkerhetsrådet. Han viste i denne sammenheng til at 133 av FNs 193 medlemsland allerede har anerkjent Palestina som selvstendig stat.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10068562
|utgiver=[[VG]]
|tittel=Abbas vil på ny be FN anerkjenne Palestina
|forfatter=[[NTB]]
|dato=9. september 2012
|besøksdato=9. september 2012
}}</ref>

Generalforsamlingen vedtok allerede i 1947, i [[FNs delingsplan for Palestina|FNs delingsplan for Palestina,]] at det burde opprettes to stater – én israelsk og én arabisk – i området. Imidlertid er det tilstrekkelig at ett av de permanente medlemmene i [[FNs sikkerhetsråd|sikkerhetsrådet]] nedlegger veto mot at landet blir innlemmet i organisasjonen som fullverdig medlem til å forhindre slikt medlemskap, selv om de påkrevde to tredjedeler av generalforsamlingen stemmer for.

Den 29. november 2012 skjedde dette, idet 138 stater, deriblant [[Norge]], stemte for å oppgradere Palestinas status til «observatørstat uten medlemskap» («non-member observer state») i FN. Ni nasjoner stemte mot resolusjonen, mens 41 avholdt seg fra å stemme.<ref name=Reuters1>{{Kilde www
| url=http://www.reuters.com/article/2012/11/29/us-palestinians-statehood-idUSBRE8AR0EG20121129
| tittel=Palestinians win implicit U.N. recognition of sovereign state
| dato=29. november 2012
| utgiver=[[Reuters]]
| besøksdato=30. november 2012
| språk=Engelsk
| arkiv-dato=2014-06-05
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140605091657/http://www.reuters.com/article/2012/11/29/us-palestinians-statehood-idUSBRE8AR0EG20121129
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url= http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8861969
| utgiver=[[NRK]]
| tittel= Palestinerne fikk ja i FN – takker Norge for støtten
| dato=29. november 2012
| besøksdato=30. november 2012
| forfatter= Jon Gelius og Svein Vestrum Olsson
}}</ref>

Dette er dog ikke ensbetydende med at Palestina ble anerkjent som fullverdig stat. Det finnes også eksempler på land som er anerkjente stater uten medlemskap i organisasjonen, som f.eks. [[Taiwan]].<ref>{{Kilde www
| url=http://www.haaretz.com/news/diplomacy-defense/top-un-official-u-s-veto-would-block-vote-on-palestinian-statehood-1.364506
| utgiver=[[Haaretz]]
| tittel=Top UN official: U.S. veto would block vote on Palestinian statehood
| forfatter=[[The Associated Press]]
| språk=Engelsk
| dato=27. mai 2011
| besøksdato=9. september 2011
}}</ref><ref>
{{Kilde www
| url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-18372114
| utgiver=[[BBC]]
| tittel=Palestinian President Abbas 'would accept' UN upgrade
| språk=Engelsk
| dato=8. juni 2012
| besøksdato=1. oktober 2012
}}</ref>

== Befolkningstall gjennom historien ==
Demografen og statistikeren [[Sergio DellaPergola]]<ref>DellaPergola, 2001, side 5.</ref> har gitt et tilnærmet anslag på befolkningen i Palestina vest for elven [[Jordan (elv)|Jordan]] i henhold til religiøs fordeling i løpet av de siste 2000 år slik det sett i tabellen nedenfor.

{| class="sortable wikitable"
! År
! Jøder
! Kristne
! Muslimer
! Totalt{{efn|Tallene er tusener. Totalen omfatter [[drusere]] og andre små religiøse minoriteter.}}
|-
| 0-50 e.kr
| Majoritet
| -
| -
| ~2 500{{efn|Det er ingen konsensus (alminnelig enighet) om befolkningen i Palestina i det første århundret av den kristne tiden. Beregningene strekker seg fra under én og opp til seks millioner.}}
|-
| 0400-tallet
| Minoritet
| Majoritet
| -
| >?
|-
| 1100-tallet
| Minoritet
| Minoritet
| Majoritet
| >225
|-
| 1300-tallet (før [[svartedauden]])
| Minoritet
| Minoritet
| Majoritet
| 225
|-
| 1300-tallet (etter [[svartedauden]])
| Minoritet
| Minoritet
| Majoritet
| 150
|-
| 1533-1539
| 5
| 6
| 145
| 157
|-
| 1690-1691
| 2
| 11
| 219
| 232
|-
| 1800
| 7
| 22
| 246
| 275
|-
| 1890
| 43
| 57
| 432
| 532
|-
| 1914
| 94
| 70
| 525
| 689
|-
| 1922
| 84
| 71
| 589
| 752
|-
| 1931
| 175
| 89
| 760
| 1033
|-
| 1947
| 630
| 143
| 1181
| 1970
|}

I henhold til [[Alexander Schölch]] var befolkningen i Palestina i [[1850]] på omtrent 350 000 innbyggere hvor 30 % levde i 13 byer; omtrentlig 85 % var muslimer, 11 % var kristne og 4 % var jøder.<ref>Scholch, 1985, side 503.</ref>

== Se også ==
* [[Palestinske selvstyremyndigheter]]
* [[Midtøsten-konflikten]]
* [[Palestinere]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* DellaPergola, Sergio: ''Demography in Israel / Palestine: Trends, Prospects and Policy Implications''. 2001.
* Schölch, Alexander: ''Palestine in Transformation, 1856-1882: Studies in Social, Economic and Political Development''. (Oversatt fra engelsk). 2006. ISBN 0-88728-3071
* Schölch, Alexander: ''The demographic development of Palestine, 1850-1882''. International Journal of Middle East Studies, Vol. 17, No. 4, Nov 1985. Sidene 485-505. New York, New York/Cambridge, England

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Palestina| ]]